Dere jenter som tar høyere utdanning

[AnonymBruker]

Jeg valgte kun på bakgrunn av interesse med visshet om at jeg sikkert kom til å slite med å finne meg en jobb Penger har aldri vært en avgjørende faktor.

Tar master i noe innenfor naturvitenskap.

Anonymous poster hash: 2f3bb...6b8

[Gjest melonly]

På grunn av interesse for faget. Ingen press eller forventninger, de fleste ble overrasket da jeg valgte å gå den veien jeg tok. Men de har vært støttende.

Jeg vil utdanne meg til det pga det er noe jeg alltid har drømt om. Fordi jeg får bli litt av "alt". Og det er det som har vært problemet mitt tidligere, jeg har ikke funnet ut hva jeg ville bli fordi jeg har hatt lyst til å bli mye forskjellig. Arbeidsstilen etter studiet passer meg perfekt da det ikke er en 8-16 jobb. Men at jeg jobber mye og heftig og så kan jeg ta fri med god samvittighet, reise og starte egne prosjekter med den fritiden jeg får. Samt muligheter for å videreutdanne meg i friperioder.

Hvilke studie er det?

[Blådiamant]

Det var litt av alt du nevner, men mest faglig interesse. Heldigvis er det utdanning som gjør at jeg er sikret en godt betalt jobb.

[Gjest Evans]

Valgte dere studiet av interesse for faget, press/forventninger fra foreldre, av økonomiske grunner eller noe annet? Kanskje en kombinasjon? Bare lurer, da jeg selv ønsker å være selvstendig og ha god økonomi uten å være "avhengig" av en mann med god inntekt for å kunne forsørge meg selv og unne meg det jeg vil av materielle goder. Men det er først og fremst av ren og skjær interesse jeg velger det krevende studiet jeg gjør.

Anonymous poster hash: 1968a...2d4

Foreldrene mine har høyere utdanning, og jeg har fått høre siden jeg var bitteliten at jeg måtte ta noen år på universitetet. Så det var nok et ganske strekt press hjemmenfra. Men jeg tror nok at jeg ville valgt å høyere utdanning selv om jeg ikke hadde hatt dett presset hjemme. At jeg skulle være fri og selvstendig, var ikke i tankene mine da jeg startet å studere. For det var jeg jo fra før – og ville være uansett.

Da mamma var liten fikk hun høre fra sin mor titt og ofte at hun måtte få seg en utdannelse, så hun ble selvstendig og kunne klare seg uten å være avhengig av en mann. Min mor er født på midten av 40-tallet. Min mormor hadde husmorskolen og var totalt avhengig av min bestefars inntekt, ettersom hun var husmor.

Dette var nok mer viktig før. I dagens samfunn vil du jo være fri og selvstendig, og ikke avhengig av en mann, selv om du ikke har en høy utdannelse.

[Gjest Applestore]

Interesse for faget. Jeg vet at lønningen kan bli gode, men at jeg vil slite med å få relevant jobb etter endt master.

[Lyktestolpe]

Hvilke studie er det?

Har sendt deg PM

[AnonymBruker]

Ingen interesser for noen ting, heller ingen motivasjon fordi jeg eeeeelsker fagene. Tok det som så greit ut ut i fra mitt utgangspunkt. (Masse "ut" her gitt)

Ikke har jeg realfag, ikke vil jeg bli lærer/sosionom/psykolog osv, så det måtte bli økonomi.

Håper på å slippe å jobbe i kassa på Rema liksom. Det er mitt eneste mål.

Anonymous poster hash: 3f31d...b30

[AnonymBruker]

Jeg valgte på bakgrunn av mitt eget ønske. Valget ble foretatt med tanke på interesse og økonomisk perspektiv. Det var et vanskelig valg fordi jeg har veldig forskjellige interessefelt!

Til slutt sto det mellom lærer eller siviløknom. Lønn og bedre arbeidsvilkår spilte veldig inn til slutt og valget falt på det siste.

Jeg tenker at om jeg føler for en forandring etter hvert kan jeg kanskje få undervist om en 10+ år. Men barneskolelærer blir jeg vel aldri, og jeg lurer av og til på om jeg valgte rett.

En ting er sikkert og det er at jeg aldri i verden kunne ha valgt en studieretning som ikke ville gitt meg jobb/at jeg ville slitt med å finne relevant jobb. Økonomisk trygghet er viktig for meg. Har også lest at nyutdannede lærere kan slite med finne fast jobb, noe som spilte en rolle når jeg skulle velge utdanning.

Foreldrene mine driter i høyere utdanning. De vet knapt hva jeg studerer egentlig.. Her om dagen spurte de hvordan det gikk på norskeksamen..

