Nabojenta gråter hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg bor i 4 etasjers blokk, og kjenner ikke mine naboer veldig godt, utenom et par av dem. Jeg vet at det bor en familie/alenemor/alenefar i blokken, da jeg har sett barnevogn utenfor døren og sett dem gå in og ut av blokken. Jenten er omtrent 3år

Tingen er; hver eneste gang jeg er hjemme og mor/far går forbi vår dør med datteren, så gråter hun. Jeg har lurt på om pappa bor et annet sted da jeg kun har sett barnet med sin mor. Jeg er veldig klar over at barn slår seg vrang og ikke vil besøke folk, ikke vil slutte å leke med lekene sine, vil ha is men får ikke, osv, og gråter for den grunn, men det er seriøst Hver. Eneste. Gang.

Jeg begynner å bli bekymret for at barnet ikke vil gå, for en annen grunn en det nevnt ovenfor. Kanskje hun ikke har det godt der hun er nå, eller hun vil ikke forlate stedet hun er nå, for hun vet at noe vondt vendter? Kanskje hun har det godt hos far og ikke vil hjem til mor?

Skal jeg gjøre noe? Er det noe jeg burde holde meg unna og ikke blande meg opp i? Det kan være ingenting , men jeg er redd for at hun ikke har det godt.

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

[AnonymBruker]

Anyone??

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

[Version 2.0]

Du kan jo bake en kurv med muffins, også timer du slik at du går på et vennlig nabobesøk akkurat når ungen skal bli levert til sin mor. Da får du jo observert litt.

Men neida, altså, det er vanskelig for oss andre å komme med råd. Du må nesten følge magefølelsen din. En bekymringsmelding kan nesten aldri skade.

[AnonymBruker]

Tingen er; hver eneste gang jeg er hjemme og mor/far går forbi vår dør med datteren, så gråter hun. Jeg har lurt på om pappa bor et annet sted da jeg kun har sett barnet med sin mor. Jeg er veldig klar over at barn slår seg vrang og ikke vil besøke folk, ikke vil slutte å leke med lekene sine, vil ha is men får ikke, osv, og gråter for den grunn, men det er seriøst Hver. Eneste. Gang.

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

Jeg har vært i samme situasjon som deg, og angrer den dag i dag på at jeg ikke sendte en bekymringsmelding.

Klart barn gråter, og de kan gråte mye og høyt uten at det betyr noe som helst. Men hvis du som nabo observerer noe som er langt utenfor normalen og gir deg en dårlig magefølelse, og du stiller deg selv kritiske spørsmål men likevel tror at noe er galt... så ring. Du kan drøfte saken anonymt også, og få innspill fra fagfolk.

Nå er det over 10 år siden jeg bodde i studentblokka, og som sagt: jeg angrer og får fremdeles vondt i magen ved tanken på hva som (sannsynligvis) foregikk i etasjen over meg

Anonymous poster hash: 133d9...c02

[AnonymBruker]

Du kan jo bake en kurv med muffins, også timer du slik at du går på et vennlig nabobesøk akkurat når ungen skal bli levert til sin mor. Da får du jo observert litt.

Men neida, altså, det er vanskelig for oss andre å komme med råd. Du må nesten følge magefølelsen din. En bekymringsmelding kan nesten aldri skade.

Hvor mye skade kan en bekymringsmelding gjøre? Viss barnet har det godt med sin mor/far, kan en bekymringsmelding gjøre det vanskelig for foreldrene? Kan barnet bli tatt fra dem? Og hvordan/ til hvem gir man denne meldingen?

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

[Jade]

Neste gang du treffer på de, kan du jo høre om barnet har det bra. "Du hørte at hun skrek, og tenkte kanskje hun var blitt syk". Du trenger jo ikke nevne at du har hørt det veldig ofte.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som gråter mye og hadde forstått det om naboen hadde sendt bekymringsmelding på oss. Det hadde ikke gjort meg noe heller for vi gjør ikke noe galt, har bare et barn som lett slår seg vrang.

Syns du kan sende inn en melding til bv jeg, det skader ikke.

Anonymous poster hash: e05e1...d98

[Binta Ba]

Jeg har en liten jentunge som kunne passet i den beskrivelsen. Ren og skjer hyling 5-6 ganger om dagen, som heldigvis varer i maks 3min hver gang. Kan jo tenke meg hvordan det høres ut for naboene..

Trassalder, kort og godt, og det er ikke gøy.

Jeg støtter forslaget om å banke på med muffins eller spørre om sukker eller hva som helst, kun for å få ett inntrykk av de som bor der. Følg magefølelsen.

Det kan være mishandling, det kan være sykdom, det kan være trassalder, osv osv..

[AnonymBruker]

Jeg har en liten jentunge som kunne passet i den beskrivelsen. Ren og skjer hyling 5-6 ganger om dagen, som heldigvis varer i maks 3min hver gang. Kan jo tenke meg hvordan det høres ut for naboene..

Trassalder, kort og godt, og det er ikke gøy.

Jeg støtter forslaget om å banke på med muffins eller spørre om sukker eller hva som helst, kun for å få ett inntrykk av de som bor der. Følg magefølelsen.

Det kan være mishandling, det kan være sykdom, det kan være trassalder, osv osv..

Hvor gammelt er barnet ditt? Denne jenta er rundt 3,. Vet ikke om det er trassalder eller noe galt, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Venninnen min som jeg bor med har også merket det, og sa ifra til meg, om jeg også la merke til det, så det er ikke kun meg..

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

[AnonymBruker]

Mine barn hylte og gråt hver eneste gang jeg levert i barnehagen i over 6 mnd! Betyr det at barnehagen var dårlig og de mishandlet barna? At barna trivdes dårlig? Nei, i grunnen ikke for når jeg var gått var det greit... Sperasjonsangst, rett og slett. Mange barn fikser ikke hente/leveringssituasjoner, det er vanlig med gråt. Mange barn liker heller ikke at situasjoner endrer seg, inne/ute, hjemme/borte... lego/tegne... Og noen barn bare skriker mye, sånn er det faktisk.

Jeg synes helt ærlig å ringe barnevernet fordi nabobarnet gråter når det går forbi døra di (kanskje det er deg, hun tror du er en heks? ) er ganske drøyt så lenge du ikke har noen som helst indikasjon på at noe er galt!

Anonymous poster hash: d1d02...de8

[Gjest Makemeloveit]

Hvor mye skade kan en bekymringsmelding gjøre? Viss barnet har det godt med sin mor/far, kan en bekymringsmelding gjøre det vanskelig for foreldrene? Kan barnet bli tatt fra dem? Og hvordan/ til hvem gir man denne meldingen?

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

Det skader foreldrene ingenting om du ringer inn med en bekymringsmelding. Den meldingen ringes inn til barnevernet. De kan ikke ta barnet fra foreldrene uten grunn. De kommer gjerne på uanmeldt besøk hos de og observerer. Du kan ikke gjøre noe skade av å ringe. Jeg ville ringt og forklart hvordan du opplever det og si at du er svært bekymret for dette barnet. Hilsen en jente som har studert barne og ungdomsarbeider faget

[AnonymBruker]

Mine barn hylte og gråt hver eneste gang jeg levert i barnehagen i over 6 mnd! Betyr det at barnehagen var dårlig og de mishandlet barna? At barna trivdes dårlig? Nei, i grunnen ikke for når jeg var gått var det greit... Sperasjonsangst, rett og slett. Mange barn fikser ikke hente/leveringssituasjoner, det er vanlig med gråt. Mange barn liker heller ikke at situasjoner endrer seg, inne/ute, hjemme/borte... lego/tegne... Og noen barn bare skriker mye, sånn er det faktisk.

Jeg synes helt ærlig å ringe barnevernet fordi nabobarnet gråter når det går forbi døra di (kanskje det er deg, hun tror du er en heks? ) er ganske drøyt så lenge du ikke har noen som helst indikasjon på at noe er galt!

Anonymous poster hash: d1d02...de8

Takk for heksekommentaren, det hjalp virkelig...

Jeg er som sagt før, veldig klar over at barn gråter og slår seg vrang, men at barnet hylgriner hver gang hun går opp/ned trappegangen så synes jeg det er merkelig. Gråt er indikasjon på at noe er galt, seriøst eller ei, det er barnets reaksjon på noe, og når jeg har bodd her i nesten 1 år og ikke sett at barnet reagerer/ uttrykker seg anderledes så ringer det en bjelle i mitt hode. Kanskje er det barnet som slår seg vrang, kanskje det er noe galt, men det burde likevel gjøres noe med det slik reaksjon. Foreldre burde komme til bunns i hvorfor barnet reagerer på den måten og få hjulpet barnet bort fra slik oppførsel. Å gråte når mor/far leverer deg i barnehagen gjør vel de fleste unger, men det kan vel ikke sammenlignes med hver gang man beveger seg i trappeoppgangen. Mor er tross alt med barnet når hun gråter.

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

[Frisørdama]

Min på straks 3 hylskriket og gråter hver gang vi skal gå inn fordi det er såååå morro å leke ute og såååå kjedelig å gå inn. Her er det ingenting som er galt, men det kan virkelig høres sånn ut.....

[AnonymBruker]

Takk for heksekommentaren, det hjalp virkelig...

Jeg er som sagt før, veldig klar over at barn gråter og slår seg vrang, men at barnet hylgriner hver gang hun går opp/ned trappegangen så synes jeg det er merkelig. Gråt er indikasjon på at noe er galt, seriøst eller ei, det er barnets reaksjon på noe, og når jeg har bodd her i nesten 1 år og ikke sett at barnet reagerer/ uttrykker seg anderledes så ringer det en bjelle i mitt hode. Kanskje er det barnet som slår seg vrang, kanskje det er noe galt, men det burde likevel gjøres noe med det slik reaksjon. Foreldre burde komme til bunns i hvorfor barnet reagerer på den måten og få hjulpet barnet bort fra slik oppførsel. Å gråte når mor/far leverer deg i barnehagen gjør vel de fleste unger, men det kan vel ikke sammenlignes med hver gang man beveger seg i trappeoppgangen. Mor er tross alt med barnet når hun gråter.

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

Du vet da virkelig ingenting om foreldrene eller hvorfor barnet gråter. Du kan da ikke mene i fullt alvor at barnevernet skal bruke tid og ressurser på en slik sak? Ja, barns gråt har som regel en årsak, men du har jo ingen indikasjon på at noe er galt annet enn barnegråt i trappegangen...

Anonymous poster hash: d1d02...de8

[AnonymBruker]

Du vet da virkelig ingenting om foreldrene eller hvorfor barnet gråter. Du kan da ikke mene i fullt alvor at barnevernet skal bruke tid og ressurser på en slik sak? Ja, barns gråt har som regel en årsak, men du har jo ingen indikasjon på at noe er galt annet enn barnegråt i trappegangen...

Anonymous poster hash: d1d02...de8

Nei det er nettopp det. Jeg vet ikke hvorfor barnet gråter hele tiden, og om det er noe galt eller ikke. Jeg vet ikke om familien har kontakt med barnevernet pga tidligere tilfeller, eller om barnet er midt i trassalderen, om de er en grei vanlig familie, eller barnemisshandlere. Det er derfor jeg spør etter hjelp og tips fra dere om hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen, til et barn jeg ikke har sett/hørt gjøre mer en å gråte.

Anonymous poster hash: 3f274...e7c

[AnonymBruker]

Du vet da virkelig ingenting om foreldrene eller hvorfor barnet gråter. Du kan da ikke mene i fullt alvor at barnevernet skal bruke tid og ressurser på en slik sak? Ja, barns gråt har som regel en årsak, men du har jo ingen indikasjon på at noe er galt annet enn barnegråt i trappegangen...

Anonymous poster hash: d1d02...de8

Ingen annen indikasjon enn at hun etter ett år fremdeles har til gode å se barnet i trappeoppgangen uten å gråte. Ett år, gråt hver eneste gang. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende, jeg, med forbehold om at TS ikke overdriver.

Det kan være andre grunner til at jenta gråter, men seriøst- jeg hadde også begynt å lure. Alle barn har trassepisoder eller grining fra tid til annen, og noen barn har det oftere enn andre. Men hver eneste gang? Det har jeg aldri vært borti, og jeg har selv hatt barn i trassalderen og venninner som sliter med det samme, og hørt min dose skrik og hyl på vei til og fra barnehagen eller butikken.

TS, har du sett foreldre og barn i andre situasjoner? Og hvordan forholder mor seg til gråten, for eksempel? Det er vanskelig å si at det er grunn til bekymring, eller at det ikke er grunn til bekymring. Men det er et tankekors at det sjelden står skrevet i panna på folk at de mishandler barna eller behandler dem dårlig. Det er mye som foregår bak lukkede dører, vi er ofte altfor redde for å blande oss i andres saker, og da går det i så fall ut over barna. Hvis du er kritisk til din egen magefølelse, tenker igjennom sakene, stiller deg selv motspørsmål og fremdeles kommer fram til at jo, du synes virkelig noe skurrer her, så ville jeg i alle fall ringt og snakket med dem.

Anonymous poster hash: 133d9...c02

[Gjest M1A]

Min på straks 3 hylskriket og gråter hver gang vi skal gå inn fordi det er såååå morro å leke ute og såååå kjedelig å gå inn. Her er det ingenting som er galt, men det kan virkelig høres sånn ut.....

Om du da bor i blokk f.eks vil jo naboen oppleve at ungen din gråter hver gang dere går forbi (slik som i denne saken), selv om ingen verdens ting er galt :-)

TS, følg magefølelsen, ring gjerne inn en bekymringsmelding. OM barnet ikke har det greit gjør du det en stor tjeneste ved å ringe. Er alt i orden har ingen skade skjedd.

[AnonymBruker]

Har du først gått i BV's edderkoppnett så er du fucked uansett hvor uskyldig du er, de dikter opp historier om deg, og de ringer til Jobb, Barnehage etc og lege for å hente opplysninger om foreldrene etc. Har du først fått BV's øye på deg, så skal du være ytterst forsiktig de neste årene, du vet aldri hva de kan finne på.

Anonymous poster hash: cb2f7...90f

[AnonymBruker]

Har du først gått i BV's edderkoppnett så er du fucked uansett hvor uskyldig du er, de dikter opp historier om deg, og de ringer til Jobb, Barnehage etc og lege for å hente opplysninger om foreldrene etc. Har du først fått BV's øye på deg, så skal du være ytterst forsiktig de neste årene, du vet aldri hva de kan finne på.

Anonymous poster hash: cb2f7...90f

Nå får du gi deg. Så lenge du har ditt på det tørre, så har du ingenting å bekymre deg for om det skulle komme en bekymringsmelding. Fikk en på min eks om mistanke om rus, det tok meg ett møte på 10-15 minutter å få henlagt saken fordi det bare var tull. Ikke et besøk, ikke krav om tester eller noe, og ikke hørt fra dem siden.

Men det er kanskje litt drastisk å ty til bekymringsmelding med en gang. Kan du ikke "tilfeldigvis" gå ut når du hører barnet neste gang, og se litt på situasjonen? Da kan du kanskje få med deg hva mor/far sier, eller hva jenta sier.

Anonymous poster hash: 6236a...858

[MissPierce]

Ville ha gått på besøk med noen kaker, og si intodusert deg.

Hører di at barnet gråter når de er inne i leiligheten, eller er det kun i trappeoppgangen?

Da jeg var liten hadde vi ei nabodame som ikke hilste på oss, og så surt på mamma hver gang vi møttes.

Plutselig kom hun på døren, og var så lei seg for at hun hadde vært så ukoselig mot mamma. Hun hadde trodd at mamma var slem med meg fordi at jeg gråt så mye.

Men hadde fått høre av ei anna nabodame at jeg hadde blandt annet kolikk, og at det var derfor jeg skrek så mye.

Denne gamle damen ble fast inventar hos oss etter dette