AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #81 Skrevet 3. mai 2014 Det er forskjell på mobbere også. Noen er regelrett ondskapsfulle og setter i gang og leder mobbingen. Andre er usikre og er med på mobbingen for ikke å bli mobbet selv. Det er vel stort sett bare den første kategorien som er grusomme. Jeg vet bare om en som er i den første kategorien, og han har greid seg bra. Men virker like usmakelig, har profilbilder av døde dyr på Facebook.Anonymous poster hash: 30273...3ca
Madelene B Skrevet 3. mai 2014 #82 Skrevet 3. mai 2014 Han banket meg daglig, skallet hodet mitt i asfalten, spark, slag. Er veldig rart han ble sånn for familien hans var kjempesnille! Anonymous poster hash: b164f...c18 Å himmel.... Var det ingen som så dette? Dine foreldre? Lærere? Venner? At noen kan være så "onde" er helt utenkelig...
Madelene B Skrevet 3. mai 2014 #83 Skrevet 3. mai 2014 Han gjorde det alltid mens ingen var i nærheten... og enten var det ingen vitner eller så fikk han noen kamerater til å være med og banke meg. Det er grunnen til at jeg hater norske menn i dag. Er livredd for de. Har mange greie venner, også norske menn, likevel kommer jeg aldri over dette her. Er trist at så mange mobber, og ikke innser at det de gjør i barndommen kan årsake store senskader. Anonymous poster hash: b164f...c18 Åh fytti.. Fikk skikkelig vondt av deg. Vet ikke hva jeg skal si... Så jeg sender deg en blomst..................
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #84 Skrevet 3. mai 2014 Å himmel.... Var det ingen som så dette? Dine foreldre? Lærere? Venner? At noen kan være så "onde" er helt utenkelig... Nei,han som var verst passet alltid på at det ikke var noen vitner. Foreldrene mine kontaktet skolen men de gjorde ingenting. Anonymous poster hash: b164f...c18
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #85 Skrevet 3. mai 2014 Det er utvilsomt mange av dem her på KG. Helt klart. Det er utrolig mange her som hånet andre brukere hele tide . De var nok mobbere på skolen. Det er sikkert mange som har begått selvmord pga dem. De skulle hatt juling, hele gjengen.Anonymous poster hash: 64e5b...d9e
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #86 Skrevet 3. mai 2014 Ei forferdelig jente på skolen min mobbet/trakasserte/frøs ut/styrte hele barneskolen og senere ungdomsskolen. Har også hørt at hun hadde noen ofre på videregående(!) Det sier mye om et menneske syns jeg! I dag tar hun master i psykologi (grøss!!!!) Hun er altså ingen taper i dag, men hun er singel hvertfall. Håper hun aldri får barn... Husker henne som en manipulerende heks som var svært høflig og veloppdragen når det var voksne til stede...hun var særlig flink til å få andre jenter til å gjøre stygge ting mot andre. Hun hadde sine bitches for å si det sånn...Anonymous poster hash: 17be2...adf
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #87 Skrevet 3. mai 2014 Jeg mener fortsatt at du med stort hus, Bachelorgrader, lydig hund, populære barn og som ser 10 år yngre ut osv, osv ikke treffer helt med det du muligens prøver å formidle.Tror du er litt blendet av deg selv. Narsissime er noe du sikkert kjenner til. Du høres rett og slett ikke god ut må jeg si. Anonymous poster hash: ad0e4...2dc Altså, spørsmålet innledningsvis var: hvor er jeg, som i løpet av skoletiden mobbet andre? Jeg har gitt deg de ytre omstendigheter, som er fjernt fra både trygd, alenemødring og tv-tittende white-trash, som noen antydet at mobbere sikkert var i dag, pga karma. Under "fasaden" har jeg det også veldig bra med meg selv. Jeg styrer følelsene mine aktivt gjennom å holde meg til mennesker og aktiviteter jeg trives med, og styrer unna negative mennesker. Livet er for kort til å høre på selvmedlidende klaging og jammer fra gretne mennesker som ikke kan å le. Verden er full av dritt og vi blir alle fra tid til annen utsatt for mennesker og situasjoner vi ikke liker. Kunsten er å se framover, med positiv innstilling. Selv kan jeg forøvrig