Vurderer å bryte med min mor

[lisske]

Jeg vurderer å gjøre det skriftlig? Kan det være en god idé?

Anonymous poster hash: 78aa5...5d1

Erfaringsmessig vil jeg ikke anbefale det. Her ble det ramaskrik og at jeg var den store stygge ulven som i det hele tatt kunne finne på å formulere meg slik at HUN var den som hadde et problem. ALLE visste jo at JEG var problemet. Jeg ble trillet rundt lillefingeren og hadde dårlig samvittighet i en halv evighet. Men trenger ikke å bli slik for deg altså. Jeg har unngått alle konfrotasjoner etter dette.

[lisske]

Enda en ting. Hun fremstiller oppførselen sin som helt normal, og at det er meg det er noe gale med når jeg hevder det ikke stemmer.

Er det jeg som tar feil? Er det normalt at en mor mener hun skal ha siste ordet i alt datteren foretar seg?

Hun har også en tendens til å påpeke det hver gang det er noe hun ikke liker. Jeg har for eksempel en jakke hun ikke liker så godt. Det har hun gjort meg oppmerksom på minst ti ganger.

Anonymous poster hash: 78aa5...5d1

Nei, det er ikke normalt at en mor skal ha siste ordet i alt sin voksne datter foretar seg. Jakken din er sikkert dritkul

[AnonymBruker]

Skolen ble et fristed for meg, og med en veldig god relasjon med min kunnskapsrike far klarte jeg meg over gjennomsnittet godt. Læreren min var også en god venninne av mamma som visste/hadde en mistanke om hvordan det var hjemme, dette gjorde at hun fulgte ekstra med meg og lot meg få snakke ut dersom jeg hadde fått en f.eks dårlig start på dagen.

Har også opplevd at hun har latt det gå utover meg fysisk, da jeg har satt ned bakbena og ikke funnet meg i all kontrolleringen. Jeg kjenner meg 100% igjen i det jeg har uthevet i sitatet ditt! Never EVER om hun har sagt unnskyld eller innrømmet at hun har tatt feil.

Jeg var svært heldig og fant den store kjærligheten da jeg startet på vgs. Han fikk rask en forståelse om hvordan forholdet mellom oss var. Han har alltid beskyttet meg så godt han kan. Han har stillt opp når jeg ikke vil møte henne alene. Hun hatet virkelig at vi ble sammen, ingenting med han var rett, håret, familien, vennene hans, at jeg var glad i han, også dette håååret da, vi kom aldri til å få en fremtid sammen, osv. Nå nesten 10 år senere er han svigermors drøm, og hun skryter han opp i skyene. Pappa og han har et helt fantastisk forhold, det er godt å se de to jeg er mest glad i i hele verden sette så stor pris på hverandre. Jeg håper vikelig at du også har funnet gullgutten din, det høres iallefall ut som en bra start at han støtter deg gjennom alt! Jeg krysser fingrene

Masse lykke til, og PM meg gjerne, men jeg respekterer fullt og helt at du ønsker å være anonym

Sendt deg PM jeg! Nå ble det mye i denne tråden!

Anonymous poster hash: 27ebe...929

[AnonymBruker]

Sendt deg PM jeg! Nå ble det mye i denne tråden!

Anonymous poster hash: 27ebe...929

Dette er ikke TS!

Anonymous poster hash: 78aa5...5d1