Oss som ikke har råd til bolig?

[goldenchanel]

Alså, det blir flere mennesker og det bygges IKKE nok boliger. Å tro vi skal ha et fall i boligmarkedet er ikke veldig reelt

Kjøp noe du kan leve med noen år, eller lev billig mens du leier og spar opp nok til å kjøpe en større leilighet/hus. Mattestykket er ikke veldig vanskelig, men det er som regel viljen det står på.

[Anglofil]

Det kan jo også være lurt å se etter alternativer på hvor man vil bo. De færreste har råd til å bo midt i Oslo sentrum. Mens i andre byer i pendleravstand fra hovedstanden kan man kjøpe seg brukbare leilighet to en 700-800.000 om man er alene og ikke trenger mer enn 2/3-roms. Kan kanskje være verdt å flytte for å komme seg inn på boligmarkedet. Kan gi lavere bokostnader pr mnd slik at man raskere kan bygge seg opp mer EK til å bo der man vil eller den standard/størrelse man vil.

Det er vanskelig å se for seg at en person med god utdanning og jobb ikke klarer å spare opp 100-150.000 kr i egenkapital ganske kjapt. Alle har kanskje ikke råd til å bo akkurat der de skulle ønske, men jeg vil påstå at alle med inntekt skal ha råd til å kjøpe egen bolig i dette landet. Må bare være villig til å flytte litt på deg og kanskje pendle en periode. Eller søke jobber et annet sted om det er en mulighet.

Problemet ift Oslo er jo at det også nå har blitt veldig dyrt utenfor Oslo. Mine foreldre gjorde dette, solgte sin leilighet i Oslo og kjøpte hus i stedet for. Men i det området mine foreldre flyttet til i 2002 er nå så dyrt at det er bare å gi opp å se etter leiligheter eller hus der. For mange har jo da tenkt på dette, at det å flytte ut av byen antagelig er det lureste.

Et annet problem er også for de av oss som verken har lappen eller bil. Da må man ha såpass med kollektivt at man ikke ender opp med å pendle 1 1/2 time hver vei. Jeg har gjort det, og det blir man drittlei av.

Så jeg er enig i at man ikke kan forvente å bo i sentrum, men samtidig må man også ta innover seg at det har blitt ganske dyrt i områdene rundt Oslo. Og skal man da finne seg noe så må man såpass langt ut at man antagelig uansett må ha bil. Og da spørs det vel om det egentlig lønner seg.

Nå skal det sies: jeg har klart å kjøpe meg en leilighet i Oslo, i Oslo øst. Jeg er veldig fornøyd med det. Men det er ingen stor leilighet, en 1-roms på 30 kvm (pluss innglassert veranda på 7 kvm). Mitt mål er å kjøpe meg "oppover" etterhvert. Tror nok en del også må senke kravene sine, og ikke forvente å få nyoppusset til den prisen jeg fikk min leilighet for (1,250 000 kr). Jeg har vært nødt til å pusse opp hele leiligheten og gjort mye selv.

Men ja ts, det krever mye sparing. Jeg har et veldig høyt studielån, men jeg fikk allikevel lån fordi jeg hadde en del sparepenger (210.000 kr). Så jeg ville spinket og spart alt jeg kunne, samtidig er nok slik at man må nok senke kravene litt og være realistiske.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

hadde akkurat en diskusjon om det med en venninne. Vi har like store hus, hun leier for 9000 i måneden jeg betaler 9000 i lån inkludert avdrag. Hun hadde ikke råd til å kjøpe seg leilighet sier hun. Jeg mener at klarer hun husleie på 9000 i mnd. så klarer hun også et lån som blir på ca 11000 når hun starter.

Anonymous poster hash: 6928e...087

[Anglofil]

hadde akkurat en diskusjon om det med en venninne. Vi har like store hus, hun leier for 9000 i måneden jeg betaler 9000 i lån inkludert avdrag. Hun hadde ikke råd til å kjøpe seg leilighet sier hun. Jeg mener at klarer hun husleie på 9000 i mnd. så klarer hun også et lån som blir på ca 11000 når hun starter.

Anonymous poster hash: 6928e...087

Indeed. Selv har jeg aldri hatt så lave boutgifter som nå som jeg eier egen leilighet.

Mvh Yvonne

[Gjest Blondie65]

Jeg leide før jeg kjøpte. Jeg eier en selveid leilighet - et helt bevisst valg da disse er uten fellesgjeld. Jeg betaler mindre pr måned nå når jeg eier enn da jeg leide og da er alt med (komm.avg., strøm, Internett, skattefordel og eiendomsskatt). Riktignok bor jeg mindre sentralt og på færre kvadratmeter nå enn da jeg leide, men skulle jeg ha gått inn i leiemarkedet nå kontra å eie ville forskjellen på leie og eie vært enda større siden jeg leide billig.

[SiMa]

Her jeg bor ligger det f.eks leiligheter ute som skal bygges. 68kvm, 2 soverom med parkering i carport. de ligger på fra 2-2,2 mill. Rentekostnader ved 80% finansiering i husbanken ligger på rundt 2500 til 2800kr i mnd.

Leiepris for tilsvarende leilighet ligger på rundt 8000kr her i byen. Det sier seg selv at det ikke lønner seg å leie da, når man har 5000kr til overs i måneden. Selv om man f.eks trekker fra kom.avgifter og andre sameiekostnader sitter man igjen med rundt 3500-4000kr i mnd.

Du skal jo betale avdrag også, ikke bare renter.

[SiMa]

hadde akkurat en diskusjon om det med en venninne. Vi har like store hus, hun leier for 9000 i måneden jeg betaler 9000 i lån inkludert avdrag. Hun hadde ikke råd til å kjøpe seg leilighet sier hun. Jeg mener at klarer hun husleie på 9000 i mnd. så klarer hun også et lån som blir på ca 11000 når hun starter.

Anonymous poster hash: 6928e...087

En økning på 2000 i måneden i boutgifter er det ikke alle som klarer. Det kommer veldig an på hvordan økonomien er ellers, men du kjenner vel din venninne godt nok til å vite litt om hva hun prioriterer å bruke penger på? En annen ting er risikoen for renteøkning, da kan lånet bli mye dyrere enn beregnet.

[Gjest Blondie65]

Når man beregner hva man har råd til å betale i månedene inkludert rente bør man ta høyde for mye høyere rente enn i dag. Jeg regnet med 6% da jeg kjøpte. I tillegg bør man binde renten på deler av lånet for en periode slik at en sikrer seg mot rentehopp.

Forøvrig har renten akkurat gått ned.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren leide hver vår leilighet før vi flyttet sammen. Jeg var i kontakt med flere banker, og fikk vite at med den summen vi betalte i husleie ville vi kunne betjene et lån på over 2 millioner. Vi hadde egenkapital, men fordi vi begge er trygdet hadde vi ikke nok inntekt til å få lån. Etter bankenes beregninger hadde vi ikke råd til å betale mer enn en tredel av det vi da betalte i bo-utgifter. (De la selvfølgelig inn margin for renteøkning.) Uansett, vi fikk ikke lån noen i av bankene vi søkte i.

Løsningen for oss ble kommunalt lån. Nå har vi kjøpt leilighet, og bruker mindre enn en husleie på lån og felleskostnader, så selv om en av oss skulle bodd her alene ville vi fint hatt råd til det.

Kommunalt lån kan kanskje være verdt å undersøke for de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet? I spesielle tilfeller er det også mulig å få boligtilskudd, som ikke skal betales tilbake.

Anonymous poster hash: 2e7a1...1f7

[AnonymBruker]

Det kan jo også være lurt å se etter alternativer på hvor man vil bo. De færreste har råd til å bo midt i Oslo sentrum. Mens i andre byer i pendleravstand fra hovedstanden kan man kjøpe seg brukbare leilighet to en 700-800.000 om man er alene og ikke trenger mer enn 2/3-roms. Kan kanskje være verdt å flytte for å komme seg inn på boligmarkedet. Kan gi lavere bokostnader pr mnd slik at man raskere kan bygge seg opp mer EK til å bo der man vil eller den standard/størrelse man vil.

Det er vanskelig å se for seg at en person med god utdanning og jobb ikke klarer å spare opp 100-150.000 kr i egenkapital ganske kjapt. Alle har kanskje ikke råd til å bo akkurat der de skulle ønske, men jeg vil påstå at alle med inntekt skal ha råd til å kjøpe egen bolig i dette landet. Må bare være villig til å flytte litt på deg og kanskje pendle en periode. Eller søke jobber et annet sted om det er en mulighet.

Det er allerede dyrt i de områdene rundt Oslo som har god kollektivtrafikk. Flytter man lenger ut så blir man avhengig av bil som fort koster 3000 kroner.

3000 kroner i måneden er nok til å betjene et lån på 600.000 kroner. Det er fryktelig dyr å være avhenig av bil.

Anonymous poster hash: 74049...754

[AnonymBruker]

Jeg var meget frustert over at det så håpløst ut for oss også like etter endte studier. Etter 6 års profesjonsstudium (inkl morspermisjon) var jeg jo rukket å bli 27 år, gift og med barn - og alle venner fra før studietiden var alt godt etablert i egenkjøpte boliger. At vi da hadde under 100.000 på BSU føltes håpløst. Og banken var ikke villig til å gi oss lån på dette, til tross for sikre jobber med god lønn (lege).

Tilfeldighetene ville dog ha det til at vi reiste til Finnmark hvor vi nå i løpet av bare et år (med MYYYE jobb!) har opptjent en EK på 800.000 (det skal sies at vi tjente ca 150.000 det året vi jobbet i hjembyen før vi flyttet hit også). Så da vi nå kontaktet banken kunne vi vel omtrent få det vi ønsket i lån - og har akkurat kjøpt drømmeboligen som vi venter på å flytte inn i.

Vi er altså 30 år før vi har hatt sjans til å kjøpe vårt eget hus, og vi er absolutt ikke alene om å være såpass "gamle". Vi har heller ikke arvet noe fra familie, og med barn i studietiden har sparingen som student begrenset seg en del. Men et år i Finnmark med mye høyere lønninger, billigere husleie, mindre skatt - er absolutt å anbefale om du har mulighet til det! Mens de fleste vennene våre har kjøpt seg oppover fra en liten leilighet kjøper vi oss nå direkte inn i en stor enebolig - så det er absolutt mulig det også!

Lykke til! Og prøv å ikke se så mørkt på det, med litt nytenkning o tålmodighet blir det hus på deg også skal du se!

Anonymous poster hash: 80ac4...5c7

[debattanten]

Du skal jo betale avdrag også, ikke bare renter.

Avdrag er det samme som sparing historisk sett, så dette kan man i bunn og grunn se bort i fra. Tar man med avdrag så blir kostnaden fortsatt mindre enn å leie pr mnd. Skjønner ikke hvor du vil her...

Skal man sammenligne leie med og eie så ser man ikke på avdrag som bortkastede penger.

Endret 25. mai 2014 av debattanten

[Gjest Blondie65]

Man er likevel nødt å ta med avdrag i regnestykket på månedlige utgifter for å sammenligne leiet og eiet leilighet. Avdrag - selv om der er tvungen sparing - er ikke en utgift man kan se bort fra.

[debattanten]

Greit, skal si meg enig i at det er en løpende kostnad som må betales. Likevel er det sparing, og i mitt eksempel er utgiftene lavere enn ved leie. Man får som regel i tillegg til sparing også verdistigning på bolig.

[SiMa]

Avdrag er det samme som sparing historisk sett, så dette kan man i bunn og grunn se bort i fra. Tar man med avdrag så blir kostnaden fortsatt mindre enn å leie pr mnd. Skjønner ikke hvor du vil her...

Skal man sammenligne leie med og eie så ser man ikke på avdrag som bortkastede penger.

Jeg ser poenget med at avdrag = sparing, og er helt enig med deg. Det er absolutt ikke bortkastede penger.

Men, avdrag ("sparing" om du vil) er fortsatt penger som SKAL ut av kontoen hver måned, og er derfor noe du absolutt må ta med i vurderingen av hvor dyr bolig du har råd til å kjøpe. Det er mitt poeng. Vanlig sparing i bank er mer fleksibelt, har du lite penger en måned kan du spare litt mindre, og du kan ta ut penger du har spart og bruke dem hvis du får behov for det.

[debattanten]

Jeg ser poenget med at avdrag = sparing, og er helt enig med deg. Det er absolutt ikke bortkastede penger.

Men, avdrag ("sparing" om du vil) er fortsatt penger som SKAL ut av kontoen hver måned, og er derfor noe du absolutt må ta med i vurderingen av hvor dyr bolig du har råd til å kjøpe. Det er mitt poeng. Vanlig sparing i bank er mer fleksibelt, har du lite penger en måned kan du spare litt mindre, og du kan ta ut penger du har spart og bruke dem hvis du får behov for det.

Ja, enig med deg her. Litt for enkelt og se bort i fra de pengene, hjelper lite om det er sparing som du sier om man ikke har råd til å betale det inn.