også kalle meg "mobbeoffer" om jeg vil. Jeg ble konstant slengt dritt etter fra en jentegjeng på ungdomsskolen. De hadde kallenavn på meg (hore, bimbo, etc), slang nedsettende kommentarer (du er så stygg, tilbakestående, innbildsk, etc) hver gang jeg passerte, fulgte etter meg til butikken mens de slang dritt, snakket stygt om meg til kjæresten min, som "lederjenta" var hypp på, skrev mye dritt om meg på veggene på dassen på skolen, og gav meg til slutt juling, fire mot en, mens flere stod ved siden av og heiet. Julingen kom sannsynligvis av at jeg overhodet ikke lot hakkingen gå inn på meg, men hevet meg over det, så ned på dem og utfoldet meg slik jeg ville, uavhengig av at de prøvde å begrense meg. Ikke lenge etter de hadde gått til det skrittet å gå løs på meg med slag og spark kom de krypende og bad om unnskyldning og ville være venner. Hvorfor? Fordi de innså at det var de som tapte kampen om sosial anseelse på skolen. Jeg var verken spesielt pen eller skoleflink, men jeg var og er et sterkt individ med positiv innstilling til meg selv, livet og de jeg omgås, som ikke lot meg kue eller pelle på nesen av "mobberne" (de var sammensatte mennesker de, som alle andre). Visa endte med at vi ble ganske gode venner etterhvert. Jeg ble fullt ut akseptert, inkludert og respektert av dem. Hadde jeg vært en selvmedlidende, bitter sutrekjerring som furtet og ønsket dem vondt, slik de fleste andre "mobbeofre" her gir uttrykk for å føle for mobberne sine, så ville det neppe endt på den måten. Valgte allikevel å svare som "mobber" i denne tråden fordi jeg også har vært frekk og hatt det morsomt på andres bekostning i løpet av skoletiden. Det var ikke det jeg gjorde i seg selv som gjorde det til mobbing, men måten "ofrene" taklet det på. I utgangspunktet humoristiske og kontaktskapende kommentarer ble fra første stund tatt helt alvorlig. Mobber/mobbeofferrollene ble etablert, og vi mobberne hadde mye billig moro med den fraværende selvsikkerheten til de to det var snakk om. Det var aldri snakk om ondskap eller vold, men humor rundt hår, klær, teite utsagn og keitete motorikk, på linje med hvordan det er morsomt når en standup komiker disser folk i salen. Alle skjønner at det bare er kødd, unntatt selvhøytidelige "mobbeofre" som tar seg nær av det. Anonymous poster hash: 83157...f36 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #88 Skrevet 3. mai 2014 Jeg, som er dette grusomme mennesket det refereres til i post #31, har forøvrig to bachelorgrader, jobber som faglærer i naturfag, kroppsøving og mat og helse. Har en snill og kjekk mann med samfunnsnyttig og godt lønnet arbeide, blide og populære barn, lydig familiehund, kjører temmelig gjennomsnittlig bil, og bor i en godt over gjennomsnittet stor, gammel villa med diger hage. Videre er jeg i god form, driver med organisert idrett og blir alltid tatt for å være omtrent ti år yngre enn jeg er. Jeg er fortsatt selektiv med hvem jeg omgås: positive, selvsikre mennesker som har noe å gi av seg selv, og jeg lever etter mottoet: "Tenk positive tanker; så positive ord; gjør positive gjerninger og det positive gror." Negative mennesker får ikke adgang til å suge livskraften ut av meg. Vi har et offentlig helse- og velferdstilbud i Norge, og jeg håper flere av dere finner veien dit. Anonymous poster hash: 83157...f36 Du høres ut som hu derre Samatha Brick som mener alle er imot henne fordi hun er så peeen. Du er jo ikke blitt et pikk bedre enn de du mener mobbet deg. Anonymous poster hash: 219a1...5ea 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #89 Skrevet 3. mai 2014 Jeg dauer! For en hatetråd. Det er åpenbart dere som er heslige mennesker! De fleste "mobbeofre" jeg vet om ble ikke engang mobbet, men de misset en rekke sosiale koder, lette etter "fiendtlighet", overanalyserte og tok seg personlig nær av det aller meste i normalt sosialt samspill med jevnaldrende. Sånne blir fort "utfryst" fordi ingen orker å omgi seg med usikre sutretryner