Latterlig miljøtiltak.

[Sir Winston]

Har vi? Å, du tenker at vi har god tilgang på Thorium, som kan brukes i de eksperimentelle thorium-reaktorene som muligens blir kommersielt tilgjengelige om noen tiår? Men vi trenger jo ikke strømmen om noen tiår, vi trenger den nå.

Da lager vi strømmen på platformen, som vi alltid har gjort.

Tenke seg hvor langt vi hadde vært fremme med Thorium-reaktoren dersom helten din's månelanding hadde vært en satsing på forskning og utvikling av denne.

Var det ikke også 15-17 milliarder man heiv i dass på CO2-rensing?

Vi kunne sikker ha bygget en Thorium reaktor eller to for 34 milliarder.

[Mann 42]

Hvis det hadde vært så billig som 34 milliarder å utvikle og bygge en thorium-reaktor, så hadde det allerede stått en i annethvert veikryss nedover i Europa. Og vi ville ikke fått solgt gassen vår.

[Sir Winston]

Hvis det hadde vært så billig som 34 milliarder å utvikle og bygge en thorium-reaktor, så hadde det allerede stått en i annethvert veikryss nedover i Europa. Og vi ville ikke fått solgt gassen vår.

Da burde vel nettopp Norge, med 5000 milliarder på bok, satset på utviklingen av det som er den eneste form for energi-forsyning, som har en kinamanns sjangs i helvete for å kunne endre på klima-gass-utslippene.

Om det koster 34 milliarder, eller 134 milliarder er ikke så viktig.

Men at vi skal kaste bort flere titalls, kanskje snart hundretalls, milliarder vekk på symbolpolitikk, er noe svineri.

[Mann 42]

Da burde vel nettopp Norge, med 5000 milliarder på bok, satset på utviklingen av det som er den eneste form for energi-forsyning, som har en kinamanns sjangs i helvete for å kunne endre på klima-gass-utslippene.

Om det koster 34 milliarder, eller 134 milliarder er ikke så viktig.

Men at vi skal kaste bort flere titalls, kanskje snart hundretalls, milliarder vekk på symbolpolitikk, er noe svineri.

Vi har ikke denslags ressurser. Handlingsregelen, husker du?

[Sir Winston]

Vi har ikke denslags ressurser. Handlingsregelen, husker du?

Vi har resursene, 5000 milliarder av dem.

Forskning er ikke inflasjonsdrivende, men dersom det var så går det fint an å arrangere det, så det ikke påvirker norsk økonomi negativt.

[Mann 42]

Vi har resursene, 5000 milliarder av dem.

Forskning er ikke inflasjonsdrivende, men dersom det var så går det fint an å arrangere det, så det ikke påvirker norsk økonomi negativt.

Hvor har du den forestillingen fra? Selvsagt er forskning inflasjonsdrivende. Alt som koster penger, er det.

Det er derfor handlingsregelen ikke har noen unntaksbestemmelser, selv om jeg vet at Siv lot som om det var mulig å ta en diger chunk av oljefondet, kalle det et veifond, og late som om de pengene ikke hadde noe med handlingsregelen å gjøre. Det har blitt stille om det veifondet etter at Siv ble finansminister. Jeg tipper at vi ikke hører mer om det de neste tre åra, heller.

Om man skulle iverksette et stort prosjekt for å utvikle thoriumreaktorer, så ville det umiddelbart ha ganske store effekter på lønninger og rekruttering innen de bransjene som skulle gjøre jobben. Entreprenører til å bygge anleggene, ingeniører og arkitekter til å tegne og designe dem, vitenskapsfolk til å drive selve teoridelen av prosjektet. Allehånde støttefunksjoner til å holde anleggene i gang på daglig basis.

Det er sånn at når du tar ut et antall entreprenører til å bygge anlegg A, så kan de da ikke samtidig jobbe på veistrekning B eller lufthavn C. Dermed skapes det en mannskapsmangel i næringen, som da fører til at man må betale mer for arbeidskrafta og som følgelig er inflasjonsdrivende.

Og selv om thoriumreaktorer er litt enklere å bygge enn vanlige reaktorer, og har litt mindre ekstreme krav til trykkfasthet i reaktoren og rørsystemene, så ER det snakk om større konstruksjoner her.

[Sir Winston]

Hvor har du den forestillingen fra? Selvsagt er forskning inflasjonsdrivende. Alt som koster penger, er det.

Det er derfor handlingsregelen ikke har noen unntaksbestemmelser, selv om jeg vet at Siv lot som om det var mulig å ta en diger chunk av oljefondet, kalle det et veifond, og late som om de pengene ikke hadde noe med handlingsregelen å gjøre. Det har blitt stille om det veifondet etter at Siv ble finansminister. Jeg tipper at vi ikke hører mer om det de neste tre åra, heller.

Om man skulle iverksette et stort prosjekt for å utvikle thoriumreaktorer, så ville det umiddelbart ha ganske store effekter på lønninger og rekruttering innen de bransjene som skulle gjøre jobben. Entreprenører til å bygge anleggene, ingeniører og arkitekter til å tegne og designe dem, vitenskapsfolk til å drive selve teoridelen av prosjektet. Allehånde støttefunksjoner til å holde anleggene i gang på daglig basis.

Det er sånn at når du tar ut et antall entreprenører til å bygge anlegg A, så kan de da ikke samtidig jobbe på veistrekning B eller lufthavn C. Dermed skapes det en mannskapsmangel i næringen, som da fører til at man må betale mer for arbeidskrafta og som følgelig er inflasjonsdrivende.

Og selv om thoriumreaktorer er litt enklere å bygge enn vanlige reaktorer, og har litt mindre ekstreme krav til trykkfasthet i reaktoren og rørsystemene, så ER det snakk om større konstruksjoner her.

Det er jo egentlig litt sørgelig at en mann med din tilsynelatende enorme mentale kapasitet ikke har bedre fantasi enn dette.

Hint: Det er da ikke åpenbart at alt det du her nevner må foregå i Norge.

[Mann 42]

Det er jo egentlig litt sørgelig at en mann med din tilsynelatende enorme mentale kapasitet ikke har bedre fantasi enn dette.

Hint: Det er da ikke åpenbart at alt det du her nevner må foregå i Norge.

Du mener det ville være vel anvendte penger å gi forskningsmidler til andre lands forskningsinstitusjoner, slik at vi på et senere tidspkt kan kjøpe tilbake den teknologien som de kommer til å eie? Som den blankosjekken vi allerede har gitt amerikanerne for at de skal utvikle jagerfly for oss? Flyene er fortsatt ikke ferdige, forresten, ingen vet hvor bra eller dårlige de kommer til å bli når de engang BLIR klare, og ingen vet hvor mye det kommer til å koste.

[Sir Winston]

Du mener det ville være vel anvendte penger å gi forskningsmidler til andre lands forskningsinstitusjoner, slik at vi på et senere tidspkt kan kjøpe tilbake den teknologien som de kommer til å eie? Som den blankosjekken vi allerede har gitt amerikanerne for at de skal utvikle jagerfly for oss? Flyene er fortsatt ikke ferdige, forresten, ingen vet hvor bra eller dårlige de kommer til å bli når de engang BLIR klare, og ingen vet hvor mye det kommer til å koste.

Hvilken del av konseptet "betalt forskning" er det du sliter med?

Er det sånn, f.eks. at all engineering, som Aker Solutions for øyeblikket outsourcer til India, atomatisk blir Indisk eiendom?