kan jeg få dette?

[AnonymBruker]

jeg har AAP pga psyken. jeg vet det, at det var ikke pga selve jobben at jeg ikke klarte det. men hovedgrunnen til at jeg gikk til grunne, var teorien. og slik jeg hadde det en periode. så var alt virkelig håpløst. og jeg har ingen garanti nå, for at jeg ville klart det. men jeg regelrett hater å måtte gå på AAP. og vil omtrent gjøre hva som helst for å komme meg ut av nav-systemet. men når en sliter så mye. så er det ikke så lett. derfor ønsker jeg å prøve ut litt mer. før jeg faktisk bestemmer meg. for en ting er at en kan starte, og slutte igjen. men da blir en jo faktisk aldri ferdig. men som sagt. jeg skjønner hva alle mener. og det var bare et spørsmål om noen viste hvordan det var.

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[sjøhest]

Jeg ville prøvd meg på skole igjen:) og så går du kanskje til psykolog? Kanskje du kan ta vgs som voksenopplæring og bli ambulansearbeider? Eller prøve et annet høyskole-studie?

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd meg på skole igjen:) og så går du kanskje til psykolog? Kanskje du kan ta vgs som voksenopplæring og bli ambulansearbeider? Eller prøve et annet høyskole-studie?

ja. jeg har sykt lyst. og googlet masse med skoler og slik. og ja. jeg går i behandling. ikke direkte til en psykolog. men på DPS til en behandler der ja. jeg er ikke gammel nok for voksenopplæring. da må en være 25 år eller eldre. problemet er at jeg er så redd for å ikke klare skolen, at jeg er alt for skeptisk til å starte. for sist, så klarte jeg ikke en dag en gang. det er vanskeligere enn de fleste kan forstå. men en dag skal jeg klare det. må bare finne ut når og hvordan først. og hva.

takk for svar alle sammen.

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[sjøhest]

Når du sliter så mye med psyken så må du bare ta tiden til hjelp og få behandling så du blir frisk først. Ikke stress med å begynne på noe enda. Kanskje utplassering en periode i butikk eller noe annet etterhvert? Ta det gradvis. Lykke til!

[AnonymBruker]

Når du sliter så mye med psyken så må du bare ta tiden til hjelp og få behandling så du blir frisk først. Ikke stress med å begynne på noe enda. Kanskje utplassering en periode i butikk eller noe annet etterhvert? Ta det gradvis. Lykke til!

ja. jeg vet. men samtidig. når begynte det å gå hjemme 24/7 å hjelpe på psyken? det gjør det ikke akkurat værre. er bare det.

en butikkjobb er uaktuelt. det ender da med at jeg vil skulke det meste. jeg har jobbet i butikk over 2 måneder. og det var mine 2 værste måneder jobbmessig ever. virkelig aldri kjedet meg så mye. og det er overhode ikke noe for meg. og vil ikke gi meg noe motivasjon til å fortsette. da er det faktisk bedre å la meg bare gå hjemme slik som jeg gjør nå. men takk for tips

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[sjøhest]

Ja jeg skrev butikk eller annet. Dessuten er det mange jobber som er kjedelige, jeg kjeder meg også på jobb ofte, men jeg tjener penger. Og butikk kan jo være alt mulig.

[AnonymBruker]

TS, du trenger en solid dose arbeidsmoral om kjedsomhet er det eneste hinderet mot å jobbe i butikk. Sosial angst o.l er fullt forståelig, men den "hvis jobben har kjedelige arbeidsoppgave, da skulker jeg" holdningen din bør du legge av deg snarest mulig.

Dersom du mot formodning får jobb i ambulansetjenesten, er det ikke alt som er like interessant der heller. Skal du snike deg unna de arbeidsoppgavene du ikke liker? Fylle ut papirer, gjøre stand ambulansen og slikt hvor det ikke er spesielt mye action involvert?

Anonymous poster hash: f0914...0a4

[Bruble]

Hva om du får deg jobb som assistent på et omsorgshjem? Da får du utøvd pasientkontakt og tatt litt del i den medisinske hverdagen. Ikke helt som ambulanse, men i samme bransjen.

