Gå til innhold

Hun trenger hjelp


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg bekymrer meg over bestevenninna mi, og jeg føler jeg må gjøre noe. Det var hendelsen i dag tidlig som fikk begeret til å renne over.

Vi har tre fag sammen og vi er mye sammen på fritiden. Siden vi ble kjent med hverandre har jeg lagt godt merke til at hun aldri deltar i gruppesamtaler. Jeg tenkte i begynnelsen at det var fordi hun ikke følte seg komfortabel med det. Etter at vi ble klassekamerater har jeg lagt merke til noe mer. Hun er helt borte i sin egen verden så og si hele tiden. Jeg kan vise henne et bilde på 9gag, hun ser på det og gir en respons på et vis. 5 minutter senere kan hun si "Haha, Vic, se på det her!" og viser meg akkurat det samme bildet! Det har skjedd fler ganger, at hun gjentar noe jeg gjør og sier.

Læreren gir oss viktige beskjeder, og jeg ser bort på henne der hun bare glaner ut i tomme lufta. Hun kan stirre på gjenstander eller personer, og hun reagerer ikke på tilsnakk, kun hvis jeg skumper bortpå hun. Dette skjer ofte i lunsjen når vi sitter med flere andre. Jeg må alltid minne henne på innleveringer og prøver. I 7-tiden i dag morges ringte hun meg fordi hun var usikker på om det var i dag eller neste mandag vi skulle ha eksamen. Jeg sa til henne på fredagen at vi skulle ha eksamen i dag, og hun sa hun skulle bruke helgen på øving.

Jeg har tatt det opp med henne før, at hun burde prøve å følge mer med og delta i det rundt seg. Jeg har foreslått at hun burde dra til legen og få undersøkt om det kan være ADHD, angst... Hun sa da at hun ikke tror på slikt, at hennes væremåte er kun egenskaper hun er født med, som utgjør personligheten hennes. At det ikke skyldes en diagnose. Jeg sa det finnes medisiner som kan hjelpe henne i studiesammenheng for eksempel (for hun klager ofte på hvordan hun presterer på skolen). Åh, jeg blir så oppgitt.

Burde jeg gjøre noe, eller bare la hun være sånn hvis hun selv føler det er ok?



Anonymous poster hash: aacd8...da2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Strengt tatt lite du kan gjøre så lenge hun ikke utgjør en fare for seg selv eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hørtes litt fjern ut. Kanskje hun tenker mye, men ikke på alt hun egenlitg skal?



Anonymous poster hash: f735b...879
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan høres ut som kvinnelig ADHD, det ser veldig annerledes ut enn slik vi er vant til å kjenne igjen fra gutter. Mange jenter vender uroen sin innover istedet, og kan bli helt borte i dagdrømmer og er liksom ikke til stede.

Men hva du kan gjøre med det vet jeg jammen ikke... Når hun ikke vil oppsøke hjelp. Snakk med læreren kanskje? Men er vel ikke akkurat foreldresamtaler lengre på videregående. Snakk med helsesøster?



Anonymous poster hash: a5723...649
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner virkelig hva du mener, det kan være skikkelig frustrerende å ha en sånn venn. Men dessverre kan jeg være "den vennen" til tider også føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Strengt tatt lite du kan gjøre så lenge hun ikke utgjør en fare for seg selv eller andre.

Det er jo naturligvis utfordrende for henne å stille som en støttende venn for meg og andre som står henne nær vi er i vanskelige situasjoner, når hun strengt tatt ikke får med seg en snurt av hva jeg har å fortelle.

Videre vil jeg si at hun faktisk setter seg selv og andre i fare. Verken når hun er bilist eller gående viser hun hensyn. Hun kan spasere rett ut i gangfeltet på en ganske trafikert vei, uten å se seg for. En annen gang når jeg satt på med henne til trening, la hun ikke merke til at bilene foran stoppet opp og jeg måtte skrike og dra i brekket for at vi ikke skulle kjøre inn i bilene foran.

