Nabojenta gråter hele tiden.

[AnonymBruker]

Har du først gått i BV's edderkoppnett så er du fucked uansett hvor uskyldig du er, de dikter opp historier om deg, og de ringer til Jobb, Barnehage etc og lege for å hente opplysninger om foreldrene etc. Har du først fått BV's øye på deg, så skal du være ytterst forsiktig de neste årene, du vet aldri hva de kan finne på.

Anonymous poster hash: cb2f7...90f

Det er vel bra at de undersøker ordentlig vel!? Og hvis både barnehagen, lege, tannlege osv er bekymret, er det sannsynligvis noe som er galt!

Og vet du ikke at de som jobber disse stedene faktisk har plikt til å melde dersom de er bekymret? Jeg som tannlege er pliktig i å sende bekymringsmelding dersom et barn uteblir fra sin time tre ganger.

Folk som deg, som er mer opptatt av at foreldrene skal ha det behagelig, enn å fange opp de tilfellene der barnet faktisk utsettes for omsorgssvikt eller overgrep, gjør meg kvalm! Ja, noen vil bli undersøkt uten at de har gjort noe galt, men en voksen var faktisk bekymret for der barnet, og det skal man ta på alvor!

Anonymous poster hash: 4ce7d...c17

[AnonymBruker]

Jeg synes det er drøyt å melde til BV. Ts vet jo ikke en gang hvem som bor i leiligheten, om det er snakk om aleneforeldre eller ikke... Dessuten er det jo litt bekymringsverdig at ts faktisk sitter ved ytterdøra si og holder øye med naboene slik at hun med sikkerhet kan si at barnet gråter HVER ENESTE GANG de går forbi døra...

Tanken på at naboene våre kanskje vil melde oss til BV fordi mitt barn gråter mye i forskjellige situasjoner er faktisk ganske stressende! Jeg har bekjente som ble meldt til BV, de hadde ikke gjort noe galt, men det var en svært psykisk belastende opplevelse som satte spor hos både foreldre OG barn. Å si at det ikke skader å melde for er man uskyldig så skjer det ingenting, det er veldig naivt...

Anonymous poster hash: d1d02...de8

[AnonymBruker]

Man skal vel alltid ta det seriøst om et barn gir uttrykk for å ha det vondt på noen som helst måte, men her tror jeg nok jeg først og fremst ville observert barnet og mor/far før det blir ringt til bv.

Neste gang du hører de er på vei u og ungen skriker, gå ut du også og se hvordan de oppfører seg...kommenter gjerne med et smil til barnet f.eks. næmen er du så sint du da...noe i den duren og da vil kanskje mor/far komme med en forklaring...at barnet ikke vil i bhg, ikke fikk se ferdig et tv program etc...
Eller kanskje h*n bare ignorere deg og føler seg brydd.

Er nok vanskelig å bedømme alvorligheten i en situasjon når du kun hører og ikke ser.

Anonymous poster hash: d0451...bea

[Binta Ba]

Hvor gammelt er barnet ditt? Denne jenta er rundt 3,. Vet ikke om det er trassalder eller noe galt, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Venninnen min som jeg bor med har også merket det, og sa ifra til meg, om jeg også la merke til det, så det er ikke kun meg..

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

3,5 år.

Jeg støtter ennå det å banke på

[AnonymBruker]

Et fammedlem har et slikt barn. Barnet er fire år. Det er et barn med spesielt behov, noe du ikke kan se på barnet. Det kan gråte veldig mye. Å gråte i to timer i slengen er vanlig. Skulle de også få bv på døren i tilegg til de belastninger de har?

Bare pga av en nabo som ikke har ryggraqd nok til å ta kontakt.

Jeg har selv hatt barn med spes behov. Også noe du ikke kunne se. Noe gråt, dunkelyder natt og dag. Jeg kjente heller ikke noen der jeg bodde, men naboen var jo så hyggelig å kontaktet bv. Skal si det skapte ekstra bekymringer. Som om jeg ikke hadde nok. Når det i tillegg er en bvansatt som ikkehar kunnskap om hvordan slike barn kan være,men er mest bekymret for naboen som ikke får sove som skal opp på jobb

Anonymous poster hash: fbc9f...df2

[AnonymBruker]

Men det er ikke sånn at du kun hører dem når det er gråt, men at de gangene de går forbi når ungen er rolig hører du det ikke?

Anonymous poster hash: a41e5...ae9

[AnonymBruker]

Jeg har bekjente som ble meldt til BV, de hadde ikke gjort noe galt, men det var en svært psykisk belastende opplevelse som satte spor hos både foreldre OG barn. Å si at det ikke skader å melde for er man uskyldig så skjer det ingenting, det er veldig naivt...

Anonymous poster hash: d1d02...de8

Eller kanskje det varierer?

Noen i familien ble meldt til barnevernet av en gal nabo, med en sak det ikke var hold i i det hele tatt. Skolen ble innblandet og barnevernet kom på hjemmebesøk. Ubehagelig? Ja. Men saken var raskt ute av verden, det var jo fullstendig grunnløst og det skjønte barnevernet etter første møte. Saken var raskt unnagjort, og noen langvarige psykiske belastningsskader var det ikke snakk om. Når du vet at du har ditt på det tørre tror jeg ikke det er vanlig at det oppleves som et kjempetraume, det bør i alle fall ikke være grunn til det.

Og hensynet til at det kan være ubehagelig for de voksne kan uansett ikke veie tyngst hvis man er oppriktig bekymret for et barn. Eller synes du det?

Anonymous poster hash: 133d9...c02

[AnonymBruker]

Eller kanskje det varierer?

Noen i familien ble meldt til barnevernet av en gal nabo, med en sak det ikke var hold i i det hele tatt. Skolen ble innblandet og barnevernet kom på hjemmebesøk. Ubehagelig? Ja. Men saken var raskt ute av verden, det var jo fullstendig grunnløst og det skjønte barnevernet etter første møte. Saken var raskt unnagjort, og noen langvarige psykiske belastningsskader var det ikke snakk om. Når du vet at du har ditt på det tørre tror jeg ikke det er vanlig at det oppleves som et kjempetraume, det bør i alle fall ikke være grunn til det.

Og hensynet til at det kan være ubehagelig for de voksne kan uansett ikke veie tyngst hvis man er oppriktig bekymret for et barn. Eller synes du det?

Anonymous poster hash: 133d9...c02

Du skjønner vel også at det faktisk kommer an på anklagene og at noen sier det bare er å melde uansett for det skjer ikke skade, er veldig individuelt. Alvorlige anklager, selv om de er grunnløse, blir faktisk undersøkt nøye (og det skal de jo selvfølgelig), gjerne med avhøre hos politi OG bV av både voksne og barn (separat, btw..). I det tilfellet jeg kjenner, så var barna så store at de forsto godt hva som foregikk og det har definitivt satt spor når det kommer til hvordan de forholder seg til omgivelsene og tiltro... Med andre ord, man skal ikke ta lett på å melde til BV "for det skjer jo ingen skade" og når noe så vagt som et barn som gråter i trappeoppgangen plutselig er god nok grunn til å ringe BV, så blir jeg faktisk ganske papanoid og stressa selv tatt i betraktning at jeg har barn som selv gråter mye...

Anonymous poster hash: d1d02...de8

[AnonymBruker]

Har du bestemt deg for hvordan du skal gripe fatt i dette, TS?

Anonymous poster hash: fcc33...378

[AnonymBruker]

Ett ord: Christoffersaken!

Der var det mange som lurte på om noe kanskje var galt. Men valgte å ikke reagere.

Jeg ville heller kontaktet barnevernet, enn barnets foreldre. Har ikke foreldrene gjort noe galt, bør det ikke være noe problem at det undersøkes litt. Utifra så mye gråt som TS beskriver, forstår de vel at noen reagerer.

Anonymous poster hash: 73ea0...cda

[Frisørdama]

Som jeg skrev tidligere i tråden så har vi en i samme alder som hylskriker hver gang vi skal inn fordi han elsker å leke ute, jeg hadde satt pris på om naboen kom og snakket med oss istedenfor å ringe til barnevernet hvis de tror noe vondt om oss. Må tilføye at han kan hyle som en stukket gris for den minste lille ting (om søsken eller andre tar leker, om han ikke blir dyttet på sykkelen osv osv) så her kan det til tider være en del hyl og skrål uten at det er noe annet enn søskenkrangling/trassalder og sterk vilje. Noe som raskt ville blitt oppfattet av andre som tittet innom. Så jeg tenker at det kan alltids være lurt å ta seg en titt selv før man ringer barnevernet, da det kan bli ganske ekkelt for folk som får verden snudd på hodet selv om det ikke er noe galt, og resursene kan heller bli fokusert på de som er i en fæl situasjon.

Ts; ta en liten prat med mor, spør om hvordan det får med frøkna, si du har hørt henne gråte så mye. Jeg tenker du vil få bedre inntrykk da om dette er noe du burde ringe til bv om.

Endret 28. april 2014 av Frisørdama