som aldri smiler og aldri klarer å le hjertelig av noe. Alt med de "mobbeofrene" jeg vet om dreide seg om at de var "needy" og søkte bekreftelse fra alle på at de var gode nok, på alle områder. Haglet ikke de verbale bekreftelsene gikk de i kjelleren isteden for å rette opp ryggen, gi faen og bare være seg selv. De var kun opptatte av hvordan andre oppfattet dem, og sånne er utrolig slitsomme å forholde seg til. Folk som er blottet for selvtillit og selvironi er totalt uinteressante som omgangsvenner, og blir derfor utfryst. Selvsagt er det sikkert trist å kjenne på at en ikke er ønsket i "gjengen", men da må en gjerne ta seg sammen og skaffe seg selvtillit og humor isteden for å være sur og anklage alle andre for å være slemme. Klarer en det ikke på egenhånd bør en skaffe hjelp av en god psykolog.Anonymous poster hash: 83157...f36 Du? Jeg har sosiale antenner og alt det der. Men jeg vokste opp et sted med minimal toleranse for å skille seg ut, og bare det at jeg hadde et spesielt hår fra naturens side var nok til at jeg ble mobbet. Ikke den verste mobbingen og jeg har ikke vært spesielt plaget med det i ettertid, men likefullt var det mobbing. Det er flere som meg. Og uansett om man er som du beskriver, er det INGEN unnskyldning for å være jævlige. Anonymous poster hash: f55ba...7b3 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #90 Skrevet 3. mai 2014 Valgte allikevel å svare som "mobber" i denne tråden fordi jeg også har vært frekk og hatt det morsomt på andres bekostning i løpet av skoletiden. Det var ikke det jeg gjorde i seg selv som gjorde det til mobbing, men måten "ofrene" taklet det på. I utgangspunktet humoristiske og kontaktskapende kommentarer ble fra første stund tatt helt alvorlig. Mobber/mobbeofferrollene ble etablert, og vi mobberne hadde mye billig moro med den fraværende selvsikkerheten til de to det var snakk om. Det var aldri snakk om ondskap eller vold, men humor rundt hår, klær, teite utsagn og keitete motorikk, på linje med hvordan det er morsomt når en standup komiker disser folk i salen. Alle skjønner at det bare er kødd, unntatt selvhøytidelige "mobbeofre" som tar seg nær av det.Anonymous poster hash: 83157...f36 Du er verre enn jeg trodde. Du eier faktisk ikke empati, du er et monster. Du synes det er greit å mobbe noen fordi DU synes det er gøy, fordi DU synes de du plager og mobber burde tatt det annerledes. Mennesker med empati klarer faktisk å sette seg inn i hvordan andre mennesker kan ha det, og behandler dem deretter. At du, som den åpenbart mindre intelligente og uempatiske personen du er, hardnakket påstår at alle som ikke synes det er gøy å bli mobbet er selvhøytidelige og negative - ja, det sier aller mest om deg - og kun deg. ÆSJ! Anonymous poster hash: 7d493...f4b 8
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #91 Skrevet 3. mai 2014 Jeg tror du har misforstått hva mobbing er for noe. Det handler ikke bare om å få stikkende bemerkninger iblant. Mobbing handler om gjentakende latterliggjøring, utfrysning og psykisk terror over tid. Dette tror jeg ikke du har opplevd noe som helst av, og derfor kan du sitte der på din høye hest og smile over det "fantastiske" livet ditt, og snakke om positivitet. Jeg har forresten ikke sagt at du er ansvarlig for min lykke. Hvor skrev jeg det? Jeg kjenner enkelte mennesker som er som deg. Overfladiske mennesker som kun er seg selv nærmest,og som egentlig ikke vet noe som helst om mennesker og livet. Slike folk gir meg ingenting. Mennesker som derimot har litt innsikt i livets mange sider, og som vet at livet handler om mer enn fasade, synes jeg er inspirerende å omgås. Folk som soler seg i glansen av sin vellykkede fasade, er ekstremt uinteressante, og kan på ingen måte bidra til min "lykke". Hilsen negativ sutrekjerring. (Som du så vakkert kalte meg) Anonymous poster hash: 78326...572 Fullstendig enig. Denne personen har virkelig null selvinnsikt eller refleksjonsevne. Anonymous poster hash: cdd4c...e7b 