Hvordan i alle dager får folk seg kjæreste?

[Gjest Heartbeat]

Hos meg er det motsatt. Klarer ikke å være singel. Selv om det å være singel er deilig. Kan gjøre som man vil uten og ta hensyn til noen mann. Men så dukker det jo opp en som jeg liker så fort og da blir man jo kjærester

Jeg vet ikke grunnen til at du forblir singel,Kanskje du er for anonym eller for kresen på menn. At du kanskje ikke tar sjanser når du får en date?

Nå skal man jo ikke ta den første og beste heller, og det er jo bra at man har kriterier for en kjæreste, men kanskje noen dømmer for hardt? For fort?

[Petra75]

Hos meg er det motsatt. Klarer ikke å være singel. Selv om det å være singel er deilig. Kan gjøre som man vil uten og ta hensyn til noen mann. Men så dukker det jo opp en som jeg liker så fort og da blir man jo kjærester

Jeg vet ikke grunnen til at du forblir singel,Kanskje du er for anonym eller for kresen på menn. At du kanskje ikke tar sjanser når du får en date?

Nå skal man jo ikke ta den første og beste heller, og det er jo bra at man har kriterier for en kjæreste, men kanskje noen dømmer for hardt? For fort?

Det går vel gjerne ikke på det. Men noens følelser sitter nok litt lenger inne. Jeg har blitt bedt på noen dater opp gjennom årene, men merker fort om dette er et menneske jeg kan få følelser for eller ikke, og har av den grunn avslått.

Og bare for at det er sagt - jeg har også forsøkt å gi det en sjanse med flere, men det har bare endt opp med at jeg kaster bort både egen og mannens tid.

[Anne Victoria]

Denne diskusjonen er veldig interessant. Jeg har selv flere venninner som er typiske kjærestejenter, mens andre ikke er det i det hele tatt. Tror muligens det kan være som flere sier her, at noen har høyere terskel for å falle for noen enn andre, uten at det har noe med å være kresen eller ikke nødvendigvis.

[Gjest BettyBoop]

Hvordan holder folk seg single? Jeg har ikke sjans. Etter 2-3 mnd har jeg møtt noen jeg liker godt og som liker meg tilbake, og vi er så godt som sammen. Har alltid prøvd å være singel etter et brudd, men har ikke sjans. Vil ikke drite i noen jeg er blitt glad i bare fordi jeg skal være singel av prinsipp.

Anonymous poster hash: ef908...15a

og det klager du på? Hva ser egentlig menn i deg?

[Annie70]

Vært i forhold så lenge jeg kan huske. Først ett på 1 år, så noen mnd single, så ett på 3 år, så en måned single, så et forhold på 3 år igjen før jeg nesten direkte gikk inn i et som jeg har vært i i snart 1 år.

Har relativt høy terskel. Alle har vært høye, mørke og kjekke og i gang med høyere utdanning. Vi har hatt masse til felles og hatt det ordentlig bra.

Sa ikke at det å gjøre som meg var positivt. Skjønner bare ikke hvordan folk får til å være singel. Det dukker jo alltid opp noen som man virkelig "klikker" med. Anonymous poster hash: ef908...15a

Med all respekt: det kan jo virke som terskelen kanskje ikke er høy nok likevel? 3 år er jo ikke spesielt lang tid om det man søker er en livspartner/potensiell barnefar osv...

[Gjest Koy]

Hos meg er det motsatt. Klarer ikke å være singel. Selv om det å være singel er deilig. Kan gjøre som man vil uten og ta hensyn til noen mann. Men så dukker det jo opp en som jeg liker så fort og da blir man jo kjærester

Jeg vet ikke grunnen til at du forblir singel,Kanskje du er for anonym eller for kresen på menn. At du kanskje ikke tar sjanser når du får en date?

Nå skal man jo ikke ta den første og beste heller, og det er jo bra at man har kriterier for en kjæreste, men kanskje noen dømmer for hardt? For fort?