[AnonymBruker]

jeg har nok saumfart alt av tv-programmer (reality) med sykehus, ambulanser og alt det der. det er det beste jeg ser på tv. så ja. helt sant. er noe som passer perfekt for meg på tven. ja. jeg skjønner hva dere mener. og det var jo derfor jeg spurte her. for å finne ut hvordan det egentlig var. fordi jeg har ingen anelse om hvordan praksis er når en går på AAP. er det sånn at en kan få AAP mens en prøver seg på skolegang (deltid)? Anonymous poster hash: 81a4d...21c

Ja, du kan søke om å få dekket studier under AAP, tror jeg. Men det er ikke alle typer studier (ikke lange universitetsutdannelser), det er nok de mest yrkesrettede (men ambulanse er jo et av dem).

Anonymous poster hash: 07137...7e7

[AnonymBruker]

Hva om du får deg jobb som assistent på et omsorgshjem? Da får du utøvd pasientkontakt og tatt litt del i den medisinske hverdagen. Ikke helt som ambulanse, men i samme bransjen.

ENig. Jeg får også inntrykk av at noe av motivasjonen for TS for å søke ambulansetjeneste er "action", og det er helt feil motivasjon. Man skal gjerne lnske å hjelpe mennesker først og fremst, ikke bekjempe egen kjedsommelighet.

Om du ikke klarte en dag en gang av sykepleiestudiet pga teorien (mulig jeg misforsto, men du skrev noe sånt lenger opp i tråden), tror jeg nok ambulanseteorien blir for krevende også.

Anonymous poster hash: 07137...7e7

[AnonymBruker]

Jeg jobber 40 % på butikk ved siden av studier, og jeg kjeder meg også på jobb! Noen ganger gruer jeg meg til å dra, og jeg er svært lite motivert. Men sånn er det, rett og slett. Tenk hvis alle som kjedet seg på jobb skulle gått på AAP?

Anonymous poster hash: ea2b2...06c

[AnonymBruker]

ja. jeg vet. men samtidig. når begynte det å gå hjemme 24/7 å hjelpe på psyken? det gjør det ikke akkurat værre. er bare det.

en butikkjobb er uaktuelt. det ender da med at jeg vil skulke det meste. jeg har jobbet i butikk over 2 måneder. og det var mine 2 værste måneder jobbmessig ever. virkelig aldri kjedet meg så mye. og det er overhode ikke noe for meg. og vil ikke gi meg noe motivasjon til å fortsette. da er det faktisk bedre å la meg bare gå hjemme slik som jeg gjør nå. men takk for tips

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

Så du jobber ikke fordi du har vondt i viljen? Forventer du at skattebetalere skal betale livsoppholdet ditt eller ny utdanning fordi du kjeder deg i en vanlig jobb? Man skulker ikke jobben fordi man kjeder seg, herregud. Alle jobber er kjedelige av og til. Voks opp.

Anonymous poster hash: e9b74...730

[AnonymBruker]

OK. nå er dette sklidd VELDIG ut. og VELDIG mye missforståelser. det kan godt være min skyld, pga ekstremt dårlig forklaring. men likevell. la meg prøve å forklare så godt jeg kan.

jeg går IKKE på AAP, fordi jeg kjeder meg i en jobb.

jeg jobber. en liten stilling, med mennesker, som jeg elsker over alt på jord. det er også det eneste jeg per dags dato klarer å jobbe. jeg er totalt utslitt før jobbdagene er over (3 dager etter hverandre). for de som kjenner meg (noe naturligvis ingen her vet om de gjør eller ikke), så var det å slutte på skolen, og gå til NAV, noe av det værste som kunne skje meg. og jeg skammer meg så mye, at jeg ikke sier til mange sannheten om at jeg går hos NAV. mange trur jeg fortsatt studerer.

jeg gikk på sykepleien, MYE lengre enn 1 dag. jeg gikk et år. men klarte fint lite. og måtte ta opp igjen nesten alt. året etterpå. når jeg skulle prøve på nytt. så klarte jeg knapt 1 dag. før jeg måtte slutte. PGA mange ting. et eksempel der, er sosial angst. og mye annet.

nå er det ikke BARE PGA kjedsomhet at jeg ikke ønsker å jobbe i butikk eller noe slikt. men det handler jo om motivasjon. eneste grunnen til at jeg klarer å fortsette i jobben jeg har. er fordi jeg elsker den så enormt mye. fordi kollegaer er fornøyde med jobben jeg gjør. jeg ligger flere dager etterpå og nærmest hiver etter pusten som en strandet hvalross. jeg kjemper med mine siste energidråper for å fullføre jobbdagene før pausen kommer.

