AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #1 Skrevet 3. mai 2014 ...hvis barnet ditt var homofilt? ...hvis en forelder av deg var homofil? ...hvis søsteren eller broren din var homofil? Svar ærlig. Anonymous poster hash: e1251...bf8
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #2 Skrevet 3. mai 2014 Helt ærlig hadde jeg blitt lei meg og kvalm. Anonymous poster hash: c92ef...ef2 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #3 Skrevet 3. mai 2014 Barn: Blir kanskje litt lei meg for at jeg ikke får biologiske barnebarn, men det går nok over. Ellers hadde det ikke betydd noe, hadde vært like glad i barnet uansett. Mamma: Jeg hadde ikke trodd på det. Hun er lystløgner, så jeg hadde følt at det bare var enda en ting hun sa for å få oppmerksomhet hun ikke fortjener. Pappa: Så mye kvinnfolk han har hatt så hadde jeg blitt mildt sagt sjokkert! Søsken: Hadde ikke forandret noe.Anonymous poster hash: d9afe...a15
sajk Skrevet 3. mai 2014 #4 Skrevet 3. mai 2014 Jeg hadde ikke brydd meg!Det er jo helt naturlig nå? Hadde vel blitt litt paff hvis mamma eller pappa var det, fordi det er uventet. Hadde unasett stöttet dem da 1
Nephthys Skrevet 3. mai 2014 #5 Skrevet 3. mai 2014 Null stress om det var barnet mitt som var homofilt! Null stress om et søsken var homofil! Litt mer stress om en av foreldrene mine kom ut av skapet i en alder av 50-60 år. Rett og slett fordi det hadde føltes som å leve en løgn at min mor og far hadde vært sammen og fått meg.
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #6 Skrevet 3. mai 2014 "Ok", hadde jeg tenkt da. Bryr meg helt ærlig ikke hva slags legning familiemedlemmene mine har. Anonymous poster hash: 78105...121 3
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #7 Skrevet 3. mai 2014 1) Hadde synes det var helt greit, en forandring fra den "konservative" ideen jeg nok hadde hatt, at barnet hadde møtt en man/kvinne, giftet seg og hatt (biologiske) barn., men its a brave new world, og så lenge barnet er lykkelig, jeg elsker de uansett! 2) Det hadde vert vanskeligere, da jeg hadde hatt problemre med å forstå hvorfor/hvordan vi i det hele tatt hadde kommet til, hvorfor de fornektet det og hva skjer nå videre?De er tross alt mamma og pappa, man og kone, og hadde synes det var vanskelig at de hadde levd en løgn så lenge. 3) null stress, deres lykke er viktigest. Anonymous poster hash: 6b685...a15
Gjest Normalfordeling Skrevet 3. mai 2014 #8 Skrevet 3. mai 2014 Hadde ikke brydd meg. Personene ville ha vært den samme. Er ikke sånn at man plutselig endrer personlighet fordi man har kommet ut av skapet og sagt at h*n var homofil.
Hoppetaujenta Skrevet 3. mai 2014 #9 Skrevet 3. mai 2014 De hadde vært akkurat som de alltid hadde vært for meg, uansett. Ingenting negativt i det.
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #10 Skrevet 3. mai 2014 Fant homseporno hjemme hos foreldrene mine for mange år siden, så hvis far hadde kommet ut av skapet hadde det ikke vakt furore. Hadde vært litt rarere med mamma. Søsken eller barn hadde vært helt greit. Anonymous poster hash: d5a5e...aa4
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #11 Skrevet 3. mai 2014 Skal man reagere noe spesielt på det da? "Hvordan hadde du reagert om søsteren din innrømte at hun er heterofil?? "Anonymous poster hash: 2f157...dde 4
minister-mio Skrevet 3. mai 2014 #12 Skrevet 3. mai 2014 Hadde reagert på samme måte som om de var heterofile, det er altså likegyldig for meg om de elsker en av samme eller motsatt kjønn. Viktigste er at de er lykkelige
Gjest Timber Skrevet 3. mai 2014 #13 Skrevet 3. mai 2014 Kunne egentlig ikke brydd meg mindre. De er fortsatt mine familiemedlemmer, og jeg hadde vært like glad i de som før. Hvem folk forrelsker seg i eller ønsker å ha med under dyna er virkelig ikke mitt problem.
brightness Skrevet 3. mai 2014 #14 Skrevet 3. mai 2014 Hadde ikke tenkt noe spesielt annet enn "takk for info". Hadde kanskje bekymret meg hvis jeg hadde hatt et barn for at han skulle slite med å få kjæreste, bli utsatt for dømming og fordommer og sånne ting, men ellers ikke noe.
Berentsens Skrevet 3. mai 2014 #15 Skrevet 3. mai 2014 Hadde ikke reagert, med unntak av med foreldre, men det skyldes at de er så fordømmende mot homofile.
Brunhilde Skrevet 3. mai 2014 #16 Skrevet 3. mai 2014 (endret) Jeg prøver å bedømme mennesker etter personlighet, ikke etter seksuell legning. Det viktigste for meg er ikke om folk går til sengs med noen av samme kjønn, men at de er lykkelige. Jeg hadde taklet alle tilfellene bra. Endret 3. mai 2014 av Brunhilde
Celtic Heart Skrevet 3. mai 2014 #17 Skrevet 3. mai 2014 Er vel ikke noe å sperre opp øynene for akkurat. Vi har flere homofile i familien og den ene av dem er broren min.
Gjest Vevila Skrevet 3. mai 2014 #18 Skrevet 3. mai 2014 Helt ærlig så hadde jeg ikke brydd meg. Hvis det var mitt eneste barn hadde jeg gjerne syns det var litt sårt at jeg ikke får biologiske barnebarn men det er det ingen garanti for uansett
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #19 Skrevet 3. mai 2014 ...hvis barnet ditt var homofilt? ...hvis en forelder av deg var homofil? ...hvis søsteren eller broren din var homofil? Svar ærlig. Anonymous poster hash: e1251...bf8 Dersom dattera mi sa hun var homofil, hadde jeg kanskje blitt glad. Da slipper hun manneproblemene (Ikke det at damer er bedre, men akk ) Hadde ikke gjort meg noe som helst. Dersom mor eller far hadde kommet ut: Ikke overrasket Bror eller søster: Ja vel. Kos deg Anonymous poster hash: 3dd62...1dc
Madelene B Skrevet 3. mai 2014 #20 Skrevet 3. mai 2014 ...hvis barnet ditt var homofilt? ...hvis en forelder av deg var homofil? ...hvis søsteren eller broren din var homofil? Svar ærlig. Anonymous poster hash: e1251...bf8 Tror ikke at jeg hadde tenkt så mye over det, egentlig... Finner man sin kjærlighet hos samme kjønn, så er vel det bra nok det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå