Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg var en nettmobber på ungdomsskolen (8. Klasse), og jeg lot det gå utover en uskyldig jente i klassen. Heldigvis ble mobbingen stoppet etter ett halvt år (politiet ble innblandet). Jeg sa unnskyld til denne jenta, men hun flytta ikke så lenge etter. MEN ingen lærere og andre ansatte på skolen, valgte å undersøke hvorfor jeg gjorde dette. Hjemme ble jeg utsatt for fysisk og psykisk vold, men ingen så meg. Det var et rop om hjelp, men et jævlig feigt rop om hjelp. Jeg er så sinna på meg selv, og skammer meg så enormt. Det finnes ingen grunn til å mobbe, uansett hva man opplever.

Andre på trinnet fikk nærmere sjokk når de fikk vite at det var jeg som hadde gjort dette. Jeg var IKKE populær, men jeg var godt likt - fordi jeg alltid lo og fikk alle i godt humør. Ingen visste hvordan jeg hadde det hjemme, så jeg valgte å la det gå utover denne jenta. Det er så synd at barn ikke har evnen til å tenke konsekvenser (konsekvenstekning) og at psykisk helse ikke er så stort tema på timeplanen. Jeg trodde alle barn opplevde det jeg ble utsatt for. Trodde det var normalt, fram til jeg begynte på BUP som 16-åring. 

Dette er 9 år siden. Flaut å si at det går bra med meg. Nå tar jeg høyere utdanning (skal bli pedagog), har mange gode venner og har mye å holde på i hverdagen. Av og til tenker jeg på hvordan det går med denne jenta, men jeg tørr ikke en gang å søke opp navnet hennes på Facebook. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg har forandret meg, fordi jeg har egentlig alltid vært en snill jente som alltid har satt andres behov foran mine egne. Mine venner har i årevis sagt at jeg er alt for snill. Jeg skrev flere brev til mine venner, der jeg skrev hvor glad jeg var i de og hvor mye de betydde for meg. Jeg skammer meg for at si at jeg har vært en mobber - men jeg har lært og jeg har blitt mer bevisst på hva jeg sier, gjør og ser. Hvis noen blir dårlig behandlet, sier jeg tydelig i fra - at dette er ikke greit. Jeg baksnakker ikke andre, men velger heller å framsnakke de. Jeg er sjenert, men veldig inkluderende og blir fort glad i mennesker.

Selvom man har vært en mobber i barne og ungdomsalder, trenger det ikke å bety at man blir det i voksen alder.

Heier på alle dere mobbeofre! ❤️

Anonymkode: d0b6f...6df

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg var en nettmobber på ungdomsskolen (8. Klasse), og jeg lot det gå utover en uskyldig jente i klassen. Heldigvis ble mobbingen stoppet etter ett halvt år (politiet ble innblandet). Jeg sa unnskyld til denne jenta, men hun flytta ikke så lenge etter. MEN ingen lærere og andre ansatte på skolen, valgte å undersøke hvorfor jeg gjorde dette. Hjemme ble jeg utsatt for fysisk og psykisk vold, men ingen så meg. Det var et rop om hjelp, men et jævlig feigt rop om hjelp. Jeg er så sinna på meg selv, og skammer meg så enormt. Det finnes ingen grunn til å mobbe, uansett hva man opplever.

Andre på trinnet fikk nærmere sjokk når de fikk vite at det var jeg som hadde gjort dette. Jeg var IKKE populær, men jeg var godt likt - fordi jeg alltid lo og fikk alle i godt humør. Ingen visste hvordan jeg hadde det hjemme, så jeg valgte å la det gå utover denne jenta. Det er så synd at barn ikke har evnen til å tenke konsekvenser (konsekvenstekning) og at psykisk helse ikke er så stort tema på timeplanen. Jeg trodde alle barn opplevde det jeg ble utsatt for. Trodde det var normalt, fram til jeg begynte på BUP som 16-åring. 

Dette er 9 år siden. Flaut å si at det går bra med meg. Nå tar jeg høyere utdanning (skal bli pedagog), har mange gode venner og har mye å holde på i hverdagen. Av og til tenker jeg på hvordan det går med denne jenta, men jeg tørr ikke en gang å søke opp navnet hennes på Facebook. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg har forandret meg, fordi jeg har egentlig alltid vært en snill jente som alltid har satt andres behov foran mine egne. Mine venner har i årevis sagt at jeg er alt for snill. Jeg skrev flere brev til mine venner, der jeg skrev hvor glad jeg var i de og hvor mye de betydde for meg. Jeg skammer meg for at si at jeg har vært en mobber - men jeg har lært og jeg har blitt mer bevisst på hva jeg sier, gjør og ser. Hvis noen blir dårlig behandlet, sier jeg tydelig i fra - at dette er ikke greit. Jeg baksnakker ikke andre, men velger heller å framsnakke de. Jeg er sjenert, men veldig inkluderende og blir fort glad i mennesker.

Selvom man har vært en mobber i barne og ungdomsalder, trenger det ikke å bety at man blir det i voksen alder.

Heier på alle dere mobbeofre! ❤️

Anonymkode: d0b6f...6df

Jeg tror det er slik at mange ofte ser ting litt mer i perspektiv ettersom man blir eldre(mange voksne gjør dessverre ikke det heller). Mange ser kanskje lettere rekkevidden av sine egne handlinger i ettertid. Det at man har denne emnen til å erkjenne sine egne feil og laere av dem er en egenskap ikke alle har, men det er bra aa se at det tross alt er mulig å laere av ting som man burde ha gjort annerledes. 

Skrevet

Har mye å si hvilke alder oen mobbet og ble mobbet. Om det er ungdomsskole og under så "teller" det liksmo ikke for min del - sier mer om foreldrene enn mobberne. Alle vokser opp og endrer seg. Burde bli ,er fokus på tiltak rundt, istedet for å straffe de som har det kjipt (mobbere(mobbeofre). Er det på vgs nivå - er det forståelig å være bitter ( min mening)

Anonymkode: 6d976...eea

Skrevet
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Har mye å si hvilke alder oen mobbet og ble mobbet. Om det er ungdomsskole og under så "teller" det liksmo ikke for min del - sier mer om foreldrene enn mobberne. Alle vokser opp og endrer seg. Burde bli ,er fokus på tiltak rundt, istedet for å straffe de som har det kjipt (mobbere(mobbeofre). Er det på vgs nivå - er det forståelig å være bitter ( min mening)

Anonymkode: 6d976...eea

Begge deler er forståelig, men det forsatt grenser for hvor lenge man skal vaere bitter. Graver man seg i bitterhet, så taper man bare. 

Jeg mener uansett at alle mobbe-situasjoner er ulike, de boer først få oversikt over alt som har skjedd. Deretter koble inn foreldrene til mobberne og evt ofrene. En del av utfordringen er også at foreldrene til mobberne kan vaere i fornektelse over at barna deres mobber. Jeg tror de boer sette inn tiltak mot mobberne evt isolere mobberne fra andre elever og jobbe individuelt. 

Politiet boer kobles inn der det er snakk om grov vold, og man kan også anmelde nettmobbing til politiet 

Skrevet

Min mobber mistet sin sønn i bilulykke for noen måneder siden. Hun har det ikke godt nå og har begynt å drikke, men jeg gir fanden. Jeg kan ikke glemme hvordan hun gjorde livet mitt til et helvete. 

Anonymkode: 1918f...89f

Skrevet

Ei har hatt det trøblete med rus. Inn og ut av avrusning. Tror det er bedre nå. Hun kom fra et godt hjem og hadde en god oppvekst. Jeg kjenner de to søstrene hennes også. De var ikke mobbere.

En annen har blitt far, men ser ikke ungen. Mye rus og vold fortsatt. Han har ingen utdannelse men jobber litt i farens byggefirma.

En er nygift og kjent hockeyspiller i byen. Han har hatt noen anmeldelser på seg for vold mot eksen, men tror og håper det har gitt seg. Han er et år eldre enn meg og banket meg regelmessig fra 4-7 klasse. 

Han som mobbet meg på u-skolen og slo, har studert i utlandet og er aktiv innen vintersport. Tror det går fint med han. Fikk høre at han startet slosskamp på reunion for noen år tilbake og ble hentet av politiet, så tror kanskje ikke han har forandret seg mye...

Ble mest hakket på og slått av guttene fra slutten av barneskolen til 9 klasse, da jeg droppet ut. Er nå over 30, og sliter med å stole på menn og å slippe noen inn. Jeg har en tankegang som sier alle menn er rasshøl, og har enda ikke blitt motbevist det. 

Anonymkode: 6fddd...e0c

  • Hjerte 1
Skrevet

jeg mobet en og samme jente igjjeom hele barne og ungdomstrinnet og videre på VGS. Satte ut masse rykter om henne på Høyskolen hun gikk på også. Da hun skulle gifte seg her i hjembyen klarte jeg heller ikke å holde meg unna og dro i kirken for å se henne som brud. Var litt full den dagen og ble kastet ut av en fyr der. 

Lot henne være i fred etter det. Angrer vel lit men hun er så syyykt provoserende. 

Anonymkode: 98d3d...603

Skrevet
På 3.5.2014 den 11.57, AnonymBruker skrev:
 

Du er uansett et dårlig menneske. Skam deg! Karma VIL ta deg, håper jeg. Du fortjener å oppleve noe dritt du og.

Anonymous poster hash: b164f...c18

Snakk om å være bitter! Hadde noen av mine gamle mobbere tatt kontakt og bedt om unnskyldning så hadde jeg blitt veldig overrasket og takknemmelig og ikke følt noe behov for å straffefølge dem moralt. 

Mennesker kan faktisk forandre seg.  I rollen som lærer kan en tidligere mobber være en stor ressurs for å kartlegge det sosiale miljøet i klassen.  En som er tidligere hacker kan også være en ressurs i et datafirma som skal bekjempe akkurat dette. 

 

Anonymkode: cd055...08d

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

jeg mobet en og samme jente igjjeom hele barne og ungdomstrinnet og videre på VGS. Satte ut masse rykter om henne på Høyskolen hun gikk på også. Da hun skulle gifte seg her i hjembyen klarte jeg heller ikke å holde meg unna og dro i kirken for å se henne som brud. Var litt full den dagen og ble kastet ut av en fyr der. 

Lot henne være i fred etter det. Angrer vel lit men hun er så syyykt provoserende. 

Anonymkode: 98d3d...603

Er du et troll?

Anonymkode: cd055...08d

Skrevet

Jeg leser om så mye bitterhet om mobberne. For meg er ikke bitterheten rettet direkte mot dem ( de har null empati, antakelig skadet fra fødselen av). Jeg har mest bitterhet overfor de som bare sto der og så på, uten å gripe inn. Det er provoserende og veldig feigt.

Opplevde en mobbesituasjon i en frivillig organisasjon. Det skjedde foran to stykker, som begge valgte å se den andre veien. Fikk ingen støtte av dem. Har ikke orket å forholde meg til dem etter det. Mobberen ble kastet ut av aktiviteten, og har vel funnet seg noen nye ofre der hun vanker nå.

Anonymkode: cd055...08d

  • Nyttig 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Snakk om å være bitter! Hadde noen av mine gamle mobbere tatt kontakt og bedt om unnskyldning så hadde jeg blitt veldig overrasket og takknemmelig og ikke følt noe behov for å straffefølge dem moralt. 

Mennesker kan faktisk forandre seg.  I rollen som lærer kan en tidligere mobber være en stor ressurs for å kartlegge det sosiale miljøet i klassen.  En som er tidligere hacker kan også være en ressurs i et datafirma som skal bekjempe akkurat dette. 

 

Anonymkode: cd055...08d

NEI de kan ikke forandre seg. Min sjefsmobber er like jævlig i dag som han var for 22 år siden. Heldigvis har han fått kreft :) 

Føles litt som en trøst etter all mishandlingen han utsatte meg for. Jeg er livredd norske menn pga han. Selv om det ikke virker logisk, men her ser vi altså hvor jævlige norske barn kan være.. 

Anonymkode: 12d2e...4a7

Skrevet

Jeg mobbet ei gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ga meh gradvis utover på videregående. Det var grov, grov mobbing! Selv hadde jeg et trygt og godt hjem, og en fin barndom. 

Nå er jeg i midten av 30- årene. Jobbber som spl. Gift og to barn. Gjorde gode økonomiske valg ift boligmarkedet i 20- årene, så har en mye bedre økonomi, enn min utdannelse tilsier. 

Mobbeofferet giftet seg rett etter vgs, skilte seg etter 6 mnd- 1 år et sted. Flyttet langt vekk. Så vidt jeg vet så jobber hun som telefonselger. Enslig. 

For å si det sånn, jeg ville aldri byttet liv med henne. Og heldigvis, karma finnes ikke :) 

Anonymkode: 593a9...c37

Skrevet
På 3.5.2014 den 12.10, AnonymBruker skrev:
 

Jeg har egentlig aldri forstått hvordan så mange kan bli mobbere. Jeg har aldri mobbet, og har kjent empati for andre siden jeg var barn. Er det rett og slett slik at mobbere er senere utviklet i hodet, at de ikke har kapasitet for å lære empati før de blir eldre?

 


Anonymous poster hash: a4687...28f

 

Nei, det har med sosialt hierarki å gjøre. Du høres litt ut som venninnen min, hun er fryktelig stolt over ikke å ha mobbet noen, men hun ble heller aldri mobbet selv. Du burde heller være glad og takknemlig og ikke nedlatende. Jeg ble mobbet masse da jeg var liten, og for å finne et sted å føle meg verdig og ta tilbake kontroll så mobbet jeg en annen. Forferdelig selvfølgelig, men du vet ikke hva mobbing er før du er fanget i driten med en skole som ikke tar ansvar.

Anonymkode: 52f16...5a4

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg mobbet ei gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ga meh gradvis utover på videregående. Det var grov, grov mobbing! Selv hadde jeg et trygt og godt hjem, og en fin barndom. 

Nå er jeg i midten av 30- årene. Jobbber som spl. Gift og to barn. Gjorde gode økonomiske valg ift boligmarkedet i 20- årene, så har en mye bedre økonomi, enn min utdannelse tilsier. 

Mobbeofferet giftet seg rett etter vgs, skilte seg etter 6 mnd- 1 år et sted. Flyttet langt vekk. Så vidt jeg vet så jobber hun som telefonselger. Enslig. 

For å si det sånn, jeg ville aldri byttet liv med henne. Og heldigvis, karma finnes ikke :) 

Anonymkode: 593a9...c37

Du høres ut som ei fitte.

Anonymkode: 52f16...5a4

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Du høres ut som ei fitte.

Anonymkode: 52f16...5a4

Synes ikke man skal gi slike mennesker komplimenter. 

  • Liker 1
Skrevet
5 minutter siden, Husholdning1 skrev:
 

Synes ikke man skal gi slike mennesker komplimenter. 

Det har du rett i.

Anonymkode: 52f16...5a4

  • Liker 2
Skrevet

Har et helt vanlig liv. Har høyere utdannelse men jobber som konduktør fordi jeg valgte å følge kjærligheten til et sted der jeg ikke får brukt utdannelsen min. Er forlovet, har hus, bil, hytte og hund. Er ikke kjempevellykket, men er jevnt over veldig fornøyd med tingenes tilstand. 

Anonymkode: d352a...d05

  • 3 år senere...
Skrevet (endret)
Saleried skrev (På 4.5.2014 den 16.32):

Ser ut for meg som om dere som tidligere ble mobbet i dag har blitt mobbere av verste slag selv. Se selv på hvordan dere skriver om folk! Skjønner at dere har hatt det vondt, men det er utrolig lite sympatisk hvordan dere selv oppfører dere nå.

 

Barn som mobber handler på instinkt; menneskebarn lik fuglebarn og hundevalper. Dere kan virkelig ikke være så smålige at dere ønsker tidligere barnemobbere grove skader, ødelagte karrierer og privatliv og utsatt for grusomme ulykker i voksen alder. Det er direkte ondskap dere viser, og jeg lurer på om flere av dere som svarer i denne tråden er reinspikka psykopater.

Vet du hva.

Jeg vet at dette er en gammel tråd, men jeg må bare svare.

Jeg tror mye av problemet er at mobbeofre aldri blir møtt på følelsene. De blir avvist og bagatellisert. Skolen tar ikke tak, og mobbingen pågår over lang tid. Mobbeofferet begynner å slite, men blir fortsatt bagatellisert. «Slutt å sette deg i offerrollen, mobberen hadde det sikkert også vanskelig selv». Mobbeofferet får liksom aldri anerkjennelse eller blir møtt på de vonde følelsene. De blir avfeid, mens mobberen unnskyldes og stakkarsliggjøres. Er det rart folk blir bitre?

Jeg antar at en stor grunn til at mobbeofre blir bitre er fordi de aldri blir møtt på følelsene. Når mobbingen skjer får de beskjed om å ignorere det. Mobberen forsvares over en lav sko. «Men stakkars, du har det jo så vanskelig du, så da må du få lov til å plage andre». Og når offeret begynner å slite så får det høre at mobberen var jo trossalt et barn som ikke visste bedre. Igjen blir ikke mobbeofrene møtt på følelsene. Verken når mobbingen skjer eller etterpå. Det er enten «ikke bry deg», «mobberen sliter med sitt», «kom deg videre» eller «stakkars mobberen som ikke visste bedre».

Er det rart at folk blir bitre? 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 3.5.2014 den 11.57):

 

Du er uansett et dårlig menneske. Skam deg! Karma VIL ta deg, håper jeg. Du fortjener å oppleve noe dritt du og.

 

Anonymous poster hash: b164f...c18

Ser du ironien/paradokset i det du selv skriver, i og med at dette innlegget handler om mobbing? 

Anonymkode: e613f...ac8

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.10.2018 den 20.34):

Jeg mobbet ei gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ga meh gradvis utover på videregående. Det var grov, grov mobbing! Selv hadde jeg et trygt og godt hjem, og en fin barndom. 

Nå er jeg i midten av 30- årene. Jobbber som spl. Gift og to barn. Gjorde gode økonomiske valg ift boligmarkedet i 20- årene, så har en mye bedre økonomi, enn min utdannelse tilsier. 

Mobbeofferet giftet seg rett etter vgs, skilte seg etter 6 mnd- 1 år et sted. Flyttet langt vekk. Så vidt jeg vet så jobber hun som telefonselger. Enslig. 

For å si det sånn, jeg ville aldri byttet liv med henne. Og heldigvis, karma finnes ikke :) 

Anonymkode: 593a9...c37

Godt trolleforsøk, men så kjip og skadefro som du er lyser det gjennom at du bare troller.... eller  kanskje faktisk er så  ussel ?  😶👎

Anonymkode: e613f...ac8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...