Anonymous poster hash: aacd8...da2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en form for epilepsi? Jeg ble undersøkt for det på grunn av lignende symptomer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil hun ikke, så vil hun ikke. Men ikke føl så stort ansvar at det går utover dine egne studier.

Hvis hun har noe slikt, så vil hun trolig angre når hun er voksen og har kastet bort hele utdannelsen sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en form for epilepsi? Jeg ble undersøkt for det på grunn av lignende symptomer

Kan du utdype formen for epilepsi du mener? Hun har ikke rykninger og slikt.

Vil hun ikke, så vil hun ikke. Men ikke føl så stort ansvar at det går utover dine egne studier.

Hvis hun har noe slikt, så vil hun trolig angre når hun er voksen og har kastet bort hele utdannelsen sin...

Det er egentlig ikke utdannelsen jeg er mest bekymret over - hun får 4 i mange fag, 3 i resten. Det er det sosiale som skremmer meg, hun går jo glipp av så veldig mye.

Anonymous poster hash: aacd8...da2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kler hun seg? Frisyre, osv?

Anonymous poster hash: 75192...d58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kler hun seg? Frisyre, osv?

Anonymous poster hash: 75192...d58

Langt, krøllete, blondt hår. Vanlige klær fra bikbok.

Anonymous poster hash: aacd8...da2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype formen for epilepsi du mener? Hun har ikke rykninger og slikt.

Det er egentlig ikke utdannelsen jeg er mest bekymret over - hun får 4 i mange fag, 3 i resten. Det er det sosiale som skremmer meg, hun går jo glipp av så veldig mye.

Anonymous poster hash: aacd8...da2

Rykninger/kramper/skjelvinger trenger ikke være en del av epilepsi. Det som gjorde at jeg ble undersøkt (det viste seg at jeg ikke har epilepsi) var at jeg kunne bli "borte" i kortere eller lengre tid. Fikk ikke med meg hva som ble sagt/gjort, kunne "våkne" noen minutter etter, et helt annet sted enn der jeg "forsvant".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Rykninger/kramper/skjelvinger trenger ikke være en del av epilepsi. Det som gjorde at jeg ble undersøkt (det viste seg at jeg ikke har epilepsi) var at jeg kunne bli "borte" i kortere eller lengre tid. Fikk ikke med meg hva som ble sagt/gjort, kunne "våkne" noen minutter etter, et helt annet sted enn der jeg "forsvant".

Sånn helt-ordentlig-borte-borte liksom? Hvordan så du ut under anfallene? Hvis du vet det da. :)

Leste litt om det nå. Venninna har jo ikke noe anfall vil jeg tro. Hun er der jo, blunker ikke noe uvanlig. Sitter bare der i sine egne tanker.

Anonymous poster hash: aacd8...da2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt-ordentlig-borte-borte liksom? Hvordan så du ut under anfallene? Hvis du vet det da. :)

Leste litt om det nå. Venninna har jo ikke noe anfall vil jeg tro. Hun er der jo, blunker ikke noe uvanlig. Sitter bare der i sine egne tanker.

Anonymous poster hash: aacd8...da2

Jeg tror ikke jeg var "ordentlig borte", oppførte meg normalt, ingen som merket noe spesielt med meg egentlig. Det eneste var at jeg ikke reagerte hvis noen snakket med meg el.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "den vennen" selv, og det er like frustrerende for meg selv som det er for andre. Men det er strengt talt ikke noe galt med meg, jeg er bare fryktelig distré og dagdrømmer/tenker mye. Har dårlig konsentrasjonsevne. Men jeg har blitt sjekket for det, og hodet fungerer akkurat som det skal, og IQ'en er det ingenting i veien med.

Tror heller du kan prøve å hjelpe henne på andre måter, som ikke er så krevende for deg. Om dere begge har iphone f.eks kan du jo dele kalenderoppføringer (tester og sånne ting) med henne, så hun også har det. Godta at hun er sånn, og senk heller forventningene dine, regn med at hun må ha inn ting med teskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...