Forbli barnløs?

[Gjest BettyBoop]

Det er fryktelig vanskelig, men du må nesten bare sette deg ned og finne ut om du virkelig er villig til å gå fra henne hvis hun absolutt ikke vil ha barn, og deretter må du ta en samtale med henne og forklare hvordan du føler det. Det kan jo hende hun går med på det om hun vet hva som står på spill.

Samtidig er det ikke lenger 100% sikkert at en kvinne på 37 år faktisk er fruktbar lengre, sjansen synker med økende alder. De aller fleste vil enda kunne få barn i den alderen, men ikke alle.

Anonymous poster hash: 70ed0...ca5

Kan jo hende det er derfor hun sier hun ikke vil, fordi hun har funnet ut at hun ikke kan.. hvem vet?

[crispy]

Kan jo hende det er derfor hun sier hun ikke vil, fordi hun har funnet ut at hun ikke kan.. hvem vet?

Da er det bare en ting å gjøre; å spørre henne

[Gjest lurven]

Er du sikker på at du virkelig vil ha barn da, å små ha barn selv er mer jobb enn å være en kul onkel for andres barn, men samtidig gir det også mer glede.

siden kona di er 37 synes jeg du skal ta den praten NÅ, dere har ikke så veldig god tid

[tussi84]

Her må du Være relatisk også ts. Du har ikke mange år på deg til å oppfylle barnedrømmen. Skulle du finne på å gå fra din samboer og finner en ny er denne kvinnen antagelig 35 og oppover i alder da du er 39. Det tar tid og etablere forhold og innen dere er klare om kanskje to eller tre år så er du kommet opp i 40 årene. Mange på 35 + og tenker slik som din samboer. De er ferdig med å få barn. Tror at uansett hva du gjør her så kan det hende at den biologiske klokka har tikket omtrent ferdig. Men prat med hun. Fortell henne at dette er viktig for deg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om barn virkelig hadde vært viktig for deg, hadde du tatt praten for lenge siden. Hvorfor har du ikke tenkt på dette før? Men uansett: ta en skikkelig prat nå i alke fall.

Anonymous poster hash: b9c00...679

[AnonymBruker]

Om dere går i fra hverandre som 50 åringer så kommer du til å klandre henne og deg selv for at du ikke fikk barn. En venninne av meg droppet drømmen om barn for å være med eksmannen sin, så når hun var 45 å det var for seint så droppet han henne for en 30 åring. Nå er han 2 barnsfar og min venninne sitter og sørger over livet hun ikke fikk.

Anonymous poster hash: b66e6...09a

[Harlekin]

Jeg synes veldig mange bagatelliserer TS' barneønske. "nyt hverandre og lev livet" - hvor enkelt er det å gjøre sammen med en partner som "står i veien for" det høyeste ønsket man har i livet? Å ønske seg barn er helt grunnleggende i de fleste menneskers liv, og det er ikke lett å bare skulle legge dette vekk. Det betyr ikke at TS ikke elsker kona si, og at dette ikke er et ekstremt vanskelig valg å ta.

TS, du må finne ut hva som er viktigst for deg. Dersom du finner ut at det er barn som er viktigst, må du formidle dette til kona di snarest, og så får hun ta avgjørelsen. Det er selvfølgelig helt feil å tvinge henne til å få barn når hun ikke vil, men det er også feil at du skal bli tvunget til å leve uten barn. Du er 39 år nå, heldigvis er du mann og det haster ikke like mye for deg som for en kvinne, men du har likevel ikke masse tid å gå på.

[Biloba]

Skal du det da?

Har du tenkt over at mor kun må ta 3 uker perm før forventet fødsel og 6 uker etter, og du kan ta resten? Har du tenkt over at det er fullt forsvarlig å ernære et barn med morsmelkerstatning fra fødsel, og at du kan ha "mammarollen" fra start? Hun har åpenbart ikke noe ønske om å rykke tilbake til våkenetter og melkekutilværelse, og det er forståelig. Tenk over hva du synes du kan tilby av skjevdeling av oppgaver (som du reelt gidder å stå inne for), og ta så opp den seriøse diskusjonen om barn og hva som står på spill for familien. Hos oss blir det en moderat skjevdeling andre vei, fordi vi har ulike ståsteder, ønsker og prioriteringer. Jeg tror det kan fungere hvis en kan holde seg til avtaler, er rause mot hverandre hvis ting skjærer seg i perioder, og at begge vil bli glade i barnet.

Hvor ble du av, TS? Savner svar på om du er villig til å være forelder fullt ut, eller om du vil være lekeonkel mens hun starter på nytt med et spedbarn hun ikke ønsker seg.

[Gjest Blomsterert]

Litt dumt dere ikke snakket om dette før dere ble samboere. Jeg kan forstå henne da det virker som om hun har vært alene med barnet noen år.

Men jeg forstår deg også!

Veldig godt. Og måten du beskriver ting pæ, tyder på at du blir en god pappa!

Ta en siste alvorlige prat med henne.

Hvis hun absolutt ikke vil, og du har dette sterke ønsket, ville jeg funnet en mer likesinnet. Faktisk. Selv om et brudd vil bli tøft også mht datreren, går det an å gjøre det beste ut av det. Regner med du ikke svikter datteren. Og at det også er i morens interesse.