Skam dere!

[AnonymBruker]

Leser flere steder at personer ikke vil være sammen med mennesker med psykiske problemer.Skam dere! Dette er generalisering på høyt nivå. Psykiske problemer er en betegnelse på flere ting.Alle som har en psykisk sykdom er ikke totalt avhengig av andre, hører stemmer, eller uøkonomiske. Mange er oppegående og klarer seg selv. Og jeg kan love dere at de som er oppegående, ikke ville hatt dere som dømmer mennesker med en gang dere hører ordet psykisk syk.

Skam dere!

Anonymous poster hash: e553d...55e

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hva slags psykiske problemer det er snakk om for min del. Det er et begrep som omfatter så mange forskjellige sykdommer.

Noen kunne jeg levd med, men jeg skal bære ærlig og si at jeg ikke hadde involvert meg med noen med enkelte psykiske lidelser. Jeg har vokst opp med en psykisk syk far, og vet så alt for godt hvor vanvittig tungt det kan være dessverre. Jeg føler ikke at det gjør meg til et dårligere menneske.

Anonymous poster hash: 30a4a...239

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd så godt jeg kan - i snart 2 år nå, å få mitt vaklende forhold med en alvorlig deprimert mann til å fungere. Jeg elsker ham, men pga depresjonen går det bare ikke uansett hvor mye jeg prøver og jeg kjenner jeg blir psykisk nedbrutt selv.

Føler ikke akkurat at jeg bør skamme meg av den grunn.

Og ja.Jeg vil med denne erfaringen bli mer skeptisk til å gå inn i et forhold med en som er psykisk ustabil. Ikke pga fordommer men fordi jeg nå vet av erfaring hvilket helvete det kan bli. Det blir noenllunde likt med å med viten og vilje inngå forhold til rusmisbrukere og alkoholikere. Det kan være man elsker vedkommende men det er ikke alltid nok

Anonymous poster hash: 4c9f0...356

[MajorasMaske]

Jeg syns det at noen er psyko er dealbreaker. Sorry.

[Red-Ruby]

Syns ikke at ts eller noen er i en posisjon til å fortelle andre hvor de skal sette sine krav for forhold.

For noen er det uaktuelt hvis mannen er manisk depressiv, noen vil ikke ha en under 180 cm og andre vil ikke ha en mann som har barn.

Ofte går dette ut på å gjøre begge en tjeneste. Kanskje jeg ikke klarer å være i forhold med en som er sterk depressiv? kanskje jeg ikke er i stand til å passe på noen andre sin barn?

Derfor syns jeg at alle sånne valg skal være opp til hver enkelt. Det er heller ikke alle som vil "bare klare seg",noen vil ha det trygt og bra hele tiden.

Det er selvsagt forskjell på sykdom og alvorlighetsgraden, så man trenger ikke å feie alle under en kam, det er sant.

[AnonymBruker]

Det kommer selvsagt an på hvordan psyk man er.

Jeg har selv bodd med noen som har slitt med angst og depresjoner, og jeg ville ikke gjort det igjen. Følte det begrenset mitt liv også. Når vedkomne ikke ønsker, orker og klarer å være med på noe som helst. Det eneste h*n vil er å sitte innenfor husets fire vegger. Det fungerer ikke for meg, uansett hvor glad jeg måtte være i personen.

Anonymous poster hash: 468b3...adb

[AnonymBruker]

Veldig mange med ekstremt høy IQ får psykiske problemer, så er forståelig hvis folk ikke klarer være sammen med de. Men å dømme noen pga de ikke har det bra psykisk er ikke snilt

Anonymous poster hash: 6ad04...bed

[AnonymBruker]

Poenget mitt er at mange avskriver å bli kjent med en person på grunn av at vedkommende har en psykisk sykdom.Og det er alt de vet.At personen har en psykisk sykdom.De vet ikke hva det er i det hele tatt. Jeg skal ikke si hvem som skal være sammen, men å skrive her inne at jeg ville aldri vært sammen med en med psykiske problemer, det blir for dumt. Utdyp det ihvertfall. For alt du vet,så er du kanskje sammen med en med milde psykiske problemer allerede. For det er ikke alt som er synelig. Og du som allerede har prøvd med mannen din, jeg sier ikke at du skal skamme deg.Du vet hva det handler om.Du vet hva han sliter med, og du prøver.

