Sint så jeg sprekker!

[Wit]

Når vårt barn var lite var det en selvfølge at den som var hjemme i permisjon var den som tok barnet om natta og tidlig morgen i ukene. I helgene delte vi på det. En morgen hver.

Dersom en har permisjon for å være hjemme med barnet (eller er hjemme av annen grunn) og den andre er i jobb syns jeg det er helt normalt at den som er hjemme også tar natta og morgenen.

Hvis en av oss hadde vært mye oppe om natta tok heller den andre ansvaret om ettermiddagen når h*n kom hjem fra jobb sånn at den andre kunne sove litt.

Og vi hadde 50/50 permisjon i over 3 måneder. Denne måten å gjøre det på fungerte utmerket hjemme hos oss. Jeg må selv innrømme at jeg hadde ikke vært særlig trygg i bilen min på vei til jobb hvis jeg måtte opp mange ganger i løpet av natta og var trøtt og ukonsentrert. I tillegg ville jeg vært en dårlig arbeidstaker.

Den som var hjemme hadde flere muligheter til å sove litt i løpet av dagens mens barnet sov.

[AnonymBruker]

Tipper TS er hjemme mens de venter på barnehageplass, jeg. Da er jo mannen heldig at TS kunne være hjemme, ellers måtte han kanskje ha gjort jobben sjøl

Kanskje mannen til TS gjerne vilel vært hjemme? De færreste menn får jo muligheten til det, fordi barnas mødre spiller på "jeg gikk gravid og fødte kiden"-kortet, eventuelt "men du tjener jo så mye mere, så det har vi ikke råd til".

Kan godt hende det ikke er slik i TS tilfelle. Men siden TS har forlatt tråden sin, så må man bare spekulere. Og jeg er helt oppgitt over mine medsøstre som først trumfer igjennom ulønnet permisjon kun til seg selv etter at kiden er så stor at man ikke får permisjonspenger lenger, for så å syte og klage over at de må ta brorparten av husarbeid og barnestell.

Anonymous poster hash: 50cc7...982

[AnonymBruker]

Hvis ikke TS hadde kunne vært hjemme, måtte han tatt seg av barnet selv eller skaffet betalt barnepass. Jeg synes han er heldig som har denne muligheten - og tipper han selv er sjeleglad han slipper å være hjemme. Dette er nok et valg de har vært enige om, og da har TS ingen grunn til å føle seg underlegen - jobben hun gjør er like viktig, selv om hun ikke får betalt.

Dersom mannen til TS er som de fleste menn av i dag, hadde han heller sett at TS var i jobb og barnet hos dagmamma frem til de fikk barnehageplass.

Anonymous poster hash: 50cc7...982

[Harlekin]

Dersom mannen til TS er som de fleste menn av i dag, hadde han heller sett at TS var i jobb og barnet hos dagmamma frem til de fikk barnehageplass.

Anonymous poster hash: 50cc7...982

Vel, det vet du eller jeg ingenting om. De fleste JEG kjenner, synes det er greit at den ene forelderen er hjemme dersom de har økonomi til det. Men det er vanskelig å vite noe om dette før TS oppdaterer tråden sin.

[Harlekin]

Kanskje mannen til TS gjerne vilel vært hjemme? De færreste menn får jo muligheten til det, fordi barnas mødre spiller på "jeg gikk gravid og fødte kiden"-kortet, eventuelt "men du tjener jo så mye mere, så det har vi ikke råd til".

Kan godt hende det ikke er slik i TS tilfelle. Men siden TS har forlatt tråden sin, så må man bare spekulere. Og jeg er helt oppgitt over mine medsøstre som først trumfer igjennom ulønnet permisjon kun til seg selv etter at kiden er så stor at man ikke får permisjonspenger lenger, for så å syte og klage over at de må ta brorparten av husarbeid og barnestell.

Anonymous poster hash: 50cc7...982

Nå drar du litt vel mye politikk inn i dette. Dette handler ikke om det, bare at TS ønsker at de som foreldre skal dele ansvaret den tiden ingen av dem er på jobb. Det er ingenting galt i det.

[Gjest Gjest]

Hva er 1955 ???

Skulle du ha likt og ha å vite.

[AnonymBruker]

Klart det er slitsomt for henne når hun har gått i 12 måneder uten å få noe slags avlastning. Mannen jobber 8 timer dagen og har fri to dager i uken og hun jobber 24 timer dagen hver dag i uken. Folk med det minste empati må da skjønne at det sliter en helt ut!

