Morgendeperimert?

[AnonymBruker]

Jeg er til vanlig en veldig glad og positiv person, men i det siste har jeg utviklet noe jeg selv syns virker som en morgendeperisjon.

Hver morgen fra jeg står opp (0630) og frem til rundt kl 12/13 er jeg virkelig trist og lei. Føler jeg vil gi opp alt, dvs ikke livet, men alt av jobb og hobbyer...jeg ønsker bare å kunne legge meg i sengen under dyna å lukke verden ute. Jeg er veldig trist, og gråter noen ganger, og hadde nok gjort det mer om jeg ikke må holde maska på jobb. Jeg jobber som dagmamma for tre supersøte ettåringer. Jeg føler ikke jeg har vært tilstede nok for dem i det siste. Dvs jeg gjør alt jeg bør gjøre for/med dem, men føler jeg lett tar det innpå meg om de er sure eller gråter, og at jeg burde funnet på mer med dem, slik jeg gjorde før.

Det skal også sies at det for ca 3-4 uker siden ble slutt mellom meg og samboer, og han har siden bodd hos en kompis. Han har også ei 4 år gammel jente jeg har vært stemor for i 2,5 år. Noe jeg sliter med å takle. Vi har leilighet sammen, og har ikke fått gjort noe med det enda.

Jeg ønsker egentlig å bare ta meg litt fri, å bare tenke på meg selv, men det er veldig vanskelig når jeg er dagmamma og foreldrene er helt avhengige av meg.

Jeg har ikke vært hos legen utenom å fått sykemelding fra en eksamen jeg skulle hatt om 2 uker. Ellers har jeg heller egentlig ingen å snakke med om dette, og har vurdert psykolog for dette og andre ting. Så nå søker jeg råd fra dere. Jeg setter pris på alle som gidder å svare.

Tusen takk

Anonymous poster hash: 533dc...58e

[AnonymBruker]

Det kan jo være at du har blitt deprimert i etterkant av bruddet. Av erfaring vet jeg at depresjon ofte er verst om morgenen. Det har visst noe med at kortisolnivået er høyest på morgenen (hos alle) og sikkert en del andre hormoner, og når man i tillegg er deprimert, kjenner man disse svingningene ekstra godt. Og så har det kanskje noe med at man har sovet (om man ikke lider av søvnløshet i tillegg), og at man kjenner ekstra godt på følelsene om man ligger i sengen uten noen andre inntrykk enn sine egne følelser og tanker.

Jeg ville anbefale å gå til legen igjen og få hjelp for å finne ut om det er depresjon, og få hjelp (psykolog, eventuelt antidepressiva). En del leger (inkludert min egen fastlege) er dessuten veldig flinke til å gi litt samtalebehandling, de også. Bare pass på å bestille en dobbelttime.

Anonymous poster hash: b440e...fd8

[frlo]

Tusen takk for svar! Jeg synes det er vanskelig å gå til legen med dette, fordi jeg aldri har slitt med noe lignende før, og aldri egentlig hatt noen i nær omkrets som sliter med det heller. Også tror jeg moren min ligger mye bak det at jeg ikke vil gå til legen eller snakke om det, ettersom hun er et veldig stå på menneske, å sier som regel alltid at; alle har det slik av og til, spis sunnere, tren mer, ikke grunn til å gå til legen dersom man ikke er syk. Hun er litt sånn som ikke egentlig ser på psykiske lidelser som sykdom.

[AnonymBruker]

Hei kjære deg. Når du skrev at det ble slutt mellom deg og samboer for bare 3-4 uker siden, er det stor grunn til å tro at det er grunnen til at du har det vanskelig. Hvis du kjenner at du sliter om dagene skal du ta kontakt med lege og forklare situasjonen. Når noe går så mye ut over hverdagen din at du ikke får ting til å gå opp, er det på tide å gjøre noe med det. Lykke til

Anonymous poster hash: b9b43...45b

[Tøytigern]

Jeg er til vanlig en veldig glad og positiv person, men i det siste har jeg utviklet noe jeg selv syns virker som en morgendeperisjon.

Hver morgen fra jeg står opp (0630) og frem til rundt kl 12/13 er jeg virkelig trist og lei. Føler jeg vil gi opp alt, dvs ikke livet, men alt av jobb og hobbyer...jeg ønsker bare å kunne legge meg i sengen under dyna å lukke verden ute.

Anonymous poster hash: 533dc...58e

Et klassisk symptom på en helt vanlig depresjon.

Be om time hos fastlegen så du får hjelp

[frlo]

Tusen takk!

[AnonymBruker]

Jeg er til vanlig en veldig glad og positiv person, men i det siste har jeg utviklet noe jeg selv syns virker som en morgendeperisjon.

Hver morgen fra jeg står opp (0630) og frem til rundt kl 12/13 er jeg virkelig trist og lei. Føler jeg vil gi opp alt, dvs ikke livet, men alt av jobb og hobbyer...jeg ønsker bare å kunne legge meg i sengen under dyna å lukke verden ute. Jeg er veldig trist, og gråter noen ganger, og hadde nok gjort det mer om jeg ikke må holde maska på jobb. Jeg jobber som dagmamma for tre supersøte ettåringer. Jeg føler ikke jeg har vært tilstede nok for dem i det siste. Dvs jeg gjør alt jeg bør gjøre for/med dem, men føler jeg lett tar det innpå meg om de er sure eller gråter, og at jeg burde funnet på mer med dem, slik jeg gjorde før.

Det skal også sies at det for ca 3-4 uker siden ble slutt mellom meg og samboer, og han har siden bodd hos en kompis. Han har også ei 4 år gammel jente jeg har vært stemor for i 2,5 år. Noe jeg sliter med å takle. Vi har leilighet sammen, og har ikke fått gjort noe med det enda.

Jeg ønsker egentlig å bare ta meg litt fri, å bare tenke på meg selv, men det er veldig vanskelig når jeg er dagmamma og foreldrene er helt avhengige av meg.

Jeg har ikke vært hos legen utenom å fått sykemelding fra en eksamen jeg skulle hatt om 2 uker. Ellers har jeg heller egentlig ingen å snakke med om dette, og har vurdert psykolog for dette og andre ting. Så nå søker jeg råd fra dere. Jeg setter pris på alle som gidder å svare.

Tusen takk

Anonymous poster hash: 533dc...58e

Dette kan være en total skivebom, men forsøk å ikke spise karbohydrater til kvelds. Da spesielt hvetemel.

Det er gjort undersøkelser, uten at jeg skal gå så mye inn på dette her

Anonymous poster hash: a69f8...40a

[Gjest Naria]

Et klassisk symptom på en helt vanlig depresjon.

Be om time hos fastlegen så du får hjelp

Jeg synes det høres ut som klassisk symptom på kjærlighetssorg jeg.

[Tøytigern]

Dette kan være en total skivebom, men forsøk å ikke spise karbohydrater til kvelds. Da spesielt hvetemel.

Det er gjort undersøkelser, uten at jeg skal gå så mye inn på dette her

Anonymous poster hash: a69f8...40a

Det tror jeg er en total skivebom, ja...

[AnonymBruker]

Det tror jeg er en total skivebom, ja...

Det har stor betydning for meg i alle fall. Spiser jeg mye karbohydrater kvelden før (eller hvetemel) føler jeg meg helt jævlig dagen derpå. Jeg fikk dette rådet av en ernæringsfysiolog og det fungerte.

Jeg er og har vært deprimert generelt dett i mange år. Dagene er særlig tunge når du får en knyttneve i trynet når du våkner hver morgen.

Det kan være en skivebom iom. at det ikke har en innvirkning på alle. Men det er verdt å prøve ut. Ikke kom meg sarkastiske tilbakemeldinger når noen prøver å komme med råd og erfaringer.

Anonymous poster hash: a69f8...40a

[frlo]

Tusen takk! Jeg skal prøve ut tipset ditt! Hadde jo vært supert om bare det hadde hjulpet litt hvertfall :-)

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Jeg synes det er vanskelig å gå til legen med dette, fordi jeg aldri har slitt med noe lignende før, og aldri egentlig hatt noen i nær omkrets som sliter med det heller. Også tror jeg moren min ligger mye bak det at jeg ikke vil gå til legen eller snakke om det, ettersom hun er et veldig stå på menneske, å sier som regel alltid at; alle har det slik av og til, spis sunnere, tren mer, ikke grunn til å gå til legen dersom man ikke er syk. Hun er litt sånn som ikke egentlig ser på psykiske lidelser som sykdom.

Legen vet nok mer om depresjon og psykisk sykdom enn moren din. Hadde ikke giddet å bry meg om hva moren din mener. Psykisk sykdom kan være like invalidiserende som somatisk sykdom. Moren din tilhører vel en eldre generasjon, som har mindre kunnskap og mer fordommer.

Det er sikkert vanskelig å gå til legen med dette, men de møter ofte mennesker i samme situasjon, så for legen er det ikke noe oppsiktsvekkende. Det kan jo være mye tyngre å bære dette alene. Muligheten er også der at man blir verre, og at det kan bli vanskeligere å blir frisk, enn om man oppsøker hjelp tidlig (før det går for langt).

Anonymous poster hash: b440e...fd8

[AnonymBruker]

Depresjon er ikke sjelden verst om morgenen, men man skal gjerne ha hatt symptomer i mer enn to uker før det er tid for legetime. Jo flere klassiske depresjonssymptomer du har, jo større grunn til legekontakt. Ikke nødvendigvis for å få resept på medisiner, men for å få en skikkelig vurdering. Forøvrig er trening og mosjon til uvurderlig hjelp ved depresjoner. Håper du kommer deg til legen hvis dette ikke blir bedre i løpet av kort tid.

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article645775.ece

Anonymous poster hash: b00dc...eb4