Blir veldig nysgjerrig på hvordan dere jentene som alltid har kjæreste ser ut/er Jeg må da henge i helt andre miljøer enn dere, for jeg møter aldri noen jeg kunne tenkt meg å være sammen med. Fikk min første kjæreste når jeg var seksten, varte til jeg var atten, så var jeg tjue før jeg møtte neste mann. Holdt på med forkjellige gutter innimellom men det var ingen jeg kunne tenke meg å være sammen med. Men så er jeg også en person som veldig sjeldent blir forelsket.

[AnonymBruker]

Er du mye ute blant folk? Hvor ofte er du med mer enn en person av gangen? Stor vennekrets?

Faktiskt lurt på det samme selv noen ganger

Fikk meg min første skikkelige kjæreste når jeg var 14. Vi var sammen til jeg ble 19 år.

Så tok det 1 mnd før jeg traff neste, og vi holdt sammen i 7 år. 2 mnd etter bruddet med han så traff jeg mannen min og vi har vært sammen i 8-9 år nå

[Gjest BettyBoop]

Er du mye ute blant folk? Hvor ofte er du med mer enn en person av gangen? Stor vennekrets?

Faktiskt lurt på det samme selv noen ganger

Fikk meg min første skikkelige kjæreste når jeg var 14. Vi var sammen til jeg ble 19 år.

Så tok det 1 mnd før jeg traff neste, og vi holdt sammen i 7 år. 2 mnd etter bruddet med han så traff jeg mannen min og vi har vært sammen i 8-9 år nå

Anonymous poster hash: 04ccb...878

[Gjest Heartbeat]

Blir veldig nysgjerrig på hvordan dere jentene som alltid har kjæreste ser ut/er Jeg må da henge i helt andre miljøer enn dere, for jeg møter aldri noen jeg kunne tenkt meg å være sammen med. Fikk min første kjæreste når jeg var seksten, varte til jeg var atten, så var jeg tjue før jeg møtte neste mann. Holdt på med forkjellige gutter innimellom men det var ingen jeg kunne tenke meg å være sammen med. Men så er jeg også en person som veldig sjeldent blir forelsket.

Er utadvent og sosial, omgåes folk Synes det er litt rart å aldri like noen heller.. bare særinger der du bor?

[AnonymBruker]

Jeg forelsker meg "hvert 4 år" . Tror på den store kjærligheten. Har levd rene Romeo og Juliet historien selv. Han var ikke snill og slo meg. Gjort det slutt, men får ikke napp hos noen. Går på selvtilliten løs. Er jeg for tjukk..1.66 og veier 59 kilo... Er det appelsinhuden...Er jeg bare stygg. Har bleiket tenner, trener mye, sminker meg og ordner meg. Jeg er normalt smart, utdannet, og trodde frem til nå at jeg var ok pen også. Jeg møtte en gutt som er 25, jeg er 29. Han virket interessert og alt var bra, så kuttet han all kontakt. Sånn har skjedd ofte og de som virkelig liker meg er alltid noen snålinger.

Anonymous poster hash: 04ccb...878

[AnonymBruker]

Som kvinne er ikke oppskriften vanskelig, det er bare at mange velger å ignorere den.

- Hold deg attraktiv. Du kan garantert se bedre ut og maksimere din attraktivitet. Nei utseendet er ikke alt, men viktig nok, og det er der det starter. Fremtreden tiltrekker ham, personlig får ham til å bli.

- Treff nye menn. Hvis alt det sosiale du foretar deg utenom jobb er et glass vin hjemme i egen stue med en venninne, så sier det seg selv at du ikke kommer noen vei. Du burde treffe nye menn jevnlig - gjennom jobb, hobbyer, trening, uteliv, reise, felles venner. Utvid ditt nettverk.

- Filtrer ut mennene som bare vil ha sex. Du burde ha begynt å gjenkjenne tegnene når du er godt voksen.