Jeg gjentar: Det er de som drar alle psykisk syke over en kam som bør skamme seg.Ingen er like.Noen psykisk syke er alvorlig syke, andre er ikke så syke. Finn ut hva som feiler personen da, ikke bare si avskriv personen fordi han er psykisk syk.

Anonymous poster hash: e553d...55e

[Gjest Malanthor]

Vel så og si ALLE mennesker har en eller flere ganger i livet sitt en psykisk lidelse. Vel og merke en mindre en og kan da korrekt i denne perioden definers som psykisk syke.

Men altså det er ganske enkelt, psykisk lidelse er bare en kurv med epler og noen epler smaker godt og andre smaker vondt.

Går fint an og være sammen med noen som er "syke" mens andre ikke fungerer i det hele tatt. Går ikke an og generalisere på et slikt område.

[AnonymBruker]

Vel så og si ALLE mennesker har en eller flere ganger i livet sitt en psykisk lidelse. Vel og merke en mindre en og kan da korrekt i denne perioden definers som psykisk syke.

Men altså det er ganske enkelt, psykisk lidelse er bare en kurv med epler og noen epler smaker godt og andre smaker vondt.

Går fint an og være sammen med noen som er "syke" mens andre ikke fungerer i det hele tatt. Går ikke an og generalisere på et slikt område.

My point!

-TS

Anonymous poster hash: e553d...55e

[Gjest Tris]

Jeg syns nå det er like fælt med mennesker som har gjort seg opp en mening om hva som er årsaken til at menn er på kvinneguiden... Den andre tråden med babbel om fengselsfugler og det som verre er.

[AnonymBruker]

Folk er uvitende, og folk dømmer. Du skal bare være glad for at de som velger å ikke bli kjent med deg på grunn av at du er psykisk syk, holder seg borte fra ditt liv.

Dette gjelder forøvrig andre ting man kan få "rykte" på seg av også.

Bli kjent med, lær, deretter kan en heller danne et inntrykk om hva en kan leve med eller ei.

Anonymous poster hash: b9644...04b

[AnonymBruker]

Jeg syns nå det er like fælt med mennesker som har gjort seg opp en mening om hva som er årsaken til at menn er på kvinneguiden... Den andre tråden med babbel om fengselsfugler og det som verre er.

Heh, ja, de eneste mennene som er på kvinneguiden sitter på PCen i fengselet, var det ikke sånn? Djiis.

Anonymous poster hash: 30a4a...239

[AnonymBruker]

Jeg syns nå det er like fælt med mennesker som har gjort seg opp en mening om hva som er årsaken til at menn er på kvinneguiden... Den andre tråden med babbel om fengselsfugler og det som verre er.

Dette har ikke jeg fått med meg.

Anonymous poster hash: e553d...55e

[Gjest Tris]

Heh, ja, de eneste mennene som er på kvinneguiden sitter på PCen i fengselet, var det ikke sånn? Djiis.

Anonymous poster hash: 30a4a...239

Ja, det var noe sånt. Da er det norske fengselet stappet med mennesker i høyden da, og ingen har egne køyer, for det er det jo ikke plass til.

Her for den som vil se http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=837015

Endret 14. mai 2014 av Tris

[AnonymBruker]

jeg har slitt meg ut på personer som ikke har psykisk diagnose, hva skal det da bli med en person som har det?

Det er ikke diskriminering det er egentlig et standpunkt jeg tar.

Anonymous poster hash: 426f3...ff2

[AnonymBruker]

jeg har slitt meg ut på personer som ikke har psykisk diagnose, hva skal det da bli med en person som har det?

Det er ikke diskriminering det er egentlig et standpunkt jeg tar.

Anonymous poster hash: 426f3...ff2

Bedre? Alle som har en psykisk sykdom er ikke som de du har slitt deg ut på.

Anonymous poster hash: e553d...55e

[AnonymBruker]

"Skam dere"?! Hva er det med dette uttrykket, leser mer og mer her inne at folk burde skamme seg. For meg er en som bruker dette uttrykket en som virkelig hever seg over andre og skal bestemme over riktig og gal oppførsel.