Anonymous poster hash: 6b546...5f2

Mange som har svart har vel både empati og ikke minst erfaring?

Det er ingen lek å gå hjemme med en baby! Men ærlig talt, folk har gjort det før og overlevd. Gjerne uten rause permisjonsordninger og deltakende fedre som det vi har i dag. Småbarnsmødre har en tøff jobb, allikevel grenser det til sutring hos mange når det er snakk om å bli syk og utbrent av å passe på sin egen unge. Noen kan sikkert bli det, men det er langt fra alle. Det blir nesten stakkarsliggjøring av det.

Men jeg er enig med at noen av svarene her er unødvendig krasse. Går an å holde en nøytral tone selv om en er uenig med folk, vel.....

Anonymous poster hash: 74eca...0b3

[Vera Vinge]

Hvis man har et barn som starter dagen kl fem, og spesielt dersom mor nattammer, syns jeg nå ikke det er så urimelig at far tar en og annen hverdagsmorgen, jeg da... Og hvordan det er å "gå hjemme" kommer jo veldig an på barnet. Da jeg begynte å jobbe igjen etter forrige permisjon, merket jeg at det var mindre slitsomt enn å være hjemme, særlig de første månedene. Og det slo meg at på jobb hadde jeg i det minste langt større for en halvtimes uforstyrret lunsjpause. Nå som jeg har fått nr to, føles permisjonslivet nesten som en ferie. Nattesøvn og ulike barn kan spille en stor rolle. Og det bør igjen ha noe å si for hvordan foreldrene fordeler oppgaver og soving seg imellom.

[GørilB]

Her er det vel et barn på over ett år. Ergo er TS hjemmeværende uten inntekt, mens manneen jobber og skaffer familien inntekt. Så lenge TS ikke er i lønnet arbeid, så ser jeg det som helt naturlig at hun må ta barnet når det vil opp tidlig, feks. Hennes jobb er jo faktisk å ta seg av hus og barn. Den dagen hun også bidrar økonomisk til heimen, kan hun stille krav til mannen vedr hus og barn. Fram til da skal hun være sjeleglad for at hun har noen som gidder å betale for boligen, maten og klærne hennes. Anonymous poster hash: 50cc7...982

Så du mener at mannen hennes ikke kan skifte bleier på kveldstid heller?

Han er tross alt far til et lite barn. Det skulle bare mangle at han sto opp tidlig med barnet en dag i helgen, og bruker tid sammen med barnet etter jobb. Det hjelper fint lite at mor er hjemmeværende. En oppegående far vil vel bruke så mye tid med barnet sitt som mulig? Eller!?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt TS! Hadde blitt drittlei selv av å ha det slik. Dessuten er det ikke alle som er skapt for å være hjemmeværende, eller som synes at det er så veldig givende. Jeg var hjemme i 1,5 år, riktignok med tvillinger... Det var så slitsomt, og jeg brukte alle ledige sekund på dagen til husarbeid! Hadde heller ikke særlig med venner eller familie rundt meg. Holdt på å klikke, småbarnslivet er ingen dans på roser! Jeg syntes det var fantastisk å få begynne på jobb igjen.

Hvor bor du i landet?

Anonymous poster hash: 73e0d...0ce

[AnonymBruker]

Hun er vel hjemme fordi de ikke har barnehageplass, altså er det i begges interesse at hun er hjemme. Hvis ikke måtte mannen vært hjemme da, eller de måtte betalt for barnepass. Har to personer valgt å få barn sammen så er begge ansvarlige, og da tjener ikke mannen penger til seg selv, men til familien.

For alt du vet kan det også hende at hun har valgt 80% dekningsgrad på permisjonen, og dermed fortsatt er i lønnet perm.

Selv om man er hjemme med 80 prosent er man ikke hjemme i over 1 år. Det var iiallefall ikke jeg. Høres ikke ut på TS som far har hatt pappaperm så da ervhun vel ulønnet.m

Anonymous poster hash: 1f56e...0ca

[Lady]

En tid der moren tok alt ansvar hjemme og mannen tjente pengene. Slavearbeid for kvinnene.

Anonymous poster hash: 6b546...5f2

Åh selvfølgelig! Herregud, nå var jeg dum..