nå mener jeg ikke at jeg ville skulket unna jobben, fordi om den er kjedelig. men det ville gjort terskelen for å slutte, MYE høyere. akkurat. slik som jeg har det nå. så trenger jeg noe som jeg kan takle. som jeg trives i. og ja. jeg er kanskje kravstor der. men når en virkelig har det enormt vanskelig (med flere diagnoser som kan bekrefte at ikke alt er mulig for en psykisk), så blir det begrenset hvor mye en klarer. og da må en kunne trives enormt godt, for at det skal være mulig å gjennomføre det. jeg er fult klar over at alle jobber er kjedelige innimellom. det er jobben min også.

jeg forventer ikke at dere som ikke har vært borti noe slikt før, vil forstå det. at dere vil forstå hvorfor jeg ikke klarer alle jobbene i verden. men det er bare slik det er.

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[AnonymBruker]

Beklager om jeg misforsto deg.

Lykke til med alt videre, jeg håper du får det bedre og finner en utdanning du trives med.

Anonymous poster hash: ea2b2...06c

[AnonymBruker]

Beklager om jeg misforsto deg.

Lykke til med alt videre, jeg håper du får det bedre og finner en utdanning du trives med.

Anonymous poster hash: ea2b2...06c

det går fint. merket bare at jeg måtte få ordnet opp i det takk for det. håper jeg også

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[AnonymBruker]

men nå har det seg slik at jeg ikke spurte om hva andre syntes om meg og min situasjon ang om jeg var kvalifisert til AAP, eller om jeg bare var lat. for det er det ingen her som vet noen verdens ting om. jeg ble nærmest presset til å starte på AAP. for å ikke bli stående på gata.

så derfor sier jeg nå at jeg har fått de svarene jeg ønsker. og legger denne tråden litt død. gidder ikke all denne diskusjonen om meg, mitt liv i kvalifikasjonen til AAP. håper det er forståelig. og takk for svar alle sammen

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[AnonymBruker]

Om du blir så sliten av tre dager på jobb, sliter med sosial angst, har flere andre psykiske diagnoser, og ikke klarte 1 året på sykepleien - da er ambulansetjenesten for krevende. Beklager å måtte si det. Du burde satse på behandling, bli frisk/friskere, og senere revurdere yrkesmulighetene.

Anonymous poster hash: 07137...7e7

[AnonymBruker]

jeg jobber med å prøve å bli frisk. jeg går faktisk til behandling. og det var aldri snakk om å starte på studiene i morgen. kanskje heller ikke til høsten. men når jeg følte meg klar for det. og jeg kjenner meg nok best selv sånn sett.

jeg har slitt med sosial angst, og mange andre diagnoser (uten der og da å være klar over det), og ha like store problemer da som nå, og klart å gjennomføre skole. det bare toppet seg en periode.

jeg vet veldig godt hva jeg ønsker ang yrker. det er noe jeg har vist siden jeg gikk på barneskolen. eller. det har aldri vært det samme yrket. men fra jeg var 5 år. sa jeg at jeg skulle jobbe med mennesker. og da gjærne barn. nå vet jeg at ambulanse ikke bare er barn. men det er noe jeg har tenkt på de siste årene. uten å kunne si et konkret antall år (og grunnen til at jeg presiserte at jeg var klar over dette, er fordi her på KG, klarer dere å finne det meste å kritisere, og få TS og andre til å virke rett og slett klin hakke dumme. noe som er LITE trivelig.

og her igjen. jeg spurte aldri om jeg ville klare å fullføre en slik utdannelse i denne tråden. ikke nå, ikke om 5 år. jeg spurte om det fantes mulighet for praksis i ambulansen. noe jeg har fått svar på. så vær så snill. la alt annet ligge. det er ikke deres jobb å bestemme hva en annen klarer, å ikke klarer. det er noe jeg klarer å finne ut av selv, med mine nærmeste som hjelp og støtte. ikke dere her inne.

TS

Anonymous poster hash: 81a4d...21c

[AnonymBruker]

Kan du ikke jobbe i barnehage da?

Anonymous poster hash: f0914...0a4