•Ara's skriblerier om alt og ingenting•

[ara]

Hjelpes.. Har han gubben kort lunte eller??

Har du prøvd å spille mer på følelsene dine? Type: jeg blir så skuffet når du bruker permisjonsdagen din på kjelleren fremfor på A. Nav betaler deg jo for å være hjemme med barnet ditt. Tenk så heldig du er som faktisk får lov til det og får betalt det av staten..

Hvordan hadde han reagert om du sa det på den måten?

Soppefaen ja.. En gang skulle jeg på apoteket og kjøpe noe middel mot sånt og spurte en av de ansatte. Ho visste ikke, så ho brølte til han i andre enden av butikken sånn at alle hørte det.. Yay.. Følte meg høy i hatten da

Sånne ting funker ikke på han. Ellers hadde jeg gjort det. Men han er ganske kald. Og ja, han har kort lunte!

Jeg gruet meg til å gå på apoteket, men heldigvis visste hun nøyaktig hva jeg trengte og hvor det var. Tror jeg hadde dødd litt på meg om dette skjedde meg

[SmartCookie]

Æsj så kjedelig situasjon med gubben! Hadde blitt fryktelig irritert selv, men jeg er konfliktsky som få så hadde vel bare kommet med noen slengbemerkninger - ikke turt å ta det opp ordentlig.

Hadde blitt skuffet om han ikke ville bruke litt av sin dyrbare tid på Mini.

Og når det gjelder pengene, huff slitsomt! Burde ikke være din oppgave å passe på, men skjønner at du må. Har ingen gode råd her og nå, men skal gruble over saken og si fra hvis jeg kommer på noe snart.

Håper det kan løse seg på et vis!

[Kakaoen]

Hvordan har det gått? Har dere snakket noe mer om det?

Håper dere får en fin helg

[ara]

Ikke snakka så mye mer, men han har skuffa meg nok en gang! Jeg ble skikkelig dårlig natt til I går. Halsen gjør SYKT vondt og jeg gruer meg til hver gang jeg må svelge. Har hatt feber natt til i går og natt til i dag. Bare knaska paracet og huttra I senga med pysj, ullsokker, teppe og dyne! Da gubben kom hjem fra jobb i går så lurte han på hvordan det gikk. Jeg svarte at formen ikke var så god og at jeg hadde vondt i halsen og var sliten.

Han nevnte nesten med en gang etterpå at han var bedt på øl smaking hos en kompis og gjerne ville reise dit. Vet jeg skulle satt ned foten der og da men jeg ble liksom så satt ut av at han faktisk KUN tenker på seg selv!! Jeg svarte bare "javel"....

Når vi er ferdige med middagen så setter jeg meg i stolen i stua og nesten halvsover...L ser på film, gubben i saccosekken med mobilen(BOMBE!)og A sitter på gulvet og server og han enser henne ikke. Bare sier "duuuu daa".. akkurat som at det hjelper. Jeg må vare bryte meg opp av stolen og ta henne. Jeg så på han med stygge øyne. Hvis blikk kunne drepe. ... Altså! Hvor er hjernecellene hans?! Litt empati har aldri skada noen!!

Han bare ble sittende der som en idiot og A var så survete så jeg tok med begge barna ned I kjelleren for å bade.

Da kom han ned etter en stund og sa at han måtte reise og levere noe til en kompis og at han stakk videre til kameraten sin etterpå. "Du drar ut tida med å bade dem nå vettu, også skal de legge seg etterpå". Jo takk du. En skikkelig trøst det du! For det er ikke jeg som må ta eventuelle nattevåk eller stå opp med de i morra...neeeida.

Jeg kjenner NÅ at jeg blir sint. Jeg må få ting litt på avstand. Men han er jo ikke særlig omtenksom!!? Jeg hadde ikke reist på fest hvis han var syk!!

Da kan kom hjem utpå dagen i dag så la jeg meg på sofaen og sovnet momentant. Da jeg våkna igjen så begynte han å snakke om en fest med gode kamerater i kveld også!! Seriøst!

Da sa jeg at jeg trenger han her og at kanskje vi kan finne på noe. Det var visst greit det da..

Jeg føler meg jo som en idiot. Han vil jo tydeligvis feste framfor å være sammen med oss. Familien sin.

Dritt gubbe

[ara]

Beklager skriveleif, gikk litt fort og jeg skrev fra mobilen.

[Favole]

Jeg blir så skuffa og sinna på dine vegne

[Gjest Siyha]

Hei. Vært snikleser en stund, men nå måtte jeg bare kommentere. Sånn som han behandler deg og barna skal du ikke tolerere. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en familieterapeut nå, før det eskalerer og konfliktene blir enda større og uhåndterlige. Barna merker godt stemningen i hjemmet, og sånn kan de ikke ha det over tid. Han viser ved handling at han tar deg og dere for gitt, og det er viktig at du setter ned foten. Det er begges barn, og den andre tar over ansvaret uten å nøle når den andre parten er syk og trenger litt tid på å hente seg inn, det er ikke et tema engang. Skjønner det er vanskelig å ta det opp med han nå som du er så sliten, men du MÅ!

[ara]

Jeg trenger nok noen som tupper meg i rævva! Jeg bare føler at ALT er mitt ansvar og at jeg alltid klager på han. Han tar aldri initiativ til å snakke og jeg tror ikke han skjønner hvor alvorlig ting er. Enda jeg har sagt så mye og da ting holdt på å skli helt ut så skrev jeg jo brev til han og reiste bort. Trodde kanskje han skulle ta alvoret, men.............

[Favole]

*tupper* !!

Trenger et solid tupp selv, og kommer nok til å ordne time hos familievernkontoret selv nå. Det burde vært obligatorisk for alle par. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, bare at min ikke drar ut, han isolerer seg hjemme bak pcskjerm o.l. Dritt!

[Kakaoen]

Åååååå kjære Ara Jeg har bare lyst til å løpe til deg og gi deg en kjempeklem. Sånn som han behandler deg sånn skal det IKKE være!! Makan

Det er han som trenger en kjempetupp i RÆVA!! Han skjønner jo ingenting. Jeg synes du skal ta kontakt med familiekontoret. Ring de og spør hvordan du skal klare å lure han med dit. For det er ikke lett. Og det er jammen meg ikke lett å ta det opp med han at dere trenger en tur dit.

Tror mannfolk generelt sliter veldig med å se alvoret i situasjoner. Og mange evner ikke å se hvor mye arbeid vi mødre egentlig har.

Også reise bort når du er syk!! Makan!! Hvis du gruer deg til å svelge og har feber og så vondt som du sier hadde jeg faktisk dratt på legevakta. Jeg hadde jo sånn i vinter, og da var det streptokokker.

Er formen din bedre nå??

[ara]

Det er liksom godt å høre at det er flere. Men samtidig dritt at det finnes så mange mannlige dritfolk. Men hvordan skal man gå fram og si ting til mannen om par-terapi osv?? Jeg vet at han kommer til å rive seg selv i håret av den slags... Men da finner jeg jo virkelig ut hva han vil og ikke. Nekter han terapi så nekter han jo å jobbe for forholdet....

[Kakaoen]

Det blir jo som et ultimatum egentlig.. Som du sier, nekter han terapi så er han ikke interessert i å jobbe for å beholde dere. Og resultatet blir jo kanskje at du tupper han ut/flytter ut.. Hvor lenge kan man klare å leve med å bli behandla på den måte?