- Eskaler forholdet emosjonelt. Tenk over hva DU bidrar med. Du må ha mer å stille opp med enn sex og sofapartner. Har du et rikt liv med interesser? Er du positiv og sosialt intelligent? Holder du et trivelig hjem og skaper hygge rundt deg? Er du genuint interessert i andres liv? Veldig mange kvinner liker en mann, begynner å ligge med ham og forventer ut av det blå at ting skal materialisere seg til et forhold. Vent med sex til dere er monogame. I fasen opp mot det, bli kjent med hverandre, finn ut om dere har kompatible verdier og fremtidsutsikter. Lytt til din intuisjon og våg å ta de viktige samtalene og stille krav.

Hvis du har perfeksjonert alt over uten å komme noen vei, må du vurdere å senke standarden din.

Anonymous poster hash: 4f649...aa2

[Gjest bustyvel]

Legg ut en tråd her om hvordan du sjekker svenske menn, og vips får du et dumt svar fra en kar om "hvorfor i hælvete velge svenske mannfolk", og enda mer vips er du plutselig sammen med han. Det funa for meg

[AnonymBruker]

Jeg prøver å maksimere utseende mitt. Tviholder vekta mi under 60 kilo. Bruker både selftan i moderate mengder og fått hjelp til å sminke meg pent. Jeg har mange interesser og får fort jentevenner. Jeg opplever at guttene er interesserte i starten, så blir de avvisende og da gidder ikke jeg å være desperat heller.Jeg kutter kionakten så fort jeg tar hintet. Er nok litt djenert av meg. Har ikke sex med de.Viser at jeg er interessert tilbake dersom jeg er det.

Som kvinne er ikke oppskriften vanskelig, det er bare at mange velger å ignorere den.

- Hold deg attraktiv. Du kan garantert se bedre ut og maksimere din attraktivitet. Nei utseendet er ikke alt, men viktig nok, og det er der det starter. Fremtreden tiltrekker ham, personlig får ham til å bli.

- Treff nye menn. Hvis alt det sosiale du foretar deg utenom jobb er et glass vin hjemme i egen stue med en venninne, så sier det seg selv at du ikke kommer noen vei. Du burde treffe nye menn jevnlig - gjennom jobb, hobbyer, trening, uteliv, reise, felles venner. Utvid ditt nettverk.

- Filtrer ut mennene som bare vil ha sex. Du burde ha begynt å gjenkjenne tegnene når du er godt voksen.

- Eskaler forholdet emosjonelt. Tenk over hva DU bidrar med. Du må ha mer å stille opp med enn sex og sofapartner. Har du et rikt liv med interesser? Er du positiv og sosialt intelligent? Holder du et trivelig hjem og skaper hygge rundt deg? Er du genuint interessert i andres liv? Veldig mange kvinner liker en mann, begynner å ligge med ham og forventer ut av det blå at ting skal materialisere seg til et forhold. Vent med sex til dere er monogame. I fasen opp mot det, bli kjent med hverandre, finn ut om dere har kompatible verdier og fremtidsutsikter. Lytt til din intuisjon og våg å ta de viktige samtalene og stille krav.

Hvis du har perfeksjonert alt over uten å komme noen vei, må du vurdere å senke standarden din.

Anonymous poster hash: 4f649...aa2

[magicpie]

Vært i forhold så lenge jeg kan huske. Først ett på 1 år, så noen mnd single, så ett på 3 år, så en måned single, så et forhold på 3 år igjen før jeg nesten direkte gikk inn i et som jeg har vært i i snart 1 år.

Har relativt høy terskel. Alle har vært høye, mørke og kjekke og i gang med høyere utdanning. Vi har hatt masse til felles og hatt det ordentlig bra.

Sa ikke at det å gjøre som meg var positivt. Skjønner bare ikke hvordan folk får til å være singel. Det dukker jo alltid opp noen som man virkelig "klikker" med.

