Hvor lav er for lav?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer driver nå å skal prøve å få barn, problemet er at vi er så utrolig lave begge to. Jeg er ca 160 og det er jo lavt for en kvinne men likevel føler jeg det ikke er alarmerende. Min samboer derimot er 165cm. høy og det er jo veldig lavt for en mann... Han sier selv at det aldri har plaget han osv... men det vet jeg ikke helt om jeg tror på, det har plaget meg (at jeg er så lav) for å si det sånn. Han mener at han aldri uansett hadde villet at våre barn skulle fått utsatt puberteten og få behandlig for å bli høyere, mens jeg er veldig for det.

Nå er jo skrekken da at vi to med våre gener får en miniunge, på liksom 150 eller noe? I min familie er jeg den eneste lave i en ellers normal familie, mens kjæresten er adoptert så hans familie vet vi ingenting om...

Hvor lavt er FOR lavt (slik at du som forelder ville vurdert "hormonbehandling," eller hva det nå heter)?

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[AnonymBruker]

haha så søtt....

dere er et sånn lite nisse par dere da? to små hobbiter

Anonymous poster hash: 92af9...2d9

[AnonymBruker]

haha så søtt....

dere er et sånn lite nisse par dere da? to små hobbiter

Anonymous poster hash: 92af9...2d9

altså... jeg er veldig søt, samboeren min er ikke fullt så "søt..."

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[Hypnotica]

Er du høyere enn moren din?

Er mannen din høyere enn faren sin?

Mener å ha lest at barn gjerne blir noen cm høyere enn foreldrene sine, ikke omvendt.

Menneskeheten har blitt høyere med årene, ikke lavere.

Selv har jeg motsatt situasjon, jeg er 176 cm, og har en type på 193 cm. Vi får mest sannsynlig høye barn

Synes heller dere bør jobbe med holdningene deres egentlig, type: "skrekken er å få en miniunge". Her bør man vel heller konsentrere seg om å glede seg over barnet, og håpe at det er friskt, enn å fokusere så mye på utseende.

Husker jeg hadde ei tante som var så redd for å få barn med "rødt hår og fregner", fordi hun selv hadde dette. Syntes det bare var trist...

[AnonymBruker]

Er du høyere enn moren din?

Er mannen din høyere enn faren sin?

Mener å ha lest at barn gjerne blir noen cm høyere enn foreldrene sine, ikke omvendt.

Menneskeheten har blitt høyere med årene, ikke lavere.

Selv har jeg motsatt situasjon, jeg er 176 cm, og har en type på 193 cm. Vi får mest sannsynlig høye barn

Synes heller dere bør jobbe med holdningene deres egentlig, type: "skrekken er å få en miniunge". Her bør man vel heller konsentrere seg om å glede seg over barnet, og håpe at det er friskt, enn å fokusere så mye på utseende.

Husker jeg hadde ei tante som var så redd for å få barn med "rødt hår og fregner", fordi hun selv hadde dette. Syntes det bare var trist...

jeg er 5-7 cm lavere enn alle kvinner i min familie, og kjæresten min sin familie vet vi jo som sagt ingenting om... Det er mine holdninger, ikke kjærestens han har ingen problemer med dette, men for meg er det en reell skrekk... I hvert fall om vi får gutter. Jeg tenker så utolig mye på det, og jeg er liksom ikke redd for sykdommer eller noe annet og det hadde jo vært mer rasjonelt...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[Hypnotica]

jeg er 5-7 cm lavere enn alle kvinner i min familie, og kjæresten min sin familie vet vi jo som sagt ingenting om... Det er mine holdninger, ikke kjærestens han har ingen problemer med dette, men for meg er det en reell skrekk... I hvert fall om vi får gutter. Jeg tenker så utolig mye på det, og jeg er liksom ikke redd for sykdommer eller noe annet og det hadde jo vært mer rasjonelt...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

Hva med å ta seg en tur til fastlegen og diskutere det?

Han har nok flere svar, og kan til og med kanskje ta noen prøver?

[metempsychosis]

Jeg kjenner det klemte litt rundt hjerte-roten å lese innlegget ditt. Eller, det var nok spørsmålet som trykket litt på hjerte.

Det er litt triste å tenke på, at det har blitt slik at man ikke har "lov" til å være så høy/lav som naturen har tiltenkt oss...

Tilbake til problemstillingen

Jeg er selv 155 cm "høy" og har aldri lidd av det. Kanskje fordi det aldri har blitt betraktet som et problem i vår familie, muligens fordi jeg hadde nok av selvtillit i barndommen/tenårene. Dette er noe jeg har sett hos andre også. Har hatt ett par kamerater som "raget" 162/165 cm over bakken og som sklei over de "vanskelige" periodene uten nevneverdige problemer. De hadde også nok av selvtillit og godt nettverk.

Det er vel bare én som hadde problemer (som jeg har kjennskap til), og jeg er ikke fullt sikker på at det bare var på grunn av høyden.. Han var av typen innesluttet, med begge foreldre som var mindre en gjennomsnittet... Det jeg prøver å komme frem til er at høyde-problemet har kanskje mer rot i innstillingen til de som er rundt barnet?

[AnonymBruker]

First world problems..

Du vet at det finnes ulykkelige mennesker som har prøvd alt for å bli gravide? Men som ikke klarer det?

Anonymous poster hash: 595ac...b3f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det klemte litt rundt hjerte-roten å lese innlegget ditt. Eller, det var nok spørsmålet som trykket litt på hjerte.

Det er litt triste å tenke på, at det har blitt slik at man ikke har "lov" til å være så høy/lav som naturen har tiltenkt oss...

Tilbake til problemstillingen

Jeg er selv 155 cm "høy" og har aldri lidd av det. Kanskje fordi det aldri har blitt betraktet som et problem i vår familie, muligens fordi jeg hadde nok av selvtillit i barndommen/tenårene. Dette er noe jeg har sett hos andre også. Har hatt ett par kamerater som "raget" 162/165 cm over bakken og som sklei over de "vanskelige" periodene uten nevneverdige problemer. De hadde også nok av selvtillit og godt nettverk.

Det er vel bare én som hadde problemer (som jeg har kjennskap til), og jeg er ikke fullt sikker på at det bare var på grunn av høyden.. Han var av typen innesluttet, med begge foreldre som var mindre en gjennomsnittet... Det jeg prøver å komme frem til er at høyde-problemet har kanskje mer rot i innstillingen til de som er rundt barnet?

ja definitivt, jeg har nok ikke hatt så mye selvtillitt og det har fort vært at jeg har vært usikker på mye ved meg selv. Min kjære er en mye mer selvsikker type, og sier i hvert fall, at høyden aldri har plaget han... Og det var jo nettopp denne selvtillitten/tryggheten som jeg syntes var så attraktiv ved han da vi møttes. Men ejg greier ikke å fri meg fra tanken på at jeg ville blitt utrolig skuffet om vårt barn skulle bli veldig lavt (noe det sikkert blir)...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[AnonymBruker]

First world problems..

Du vet at det finnes ulykkelige mennesker som har prøvd alt for å bli gravide? Men som ikke klarer det?

Anonymous poster hash: 595ac...b3f

ja jeg vet det, men jeg greier ikke la være å tenke på det, tenker mer på det enn om vi skulle grie å bli gravide...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[AnonymBruker]

ja jeg vet det, men jeg greier ikke la være å tenke på det, tenker mer på det enn om vi skulle grie å bli gravide...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

Kan du ikke oppsøke en lege/psykolog da?

Det du skriver her blir jo ganske støtende for mange andre, som også er lave, men som til nå ikke hadde tenkt mye over det???

Anonymous poster hash: afa47...310

[Spaghetti]

Moren min er rundt 175, faren min er rundt 170, jeg er rundt 184-185. Er jo ikke sikkert at ungen din blir en hobbit.. Broren min er også rundt 184-185, et år eldre enn meg.

[skyflakes]

jeg er 5-7 cm lavere enn alle kvinner i min familie, og kjæresten min sin familie vet vi jo som sagt ingenting om... Det er mine holdninger, ikke kjærestens han har ingen problemer med dette, men for meg er det en reell skrekk... I hvert fall om vi får gutter. Jeg tenker så utolig mye på det, og jeg er liksom ikke redd for sykdommer eller noe annet og det hadde jo vært mer rasjonelt...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

Enten må du finne deg en høy kjæreste, eller så må du oppsøke hjelp. Ingen av dere er dverger, og om dere så var det - hva er egentlig problemet?

Å tenke over slike ting, når du ikke engang er gravid er helt søkt. Håper du ikke videreformidler disse tankene til evt. barn.

[metempsychosis]

ja definitivt, jeg har nok ikke hatt så mye selvtillitt og det har fort vært at jeg har vært usikker på mye ved meg selv. Min kjære er en mye mer selvsikker type, og sier i hvert fall, at høyden aldri har plaget han... Og det var jo nettopp denne selvtillitten/tryggheten som jeg syntes var så attraktiv ved han da vi møttes. Men ejg greier ikke å fri meg fra tanken på at jeg ville blitt utrolig skuffet om vårt barn skulle bli veldig lavt (noe det sikkert blir)...

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

Det virker som om dette er et problem som du kanskje trenger å få orden på før det blir barn i bildet? Denne usikkerheten virker veldig tung å bære , og det at du kommer til å bli "utrolig skuffet" hvis barnet blir "kortvokst" er jo nokså urovekkende?

[AnonymBruker]

Jeg er 153 og har en liten unge sammen med en som ikke er så veldig høy. Har alikevel aldri sett på at ungen vår vil bli lav som et problem.

Anonymous poster hash: 6c306...29d

[metempsychosis]

Enten må du finne deg en høy kjæreste, eller så må du oppsøke hjelp. Ingen av dere er dverger, og om dere så var det - hva er egentlig problemet?

Å tenke over slike ting, når du ikke engang er gravid er helt søkt. Håper du ikke videreformidler disse tankene til evt. barn.

Det å finne seg en høy kjæreste er jo ikke en løsning i seg selv, da det er fullt mulig at barnet tar fra TS' side og blir like "kortvokst".

[skyflakes]

Det å finne seg en høy kjæreste er jo ikke en løsning i seg selv, da det er fullt mulig at barnet tar fra TS' side og blir like "kortvokst".

Ja selfølgelig, jeg burde kanskje ha satt opp et ironiflagg bak den setningen. Regnet med at folk ville skjønne det Men jeg som er lav føler at TS er helt urasjonell - det er jo helt bortkastet å tenke slik om barn hun enda ikke har.

[AnonymBruker]

Det virker som om dette er et problem som du kanskje trenger å få orden på før det blir barn i bildet? Denne usikkerheten virker veldig tung å bære , og det at du kommer til å bli "utrolig skuffet" hvis barnet blir "kortvokst" er jo nokså urovekkende?

Ja det er min store "issue," men aloe had da noe de ikke ønsker at barna skal arve...? Jeg skjønner jo at det ikke er hvordan man har det, men hvordan man tar det, men for meg er det den det største hinderet jeg tenker på når jeg tenker på barn, det har det alltid vært helt fra jeg var liten, det er nok derfor vi har utsatt det så lenge også.

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[AnonymBruker]

Ja selfølgelig, jeg burde kanskje ha satt opp et ironiflagg bak den setningen. Regnet med at folk ville skjønne det Men jeg som er lav føler at TS er helt urasjonell - det er jo helt bortkastet å tenke slik om barn hun enda ikke har.

ja jeg vet jo at det ikke er noe jeg kan gjøre med det NÅ, men om jeg får vite at barnet vårt blir 150 høy eller noe så kommer jeg til å pushe hardt for hormonbehandling, selv om jeg er usikker på om jeg får samboeren med på det....

Anonymous poster hash: 34b64...f5e

[ViljaH]

Jeg tror jeg ville gått for din samboers syn. Barnet blir bra uansett. Du kan sende en evt gutt på kampsport så han lærer å takle store pøbler. Jeg tror det eneste/største problemet med å være lav mann, er å finne seg dame, for mange damer er så fiksert på høyde.