[AnonymBruker]

Her sto jeg opp med barnet når mannen skulle på jobb, det er jo en selvfølge da jeg er i permisjon. Vi deler alle bleier likt(når han er hjemme) Vi deler på helgen så vi begge får sovet ut, jeg kler som regel på da jeg selv vil men klart pappaen kler på han også. Nå som permisjonen er ferdig har vi annen hver dag med levering i barnehagen.

Anonymous poster hash: 69a41...a77

[Sushi]

Selv om man er hjemme med 80 prosent er man ikke hjemme i over 1 år. Det var iiallefall ikke jeg. Høres ikke ut på TS som far har hatt pappaperm så da ervhun vel ulønnet.m

Anonymous poster hash: 1f56e...0ca

Man har 57 uker perm om man velger 80%. I tillegg kommer ferie. Så om mannen til TS har tatt pappaperm en eller annen gang før hun igjen tok over permisjonen så er det mulig at hun fortsatt er i lønnet perm.

Men det er jo helt irrelevant for saken - hun er uansett hjemme med deres felles barn, og skal ikke måtte godta å bli helt utslitt bare fordi mannen tjener pengene akkurat nå. Det må gå an å ta hensyn til hverandre.

[AnonymBruker]

Skjønner TS godt jeg!

Jeg har tatt alle netter og morgener siden vi fikk førstemann for 4 år siden.

Selv når pappan hadde pern, måtte jeg ta ungen om morgenen før jeg gikk på jobb.

Han blir forbanna når jeg trygler han om å stå opp en dag i helgen...

Han forventer også at middagen er klar når han kommer hjem, og han løfter ikke en finger i huset, ALT er mitt ansvar, både 2 små barn, husarbeid, handling, matlaging og planlegging/logistikk. Dette i tilegg til at jeg jobber 80%....

Jeg har heller ingen venner i nærheten, og ingen familie som gidder å stille opp for oss

Så jeg vet hvor utrolig slitsomt det er å gå hjemme med barn, og synes absolutt hun har grunn til å være sur på mannen som ikke hjelper til.

Men er han som min, hjelper det ikke å prate eller å kreve noe helller:(

Anonymous poster hash: 44975...621

[litle_my]

Skjønner TS godt jeg!

Jeg har tatt alle netter og morgener siden vi fikk førstemann for 4 år siden.

Selv når pappan hadde pern, måtte jeg ta ungen om morgenen før jeg gikk på jobb.

Han blir forbanna når jeg trygler han om å stå opp en dag i helgen...

Og så fortsetter du å få barn med samme mann???

[AnonymBruker]

Ikke til barnet er over 1 år. Da er de fleste hjemme med ulønnet permisjon, hvis ikke må man ha gradert permisjon.

Anonymous poster hash: f1d9c...9b3

Det kommer an på hvilken permisjon du har i tillegg til hvor mange uker ferie du fikk samlet opp. Jeg fikk 8 uker i ferie i min permisjon. .

Anonymous poster hash: 58283...89a

[AnonymBruker]

Skjønner deg sykt godt.

Si til din mann at du er syk og tilbring dagen på hotell. Han kan vær hjemme med sykt barn.

Du trenger hvile og han trenger å se hvor utrolig slitsomt deg et å være hjemme med Små.

Anonymous poster hash: b19a0...d9e

[AnonymBruker]

Skjønner TS godt jeg!

Jeg har tatt alle netter og morgener siden vi fikk førstemann for 4 år siden.

Selv når pappan hadde pern, måtte jeg ta ungen om morgenen før jeg gikk på jobb.

Han blir forbanna når jeg trygler han om å stå opp en dag i helgen...

Han forventer også at middagen er klar når han kommer hjem, og han løfter ikke en finger i huset, ALT er mitt ansvar, både 2 små barn, husarbeid, handling, matlaging og planlegging/logistikk. Dette i tilegg til at jeg jobber 80%....

Jeg har heller ingen venner i nærheten, og ingen familie som gidder å stille opp for oss

Så jeg vet hvor utrolig slitsomt det er å gå hjemme med barn, og synes absolutt hun har grunn til å være sur på mannen som ikke hjelper til.

Men er han som min, hjelper det ikke å prate eller å kreve noe helller:(

Anonymous poster hash: 44975...621

Seriøst, flytt ut. Du fortjener å ha det bra du også, ikke å slave rundt som det du beskriver her.

Anonymous poster hash: 6b546...5f2

[Gjest Eurodice]

Hva er 1955 ???

Årstall