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #92 Skrevet 3. mai 2014 Altså, spørsmålet innledningsvis var: hvor er jeg, som i løpet av skoletiden mobbet andre? Jeg har gitt deg de ytre omstendigheter, som er fjernt fra både trygd, alenemødring og tv-tittende white-trash, som noen antydet at mobbere sikkert var i dag, pga karma. Under "fasaden" har jeg det også veldig bra med meg selv. Jeg styrer følelsene mine aktivt gjennom å holde meg til mennesker og aktiviteter jeg trives med, og styrer unna negative mennesker. Livet er for kort til å høre på selvmedlidende klaging og jammer fra gretne mennesker som ikke kan å le. Verden er full av dritt og vi blir alle fra tid til annen utsatt for mennesker og situasjoner vi ikke liker. Kunsten er å se framover, med positiv innstilling. Selv kan jeg forøvrig også kalle meg "mobbeoffer" om jeg vil. Jeg ble konstant slengt dritt etter fra en jentegjeng på ungdomsskolen. De hadde kallenavn på meg (hore, bimbo, etc), slang nedsettende kommentarer (du er så stygg, tilbakestående, innbildsk, etc) hver gang jeg passerte, fulgte etter meg til butikken mens de slang dritt, snakket stygt om meg til kjæresten min, som "lederjenta" var hypp på, skrev mye dritt om meg på veggene på dassen på skolen, og gav meg til slutt juling, fire mot en, mens flere stod ved siden av og heiet. Julingen kom sannsynligvis av at jeg overhodet ikke lot hakkingen gå inn på meg, men hevet meg over det, så ned på dem og utfoldet meg slik jeg ville, uavhengig av at de prøvde å begrense meg. Ikke lenge etter de hadde gått til det skrittet å gå løs på meg med slag og spark kom de krypende og bad om unnskyldning og ville være venner. Hvorfor? Fordi de innså at det var de som tapte kampen om sosial anseelse på skolen. Jeg var verken spesielt pen eller skoleflink, men jeg var og er et sterkt individ med positiv innstilling til meg selv, livet og de jeg omgås, som ikke lot meg kue eller pelle på nesen av "mobberne" (de var sammensatte mennesker de, som alle andre). Visa endte med at vi ble ganske gode venner etterhvert. Jeg ble fullt ut akseptert, inkludert og respektert av dem. Hadde jeg vært en selvmedlidende, bitter sutrekjerring som furtet og ønsket dem vondt, slik de fleste andre "mobbeofre" her gir uttrykk for å føle for mobberne sine, så ville det neppe endt på den måten. Valgte allikevel å svare som "mobber" i denne tråden fordi jeg også har vært frekk og hatt det morsomt på andres bekostning i løpet av skoletiden. Det var ikke det jeg gjorde i seg selv som gjorde det til mobbing, men måten "ofrene" taklet det på. I utgangspunktet humoristiske og kontaktskapende kommentarer ble fra første stund tatt helt alvorlig. Mobber/mobbeofferrollene ble etablert, og vi mobberne hadde mye billig moro med den fraværende selvsikkerheten til de to det var snakk om. Det var aldri snakk om ondskap eller vold, men humor rundt hår, klær, teite utsagn og keitete motorikk, på linje med hvordan det er morsomt når en standup komiker disser folk i salen. Alle skjønner at det bare er kødd, unntatt selvhøytidelige "mobbeofre" som tar seg nær av det.Anonymous poster hash: 83157...f36 Jeg blir fysisk kvalm av sånne som deg. Hvor gammel er du? Jeg hadde virkelig en tro på at slike som deg vokste opp etter hvert og la fra seg denne grusomme holdningen. Du var en mobber. Du er en mobber. Anonymous poster hash: cdd4c...e7b 3
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #93 Skrevet 3. mai 2014 Altså, spørsmålet innledningsvis var: hvor er jeg, som i løpet av skoletiden mobbet andre? Jeg har gitt deg de ytre omstendigheter, som er fjernt fra både trygd, alenemødring og tv-tittende white-trash, som noen antydet at mobbere sikkert var i dag, pga karma. Under "fasaden" har jeg det også veldig bra med meg selv. Jeg styrer følelsene mine aktivt gjennom å holde meg til mennesker og aktiviteter jeg trives med, og styrer unna negative mennesker. Livet er for kort til å høre på selvmedlidende klaging og jammer