[ara]

Åååååå kjære Ara Jeg har bare lyst til å løpe til deg og gi deg en kjempeklem. Sånn som han behandler deg sånn skal det IKKE være!! Makan

Det er han som trenger en kjempetupp i RÆVA!! Han skjønner jo ingenting. Jeg synes du skal ta kontakt med familiekontoret. Ring de og spør hvordan du skal klare å lure han med dit. For det er ikke lett. Og det er jammen meg ikke lett å ta det opp med han at dere trenger en tur dit.

Tror mannfolk generelt sliter veldig med å se alvoret i situasjoner. Og mange evner ikke å se hvor mye arbeid vi mødre egentlig har.

Også reise bort når du er syk!! Makan!! Hvis du gruer deg til å svelge og har feber og så vondt som du sier hadde jeg faktisk dratt på legevakta. Jeg hadde jo sånn i vinter, og da var det streptokokker.

Er formen din bedre nå??

Takk som spør. Jeg er litt bedre nå. Men har tatt paracet hver gang den første har begynt å dabbe av,så har ikke fått kjent skikkelig på formen. Merker det vel utover natten. Hvis jeg får feber og har like vondt i morgen så blir det legevakta.

[Favole]

Jeg sa til mannen at jeg bestiller time og han får møte opp til angitt tid, hvis ikke får vi møtes på et senere tidspunkt og diskutere samværsavtale. Innledet med at ting fungerte tydelig veldig dårlig og vi klarte ikke fikse det på egenhånd, så for barnets del MÅTTE vi få hjelp utenfra. Det var ikke noe spørsmål om hva han var intr i, det var bare å stille opp. Han ble spak og sa "greit".

[ara]

Du er hardbarka du, Favole! Men jeg må prøve å få sagt noe lignende som deg. Og spille på barnas ve og vel. For de er faktisk det viktigste oppi det hele.

[Kakaoen]

Jeg sa til mannen at jeg bestiller time og han får møte opp til angitt tid, hvis ikke får vi møtes på et senere tidspunkt og diskutere samværsavtale. Innledet med at ting fungerte tydelig veldig dårlig og vi klarte ikke fikse det på egenhånd, så for barnets del MÅTTE vi få hjelp utenfra. Det var ikke noe spørsmål om hva han var intr i, det var bare å stille opp. Han ble spak og sa "greit".

Oi.. tøff du er Er kjempebra at du tar tak i ting Er jo fort at dere kan gå i tottene på hverandre når han er hjemmeværende og ikke i form.

[Favole]

Hardbarka vet jeg ikke, men etter 11 år sammen vet jeg litt hvilke fremgangsmåter som kan funke. Og i en sak som dette er det ikke snakk om å gi alternativer, det er faktisk enten eller. Skal han behandle meg som ei alenemor kan jeg så til de grader vise han hvor god jeg kan være i den rollen. Vil han ha et forhold så får han vise at han vil det. Helst mer enn ei uke av gangen hver sjette mnd.

Mannfolk ass

[Favole]

Oi.. tøff du er Er kjempebra at du tar tak i ting Er jo fort at dere kan gå i tottene på hverandre når han er hjemmeværende og ikke i form.

Å gå i tottene på hverandre er bare forbokstaven av et veldig langt alfabet

[ara]

Hardbarka vet jeg ikke, men etter 11 år sammen vet jeg litt hvilke fremgangsmåter som kan funke. Og i en sak som dette er det ikke snakk om å gi alternativer, det er faktisk enten eller. Skal han behandle meg som ei alenemor kan jeg så til de grader vise han hvor god jeg kan være i den rollen. Vil han ha et forhold så får han vise at han vil det. Helst mer enn ei uke av gangen hver sjette mnd.

Mannfolk ass

Ser den. Det er bare så sykt irriterende at man må ta så ansvar for den som skal være sin bedre halvdel! Kan de ikke bare åpne øya litt?! De blir jo som et barn. Jeg føler til tider at jeg har 3 barn og er alenemor til dem

[Favole]

De blir som bittesmå hjelpesløse unger, særdeles attraktivt