Så mange klager over at far er fraværende...

[Gjest *Fiona*]

Dere to er ikke sanne altså.

2ne, du vet hvor dette bærer hen? Du kommer til å ende opp som den som føler seg gal, og han kommer til å se ut som den barmhjertige samaritan - det er det du sikter til ikke sant? Uten å si the p-word? Du taper uansett, om ikke overfor andre så fordi han kryper under huden på deg.

Gi deg mens leken er god, sier jeg bare. Det er jo ingen moderatorer som plukker opp hvem som gjør hva her, de pluker jo ut etter bingo-metoden.

Pass på deg selv, du.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Fiona - du har helt rett. Jeg har sluttet for lenge siden å lese/svare på/bry meg om F til 2s innlegg. Kommentaren min lengre opp om hans manglende et eller annet ble selvsagt slettet.

Til moderator: tråden handler om samvær, og da må det kunne diskuteres litt videre enn bare Joplayas situasjon. Til henne vil jeg ellers si: Gjør det som er riktigst og best for deres barn. Strekk deg for å få til et godt samarbeid med far, men ikke gå i den fella at det er fars behov og ikke barnets som er viktigst. Rådgivning, skriftlige avtaler høres ut som veien å gå.

[Gjest Turi]

Selvsagt kan man diskutere samvær utover Joplayas situasjon, beklager om innlegget mitt kunne misforstås.

Men det er en fordel om man diskuterer samvær og ikke hverandre...

Dvs. diskuter sak og ikke person

~Sissan - mod.

[Gjest *Fiona*]

Du mener ikke at en persons besettelse rundt en annen persons innlegg kan være litt usunt da?

Far til 2 henvender seg direkte til 2ne, 2ne prøver å forklare og han kaster seg over igjen. Skjønner godt hun vil forsvare seg jeg. Han dreier jo dette over på henne, selv om både hun og andre prøver å fokusere på innholdet i tråden.

Må være lov å bruke skjønn her. Men det er egentlig synd at det blir sånn, for de som starter trådene blir det sikkert litt surt å glede seg til konstruktive tilbakemeldinger omkring følelser, også formerer tråden seg som en personlig diskusjon.

Det har skjedd med andre også. Det må være mulig å plassere det i en egen tråd eller noe?

[Gjest Far til 2]

Så la oss da fortsette der vi burde vært.

Joplaya viser bekjymring for samvær-/omsorgssituasjonen hun har havnet i. Dette har jeg stor forståelse for ettersom barneloven i utgangspunktet ikke tar hensyn barnet men til foreldrene (ref samvær og samværstrenering).

Og det er nok heller ikke uten grunn hun viser bekjymring. Som barnevernspedagog har hun ganske sikkert både sett og hørt hva en del barn utsettes for av mor eller far når det kommer til samvær, eller rettere sagt mangel på dette.

Det er veldig positivt at hun forsøker å sikre barnet samvær på et tidlig stadie. Problemet er at norsk lov i dag ikke gir barnet og henne rett til samvær hvis foreldere forsøker å trenere saken.

Heldigvis har bostedsforelder i dette tilfellet sagt at det er ønskelig med en løsning hvor barnet får mest mulig samvær. Dette bør gi Joplaya mulighet til "å puste" og gir reelle muligheter for et godt samarbeid for fremtiden.

Men fortsatt begrenser norsk lov barnas mulighet til like mye samvær med begge foreldrene. Ved å sette det på spissen kan en si at norsk lov signaliserer at barna ikke bør ha utstrakt omsorg fra begge foreldrene.

At 2ne og andre er enig i at lovverket "ikke nødvendigvis" bør beholdes slik det i dag synes veldig positivt. La oss likevel håpe at Joplaya's datter ikke får lide for politikerenes mangelfulle innsikt i barns behov. Mye tyder på at det for Joplaya og hennes datters del vil gå bra om de unngår unødige konflikter. Joplaya har ihvertfall vist vilje til å finne en god løsning for deres felles datter.

La oss håpe at flere melder seg på i kampen om å endre lovverket slik at barn sikres den omsorgen de bør ha krav på fra begge foreldrene.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Hei Fiona.