fra gretne mennesker som ikke kan å le. Verden er full av dritt og vi blir alle fra tid til annen utsatt for mennesker og situasjoner vi ikke liker. Kunsten er å se framover, med positiv innstilling. Selv kan jeg forøvrig også kalle meg "mobbeoffer" om jeg vil. Jeg ble konstant slengt dritt etter fra en jentegjeng på ungdomsskolen. De hadde kallenavn på meg (hore, bimbo, etc), slang nedsettende kommentarer (du er så stygg, tilbakestående, innbildsk, etc) hver gang jeg passerte, fulgte etter meg til butikken mens de slang dritt, snakket stygt om meg til kjæresten min, som "lederjenta" var hypp på, skrev mye dritt om meg på veggene på dassen på skolen, og gav meg til slutt juling, fire mot en, mens flere stod ved siden av og heiet. Julingen kom sannsynligvis av at jeg overhodet ikke lot hakkingen gå inn på meg, men hevet meg over det, så ned på dem og utfoldet meg slik jeg ville, uavhengig av at de prøvde å begrense meg. Ikke lenge etter de hadde gått til det skrittet å gå løs på meg med slag og spark kom de krypende og bad om unnskyldning og ville være venner. Hvorfor? Fordi de innså at det var de som tapte kampen om sosial anseelse på skolen. Jeg var verken spesielt pen eller skoleflink, men jeg var og er et sterkt individ med positiv innstilling til meg selv, livet og de jeg omgås, som ikke lot meg kue eller pelle på nesen av "mobberne" (de var sammensatte mennesker de, som alle andre). Visa endte med at vi ble ganske gode venner etterhvert. Jeg ble fullt ut akseptert, inkludert og respektert av dem. Hadde jeg vært en selvmedlidende, bitter sutrekjerring som furtet og ønsket dem vondt, slik de fleste andre "mobbeofre" her gir uttrykk for å føle for mobberne sine, så ville det neppe endt på den måten. Valgte allikevel å svare som "mobber" i denne tråden fordi jeg også har vært frekk og hatt det morsomt på andres bekostning i løpet av skoletiden. Det var ikke det jeg gjorde i seg selv som gjorde det til mobbing, men måten "ofrene" taklet det på. I utgangspunktet humoristiske og kontaktskapende kommentarer ble fra første stund tatt helt alvorlig. Mobber/mobbeofferrollene ble etablert, og vi mobberne hadde mye billig moro med den fraværende selvsikkerheten til de to det var snakk om. Det var aldri snakk om ondskap eller vold, men humor rundt hår, klær, teite utsagn og keitete motorikk, på linje med hvordan det er morsomt når en standup komiker disser folk i salen. Alle skjønner at det bare er kødd, unntatt selvhøytidelige "mobbeofre" som tar seg nær av det. Anonymous poster hash: 83157...f36 Jada, så "flink" du har vært atte. Anonymous poster hash: 219a1...5ea 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #94 Skrevet 3. mai 2014 Ser allerede nå at tidligere mobbere i denne tråden tråden, fremdeles er ganske så patetiske og latterlige i oppførselen. Jeg har aldri vært en mobber, hadde aldri hatt samvittighet til å plage andre mennesker, verken fysisk eller psykisk. Ble selv mobbet i grunnskolen, er snart høyt utdannet og hjemplassen min kommer jeg ikke til å returnere til, der hvor de fleste av mobberne mine fremdeles bor, de fleste studerte yrkesfag og flere jobber som selgere. Den verste mobberen er blitt far, fikk barn med en jente som er yngre enn ham, så de er i dag unge foreldre uten utdannelse. Anonymous poster hash: dec8b...139 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #95 Skrevet 3. mai 2014 Altså, spørsmålet innledningsvis var: hvor er jeg, som i løpet av skoletiden mobbet andre? Jeg har gitt deg de ytre omstendigheter, som er fjernt fra både trygd, alenemødring og tv-tittende white-trash, som noen antydet at mobbere sikkert var i dag, pga karma. Under "fasaden" har jeg det også veldig bra med meg selv. Jeg styrer følelsene mine aktivt gjennom å holde meg til mennesker og aktiviteter jeg trives med, og styrer unna negative mennesker. Livet er for kort til å høre på selvmedlidende klaging og jammer fra gretne mennesker som ikke kan å le. Verden er full av dritt og vi