Nå kan det hende du har et godt poeng, altså, TS, i innlegget ditt, men jeg klarer ikke å forholde meg til en som sier at jeg må skamme meg. Er tross alt en helt normal voksen dame, og det å skamme seg er ikke så sunt for noen

Anonymous poster hash: 79ebf...2de

[Gjest Malanthor]

"Skam dere"?! Hva er det med dette uttrykket, leser mer og mer her inne at folk burde skamme seg. For meg er en som bruker dette uttrykket en som virkelig hever seg over andre og skal bestemme over riktig og gal oppførsel.

Nå kan det hende du har et godt poeng, altså, TS, i innlegget ditt, men jeg klarer ikke å forholde meg til en som sier at jeg må skamme meg. Er tross alt en helt normal voksen dame, og det å skamme seg er ikke så sunt for noen

Anonymous poster hash: 79ebf...2de

Skam er en naturlig tilstand som hos normale mennesker oppstår når du føler du har gjort noe galt. En slik følelse kan ofte føre til en positiv atferdsendring.

De eneste som trenger og skamme seg er vel de som har gjort eller står for noe galt så skjønner ikke hvorfor du tar på vei med mindre du befinner deg i nevnte bås.

[AnonymBruker]

Selvsagt er det de som drar alle over en kam, og man jo lure litt på dem også. Men samtidig så lærer vi av erfaringer, vi lærer å assosiere ting. Jeg har stått svært nær noen som var deprimert, suicidal, og hadde andre psykiske problemer. Når du er en av de som står nærmest blir du ofte en behandler, ikke bare en venn eller slektning. Det er utrolig vanskelig å se at noen du bryr deg om har det vondt, og dette gjør deg til gjengjeld sårbar. Det virker ikke som det er lov å si dette, men det å være pårørende kan føre til sine egne problemer. Men om man prøver å si noe blir det ofte møtt med at man må være der for den syke, man må sette dem først nå, man må ikke la dem føle seg avvist.

Men at noen er psykisk syk gjør dem ikke til et offer som ikke kan gjøre noen noe, det betyr ikke at de blir et utelukkende godt menneske. De kan såre deg, og de kan dytte deg vekk. Og ja, når dette er pga. tilstanden skal dette tas med i betraktning, men det betyr ikke at man blir mindre såret selv, eller mindre fortvilet. Jeg har selv vært i denne situasjonen, og jeg ble etter flere år med et særdeles skeivt forhold der jeg var påpasser, trøster, fortrolig, punching-bag og venn, sterkt deprimert selv. Men jeg var "den andre". Den som skulle høre på, den som skulle ta på seg skylden for hver krangel, som skulle tilgi alt på grunn av vedkommendes tilstand. Den som skulle lenes på, ikke den som kunne lene seg på noen. Hvordan min tilstand etter hvert ble, var utelukkende mitt problem. Dette er greit nok, men ikke når man skal bære noen andres problemer såvel. Ikke når sette dem først nå varer i flere år, når det blir livet ditt.

Når du skvetter av telefonen fordi du er redd for beskjeden, og du innser at du er venn, men har ikke dem samme.

Jeg ser poenget ditt, og jeg er enig i det. Man skal ikke dra alle over en kam, og de som gjør det og annonserer det også er som regel litt spesielle. Men samtidig vil jeg at du skal tenke etter hvis noen sier dette på en måte som ikke er latterliggjørende eller uvitende.

Det er greit å si at man ikke vil bli godt kjent med noen som er suicidal, eller noen som har personlighetsforstyrrelser, er selvskader osv. Man skal være sterk for å holde ut det uten å samtidig skade seg selv. Jeg er ikke en sånn person. Jeg tar vare på de rundt meg, jeg støtter dem så langt jeg kan, men jeg kan ikke ta på meg å støtte flere, og jeg faller for fort inn i "hjelper" posisjonen. Og selv om man ikke blir kjent med noen for å støtte dem, blir man nødt til det når man blir glad i dem. Det er forskjell på å støtte de man er glad i, og å nekte å bli kjent med flere som kan trenge den støtten. Forskjell på å si at man ikke klarer eller ønsker flere, og ikke gidder eller tror man er for god for det.

Anonymous poster hash: badf8...8fd