Dere som er blåste og late, hvorfor studere?

[Gjest Steamboat]

For en nedlatende holdning. Hvorfor kaller du disse personene for blåste og late? Baserer du dette kun på at de ikke jobber på samme måte som deg? Eller kanskje på karakterer? Hvordan vet du egentlig hvor mye folk jobber? Har du satt opp skjult kamera på rommet deres? Alle føler ikke et behov for å greie ut om hvor mange timer de arbeider per dag.

Alle har heller ikke et ønske om å få toppkarakterer. For noen er dette også svært vanskelig å oppnå. Kan du ikke bruke hodet ditt litt. Du som er så flink som jobber så hardt og får så gode karakterer...

Anonymous poster hash: dc4d3...058

Tror du det finnes smarte og blåste studenter på et universitet? Hvis ja, hvorfor henge seg opp i akkurat min omgangskrets, når man like gjerne kan bruke andre som eksempel? Hvis nei, hva baserer du det på?

Ellers har jeg hverken sagt at jeg jobber hardt eller får gode karakterer. Hadde vært greit om du lærte å diskutere sak i stedet for person.

[Genesis]

Jeg tror aldri jeg har lest et innlegg av deg jeg ikke støtter fullt ut.

great minds think alike

[Genesis]

Jeg har aldri jobbet så hardt som jeg gjorde i USA, fordi de motiverer deg og hjelper deg og tvinger deg! Nei ingen holder deg i hånden i arbeidslivet, men i hvert fall vil jeg ønske å gå inn i det arbeidslivet med mest mulig kunnskap, det kan jeg ikke si jeg fikk ved universiteter i Norge... Det er så slapp holdning fra umotiverte forelesere som mest av alt bare vil forske og ser på det som en pest og en plage at de dessverre er nødt til å undervise. Jeg skjønner at det koster mye mer med skolegang i USA, men jeg følte jeg fikk igjen for hvert øre jeg la i det.

Her på bjerget kan du i teorien være et geni, og og et faglig vidunder, og gå ut med bare Aer uten at noen legger merke til det. Det er ingen hjelp, anerkjennelse eller motivasjon for å gjøre det bra, og norske arbidsgivere er ofte ikke så opptatt av karakterer, så jeg skjønner de som ikke "gir alt"

Anonymous poster hash: 86e07...3c8

Norske arbeidsgivere er veldig opptatt av karakterer innen enkelte fagfelt, som juss, økonomi, og ingeniøryrker. Der er de i stor grad bestemmende for hvor du ender opp. Uansett, med en bachelor i sosiologi er jo satsforvaltningen det mest aktuelle, og karakterkravene der vet jeg lite om, men du blir selvfølgelig en mer attraktiv kandidat jo bedre du gjør det. Mange sosiologistudenter ender opp i helt urelevant arbeid, så bare det å få seg en kompetansekrevende stilling betyr at man har lykkes.

Det er jo bra at du fikk stort utbytte av oppholdet ditt, men strengt tatt skal man ikke trenge at noen tvinger en, motivasjonen bør komme innenfra. Med masse Aer er jo mastergrad, kanskje med påfølgende doktorgrad innenfor rekkevidde, og å jobbe innen akademia er jo drømmen til mange innen samf. og humaniora har jeg inntrykk av.

De er jo flinke til å bruke store ord over dammen, men jeg skjønner ikke helt hva du mener det siste du skriver. Ønsker du at noen skal stå å applaudere hver gang du får A på eksamen, at du skal gå rett inn i en professorstilling, lede en tenketank, eller hva er det egentlig som er problemet? Å studere et fag for å få anerkjennelse når man gjør det bra er et dårlig utgangspunkt. Og jeg skal love deg at når man er ute av universitetet, er jobbmarkedet like usexy og vanskelig for sosiologer i USA som i Norge.

Har du gjort deg opp noen mening om hva du ønsker å jobbe med? For meg virker det som du har hatt litt urealistiske forventninger til hele greia!

[AnonymBruker]

Fordi du trenger en bachelorgrad i samfunnsfag for å få jobb som kassadame på Rema nå for tiden.

En stor del av dagens studenter er dessverre en del av statistikken som betegnes som skjult arbeidsledighet, folk som studerer i mangel på andre alternativer.

Anonymous poster hash: 57f02...fc5

[AnonymBruker]

Tror du det finnes smarte og blåste studenter på et universitet? Hvis ja, hvorfor henge seg opp i akkurat min omgangskrets, når man like gjerne kan bruke andre som eksempel? Hvis nei, hva baserer du det på?

Ellers har jeg hverken sagt at jeg jobber hardt eller får gode karakterer. Hadde vært greit om du lærte å diskutere sak i stedet for person.

Jeg ser ikke helt hvor du vil hen med dette. Du har ikke svart på noen av mine spørsmål. Jeg spør hva du legger i ordet "blåst". Jeg kan ikke avgjøre om det finnes noen blåste studenter når jeg ikke vet hva du legger i dette ordet. Jeg synes forøvrig det ikke finnes noen dumme studenter, hvis det er dette du mener. Kan du ikke svare på spørsmålene mine nå da?

Når det gjelder det siste så sier du jo indirekte at du jobber hardt og får gode karakterer når du undrer over hvorfor de andre er så late og driver og surrer rundt, og at karakterene deres blir sikkert deretter. Jeg synes at spørsmålet ditt og det du undrer over henger veldig mye sammen med hvordan du er som person og de holdningene du innehar.

Anonymous poster hash: dc4d3...058

[Gjest Steamboat]

Jeg ser ikke helt hvor du vil hen med dette. Du har ikke svart på noen av mine spørsmål. Jeg spør hva du legger i ordet "blåst". Jeg kan ikke avgjøre om det finnes noen blåste studenter når jeg ikke vet hva du legger i dette ordet. Jeg synes forøvrig det ikke finnes noen dumme studenter, hvis det er dette du mener. Kan du ikke svare på spørsmålene mine nå da?

Når det gjelder det siste så sier du jo indirekte at du jobber hardt og får gode karakterer når du undrer over hvorfor de andre er så late og driver og surrer rundt, og at karakterene deres blir sikkert deretter. Jeg synes at spørsmålet ditt og det du undrer over henger veldig mye sammen med hvordan du er som person og de holdningene du innehar.

Anonymous poster hash: dc4d3...058

Blåst, mindre oppegående, lav evne til forståelse, blond, osv

Ellers går det fint ann å ikke være blåst samtidig som man ikke går "så gode karakterer" og ikke være lat samtidig som man ikke jobber "så hardt". Men igjen greit å holde seg til sak og ikke diskutere person.

[AnonymBruker]

Blåst, mindre oppegående, lav evne til forståelse, blond, osv

Ellers går det fint ann å ikke være blåst samtidig som man ikke går "så gode karakterer" og ikke være lat samtidig som man ikke jobber "så hardt". Men igjen greit å holde seg til sak og ikke diskutere person.

Hvem er det du da mener er blåst og lat da? Hvis man ikke er lat selv om man ikke jobber så hardt eller ikke er blåst selv om en ikke får gode karakterer.

Jeg har skrevet mye saklig, men det eneste du kommenterer er når jeg kommenterer deg som person.

Anonymous poster hash: dc4d3...058

[Ferdigstudent]

Bedre å være blåst og lat med en universitetsgrad, enn blåst og lat uten en universitetsgrad. Tror det svarer på mye av spørsmålet ditt.

[Gjest Steamboat]

Hvem er det du da mener er blåst og lat da? Hvis man ikke er lat selv om man ikke jobber så hardt eller ikke er blåst selv om en ikke får gode karakterer.

Jeg har skrevet mye saklig, men det eneste du kommenterer er når jeg kommenterer deg som person.

Anonymous poster hash: dc4d3...058

Dette burde ikke være så vanskelig, skalaen er ikke binær med enten er man lat eller så jobber man mye. Det finnes selvsagt de som er midt mellom ytterpunktene.

Bedre å være blåst og lat med en universitetsgrad, enn blåst og lat uten en universitetsgrad. Tror det svarer på mye av spørsmålet ditt.

Sitter man igjen med drittkarakterer så får man jo ikke så mye ut av universitetsgraden. I hvert fall ikke på mange studier. Og man kunne jo heller brukt tiden til å jobbe og dermed tjene penger. Eventuelt funnet et studie man likte og hadde evner til

[Ferdigstudent]

Dette burde ikke være så vanskelig, skalaen er ikke binær med enten er man lat eller så jobber man mye. Det finnes selvsagt de som er midt mellom ytterpunktene.

Sitter man igjen med drittkarakterer så får man jo ikke så mye ut av universitetsgraden. I hvert fall ikke på mange studier. Og man kunne jo heller brukt tiden til å jobbe og dermed tjene penger. Eventuelt funnet et studie man likte og hadde evner til

Selv om man ikke får drømmejobben så kan man få en relativt relevant jobb man kan jobbe seg oppover i. På sikt kan man derfor få drømmejobben dersom man gjør det bra i arbeidslivet. Den muligheten har man ikke uten utdannelsen.

[Gjest Steamboat]

Selv om man ikke får drømmejobben så kan man få en relativt relevant jobb man kan jobbe seg oppover i. På sikt kan man derfor få drømmejobben dersom man gjør det bra i arbeidslivet. Den muligheten har man ikke uten utdannelsen.

Kommer jo an på hva drømmejobben er.

Virker søkt om noen tar en universitetsgrad de ikke legger noe arbeid i slik at de eventuelt senere kan få en toppjobb ved å jobbe seg oppover i systemet.

[AnonymBruker]

Jeg er verken lat eller blåst, men har likevel ikke nubbesjans på skolebenken og har derfor bevisst unngått å pådra meg studiegjeld oppover ørene bare for å få en diplom som forteller hvor flink jeg har vært.

MEN jeg skulle gjerne hatt en utdanning da det er svært viktig om man skal lykkes med å få en hvilken som helst jobb i dag. Selv renholdere må jo ha utdanning nå...

Regner med mange studerer nettopp for å ha mulighet til å få seg en jobb, selv om de ikke gir jernet på skolen, er det likevel en gyldig utdanning om de består eksamen.
Trist så klart at de opptar plassene til de som virkelig vil...men slik er det bare, mange om beinet.

Anonymous poster hash: e2c80...698

[AnonymBruker]

Har selvsagt full respekt for at noen må prioritere jobb, barn, er syke, osv. De jeg tenker på er de som bruker hele tiden på universitetet til å prate i kantina og sjekke facebook. Vet også at de bruker mye tid på trening og festing. Som sagt det er ikke tilfeldige mennesker jeg ikke vet noe om.

Og jeg skrev jo blåste og ikke folk som ikke gjør det bra på eksamen. Det er folk jeg snakker med som utfra hva de sier virker helt blåste og som har store probelemer med å lære seg nye ting. Tar man ting tregt så må man jo faktisk bruke MER tid på studiene om man skal få noe ut av dem.

Har selvsagt ingenting i mot at du studerer, ikke din gruppe jeg tenkte på og har ikke skrevet noe om at det ikke er plass til late/blåste studenter heller. Bare lurer på hvorfor de studerer.

De har vel lyst til å studere + ha det gøy med et liv ved siden av da.

Det er veldig mange som prøver å få til denne balansen: Litt skole, litt festing, litt venner, litt trening, osv osv.

Hva bedriver du tiden med da? Sitter som en sur gammel gubbe foran boka 24 timer i døgnet? Er ikke bra det heller. Man blir gretten og bitter på livet av sånt. Noen som føler seg truffet?

Anonymous poster hash: 7d31a...8e1

[Skilpadden]

Fordi samfunnet, og spesielt familien, forventer at du skal studere. Og presset blir bare større og større.

[AnonymBruker]

Kanskje litt frekt, men har en del på studiet som både blåste og late. Karakterene blir sikkert deretter.

Hvorfor gidder man egentlig å studere?

Kanskje litt frekt, men har en del på studiet som er både fordømmende og sosialt tilbakestående. Holdningene blir sikkert deretter.

Hvorfor gidder man egentlig å studere hvis man bare bruker tid på å observere de som står i kantina?

Anonymous poster hash: 7d31a...8e1

[Gjest Hooty McOwlface]

De vil vel ha en grad de også, da

Er jo en hel rekke ganske åpenbare grunner til det.

Noen føler vel "alle" studerer, det er neste steg etter vgs, derfor gjør de det også.

Eller de føler at man må ha en grad for å få en jobb. Samme hvilken, nesten.

Eller kanskje de har lyst til å bli f.eks. advokat, og da må de jo ta en utdannelse for å nå det målet.

Og noen vil kanskje bare leve studentlivet litt, flytte hjemmefra, feste, møte noen nye mennesker, jobbe på Hulen og få rabatt på NSB.

I tillegg så føler folk seg gjerne ikke helt blåste selv.

Og bra er det, mener du folk burde tenke "jeg er for dum for studier jeg, dette gir jeg opp før jeg prøver"?

Jeg er helt for å ha selvinnsikt, men man trenger ikke akkurat være et geni for å gå på universitetet, det løper masse åndssvake mennesker rundt med bachelor. Har de høyt nok snitt til å komme inn på jus i utgangspunktet, så er de jo heller ikke så blåste at det er helt urealistisk at de vil klare det. Og om de vil studere så er det klart de må gi det et forsøk! De vet jo ikke før de har sittet og lest den møkka kjedelige jussen sammen med arrogante typer som deg, og opplevd karakterjaget og den uendelige mengden arbeid, at det kanskje ikke var helt for dem.

Jeg var forøvrig en relativt lat student, det går helt fint an for oss å komme oss gjennom en mastergrad med toppkarakterer, så det bør iallefall ikke stoppe noen

Endret 24. april 2014 av Hooty McOwlface

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest annet inn startinnlegget, men jeg var noe selv en "lat" student. Hvorfor? Fordi å studere og stå på eksamner er fjorten ganger lettere enn å jobbe fulltid. Så jeg studerte mye og lenge. Og utrolig nok er jeg meget hardtarbeidende og effektiv i betalt jobb, temmelig ulikt min tid som student. Det er noe med det å få betalt for å gjøre en jobb, med de krav og forventninger det medfører. Som student kunne jeg jo ikke skuffe noen andre enn meg selv.

Anonymous poster hash: 02848...95e

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hva drømmejobben er.

Virker søkt om noen tar en universitetsgrad de ikke legger noe arbeid i slik at de eventuelt senere kan få en toppjobb ved å jobbe seg oppover i systemet.

Det at man ikke er så flink på universitetet eller dropper ut er ikke ensbetydende med at en ikke får noe suksess i arbeidslivet. Se for eksempel på Bill Gates, Steve Jobs eller Mark Zuckerberg. Det er faktisk veldig mange slike tilfeller. Den første multimillionæren i USA gikk ikke på universitetet. En universitetsgrad gjør at en er kvalifisert for drømmejobben, men en kan altså jobbe seg oppover til drømmejobben uten toppkarakterer. Uansett er ikke drømmejobb ensbetydende med toppjobb.

Anonymous poster hash: dc4d3...058

[Knirke]

Man er jo ikke lat om man faktisk studerer?

Alle kan ikke få toppkarakterer i alt.

Jeg fikk toppkarakterer i Gym, religion, Engelsk, og samfunn, Men jeg SUGDE i matte, Norsk skriftlig og matlaging. Besto ikke matte tentamen en gang. Men jeg var ikke lat, jeg prøvde skikkelig hard, jeg pugget og pugget, men fikk det ikke inn... Så det er ikke sikkert at man er lat eller blåst bare fordi man ikke får toppkarakterer i alt.....

Psst: Å gå på Videregående regnes ikke som studier

Til TS. så skjønner jeg godt hva du mener. Jeg har selv vært en av de late studentene. Var mer opptatt av alt som skjedde rundt Universitetet enn det som faktisk skjedde inni. Hadde overhodet ikke fokus på hva jeg faktisk skulle bruke utdannelsen til, og professorene gav stort sett beng i studenter og ville heller forske. Jeg satt igjen med en ubrukelig utdannelse, dårlige karakterer, og et surt studielån.

Men nå har jeg i det minste lært, og har begynt å studere helt på nytt. I ettertid så savner jeg oppfølging fra Universitetet. Ikke det at jeg klandrer dem på noe vis, men som ung og hodeløs student så hadde jeg hatt godt av at noen stilte meg til veggs og spurte meg noen kritiske spørsmål. F.eks: Hva er målet ditt med dette? Hvordan har du tenkt å skaffe deg jobb? Hvordan tror du at du skal klare å opprettholde interessen for faget når du har D i snitt? osv...

JEG tror ihvertfall at bedre veiledning kunne spart samfunnet for veldig mange late, blåste og vinglete studenter

[Genesis]

Det at man ikke er så flink på universitetet eller dropper ut er ikke ensbetydende med at en ikke får noe suksess i arbeidslivet. Se for eksempel på Bill Gates, Steve Jobs eller Mark Zuckerberg. Det er faktisk veldig mange slike tilfeller. Den første multimillionæren i USA gikk ikke på universitetet. En universitetsgrad gjør at en er kvalifisert for drømmejobben, men en kan altså jobbe seg oppover til drømmejobben uten toppkarakterer. Uansett er ikke drømmejobb ensbetydende med toppjobb.

Anonymous poster hash: dc4d3...058

Nei, det er ikke mange sånne tilfeller. Og 99,99 prosent av de som ikke studerer driver ikke med avansert programmering eller oppfinnervirksomhet på fritiden i garasjen sin. Det er sånt man forteller seg selv for å rasjonalisere sin egen situasjon, og det er jo fair enough.

Hva man definerer som suksess i arbeidslivet er jo opp til hver enkelt, man det blir fort veldig vanskelig i Norge med dårlige karakterer eller halvveis fullført utdannelse på det regulære arbeidsmarkedet. Det er klart det alltid finnes entreprenører som lykkes, men tro det eller ei, de fleste som åpner suksessrike businesser i Norge i dag har faktisk en grad eller to, uten at det er en forutsetning selvfølgelig.

Uansett tror jeg folk som har den innstillingen om at "jeg er ikke skolemenneske, men kommer til å kicke ass i abeidslivet" overvurderer seg selv og undervurderer andre. Det er en grunn til at bedrifter ønsker folk med gode karakterer, og det er fordi de har empiri på at disse gjør en bedre jobb. Forklaringen til det kan være mange, intelligens, drivkraft, arbeidskapasitet, også videre. Uansett er det en sammenheng.

Jeg skulle likt å tro jeg, at det er masse selvlærte genier rundt om i norges land som jobber på avanserte og spennende prosjekter helt i periferien av, og kanskje til og med helt utenfor, universitetsmiljøene. Men jeg tror rett og slett ikke på det.