blir alle fra tid til annen utsatt for mennesker og situasjoner vi ikke liker. Kunsten er å se framover, med positiv innstilling. Selv kan jeg forøvrig også kalle meg "mobbeoffer" om jeg vil. Jeg ble konstant slengt dritt etter fra en jentegjeng på ungdomsskolen. De hadde kallenavn på meg (hore, bimbo, etc), slang nedsettende kommentarer (du er så stygg, tilbakestående, innbildsk, etc) hver gang jeg passerte, fulgte etter meg til butikken mens de slang dritt, snakket stygt om meg til kjæresten min, som "lederjenta" var hypp på, skrev mye dritt om meg på veggene på dassen på skolen, og gav meg til slutt juling, fire mot en, mens flere stod ved siden av og heiet. Julingen kom sannsynligvis av at jeg overhodet ikke lot hakkingen gå inn på meg, men hevet meg over det, så ned på dem og utfoldet meg slik jeg ville, uavhengig av at de prøvde å begrense meg. Ikke lenge etter de hadde gått til det skrittet å gå løs på meg med slag og spark kom de krypende og bad om unnskyldning og ville være venner. Hvorfor? Fordi de innså at det var de som tapte kampen om sosial anseelse på skolen. Jeg var verken spesielt pen eller skoleflink, men jeg var og er et sterkt individ med positiv innstilling til meg selv, livet og de jeg omgås, som ikke lot meg kue eller pelle på nesen av "mobberne" (de var sammensatte mennesker de, som alle andre). Visa endte med at vi ble ganske gode venner etterhvert. Jeg ble fullt ut akseptert, inkludert og respektert av dem. Hadde jeg vært en selvmedlidende, bitter sutrekjerring som furtet og ønsket dem vondt, slik de fleste andre "mobbeofre" her gir uttrykk for å føle for mobberne sine, så ville det neppe endt på den måten. Valgte allikevel å svare som "mobber" i denne tråden fordi jeg også har vært frekk og hatt det morsomt på andres bekostning i løpet av skoletiden. Det var ikke det jeg gjorde i seg selv som gjorde det til mobbing, men måten "ofrene" taklet det på. I utgangspunktet humoristiske og kontaktskapende kommentarer ble fra første stund tatt helt alvorlig. Mobber/mobbeofferrollene ble etablert, og vi mobberne hadde mye billig moro med den fraværende selvsikkerheten til de to det var snakk om. Det var aldri snakk om ondskap eller vold, men humor rundt hår, klær, teite utsagn og keitete motorikk, på linje med hvordan det er morsomt når en standup komiker disser folk i salen. Alle skjønner at det bare er kødd, unntatt selvhøytidelige "mobbeofre" som tar seg nær av det.Anonymous poster hash: 83157...f36 Selv om ikke du lot mobbingen gå inn på deg, så kan det være andre som gjør det. Ikke alle har et like oppblåst selvbilde som du høres ut til å ha. Anonymous poster hash: 78326...572 3
Gjest Peanut Skrevet 3. mai 2014 #96 Skrevet 3. mai 2014 Etter denne tråden ble opprettet, så tok jeg en liten runde på FB og søkte opp noen av de verste mobberne mine (som jeg husker navn på). For å se om jeg fikk hentet ut noen informasjon av profilene om jobb, familieliv etc (man kan jo ikke få noen innblikk i om de er lykkelig da). Noen har gjort en bra karriere ser det ut som, andre ikke fult så bra. Noen har stiftet familie, andre bor på samme sted som de har gjort hele livet, noen av de ser ut som de er 10 år eldre enn det de er etc. De er altså som folk flest fra skoletiden, på forskjellige stadier i livet sitt. Og jeg kjente at jeg faktisk ikke bryr meg. De er ikke en del av mitt liv lengre, og jeg er ferdig med de. Og gidder ikke å bruke energi på å verken irritere meg over deres vellykkethet eller glede meg over at de ikke er vellykkede. Ingenting kan forandre det de gjorde mot meg. Verken om de kom med et unskyld (noe de aldri har) eller om de opplevde stor tragedie i livet sitt. Men jeg nekter å ha de styre noe som helst av hverdagen min idag så mange år etter. Jeg tenker egentlig såpass lite på de, at mange navn er gått i glemmeboka. Jeg er her. Altså, jeg har det på samme måte. Jeg var en som ble frosset ut og ingen ville være venn med. Det var sånne ting som at foreldrene mine ikke