Donering av organer.

[vl800]

Jeg har pratet med min samboer og mor til mitt barn, at hvis jeg skulle falle bort en dag, så vil jeg at mine organer skal gis til noen som trenger dem, jeg trenger de nemlig ikke mer. Så kommer men'et, har jeg det bare i kjeften(tenker jeg) jeg klarer nemlig ikke tanken på det å virkelig skrive under på papirene. Når de er skrevet under , så er det gjort, da skel de gis bort.

Er det noen andre her inne som har vært inne på samme tanker som det jeg er. Eller er det noen her som faktiskt er organ donatorer.

Jeg har lyst til å skrive under , men klarer ikke å ta steget helt ut.

Litt frustrerende.

[Leni]

Har tatt den avgjørelsen for en stund siden ja, kan jeg hjelpe et annet menneske etter min død er det flott.

Går med donorkort i lommeboka.

[Mathias]

Hvilke GODe grunner har en til IKKE å gjøre det?

Det dør stadig folk i donorkø, fordi så få har tatt dette valget....

Oppfordring til alle der ute: Hallo! Hva venter du på???

[Engel]

Er du nødt til å skrive under da? Mine nærmeste vet at jeg ønsker at de skal bruke det de kan av kroppen min hvis det er mulig, og da skriver jo de under. jeg ville aldri huske å ha med meg det kortet uansett.

[Gjest gjest 0]

Ja jeg vil donere bort organene mine!

Grunnen til at man bør velge dette mens man lever er at det er fryktelig vanskelig for en familie å få beskjed om at en av deres nærmeste kommer til å dø, og mange ønsker da å tviholde på det de kan til det er for sent.. Og da kan det også være for sent å donere. Selv om man er klar over den døendes ønske kan man ha problemer med å tenke fornuftig i en slik situasjon.

Jeg har desverre ikke meldt meg selv som donor enda, men jeg oppfordrer alle som vil til å skrive under på papirene så fort som mulig. Man vet jo aldri.....

[Gjest Klips, får ikke logget på]

hvilke papirer tenker du på?

jeg har sagt fra til mannen min + faren min + skrevet et "donorkort" (vet ikke hvor jeg fikk det fra) og lagt i lommeboken. noe mer man bør gjøre?

for meg er det absolutt ingen grunn til å la være, tror nok derimot det ville være veldig vanskelig den dagen det var mannen min det gjaldt... huff, vil ikke tenke på det :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg aner desverre ikke hva man må signere, men har du donorkort bør vel dette være nok?

Ikke innlogget Pamella

[Cilla]

Man trenger ikke skrive under på noe donorpapirer. Det holder å gi beskjed til dine nærmeste, det er de som blir spurt om det skulle skje deg noe, og da er det greit at du allerede har tatt avgjørelsen. De har nok å tenke på i en slik situasjon, om de ikke skulle tenke på hva du hadde villet. men skulle du skrive under på noe, kan du når som helst trekke deg, uten at du trenger å gi en grunn for det.

jeg har sagt fra at jeg vil være organdonor, i tillegg til at jeg er blodgiver og står i benmargsregisteret. Sjansen for at det er klaff på benmarg er så minimal, så det er om og gjøre at flest mulig står i registeret. der kan jeg også trekke meg når som helst, bare ikke de siste fjorten dagene før en planlagt benmargstransplantasjon.

Synes det er viktig å hjelpe sine medmennesker, en dag kan det være meg som trenger noe!

[veslemor]

Jeg har også sagt ifra til mine nærmeste at jeg vil være donor. Syntes det var litt rart å tenke på, "Det kan faktisk skje noe med meg også.. ikke bare alle andre" Det var litt skummelt. Men det er da bedre å gi bort organer som man ikke trenger lenger til folk som faktisk trenger dem. ? :D

[Rosama]

Jeg har sagt i fra til mine nærmeste at jeg vil donere organer hvis det skulle bli aktuelt, men vil også gjerne ha et donorkort, slik at sykehuspersonalet vet dette uten å måtte ha kontakt med familie. Tid kan være avgjørende i visse situasjoner.

Hvor får man donorkort?

Rosama

[vl800]

Det er jo greit at dere har sagt ifra til deres nærmeste, men det er faktiskt sånn at de ofte får vite det alt for sent, sånn at det allerede er for sent, derfor så trenger man et donorkort. Ambulanse personellet ser kortet med en gang og vet da at det er viktig å få personen til sykehuset VELDIG fort.

Det er faktiskt også sånn at mange leger kvier seg til å spørre pårørende om dette under sorgen, så det er mange man går glipp av på den måten også.

Det er også mange pårørende som faktiskt ikke tenker på ditt ønske når de har fått sjokk etter beskjeden.

Så jeg kan vel ikkegjøre noe annet enn å anbefale folk å skaffe seg et donorkort. Når det gjelder meg selv, så skal jeg jobbe med saken å få tak i et donorkort.

[Tusenfryd]

Og før dere dør kan dere gi blod Det er vel så viktig, sykehusene i dette landet mangler stadig blod, og på Ullevål har operasjoner måtte utsettes pga blodmangel. Det kan også skje deg...

Og er du blodgiver, kan du bli benmargsgiver. Det kan også skje deg...