Anonymous poster hash: 25a26...598

[AnonymBruker]

Jeg valgte ut fra interesse, økonomi og hva slags arbeidsliv jeg ville ha. Det er viktig for meg å være økonomisk uavhengig, og å kunne jobbe fulltid uten å være fysisk utslitt som førtiåring. Jeg skal jobbe i ganske mange år, og vil ha det så godt som mulig underveis.

Anonymous poster hash: 572ae...e6c

[j86]

Har studert til sivilingeniør, og det er av mange grunner: Interesse, økonomi og ønsket om å ha en jobb som virkelig interesserer meg. Foreldre hadde nok ganske store forventninger til meg, selv om jeg ikke tenker at det har spilt så altfor mye inn.

Synes det er viktig å utfordre seg til å lære og få til nye ting. Livet starter i enden av komfortsonen :-)

[ViljaH]

Mine foreldre oppmuntret meg til å ta en utdannelse for min egen del; lettere å få jobb, bedre jobb, bedre lønn, mer selvgående og fri. Valgte fag og skole og grad helt selv.

[Gjest Badabing]

Interesse for faget.

[Genesis]

Valgte dere studiet av interesse for faget, press/forventninger fra foreldre, av økonomiske grunner eller noe annet? Kanskje en kombinasjon? Bare lurer, da jeg selv ønsker å være selvstendig og ha god økonomi uten å være "avhengig" av en mann med god inntekt for å kunne forsørge meg selv og unne meg det jeg vil av materielle goder. Men det er først og fremst av ren og skjær interesse jeg velger det krevende studiet jeg gjør.

Anonymous poster hash: 1968a...2d4

For et tullete spørsmål. Du snakker som om a) alle menn har god inntekt, eller b) Alle menn uten god inntekt er helt uinteressante som partnere.

Det er da ingen som tenker sånn som det her lenger i dagens samfunn. Man tar da vel ikke utdannelse for å "slippe å være avhengig av en mann", men fordi man har lyst til å lære og utvikle seg.

[Surriball]

Jeg er ferdig utdannet, men svarer likevel. Jeg studerte det jeg gjorde delvis fordi jeg er interessert i faget og delvis fordi jeg visste at det gir gode jobbmuligheter i etterkant. Altså økonomisk trygghet. Og jeg vil ikke se bort ifra at 19 år gamle meg valgte etter et snev av prestisje også...

Foreldrene mine er høyt utdannet, men i en annen fagretning. De var bare opptatt av at jeg skulle studere, for de kjenner meg såpass at de visste at jeg ikke hadde vært fornøyd uten utdannelse. De foreslo medisin, men det har egentlig alltid vært uaktuelt for meg. I dag er jeg VELDIG glad jeg ikke er lege, når jeg ser at leger i slekta er over 35 og aldri har hatt en fast stilling. Kun vikariat etter vikariat, og sykehusene har ikke råd til å gi dem noe annet.

Tenkte aldri på å sikre inntekt etter skilsmisse, jeg var singel og synes uansett det er en teit problemstilling i moderne Norge. Men jeg har aldri vært glad i å bli vartet opp av mannfolk bare fordi jeg er dame, for jeg er selvstendig og føler da at jeg skylder dem noe. I dag tjener sambo og jeg omtrent like mye.

[AnonymBruker]

For et tullete spørsmål. Du snakker som om a) alle menn har god inntekt, eller b) Alle menn uten god inntekt er helt uinteressante som partnere.

Det er da ingen som tenker sånn som det her lenger i dagens samfunn. Man tar da vel ikke utdannelse for å "slippe å være avhengig av en mann", men fordi man har lyst til å lære og utvikle seg.

Jeg synes faktisk økonomisk selvstendighet er et interessant tema fortsatt, selv om du har rett i at de færreste tar utdanning spesifikt for å slippe å være avhengig av en mann. Det er derimot faktisk overraskende mange kvinner som ikke tenker på at utdannelsen skal gi dem en inntekt de kan leve ok på, og som dermed fortsatt ender opp med å være økonomisk avhengig av mannen sin, selv med en grad i sekken. Enten har de valgt en utdannelse som nesten bare gir deltidsarbeid eller fysisk slitasje med utsikt til uføretrygd relativt tidlig, eller en utdannelse som rett og slett gir elendig betalte jobber, eller en utdannelse som er umulig å kombinere med for eksempel eneansvar for barn. Det er mange kvinner som sitter fast i dårlige forhold fordi de har gjort mindre smarte valg på utdanningsfronten, og de burde faktisk ha tenkt mer på økonomisk selvstendighet.

Anonymous poster hash: 572ae...e6c

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk økonomisk selvstendighet er et interessant tema fortsatt, selv om du har rett i at de færreste tar utdanning spesifikt for å slippe å være avhengig av en mann. Det er derimot faktisk overraskende mange kvinner som ikke tenker på at utdannelsen skal gi dem en inntekt de kan leve ok på, og som dermed fortsatt ender opp med å være økonomisk avhengig av mannen sin, selv med en grad i sekken. Enten har de valgt en utdannelse som nesten bare gir deltidsarbeid eller fysisk slitasje med utsikt til uføretrygd relativt tidlig, eller en utdannelse som rett og slett gir elendig betalte jobber, eller en utdannelse som er umulig å kombinere med for eksempel eneansvar for barn. Det er mange kvinner som sitter fast i dårlige forhold fordi de har gjort mindre smarte valg på utdanningsfronten, og de burde faktisk ha tenkt mer på økonomisk selvstendighet.

Anonymous poster hash: 572ae...e6c

Enig her.

- TS

Anonymous poster hash: 1968a...2d4

[Genesis]

Jeg synes faktisk økonomisk selvstendighet er et interessant tema fortsatt, selv om du har rett i at de færreste tar utdanning spesifikt for å slippe å være avhengig av en mann. Det er derimot faktisk overraskende mange kvinner som ikke tenker på at utdannelsen skal gi dem en inntekt de kan leve ok på, og som dermed fortsatt ender opp med å være økonomisk avhengig av mannen sin, selv med en grad i sekken. Enten har de valgt en utdannelse som nesten bare gir deltidsarbeid eller fysisk slitasje med utsikt til uføretrygd relativt tidlig, eller en utdannelse som rett og slett gir elendig betalte jobber, eller en utdannelse som er umulig å kombinere med for eksempel eneansvar for barn. Det er mange kvinner som sitter fast i dårlige forhold fordi de har gjort mindre smarte valg på utdanningsfronten, og de burde faktisk ha tenkt mer på økonomisk selvstendighet.

Anonymous poster hash: 572ae...e6c

Men det er da også mange menn som sliter med å være selvstendige økonomisk på grunn av dårlig studievalg med tilhørende dårlige jobbmuligheter. At folk utdanner seg inn i arbeidsløshet er et samfunnsproblem, ikke et kvinneproblem. Det vi burde fokusere på er å matche tilbud og etterspørsel i fremtidens arbeidsmarked bedre med dagens studietilbud.

Jeg begynner å bli grundig lei av at alle problemer i samfunnet som går på tvers av kjønn skal knyttes opp mot kvinner. Fordi når fokuset er der, og kun der, blir virkemidlene forskjøvet i en retning som ikke fører til optimal måloppnåelse for samfunnet som helhet. Kan vi ikke begynne å snakke om mennesker og ikke bare kvinner snart! Gud!

[AnonymBruker]

Men det er da også mange menn som sliter med å være selvstendige økonomisk på grunn av dårlig studievalg med tilhørende dårlige jobbmuligheter. At folk utdanner seg inn i arbeidsløshet er et samfunnsproblem, ikke et kvinneproblem. Det vi burde fokusere på er å matche tilbud og etterspørsel i fremtidens arbeidsmarked bedre med dagens studietilbud.

Jeg begynner å bli grundig lei av at alle problemer i samfunnet som går på tvers av kjønn skal knyttes opp mot kvinner. Fordi når fokuset er der, og kun der, blir virkemidlene forskjøvet i en retning som ikke fører til optimal måloppnåelse for samfunnet som helhet. Kan vi ikke begynne å snakke om mennesker og ikke bare kvinner snart! Gud!

Nå skifter du jo helt fokus, det er ingen her som sier at det kun er et kvinneproblem. Men tråden var nå engang rettet mot kvinner, og det premisset forholdt jeg meg til da jeg svarte på det forrige innspillet ditt om hvor teit tråden var, og forklarte hvorfor jeg synes det fortsatt er relevant å spørre kvinner om økonomisk selvstendighet ifm yrkesvalg. Det forhindrer ikke at du kan stille det samme spørsmålet til menn, eller hunder for den saks skyld.

Tror egentlig også vi snakker om forskjellige ting, det høres ut som om du tenker mer på dem som har valgt en utdannelse som ikke etterspørres i markedet, mens jeg tenker på det å velge en utdannelse i for eksempel helsesektoren, hvor etterspørselen er stor, men det mange steder er klin umulig å få en fulltidsstilling og man er utslitt som førtiåring. Ikke et spesielt smart valg på lang sikt. Og for ordens skyld: jeg synes at ansvaret for idiotiske studievalg ligger hos enkeltindividet, og ikke er noe samfunnet skal ordne opp i.

Anonymous poster hash: 572ae...e6c

[Anneline80]

En blanding av tilfeldigheter og interesse, ikke snev av press/forventninger eller fornuft

[Anneline80]

En blanding av tilfeldigheter og interesse, ikke snev av press/forventninger eller fornuft