Bo dyrt: er det verd det?

[AnonymBruker]

Jeg er fra Oslo, mannen er fra Oslo, familie og venner bort her

Anonymous poster hash: 1cdba...1a0

Det var det jeg mente var et litt snevert liv. Ikke "alle som ikke har samme erfaring som meg". Jeg trodde det skulle godt gjøres å ende opp med et så smal geografisk tilknytning, men det er mulig det er mulig å havne der totalt uforskyldt likevel.

Og nei, for meg er det ikke opplagt at man blir prioriterer det nettverket man er født Unn i over det man kan skape seg selv. Det er derfor jeg spør.

Jeg har nok også flest venner i Oslo, men velger likevel å bo et annet sted. ukke Stokmarknes, da, vi holder oss på Østlandet

Anonymous poster hash: a3528...e0d

[Rosalie]

Beviste valg, ikke hell. Det handler om å nedprioritere karriere, og være fornøyde med ingeniørstilling i en usentral kommune, f.eks.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

Ikke sant...

Jeg må jo si at jeg blir litt matt når jeg ser boligannonser fra strøket der jeg kommer fra. Vi kan kjøpe enebolig og betale mindre enn hva vi vil få igjen for to-romsen vår i Oslo. Og vi bor ikke spesielt sentralt. Så dersom vi hadde fått barn hadde vi nok flyttet ut av pressområdet. Men bygda blir aldri aktuell, både fordi arbeidsmarkedet for mitt fag er dårlig (for mange ingeniører som slåss om veldig få stillinger) og fordi jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan være avhengig av å kjøre bil. Og kollektivtilbudet i bygdenorge er mildt sagt elendig.

[Surriball]

Tror kanskje du må definere litt nærmere hva du mener med å bo dyrt. 2 mill i huslån er veldig dyrt for noen og billig for andre. Bor man dyrt hvis 30-40-50-60% av inntekten går til bolig? Eller går det på antall tusenlapper man har igjen i måneden?

Jeg har prøvd å bo usentralt, men billig. Nærme jobb var det også - for meg. Vi endte opp med å bruke veldig mye tid og penger på logistikk, fordi samboeren min måtte pendle og fordi nettverket vårt er i byen. Dermed var det jeg som ALLTID måtte reise inn for å treffe folk. Det gikk mye på bom og bensin. Ved å flytte tilbake til byen doblet vi boligutgiftene og halverte transportkostnadene. Alt i alt bor vi dyrere fordi vi eier selv, men vi har bedre plass og utnytter tida bedre. Ikke minst er det sosiale MYE bedre! Jeg kan til og med dra ut på byen en helg om jeg vil, og ta nattbussen hjem. Det var aldri aktuelt da jeg bodde utenfor. Så ja, helt klart verdt det!

[Daria]

Det er jo de andre prioriteringene jeg er ute etter å høre om. Det er derfor jeg startet tråden.

Men da bør du droppe å kritisere, rakke ned på og argumentere mot de som svarer at de prioriterer annerledes. Det er vanskelig å lese innleggene dine som annet enn "Jeg har gjort de beste valgene, jeg kan overhodet ikke skjønne at noen har noen grunn til velge noe annet".

Det var det jeg mente var et litt snevert liv. Ikke "alle som ikke har samme erfaring som meg". Jeg trodde det skulle godt gjøres å ende opp med et så smal geografisk tilknytning, men det er mulig det er mulig å havne der totalt uforskyldt likevel.

Uforskyldt? "Stakker deg som havnet i en så snever tilværelse, men du kan jo ikke noe for det"? Jeg klarer ikke helt å se at det å ha mye av familien boende i nærheten er en dårlig ting...