Kanskje en digresjon, men dette handler også om å dele noe fra kroppen til med noen som trenger det du kan avse.

[Gjest Anonymous]

Hvor og hvordan melder man seg som en organdonator eller blodgiver da?

[vl800]

Blodgiver har jeg også tenkt til å melde meg som nå.

Blodgiver kan man bli ved å ringe blodbanken å få time.

[Gjest Anonymous]

http://www.lhl.no/construct.asp?split=true&katID=445

[Catzy]

På apoteket får du en brosjyre med to donorkort. Det står litt om donasjon, og så river du ut kortet, skriver navn og tlf. til 2 pårørende, signerer og putter i lommeboka.

Jeg har et sånn. Og så la jeg brosjyren med det resterende kortet på pulten til min kjære. Jeg vet ikke om han brukte det eller ikke. Jeg har sagt klart fra at jeg kan deles ut etter min død, men han er ikke helt sikker. (Så lenge han ikke har sagt klart nei, så blir han nok delt ut hvis det står på meg i en - Gud forby - slik situasjon.)

Kortet skal vel være veiledende mer enn juridisk bindende. Men da vet i hvertfall både personalet og pårørende hva JEG vil. Mine pårørende kan tie om hva vi har snakket om, men kortet ligger der som bevis på mitt ønske.

Catzy

[Hedda-78]

Om ein har kort eller ikkje spelar eigentleg inga rolle. Det er dei pårørande som tek avgjerda uansett. Det finst, så vidt eg har forstått, inga liste over personar som ønsker å vere donorar. Kortet som ein fyll ut sjølv er kun meint som ei hjelp for dei pårørande dersom spørsmålet skulle komme opp. Det kan vere lettare for dei pårørande å sei ja, når dei har det svart på kvitt at den døde ønsker å donere organ. Da kan dei vere heilt sikre på at dei ikkje gjer noko som er imot den dødes vilje. Dersom dei pårørande ikkje er heilt sikre på kva den avdøde ønskar, ikkje hugsar eller kanskje ikkje tenker klart, vil eit slikt bevis kunne vere avgjerande. Dessutan kan det kanskje vere enklare for legane å ta opp spørsmålet med dei pårørande dersom dei på førehand veit kva den døde ønskar. "Vi fann dette kortet om ønske om donasjon, og vi lurte på om det er ein tanke de har vurdert........."

Helsing Hedda, som framleis er lei seg for at ho ikkje hadde samme beinmarg som bror sin.....

Har tenkt å melde meg som beinmargsdonor. Sjølv om eg ikkje kunne redde livet til bror min, kan eg kanskje hjelpe nokon andre....

[Tusenfryd]

Det kan vere lettare for dei pårørande å sei ja, når dei har det svart på kvitt at den døde ønsker å donere organ. Da kan dei vere heilt sikre på at dei ikkje gjer noko som er imot den dødes vilje. Dersom dei pårørande ikkje er heilt sikre på kva den avdøde ønskar, ikkje hugsar eller kanskje ikkje tenker klart, vil eit slikt bevis kunne vere avgjerande. Dessutan kan det kanskje vere enklare for legane å ta opp spørsmålet med dei pårørande dersom dei på førehand veit kva den døde ønskar. "Vi fann dette kortet om ønske om donasjon, og vi lurte på om det er ein tanke de har vurdert........."

Tror det er veldig viktig det som Hedda sier her. Selv om familien din vet at du gjerne vil donere organene dine, eller om du ikke har sagt noe, og de er i prinsippet for, så er det noe med situasjonen. De står der i uendelig sorg, og skal i tillegg tenke, vurdere og ta en alvorlig avgjørelse. Det er klart at det er et helvete uansett, og da er det greit at de vet hva du hadde tenkt. At de slipper å tenke, og slipper å lure på etterpå om de tok den rette avgjørelsen.

Jeg skal på apoteket i dag, da skal jeg få med meg donorkort. Er allerede blodgiver og registrert benmargsdonor - så jeg tar'n helt ut

*Tusenfryd klemmer Hedda for broren hennes*

[Gjest Klips igjen]

Hei igjen.

For å gjøre det enklere for dere i Oslo kan jeg gi dere nummeret til blodbanken på ullevål: 22 11 89 00.

For oss uten sprøyteskrekk er dette en meget behagelig måte å gjøre noe for samfunnet på, man ligger i en behagelig stol og drikker brus og leser ukeblader en halvtimes tid

Jeg er også i benmargsregisteret, en eventuell plage for meg kan bety liv eller død for en annen, hvordan kan man la være?

Lykke til, hilsen Klips.

[vl800]

Det er jo kjempe fint at det er endel mennesker som ønsker å donere organer etter sin død.

Men idag foregår alt anonymt. De etterlatte får ikke vite hvem som har fått orgenene til din kjære.

Jeg for min del tror jeg skulle ønske å vite hvem som fikk min kjæres orgen. Det kan jo hjelpe en gjennom sorgen. Vite at en spesifikk mann/kvinne fikk et organ. Familien vil vel mest sannsynlig få en venn for livet, og du vil vite at din kjære lever gjennom den personen. MAn kan jo selvfølgelig være uheldig, at en person som ikke tar godt vare på organet til din kjære.

Hva mener dere om anonymiteten?