Bør vi ikke legge denne saken død ?

Jeg har aldri kommet med så nedsettende karaktersitikk av motdebatantene som jeg selv har blitt utsatt for i div diskusjoner slik jeg ser det.

Det må være lov å være uenig i sak og samtidig spørre hva motparten egentlig mener.

Når vi beveger oss inn på et forum som dette må vi akseptere kritiske bemerkninger til hva vi sier og hva vi mener. Dette inkluderer meg selv. Et diskusjonsforum hvor alle er enig er ikke et diskusjonsforum men en "klagemur" uten evner til å komme med positive løsninger.

Det er greit at enkelte av dere har sine meninger om mine påstander. Men om dere mener jeg angriper person fremfor sak hadde det vært en fordel å påpeke hva jeg evt har sagt som er så kritikkverdig. Ikke bare påstå at motdebatanten bruker ufine midler.

La oss derfor fortsette diskusjonen rundt saken Joplaya har beskrevet. Hun har for tiden "meldt seg ut" av diskusjonen, og det hadde vært en stor fordel om hun kom tilbake. Det er tross alt hennes barn (og henne selv) som kan bli utsatt for den urimligheten vi diskuterer.

Far til 2

[Gjest 2ne]

At du plutselig nå er den forståelsesfulle, nøkterne stemmer helt overens med resten. At du har begynt å henvende deg til *Fiona* for å få siste ordet nå som jeg har gjennomskuet deg likeså. Så er det liksom du som stopper tåpelighetene... ler meg ihjel... velkjent atferdsmønster.

Ikke rart Joplaya har meldt seg ut. Håper hun lufter seg et annet sted, så får hun kanskje input som ønsket.

Siste innlegg kunne vært som følger: "Alle har rett til å mene forskjellig." Noen som sa "skrive mye om lite"?

Helt med på å legge det dødt, du har etter som jeg kan se ikke noe særlig nytt å tilføre debatten i noe tilfelle, så jeg vil heller for min del iallfall diskutere temaet annet steds.

[Gjest Far til 2]

Hei 2ne.

Om du også har noen forslag til å løse problemet mht Fionas datter som et alternativ til dine meninger om meg hadde det vært fint.

Det virker som vi langt på vei er enig i at lovverket bør endres. Jeg er imidlertid noe usikker på hva vi kan gjøre for å få opp øynene til politikerene. At så mange barn som i dag mister kontakten med samværsforeldre (66.000 barn har mindre samvær enn 1 gang pr mnd.) er et reelt problem for de barna som utsettes for dette.

For å komme frem til en løsning som også politikerene kan forstå er og blir en utfordring. Hvordan synes du dette bør løses ?

Far til 2

[Gjest 2ne]

Det skal jeg formidle i seriøst selskap.

For øvrig er det vel ikke Fionas datter vi diskuterer. Så vidt jeg har lest, har hun en sønn.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes den "gamle" ordningen med vanlig samvær fungerte mye bedre enn de utflytende samværsreglene vi har nå. Før hadde en av foreldrene hovedomsorgen, den andre samvær annen hver helg og en ettermiddag/kveld i uken. Da visste alle hva de hadde å forholde seg til. Mye mer ryddig for barnet også.

De nye reglene bidrar dessverre til mange konflikte mellom foreldrene. Noen samværsforeldre ønsker også mer samvær fordi de faktisk får bedre økonomi. Samtidig er det noen som har hovedomsorgen som nekter samværsforeldren mer samvær fordi de da får dårligere økonomi. I slike tilfeller er det ikke barnets beste som står i fokus.

Aldri før har trygdekontoret fått henvendelser fra så mange frustrerte forleldre. Aldri før har det vært så vanskelig å komme til enighet ved mekling. Og rettsvesenet klager over økt antall rettsaker. Derfor lang ventetid for å få opp sakene nå. Hva tror dere dette gjør med barna? En rettsak er faktisk en stor belastning både for voksne og barn. Den setter spor i lang tid etterpå.

Jeg tror det beste er å gå tilbake til de gamle reglene Så kan heller foreldre som samarbeider godt bli enige om alternative løsninger. Delt omsorg eller omfattende samvær krever uansett godt samarbeid mellom foreldrene.