[Aryamili]

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å bo i de store byene, men mulig jeg blir nødt til det pga jobbmuligheter. I så fall kommer jeg til å bo litt utenfor byen. Dette er ikke bare fordi det er billigere, men fordi jeg foretrekker å bo litt landlig til. Så den problemstillingen slipper jeg på en måte. Jeg vil tro det kan være verdt å betale mer dersom man trives bedre og fremdeles har litt å rutte med, men jeg synes ikke det er verdt det og ville heller bodd billigere Boligprisene i noen områder er helt sinnsyke.

[AnonymBruker]

Men da bør du droppe å kritisere, rakke ned på og argumentere mot de som svarer at de prioriterer annerledes. Det er vanskelig å lese innleggene dine som annet enn "Jeg har gjort de beste valgene, jeg kan overhodet ikke skjønne at noen har noen grunn til velge noe annet".

Uforskyldt? "Stakker deg som havnet i en så snever tilværelse, men du kan jo ikke noe for det"? Jeg klarer ikke helt å se at det å ha mye av familien boende i nærheten er en dårlig ting...

Enten skyldes det bevisste valg (det jeg først antok) ellers må det vel være uforskyldt. Hvilke andre muligheter er det?

Anonymous poster hash: a3528...e0d

[AnonymBruker]

Beviste valg, ikke hell. Det handler om å nedprioritere karriere, og være fornøyde med ingeniørstilling i en usentral kommune, f.eks.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

Nedprioritere karriere er nå en ting, men å nedprioritere å ha familie og venner innen rimelig avstand er langt tyngre å svelge. Jeg betaler gladelig en del ekstra for den ressursen og hverdagslykken det innebærer å ha familie innen 10 minutters kjøretur, og gode turvenninner to gater unna. Jeg kan ikke velge å få både det og hus til 2 millioner.

Anonymous poster hash: d3970...e40

[AnonymBruker]

Nedprioritere karriere er nå en ting, men å nedprioritere å ha familie og venner innen rimelig avstand er langt tyngre å svelge. Jeg betaler gladelig en del ekstra for den ressursen og hverdagslykken det innebærer å ha familie innen 10 minutters kjøretur, og gode turvenninner to gater unna. Jeg kan ikke velge å få både det og hus til 2 millioner.

Anonymous poster hash: d3970...e40

Familie bor der de bor, ja. Men venner? Det får man da der man bor, arbeider og engasjerer seg. Klart du kan finne venner nær et billigere hus også.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

[Alice123]

Jeg har faktisk bodd dødsbillig i Gokkevold. Men jeg slet enormt med å finne meg jobb, og hadde ikke noe nettverk.

Det ble en ond sirkel... Ingen jobb= ingen penger= ikke økonomi til å komme seg ut for å møte folk og få et nettverk i lokalmiljøet. Jeg hadde heller ikke økonomi til å reise dit jeg hadde venner fra flr, så jeg møtte så og si ALDRI folk. Legg til enormt dårlig økonomi, og du har oppskriften på å bli isolert og deprimert.

Så etter nesten et år flyttet jeg til Oslo, hvor jeg hadde venner og familie. Etter to uker fikk jeg meg fast 100% stilling (og gjennom jobben utvidet jeg nettverket mitt, pluss pluss!).

[AnonymBruker]

Dette med jobb ser jeg er en forskjell, men jeg prioriterer helt klart fritid og fleksibilitet over fet jobb.

Men familie og nettverk skjønner jeg ikke.

Da vi var ferdige med å studere hadde vi familien spredd mange steder, og studiekameratenen flyttet også utover hele landet.

Klart noen få han ha alt av familie og venner på ett sted, men det kan ikke være spesielt vanlig. Da må man man vel ha levd et snevert liv for å klare å ikke kjenne mennesker rundt om i Norge og verden (?)

Og nettverk opparbeider man seg jo via jobb, bosted, barn, hobbyer osv. Det blir til under veis og dermed der man etablerer seg. Det er ikke akkurat noe medfødt

Anonymous poster hash: a3528...e0d

Fet jobb? Har en jobb i kommunen, som har INGEN status og som få i mitt felt gidder å ha. Men fagmiljøet akkurat her er så bra og jeg elsker jobben. Å ha samme type jobb i en liten kommune, alene på et konor ville vært uaktuellt. Da hadde jeg ikke trivdes, ville heller ikke klart å bygge opp nettverk via jobb som du snakker fordi jeg måtte jobbet på et kontor alene i mitt yrke og kanskje sammen med maks to andre personer. Det handler ikke om å prioritere karriære, lønn og en fet jobb, men en jobb man trives i og hvor man kjenner at man hver dag får mulighet til å gjøre en forskjell for andre og bruke seg selv slik man har utdanna seg til å gjøre i mange år.

Nærhet til familie er også viktig for meg, ser hvordan mine barn er nært knyttet til særlig besteforeldre men også tanter og onkler. Det blir på en helt annen måte en slik man knytter seg til andre i nettverket, og for MEG betyr dette mye og jeg ser det gir mine barn mye. Nettverk har jeg mange steder, men ingen steder hvor jeg kunne bodd til under 2 mill. I studiebyen min er det nesten like dyrt som der jeg bor nå likevel.

Hvorfor være nedlatende å si at man lever et snevert liv om man ikke kjenner mennesker i hele verden? Kan man ikke snakke på et nivå hvor man ikke må nedlate andre? Jeg har venner i Australia, Nederland og USA (selv om jeg har levd et ganske snevert liv faktisk) men har ikke lisens til å jobbe noen av disse stedene. Har venner i Oslo og Bergen, men mine næreste venner (som også er som familie til mine barn) har også flyttet hjem til sine foreldre og derfor har jeg mitt næreste og kjæreste nettverk her.

Barna mine er i barnehagen 7.5 timer til dagen, vi er hjemme kl 15.40 og faren har hatt gradert pappaperm en dag i uken sammen med barna lenge, og er lærer så barna har mye fri pga det også.

Jeg skjlønner ikke hvorfor du skal rakke ned på andre, fordi vi prioriterer annerledes. Dere bor billig, og har god råd til andre goder til barna, dere kan sikkert dra på gode ferier, elelr skaffe en hytte etter hvert etc og gi barna gode opplevelser som ikke vi kan prioritere. Jeg prioriterer å bo slik at jeg kan gi barna anre type goder som nærhet til familien, og gi barna lykkelige foreldre som får bo nært de menneskene de er mest glad i i hele verden (uten om barna selv selvsagt). Vi er lykkelige her vi bor, men må velge vekk goder som ferier pga at vi bor dyrt feks. Vi prioriterer forskjellig og jeg er fullt klar over at vi har prioritert bosted over mange andre materielle goder, samtidig som bostedet gir oss så mange andre goder i hverdagen at det er verdt det. Lite er kjekkere enn barn som lyser opp når besteforeldrene som forguder dem stikker innom og tar dem med på fisketur.

Anonymous poster hash: d6c38...f86

[AnonymBruker]

Jeg bor dyrere enn jeg må, men det går ikke ut over andre ting jeg ønsker å gjøre, og det å bo slik gir meg også en livskvalitet jeg syns det er verdt å betale for. Jeg har leilighet i et ganske nytt boretteslag, der det er tilnærmet ingen behov for vedlikenhold og økonomien er god og stabil, så da slipper jeg å bekymre meg for økte fellesutgifter. Det er ingen dugnad, og alle plikter som trappevask, måking og plenklipping er satt bort til andre. Jeg har garasje og slipper å kjøre rundt i jakt på parkeringsplass, måke ledig plass om vinteren eller skrape bilen når jeg skal ut. Det er godt isolert, naboene er skikkelige folk pga prisen på leilighetene, og det er gode kvaliteter som aircondition på soverommene og vannbåren varme i gulvene. Beliggenheten er sentral ifht sentrum, kollektivtrafikk 50 m unna, butikk o.l. i nærheten og nært turområder. Jeg kan gå til jobb og slipper å bruke masse tid på køståing (det har jeg forsøkt, og det stjal unødvendig mye tid). Jeg bor nært familie og venner, og jeg bor i et trygt område.

Så ja, jeg syns det er verdt å betale mer for enn jeg strengt tatt hadde trengt i samme bydel, men for meg gir det god kvalitet på dagliglivet, og det er tross alt hverdagene det er flest av. Jeg har likevel råd til å reise på ferie, spise ute, shoppe og gå på kino uten å knipe på kronene.

Anonymous poster hash: 8cd1d...525

[AnonymBruker]

Hvorfor være nedlatende å si at man lever et snevert liv om man ikke kjenner mennesker i hele verden? Kan man ikke snakke på et nivå hvor man ikke må nedlate andre?

Anonymous poster hash: d6c38...f86

Snevert i GEOGRAFISK målestokk.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

[AnonymBruker]

Jeg bor dyrere enn jeg må, men det går ikke ut over andre ting jeg ønsker å gjøre, og det å bo slik gir meg også en livskvalitet jeg syns det er verdt å betale for. Jeg har leilighet i et ganske nytt boretteslag, der det er tilnærmet ingen behov for vedlikenhold og økonomien er god og stabil, så da slipper jeg å bekymre meg for økte fellesutgifter. Det er ingen dugnad, og alle plikter som trappevask, måking og plenklipping er satt bort til andre. Jeg har garasje og slipper å kjøre rundt i jakt på parkeringsplass, måke ledig plass om vinteren eller skrape bilen når jeg skal ut. Det er godt isolert, naboene er skikkelige folk pga prisen på leilighetene, og det er gode kvaliteter som aircondition på soverommene og vannbåren varme i gulvene. Beliggenheten er sentral ifht sentrum, kollektivtrafikk 50 m unna, butikk o.l. i nærheten og nært turområder. Jeg kan gå til jobb og slipper å bruke masse tid på køståing (det har jeg forsøkt, og det stjal unødvendig mye tid). Jeg bor nært familie og venner, og jeg bor i et trygt område.

Så ja, jeg syns det er verdt å betale mer for enn jeg strengt tatt hadde trengt i samme bydel, men for meg gir det god kvalitet på dagliglivet, og det er tross alt hverdagene det er flest av. Jeg har likevel råd til å reise på ferie, spise ute, shoppe og gå på kino uten å knipe på kronene.

Anonymous poster hash: 8cd1d...525

Høres ut som du lever et godt liv Hilsen TS.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

[FruLuna]

Familie bor der de bor, ja. Men venner? Det får man da der man bor, arbeider og engasjerer seg. Klart du kan finne venner nær et billigere hus også.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

Jeg vil tro at for de fleste så er det en grunn til at man har de vennene man har - de kan ikke bare byttes ut og erstattes av nye. Jeg synes ikke det er det minste rart at man vil bo nær vennene sine.

For min del er familie, venner og ikke minst tid viktigere enn å spare penger på å bo. Jeg vil heller bo dyrt og slippe pendling til jobb og å kunne treffe venner på kort varsel, enn å bo billig og usentralt med lang vei til jobb.

[AnonymBruker]

Du snakker som om det å flytte langt vekk etter at man er godt etablert er det eneste muligheten. Jeg tenkte mer på å vel annerledes tidligere. Man slutter da ikke å bli kjent med folk i det man flytter ut fra foreldrene, slik at venner er noe som henger sammen med oppvekststed.

Og igjen; hvorfor antar dere at man må pendle om man bor på bygda? Vi jobber begge i kommunale stillinger, lokalt.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

[Gjest Ciegus]

Vi har ikke kjøpt bolig sammen ennå, men gjør det snart. Og vi må kjøpe dyrere enn det vi er komfortable med (i forhold til hvilke bokostnader vi er vant med, vi som begge er fra bygda). Skal vi bo bllig, må en av oss ukependle. Og jeg har allerede ukependlet i fem år, og unnskyld meg at jeg banner nå, men ikke faen at jeg pendler en eneste uke til!!!

Så JA, vi bor gladelig dyrere for å kunne bo sammen, tilbringe mer tid sammen og for at jeg skal få drømmejobben. Om det etterhvert viser seg at det ikke er verd det får vi si opp jobben og flytte tilbake til bygda.

[AnonymBruker]

Vi bor nok dyrere enn vi "må", men vi var også så heldige å kjøpe til underpris i sentrum av en by hvor vi begge er oppvokst. Og vi er faktisk begge to oppvokst i sentrum og ønsket å flytte "hjem". Jeg har bodd mange andre plasser, også i utlandet, men ingenting kan faktisk måle seg med den asfalten jeg har vokst opp i.

Hadde vi flyttet tre mil ut av byen hadde vi nok fått en enebolig for den prisen leiligheten i dag er verdt, men det er rett og slett ikke verdt det mtp nærhet til venner, familie, jobb og servicefunksjoner.

Anonymous poster hash: 487c1...ea7

[AnonymBruker]

Du snakker som om det å flytte langt vekk etter at man er godt etablert er det eneste muligheten. Jeg tenkte mer på å vel annerledes tidligere. Man slutter da ikke å bli kjent med folk i det man flytter ut fra foreldrene, slik at venner er noe som henger sammen med oppvekststed.

Og igjen; hvorfor antar dere at man må pendle om man bor på bygda? Vi jobber begge i kommunale stillinger, lokalt.

Anonymous poster hash: a3528...e0d

Men mange vil måtte pendle. Jeg er jurist og finnes det ingen stilling ledig på et lite sted må man jo pendle. Ikke alle har jobber som er lette å få i kommunen. Og dess færre jobber det finnes på stedet dess mindre sannsynlighet å få jobb.

Anonymous poster hash: d6c38...f86

[Gjest auroravictoria]

Vi bor dyrt, men det er absolutt verdt det.

[AnonymBruker]

Prioriteringer er forskjellig og folk varierer fra ytterkantene til de som finner en balanse. Fotballfrue valgte f.eks. et stort hus i ingenmannsland der hun har mer penger til overs for å leve godt, innrede, handle inn mat til oppskriftene sine og en rekke ting hun bruker på bloggen. Jeg ville selv aldri gjort det.

Noen bruker alt de eier på en liten bolig i et dyrt område og jobber livet av seg for å betjene lånet.

Folks forutsetninger og mål er ulike. Jeg er oppvokst i Oslo (vest) og bor nå i utlandet. Jeg er ikke interessert i å bo noe annet sted enn Oslo om jeg skulle flyttet hjem og en fin bolig i et godt område av byen koster betraktelig. Nå er jeg heldig nok til at jeg arvet penger og kunne investere i ung alder, men selv for de som ikke var så heldige forstår jeg lysten til å strekke seg for en bolig på Frogner eller Vinderen. Det er jo også forskjellig hva folk har glede av. Jeg kjenner flere som jobber lange dager men nyter det - de er glade i jobben, de har et "driv" der de opplever en tilfredsstillelse av å dra inn penger.

Området man bor i har ganske mye å si. Dersom jeg ikke likte omgivelsene hver morgen når jeg gikk ut av leiligheten, ville det hadde en veldig negativ effekt på mitt liv. Nå sier jeg ikke at det trenger å koste en formue å bo bra, men som regel får man det man betaler for. Så lenge man er ung er det forståelig å ville bo i en storby der det skjer ting, og mange har også en karriere som samsvarer best med en by av en viss str. Da er det som regel en god del av byen og en dårligere del av byen og det er vel verdt det å strekke seg for å bo i den bedre delen.

Anonymous poster hash: fde48...535