Anonymous poster hash: ef908...15a

Nei, det gjør ikke det for meg, det vel egentlig det som er problemet..

[Bachata]

Da har nok du en rundere personlighet og klikker med flere enn mennesker som TS og meg selv. Jeg har nemlig lurt på det samme - hvordan i alle dager folk klarer å ramle inn i et nytt forhold før det har gått lange tiden. Det er virkelig ikke mange jeg klikker slik med, og gjør jeg det kan du banne på at de er opptatt.

En AB over her nevnte introverthet som en mulig årsak, og det tror jeg kan stemme for min del. Det er vel ikke av de mest sjarmerende personlighetstrekkene at man syns andre mennesker er slitsomme og at man trenger mye alenetid....

Jeg tror du er inne på to viktige ting her:

1 noen faller lett, og andre trenger mye mer på plass før de klikker "sånn" med noen.

2 noen er utadvendte og liker å omgåes mye og nye mennesker, andre er introvert, synes det er slitsomt med andre mennesker og trenger mye alenetid.

Er man sosial, trives med å møte nye mennesker, deler lett av seg selv og byr på seg selv uten å bli sliten av det, så er det langt enklere å møte potensielle partnere og skape en interesse. Er man da også en som ikke trenger at aaalt er på plass før man gir ting en sjans, ja så havner man også lettere i forhold.

En som både er innadvendt og trenger at mye er på plass før man føler det klikker, noe som er naturlig tar lenger tid hvis man ikke liker å dele så mye av seg selv til fremmede, så tar det lenger tid før man møter den det klikker med.

Å ha mange forhold betyr jo ikke at de har det noe bedre, eller at de møter Den Rette før den introverte, bare at man møter mange fler på sin vei dit.

Jeg er den sosiale, utadvendte som lett får meg kjæreste, min samboer er langt mer introvert, blir sliten av mye mennesker og har hatt få, men lange forhold før meg.

Tilfeldigheter gjorde at vi begynte å prate sammen, og hans initiativ gjorde at det ble noe.

Se utenfor boksen, du trenger ikke dra på byen eller fest for å møte noen,ei heller nett.

Man møtes på alle arenaer, også jobb, bussen, butikken, felles interesser etc etc.

[AnonymBruker]

Denne diskusjonen er veldig interessant. Jeg har selv flere venninner som er typiske kjærestejenter, mens andre ikke er det i det hele tatt. Tror muligens det kan være som flere sier her, at noen har høyere terskel for å falle for noen enn andre, uten at det har noe med å være kresen eller ikke nødvendigvis.

Tror kanskje ikke det er høyere terskel heller, men mer hva man forventer. Jeg har venninner som er smellvakre, drop-dead-gorgeous! Og i en alder av 26-27 så har de bare datet playere, og ikke vært i forhold siden ungdomskolen. Felles for disse er at de forventer stormforelskelse og fyrverkeri fra starten, og trekker seg unna hvis ikke det er noen umiddelbar forelskelse. Problemet er at de da kun går etter menn som er flinke til denne første fasen, stort sett kjekkaser som hopper fra dame til dame.

Personlig, så blir ikke jeg forelsket så lett. Men jeg er flink å flørte, og holde "gnisten" gående til jeg finner ut om det er noe mer der eller ikke. Hadde jeg avvist alle jeg ikke fikk en umiddelbar connection til, så hadde jeg aldri vært i noe forhold.

På den annen side har du selvsagt dem som er veldig sjenerte, introvert, e.l. Og der tror jeg nettet må være den beste løsningen.

Anonymous poster hash: ff4d6...04f

[Teethgrinding]

Da har nok du en rundere personlighet og klikker med flere enn mennesker som TS og meg selv. Jeg har nemlig lurt på det samme - hvordan i alle dager folk klarer å ramle inn i et nytt forhold før det har gått lange tiden. Det er virkelig ikke mange jeg klikker slik med, og gjør jeg det kan du banne på at de er opptatt.

En AB over her nevnte introverthet som en mulig årsak, og det tror jeg kan stemme for min del. Det er vel ikke av de mest sjarmerende personlighetstrekkene at man syns andre mennesker er slitsomme og at man trenger mye alenetid....

Det er et godt poeng og en mulig forklaring. Fleksible personligheter har en tendens til å passe med både syltetøy og kaviar. Er man litt sær og spesifikk er det igjen mye vanskeligere å finne sin match. Og om man så finner seg sittende foran en som i utgangspunktet kanskje passer en godt, så kommuniserer man så vrient og snevert at det ikke blir noenting utav det.

Et godt tips er å tørre å kaste seg ut i det. Mennesker er gøy! Tenk på alt det morsomme man kan prate om da? Jeg elsker å grave i nye bekjentskapers personlighet og erfaringer.

* Hva fikk deg til å gjøre slik?

* Hvorfor er du her?

* Hva drømmer du om?

* Hva syns du er det aller kuleste i hele verden?

Det handler jo også om å være oppriktig interessert i et medmenneske. Jeg lever meg ofte inn i andres opplevelser og liker å høre detaljerte beskrivelser. Om man så kan diskutere det i et filosofisk perspektiv etterpå er det stor sjans for at vi blir bestevenner on the spot. En potensiell kjæreste er ikke noe annerledes. Det handler om å skape en connection. Ikke alle gir deg nok feedback, kanskje man rett og slett ikke passer. Da går man videre. Min erfaring er at i kanskje 40% av tilfellene vil den du snakker med på en eller annen måte være sinnsykt interessant. Det bygger man på.

I tillegg; Jeg er enig med den som skrev at spill er håpløst. Noen elsker spill i datingfasen, jeg mener det er barnslig og unødvendig. Det setter en dårlig ramme for et fremtidig forhold, men kanskje god spenning for en ONS. Dropp push-pull teknikker og hard-to-get spill. Vær ærlig og skap en connection. Mennesker er gøy!

[Sapientia]

Som introvert, ikke festende og ikke spesielt sosial så sier det segselv at jeg ikke akkurat har møtt bøtter og spann av potensielle.

Første og andre møtte jeg på tur med firbeinte, så singel i 12 år (10 av disse som toalt uinteressert i et nytt forhold, en flørt eller noe som helst). Deretter møtte jeg en på nettet (ikke datingside). Han har jeg ikke tenkt å gi slipp på.

[Gjest Koy]

Er utadvent og sosial, omgåes folk Synes det er litt rart å aldri like noen heller.. bare særinger der du bor?

Du er sikkert mer sosial enn meg Haha, altså de er jo greie gutter, men ikke akkurat kjærestemateriale nei.

[AnonymBruker]

Jeg prøver å maksimere utseende mitt. Tviholder vekta mi under 60 kilo. Bruker både selftan i moderate mengder og fått hjelp til å sminke meg pent. Jeg har mange interesser og får fort jentevenner. Jeg opplever at guttene er interesserte i starten, så blir de avvisende og da gidder ikke jeg å være desperat heller.Jeg kutter kionakten så fort jeg tar hintet. Er nok litt djenert av meg. Har ikke sex med de.Viser at jeg er interessert tilbake dersom jeg er det.

Anonymous poster hash: 04ccb...878

Hvis attraktive menn sjekker deg opp og ber deg ut men mister interessen etter 2-3 dater, så er det personligheten din det står på.

At du er for kjedelig, selvopptatt, overfladisk, usikker, negativ...det kan du antakelig svare best på. Har du vurdert å kontakte en fyr du har datet over lengre tid, der du ikke aner hvorfor han droppet deg, og be ham svare på hvorfor?

Hvis du håndterer det korrekt kan du få et godt svar.

Anonymous poster hash: 4f649...aa2