hadde "bra nok" utdanning, eller at vi dro for mye på ferier og slikt. Medelever som stjal ting fra meg som jeg hadde kjøpt i utlandet og som lot som det var deres eget. Spente ben og helte ut innholdet i sekken. Sølevann var populært. Punkterte sykkelhjulene mine for at jeg skulle få problemer, eller dyttet meg ned trapper. En liten periode så ønsket jeg at de måtte brenne i helvete alle sammen. >_< Men sånn funker det jo ikke. Så jeg la alt bak meg. Selv om det var litt vanskelig først. Jeg har ikke sett noen av dem på flere år, og ikke bryr jeg meg stort om dem heller. De er fra et tilbakelagt kapittel og der blir de. Hva de har gjort eller hva de gjør er meg revnende likegyldig. Kunne selvfølgelig ha ønsket meg en unnskyldning, men da måtte jeg jo ha brydd meg med dem og det vil jeg jo ikke. Livet er for kort til kaste bort tiden på å ergre seg over dem. ^^,
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #97 Skrevet 3. mai 2014 De er psykopatene som denger kona kan jeg tenke meg.Anonymous poster hash: 2a439...011
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #98 Skrevet 3. mai 2014 Ja, jeg mangler tydeligvis evnen til å velte meg i negativitet og selvmedlidenhet. Hvem er det som prøver å ødelegge for hvem her da? Jeg er lykkelig, og gir uttrykk for hvordan jeg er lykkelig (ikke hvorfor, fordi lykken er ikke eksternt tilført, den er noe jeg aktivt skaper meg selv). Dette tåler du altså ikke, og rakker derfor ned på meg og kaller meg ting. Beklager, men den hurpete negativiteten din fungerer ikke på meg, og den fører deg ingensteder. Om noe, så humrer jeg, fordi jeg synes du fremstår som utrolig komisk når du er så negativt innstilt, men det er vel mobbing å påpeke det. ..og det fører oss tilbake til poenget i det første innlegget jeg skrev her: mange velger offerroller der de i utgangspunktet bare har blitt utsatt for de samme "harde kår" i det samme psykososiale oppvekstmiljøet som alle andre. De tviholder mentalt på negative opplevelser i fortiden, sutrer og bærer seg til langt inn i voksen alder, og forventer faen meg sympati for det også. Get over it! Bli det sprudlende og utadvendte mennesket du egentlig ønsker å være! Anonymous poster hash: 83157...f36 Du virker krampaktig oppsatt på å framstå som vellykket og positiv, og du har såpass lite psykologisk innsikt at du ikke ser hvor falske innleggene dine virker selv. At du er i stand til å avskrive mobbing på den måten du gjør her viser at du har 0 empati og forståelse for andre. At du jobber som lærer er skremmende.Anonymous poster hash: 19121...a7d 4
eeyoree Skrevet 4. mai 2014 #99 Skrevet 4. mai 2014 Ei forferdelig jente på skolen min mobbet/trakasserte/frøs ut/styrte hele barneskolen og senere ungdomsskolen. Har også hørt at hun hadde noen ofre på videregående(!) Det sier mye om et menneske syns jeg! I dag tar hun master i psykologi (grøss!!!!) Hun er altså ingen taper i dag, men hun er singel hvertfall. Håper hun aldri får barn... Husker henne som en manipulerende heks som var svært høflig og veloppdragen når det var voksne til stede...hun var særlig flink til å få andre jenter til å gjøre stygge ting mot andre. Hun hadde sine bitches for å si det sånn...Anonymous poster hash: 17be2...adf Å, fy fader :O
Saleried Skrevet 4. mai 2014 #100 Skrevet 4. mai 2014 Ser ut for meg som om dere som tidligere ble mobbet i dag har blitt mobbere av verste slag selv. Se selv på hvordan dere skriver om folk! Skjønner at dere har hatt det vondt, men det er utrolig lite sympatisk hvordan dere selv oppfører dere nå. Barn som mobber handler på instinkt; menneskebarn lik fuglebarn og hundevalper. Dere kan virkelig ikke være så smålige at dere ønsker tidligere barnemobbere grove skader, ødelagte karrierer og privatliv og utsatt for grusomme ulykker i voksen alder. Det er direkte ondskap dere viser, og jeg lurer på om flere av dere som svarer i denne tråden er reinspikka psykopater. 7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå