Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Husker det var ei jente som gikk i klassen min som het Ylva, og alle guttene mobbet henne, for hun var visst så ekkel og fæl. Hun hadde litt kviser, men jeg syntes at hun var søt, så vet ikke helt hva greia der var. Hun hadde kun ei venninne i klassen tror jeg.

Husker de pleide å lære oss dans på skolen, og en gang skulle jeg danse med henne, men var for sjenert og våget ikke. Hun klagde over det, og andre gjorde narr av at jeg ikke ville danse med henne, men det var jo ikke derfor, jeg var bare sjenert.

Hun byttet skole da vi begynte på ungdomsskolen. Beklager for at jeg ikke våget å danse med deg Ylva, du var søt og pen, så det var ikke derfor. Ønsker deg alt vel, hvor enn i verden du er.

Anonymkode: a1a64...f06

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Tvillingsjel skrev (2 timer siden):

Vet du hva.

Jeg vet at dette er en gammel tråd, men jeg må bare svare.

Jeg tror mye av problemet er at mobbeofre aldri blir møtt på følelsene. De blir avvist og bagatellisert. Skolen tar ikke tak, og mobbingen pågår over lang tid. Mobbeofferet begynner å slite, men blir fortsatt bagatellisert. «Slutt å sette deg i offerrollen, mobberen hadde det sikkert også vanskelig selv». Mobbeofferet får liksom aldri anerkjennelse eller blir møtt på de vonde følelsene. De blir avfeid, mens mobberen unnskyldes og stakkarsliggjøres. Er det rart folk blir bitre?

Jeg ble mobbet på barneskolen. Denne mobberen elsket å plage meg. Han elsket å fremprovosere reaksjoner hos meg. For han var det underholdning i en grå hverdag. Han plagde meg for gøy, for å ha noe å le av. Han såret meg og trykket på knapper bevisst, for å så le av meg og ydmyke meg. Han fikk meg til å fremstå som gal fordi jeg reagerte. Og skolen? Hva gjorde de? De tillot at han fortsatte. De la ansvaret over på meg. De møtte meg ikke på følelsene. De bagatelliserte, lot det skure og gå.

Så kom jeg på ungdomsskolen. Til en helt ny klasse. Et par jenter behandlet meg dårlig. Hvorfor? Ikke fordi det var gøy, ikke fordi de nøt å plage meg, ikke for å gjøre meg til underholdning, ikke for å fremprovosere reaksjoner, men rett og slett fordi de var fryktelig usikre og syke selv. De gjorde det ikke for gøy. De gjorde det fordi de hadde det vondt. Og skolen? Skolen tok tak. Skolen trøstet meg da jeg gråt. Skolen unnskyldte ikke jentene. De fikk ikke lov til å fortsette. Jeg ble møtt på følelsene.

Hvem tror du jeg bærer mest nag til? Selvsagt barneskolen.

Jeg antar at en stor grunn til at mobbeofre blir bitre er fordi de aldri blir møtt på følelsene. Når mobbingen skjer får de beskjed om å ignorere det. Mobberen forsvares over en lav sko. «Men stakkars, du har det jo så vanskelig du, så da må du få lov til å plage andre». Og når offeret begynner å slite så får det høre at mobberen var jo trossalt et barn som ikke visste bedre. Igjen blir ikke mobbeofrene møtt på følelsene. Verken når mobbingen skjer eller etterpå. Det er enten «ikke bry deg», «mobberen sliter med sitt», «kom deg videre» eller «stakkars mobberen som ikke visste bedre».

Er det rart at folk blir bitre? 

Jeg bærer en stor smerte fra barneskolen, men ikke fra ungdomsskolen. Og det handler i stor grad om hvordan jeg ble møtt. På ungdomsskolen merket jeg at jentene slet, men skolen unnskyldte dem ikke. De sa ikke «stakkars jenter, de vet ikke bedre».
Nei. De stilte dem til veggs.

Hva har det gjort med meg?
Jo, det at jentene ikke ble forsvart, gjør at jeg faktisk i større grad klarer å se på dem som ofre. Faktisk. Fordi jeg ble møtt på følelsene. Jeg fikk det jeg trengte. Jeg fikk en avslutning og jeg fikk støtte. 

:hug: Skulle ønske jeg kunne gitt deg hundre plusser på dette innlegget. Du har så rett i det du skriver.

Skrevet (endret)

https://www.nrk.no/trondelag/xl/ingeborg-senneset-apen-om-mobbing-og-anger-1.15605922
 

Her er et  eksempel på en tidligere mobber som ble en kjent influencer. Og i tillegg sørger for å skaffe seg ytterligere PR i rampelyset ved å bruke historien sin som mobber😓

Stakkars mobbeofrene som fikk den vonde fortiden sin rippet opp på denne måten med en NRK langlesning …med detaljert beskrivelse av hva som skjedde..av selveste mobberen☹️

Mobbeofferet ble i tillegg oppsøkt av NRK og sa hun ikke ønsket å ha noe med denne publiseringen å gjøre.

Det burde egentlig vært tydelig nok hint på at dette ikke er etisk ok på noen måte.

Endret av Jullen
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.10.2018 den 20.34):

Jeg mobbet ei gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ga meh gradvis utover på videregående. Det var grov, grov mobbing! Selv hadde jeg et trygt og godt hjem, og en fin barndom. 

Nå er jeg i midten av 30- årene. Jobbber som spl. Gift og to barn. Gjorde gode økonomiske valg ift boligmarkedet i 20- årene, så har en mye bedre økonomi, enn min utdannelse tilsier. 

Mobbeofferet giftet seg rett etter vgs, skilte seg etter 6 mnd- 1 år et sted. Flyttet langt vekk. Så vidt jeg vet så jobber hun som telefonselger. Enslig. 

For å si det sånn, jeg ville aldri byttet liv med henne. Og heldigvis, karma finnes ikke :) 

Anonymkode: 593a9...c37

Du er ikke dau enda. På et eller annet sted i livet får du den karmaen du fortjener. Har hørt om mobbere som har levd greie liv. Putselig får de kreft eller noe annet faenskap. Du har nok endel overraskelser i vente :) 

Anonymkode: 35222...ec3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er ikke dau enda. På et eller annet sted i livet får du den karmaen du fortjener. Har hørt om mobbere som har levd greie liv. Putselig får de kreft eller noe annet faenskap. Du har nok endel overraskelser i vente :) 

Anonymkode: 35222...ec3

Det er det jo mange mobbeofre som får også. Kreft, alvorlig psykisk sykdom ,traumer så de ender opp som unge uføre og nærmest bor på psykiatrisk i flere tiår.

Det er ikke karma, bare livet for enkelte.

Anonymkode: d58cf...fff

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.10.2018 den 20.34):

Jeg mobbet ei gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ga meh gradvis utover på videregående. Det var grov, grov mobbing! Selv hadde jeg et trygt og godt hjem, og en fin barndom. 

Nå er jeg i midten av 30- årene. Jobbber som spl. Gift og to barn. Gjorde gode økonomiske valg ift boligmarkedet i 20- årene, så har en mye bedre økonomi, enn min utdannelse tilsier. 

Mobbeofferet giftet seg rett etter vgs, skilte seg etter 6 mnd- 1 år et sted. Flyttet langt vekk. Så vidt jeg vet så jobber hun som telefonselger. Enslig. 

For å si det sånn, jeg ville aldri byttet liv med henne. Og heldigvis, karma finnes ikke :) 

Anonymkode: 593a9...c37

Håper bare for din skyld at hun ikke ender opp på det punktet der hun ikke har noe å tape slik som den historien i statene der ei tok hevn på mobberen sin 20 år senere.

Du har noe å tape men det har ikke hun sånn som du beskriver henne og de folka min venn kan være jævlig farlige hun har ikke glemt deg det må du faen ikke tro.




 

Anonymkode: 1b051...554

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gikk på en skole der alle mobbet alle og ingen tok tak i noe. Jeg har ikke vært noen versting og har som regel tatt igjen på andre som har vært ufine mot meg. Så jeg vet ikke om jeg går som noen mobber. Det var mange ganger jeg tok offerets parti for at de skulle slippe å stå alene. Selv om det førte til at jeg ble utsatt for noe senere, men jeg hadde nok lettere for å forsvare meg igjen. 

Anonymkode: 6e997...48a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...