[Gjest Far til 2]

Hei gjest.

Du sier du vil tilbake til "gammel ordning" med en omsorgsforelder og en samværsforelder.

Men er det egentlig noen ny ordning nå ?

Fortsatt kan bostedsforeldre nekte barn samvær. Og fortsatt kan samværsforeldre nekte barn samvær. Ingen av gruppen viser evner til å ivareta barn på en akseptabel måte. Det er jo tilsvarende problem Joplaya står ovenfor nå selv om det ikke har gått så langt enda.

Jeg er helt enig i at det er en ny trend på vei hvor foreldrene aksepterer at barn har rett til like mye samvær med begge foreldrene. Men desverre er det bare oppegående foreldre som ser denne muligheten. Lovverket gir ikke barna de samme rettighetene, men oppfordrer delevis til konflikt ved at en av foreldrene må kjempe frem en sak i rettsvesenet for å tilby barn en slik mulighet.

Helt fra 70-årene har kvinnebevegelsen ropt på menns ansvarsfølelse mht. arbeid som skal gjøres hjemme slik at de selv kan gå ut i arbeidslivet. Gradvis har vi fått en slik endring og forskjellen i omsorgstid med barn er i dag 29 minutter pr dag (barn 3-6 år ihht SSB's tidsforbrukundersøkelse). Det synes derfor som at vi snart må innse at barn i dag har tilnærmet like mye tid med begge foreldrene før samlivsbrudd. At vi etter et samlivsbrudd skal ha et lovverk som fratar dem slike rettigheter synes helt feil.

Og fedres økte tilstedeværelse er også sterkt medvirkende til det økte antall rettsaker. Fedre ønsker ikke lenger bli satt på sidelinjen men ønsker i langt større grad en tidligere å ta del i barnas hverdag under oppveksten. Ikke minst fordi mange barn som har opplevde samlivsbrudd nå vokser opp og blir foreldre. Disse foreldrene ønsker å sette barna i fokus i langt større grad enn hva som var akseptert tidligere.

Altfor mange barn har totalt mistet kontakten med den ene havdelen av familien inkl. besteforeldre, tanter, onkler, etc. Kansje ikke så rart stadig flere ønsker å gjøre noe for egne barn.

Om vi skal ta hensyn til både barns ønske om utstrakt kontakt med begge foreldrene samt foreldrenes ønske om likestilling kan jeg ikke se annet enn at vi bør ta hensyn til flertallet og gi barn og foreldre en slik mulighet. Og vi kan ikke fortsette å argumentere med at siden barn har 29 minutter mindre med far før samlivsbruddet bør vi frata dem enda mer tid. Kansje vi isteden burde snudd argumentasjon og bedt denne forelderen ta igjen de 29 minuttene.

Men hvis vi skal møtes på midten bør vi i det minste gi barna en mulighet til felles omsorg. det gjør vi ikke med dagens lovverk om en av foreldrene lager konflikt og på denne måten trenerer en slik mulighet.

De nye bidragsreglene har skapt en del konflikt. Jeg er enig i det. Årsaken er slik jeg ser det at ingen ønsker å gi fra seg opparbeidede rettigheter til å motta stønad eller opparbeidede rettigheter til å betale lite stønad. Men at reglene er sterkt delaktig i at enda flere barn blir fratatt muligheten til samvær er bare tragisk.

Jeg mener å ha lest at i snitt gi stønadene opp 240,- fra bidragsyter med de nye reglene. Uansett var de ment å gi begge foreldrene en mulighet til å overleve. Hvor vellykket det har vært kan vi kansje ta i en annen tråd.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Til 2ne.

Kan ikke vi nå bli ferdig med skittkasting, sarkastiske uttalelser og spydigheter ?

La oss komme oss tilbake til temaet med Joplayas datter og hennes rett til samvær med moren sin sammen med en diskusjon hvor vi kan diskutere barns rett til samvær på et generelt grunnlag.

Alt annet blir å miste fokus på en løsning for de som opplever et samværsproblem.

Far til 2