Presentasjonsangst (sex)

[AnonymBruker]

Har vært sammen med samboeren min i litt over 4 år. Han har hatt presentasjonsangst siden før vi ble sammen (vi hadde sex noen ganger før det). Jeg er den eneste han har hatt sex med.

Vi trodde vel begge at det skulle gå over når vi ble mer trygg på hverandre, men det har jo gått 4 år og det skjer fortsatt (altså han blir helt gjennomsvett, skjelver og penis blir slapp).....? Er dette normalt? Går det an å gjøre noe med?

Jeg har selvfølgelig vært redd at det er fordi jeg er ekkel, men jeg har hatt sex med mange før og ingen av de har det skjedd med.. Jeg er slank, veltrent, pen i ansiktet og trang nedentil. Han påstår at det ikke har noe med meg å gjøre.

Hva kan man gjøre?
Dette ødelegger selvtilliten min noe helt utrolig, og sikkert hans også.

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[AnonymBruker]

Prater dere skikkelig sammen om sex, uten å ha sex samtidig? Anonymous poster hash: 86e5e...7c4

[AnonymBruker]

Ja, massevis.

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[Gjest brutal_mann]

Her bør nok en proffesjonell tredjepart inn i bildet.

[AnonymBruker]

Tuller dere??? Hva gjør jeg galt?
Må kjæresten min ta piller for å ha sex med meg da???
Da vil jeg heller dø

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[Gjest brutal_mann]

Ingen har snakket om piller. Men det er ikke særlig oppløftende med den reaksjonen du her viste. Reagerer du like overilt ellers også?

[ickyicky]

Det har nok ingenting med deg å gjøre. Enig i at det høres ut som det må en profesjonell inn i bildet her.

[AnonymBruker]

Ingen har snakket om piller. Men det er ikke særlig oppløftende med den reaksjonen du her viste. Reagerer du like overilt ellers også?

Nei, vi er midt i en krangel og jeg er veldig lei meg. Derfor svarte jeg sånn. Jeg er utrolig lei av at dette skjer og skjer og skjer og skjer og skjer når vi har vært sammen så lenge og jeg har vært støttende og oppmuntrende i 3 år, men helt seriøst: det har ødelagt selvtilliten min. Jeg har fått sosial angst, går med solbriller i butikken og går aldri i bikini lenger. Før vi ble sammen følte jeg meg sexy og gikk gjerne i bikini.

Føles bare svart akkurat nå. Er som sagt veldig lei meg, nærere helt knust. Spesielt fordi han ble rasende fordi jeg begynte å gråte på badet.

Det har nok ingenting med deg å gjøre. Enig i at det høres ut som det må en profesjonell inn i bildet her.

Hva mener dere med profesjonell hjelp da? Hvis ikke piller? Hva annet er det?

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[Gjest brutal_mann]

Psykolog, nooen å prate med. Gjerne også parterapi ved siden av.

[ickyicky]

Ja, tenkte helst på psykolog. Piller blir litt drastisk. Om problemet kun handlet om det å holde seg hard, hadde jeg anbefalt en penisring.

[AnonymBruker]

Vi har penisring.
Jeg skjønner ikke helt hva en parterapeut skal kunne gjøre... Vi snakker veldig mye sammen (har inntrykk av at vi kommuniserer veldig mye mer enn noen andre jeg vet om og jeg blir jo helt sjokkert når jeg leser her inne om hvor lite folk åpenbart snakker med hverandre).

Jeg har gjort alt etter boken fra begynnelsen av med å ikke bli lei meg, ikke si noe stygt eller nedsettende osv, vi har alltid fullført for at han skal få en "opptur" etter "nedturen" og det har alltid gått bra. Han kommer alltid til slutt fordi jeg snakker han gjennom det og er hjelpsom. Men likevel så kommer det alltid tilbake? Jeg bare skjønner det ikke..

Fant akkurat ut at han har laget en tråd her inne om det tidligere også..:
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=592494&page=1&#entry9768735

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[AnonymBruker]

PS: Ingen av oss har lyst å gå til psykolog da begge to skammer seg veldig over dette og ikke akkurat ønsker at noen skal vite det.

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[AnonymBruker]

Kan oppdatere med at vi har snakket rolig nå da. Ble litt overopphetning her isted. Har faktisk aldri kranglet pga det før, så det var jo litt kjipt. VI har hatt sex på nytt nå da, og det gikk greit....
Det gjør alltid det til slutt... Det er derfor jeg syns det er så rart at det fortsetter?

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[Gjest brutal_mann]

Det er ikke meningen å tråkke deg på tærene nå, men... Det du kommuniserer her er litt problematisk. Du skal ha pluss for å se at ting blir hett og går litt over styr. Men, samtidig så er du nok sterkt bidragende til at ting blir hissig. Det er blant annet her en parterapaut kommer inn i bildet. Vedkommende sin jobb er å være nøytral for å så vise dere speilbildet av dere selv. Slik at dere begge skal få erkjennelse der dere gjør ting riktig, og en mulighet til å se hvor dere er blinde for egne feil. Slike ting, som ikke er direkte relatert til sex'en, er ofte årsaken til at sex blir et problem i forholdet.

Mye tyder på at dere er glade i hverandre og at dere begge har i dere potensiale for å tenke gjennom og vurdere ting. Men jeg tror dere hadde hatt godt av en tredjepart til å lose dere trygt gjennom den fasen dere er i nå. Dere har alt å vinne på det

[Gjest brutal_mann]

Kan oppdatere med at vi har snakket rolig nå da. Ble litt overopphetning her isted. Har faktisk aldri kranglet pga det før, så det var jo litt kjipt. VI har hatt sex på nytt nå da, og det gikk greit....

Det gjør alltid det til slutt... Det er derfor jeg syns det er så rart at det fortsetter?

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

At det fortsetter har en årsak, og den kan finnes, om nødvendig. Men jeg tviler på at dere vil få det til uten hjelp. Det viktigstge du kan gjøre i det hele er å være støttende og aksepterende. Skap rom for han til å miste ereksjonen uten at han skal føle seg som en feilvare. Tryghet er det viktigste for å kunne ha god sex sammen.

[Gjest alegria]

Seriøst, du har fått sosial angst fordi kjæresten har prestasjonsproblemer? Skjønner greia med at du får dårlig selvtillit, men vet du i det hele tatt hva sosial angst egentlig er?

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen å tråkke deg på tærene nå, men... Det du kommuniserer her er litt problematisk. Du skal ha pluss for å se at ting blir hett og går litt over styr. Men, samtidig så er du nok sterkt bidragende til at ting blir hissig. Det er blant annet her en parterapaut kommer inn i bildet. Vedkommende sin jobb er å være nøytral for å så vise dere speilbildet av dere selv. Slik at dere begge skal få erkjennelse der dere gjør ting riktig, og en mulighet til å se hvor dere er blinde for egne feil. Slike ting, som ikke er direkte relatert til sex'en, er ofte årsaken til at sex blir et problem i forholdet.

Mye tyder på at dere er glade i hverandre og at dere begge har i dere potensiale for å tenke gjennom og vurdere ting. Men jeg tror dere hadde hatt godt av en tredjepart til å lose dere trygt gjennom den fasen dere er i nå. Dere har alt å vinne på det

Jeg vet veldig godt hva jeg gjør feil og riktig (kan jo nevne at jeg selv har gått til psykolog i over 10 år for diverse), og det vet han om seg også. Vi snakket om det lenge nå. Har også gjort det tusen ganger før. Føler nesten vi har snakket det "ihjel".

Det som er er at det skjer ikke ofte. Han får det i perioder. Kanskje ca hver 4-6 mnd (kommer litt an på situasjonen rundt), og da skjer det 1-3 ganger også 4-6 mnd til neste gang. Vi har også gått lenger enn det uten at det har skjedd da. Det virker som det kan ha noe med å gjøre at han blir veldig lett stresset av ting hvis ting er litt stresset fra før (f. eks. problemer i familien/ny jobb etc). F. eks. hvis jeg sier "au" når vi har sex (f. eks. hvis han dunker meg eller tennene våre kræsjer eller sånne ting) så blir han stresset. Han får det også f.eks. noen ganger hvis naboene går forbi utenfor (hører det gjennom vinduet), eller hvis en av telefonene våre ringer eller sånne ting.

I 99% av tilfellene bare fortsetter han selvom den blir slapp, og da pleier jeg som oftest bare å la han holde på, ellers så sier jeg sånn "jeg må tisse, skal vi ta 2 minutter?" eller "hei, vi kan godt ta en liten pause". Da legger jeg meg på brystet hans og koser med han. Hvis han tar initiativ til å snakke kan jeg f. eks. spørre hva som skjedde og da sier han f. eks. "nei, trodde du fikk vondt når jeg kom borti leggen din" - så sier jeg "ja, det var litt vondt i 2 sekunder - men du trenger ikke bli stresset over det - leggen min er tøff den - og den vet at sex er verdt litt vondt i et blåmerke på leggen" *tullete stemme* (for å ikke gjøre stemningen anspent). Så sier han at han syns det var idiotisk selv også er han stiv igjen/vi begynner å kose så blir han det også gjør vi oss ferdig og da er det ikke noe problem.

Selvfølgelig, det gjør jo vondt når det skjer. Jeg får dårlig selvtillit og blir usikker. Jeg får vondt i "verdigheten" av å fortsette å kose med han og late som ingenting, men som oftest gjør jeg altså det og det går greit. Mens kanskje 2-3 ganger totalt i hele vårt forhold (det skjedde litt oftere enn jeg nevnte nå i starten) har vi hatt "negative episoder" pga dette/jeg har grått f.eks. Skjønner at det selvsagt ikke gjør noenting bedre - men det er vanskelig å undertrykke følelsene mine rundt det når det gjør så vondt. Får jo vondt av han også! Syns det er helt jævlig å se på han. Så hele greien blir liksom så "trykket" noen ganger. Ser jo så skuffet han blir for han trodde jo han var kvitt det, også skjer det igjen... Om du skjønner?

Vi snakker også om det etter vi har hatt sex/en annen dag og jeg sier at jeg forstår han og forklarer hva jeg tenker og at det ikke er rart. Jeg har sagt til han at jeg selv får noia av at det er så mye "sexfokus" i media og at "alle skal være så vellykket og ha så bra sex", så tuller jeg og sier "men jeg har jo bare et hull og det tetter seg ikke igjen fordi om jeg er litt stresset - så der er jeg heldig" også ler vi. Så han vet jo at jeg aksepterer det og ikke dømmer han for det. Har vært VELDIG nøye på å gjøre dette klart for han fra dag 1.

Men jeg vet at vi må unngå å krangle/gråte etc når det skjer. Det vet jeg. Og jeg vet at jeg noen ganger sier ting som ødelegger når jeg blir lei meg. Han sier at han forstår det (og det regner jeg med han gjør, han vet jo at jeg ikke er en robot).

Ingen av oss skjønner helt hvorfor det fortsetter å skje. Vi har en mistanke om noe som kan ha laget den utløsende faktoren, men vil ikke nevne det her pga gjenkjennelse. Men det er snakk om noe rent fysisk altså.

Vi googlet en gang og fant ut at det var lettere å miste ereksjonen hvis man har stor penis (han har veldig stor), og da snakket vi om det og det virket som han ble lettet over at det kunne finnes en "fysisk årsak", men tror skuffelsen ble veldig stor når det skjedde igjen ca 7 mnd senere. Jeg føler at han tar det så tungt når han får "tilbakefall" på en måte? At det også kanskje trigger mer? Også tror jeg at uansett om jeg ikke sier det eller viser det, så skjønner han at jeg er lei meg. Jeg har jo sagt at det er helt normalt og at mange sliter med det osv, men han får jo dårlig samvittighet likevel (forstår jo det egentlig).

Ja, ble så mye tekst nå. Får vel kutte av her.

At det fortsetter har en årsak, og den kan finnes, om nødvendig. Men jeg tviler på at dere vil få det til uten hjelp. Det viktigstge du kan gjøre i det hele er å være støttende og aksepterende. Skap rom for han til å miste ereksjonen uten at han skal føle seg som en feilvare. Tryghet er det viktigste for å kunne ha god sex sammen.

^ Les over evt. Skrev vel noe om dette der.

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[AnonymBruker]

Seriøst, du har fått sosial angst fordi kjæresten har prestasjonsproblemer? Skjønner greia med at du får dårlig selvtillit, men vet du i det hele tatt hva sosial angst egentlig er?

Ja, jeg har hatt det tidligere også (såpass at jeg var innlagt en periode når jeg var 11-12 år). Burde kanskje skrevet det. Men det er kommet igjen. Helt sikkert ikke bare pga dette, men det er vel en av mange faktorer. Har ikke sagt det til han da.

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[AnonymBruker]

PS: Bør vel også presisere at jeg var i en "dark and desperate" moment isted som det kanskje fremgår. Vet ikke hva som skjedde, men jeg følte bare jeg "lost it". Ble bare frustrert. Han ble sint på meg fordi jeg gikk på do og tok på meg en genser før jeg kom inn igjen til han og sa sånn "skal vi ikke gjøre ferdig?? hallo??" som om jeg var en sexmaskin (tror han har en tendens til å bare gå utifra at jeg ALLTID vil ha sex når som helst), så var vel det som utløste at det svartnet litt akkurat idag. Ikke at det er noe galt i det, alle kan si noe feil her og der, det vet jeg jo, gjør det jo selv også, men noen ganger har jeg gjerne ikke sååååå lyst å fortsette, det blir tørt og jeg er ikke så kåt lenger - men det driter han liksom litt i da. Jeg syns det er greit om det hjelper han (som han påstår at det gjør).

PPS: Vi snakket om parterapeut og jeg tror dessverre ikke han har lyst. Ønsker ikke å presse han. Men han har litt lignende type "angst" for leger og psykologer osv, og vil helst takle alt alene, og jeg tror det blir vanskelig å få han med på det (jeg ønsket dette før når det var verre selv så vi har snakket om det før også). Han har heller aldri snakket med følelsene sine med noen andre enn meg... Så tenker at det gjerne kan gjøre vondt verre å presse han? Spesielt når det er et så "nedverdigende" problem for han på en måte? Eller?

Anonymous poster hash: 17a9a...0ae

[Gjest brutal_mann]

Det er positivt å se din egen refleksjon over deg selv her, det betyr at det er håp.Da er det opp til dere sammen å ta tin g fra håp til handling. Målet må være å skape et miljø der hans sviktende erkesjon aksepteres uten å gjøres noen sak utav. Neste gang han blir slapp så ro ned hele sexen, men ikke forlat senga. Bli liggende. Ta en pause. Snakk sammen. Ta på hverandre. Flytt fokus vekk fra det som foregår mellom beina på dere. Her er det en positiv ting å resignere i forhold til ønsker og forventninger om at han aldri skal bli slapp igjen. Fokuser heller på at sex er mer enn penetrering og bruk dette aktivt i å utvide og forbedre sexlivet ders.