Gå til psykolog?

[AnonymBruker]

Aner ikke op temaet har vært oppe før, men håper de som har erfaring med deg kan prøve å svare meg på deg jeg lurer på.

Når jeg var yngre følte jeg meg "frempå" og veldig lite sjenert..var med på alt og hadde ikke noe problemer med å være blandt masse masse folk. Men de senere årene så har jeg merket at jeg lett kan bli en form for nervøs av å være rundt masse folk, føler folk ser på meg, føler jeg må tenke over hvordan jeg går eller står i tileffele noen ser på meg.

Føler det har blitt værre det siste året etter jeg flyttet på hybel med kjæresten til et sted litt unna der jeg vokste opp, skulle begynne på skole her, men holdtbare ut i noen mnd fordi jeg virkelig ikke trivdes med folkene og heller ikke stedet (bor her fortsatt) men har begynt å sitte mye mer inne og føler dette kan bli en ond sirkel.

Gikk til nav, og begynte å arbeidspraksis (jobb med 300 kr dagen...)

Holdt ikke ut der lenge heller, synes det var vanskelig å jobbe, og jeg kom meg ikke opp av sengen osv....

For to uker siden sa saksbehandleren min i nav etter å ha hatt mange møter med meg og hørt hva jeg har sagt at hun vil jeg skal skaffe en legetime før neste fredag (denne fredagen som kommer nå) og høre hva han sier om jeg eventuelt vør gå til psykolog..

Føler det er så nederlag..føler meg så svak..er bare 19 år og føler jeg skal være i min "beste alder" og vil ikke bli stemplet som "psyk" fordi jeg føler meg egentlig ikke det, men samtidig så sliter jeg med mitt..

En ting ting..kan det ha negativ betydning senere i livet..sånn med tanke på å få barn om han har slitt litt og vært hos psykolog osv? (Huff har 1000 tanker)

Beklarer for langt og rortete innlegg..men håper noen tok seg tid til å lese den og svare meg på erfaringer og sånne ting alikevell..

Anonymous poster hash: c1956...3bf

[AnonymBruker]

Du er fremdeles i din beste alder selv om du går til psykolog. Det er samtaler det dreier seg om, det er ikke noe nederlag og heller ikke farlig. En psykolog er der for deg og du kan fortelle om dine problemer til et menneske som sitter der og hører på deg og vil hjelpe deg til å få det bedre. En vinnvinn-situasjon som jeg håper at du ser muligheter i og tar. Anonymous poster hash: 038d6...369

[AnonymBruker]

Aner ikke op temaet har vært oppe før, men håper de som har erfaring med deg kan prøve å svare meg på deg jeg lurer på.

Når jeg var yngre følte jeg meg "frempå" og veldig lite sjenert..var med på alt og hadde ikke noe problemer med å være blandt masse masse folk. Men de senere årene så har jeg merket at jeg lett kan bli en form for nervøs av å være rundt masse folk, føler folk ser på meg, føler jeg må tenke over hvordan jeg går eller står i tileffele noen ser på meg.

Føler det har blitt værre det siste året etter jeg flyttet på hybel med kjæresten til et sted litt unna der jeg vokste opp, skulle begynne på skole her, men holdtbare ut i noen mnd fordi jeg virkelig ikke trivdes med folkene og heller ikke stedet (bor her fortsatt) men har begynt å sitte mye mer inne og føler dette kan bli en ond sirkel.

Gikk til nav, og begynte å arbeidspraksis (jobb med 300 kr dagen...)

Holdt ikke ut der lenge heller, synes det var vanskelig å jobbe, og jeg kom meg ikke opp av sengen osv....

For to uker siden sa saksbehandleren min i nav etter å ha hatt mange møter med meg og hørt hva jeg har sagt at hun vil jeg skal skaffe en legetime før neste fredag (denne fredagen som kommer nå) og høre hva han sier om jeg eventuelt vør gå til psykolog..

Føler det er så nederlag..føler meg så svak..er bare 19 år og føler jeg skal være i min "beste alder" og vil ikke bli stemplet som "psyk" fordi jeg føler meg egentlig ikke det, men samtidig så sliter jeg med mitt..

En ting ting..kan det ha negativ betydning senere i livet..sånn med tanke på å få barn om han har slitt litt og vært hos psykolog osv? (Huff har 1000 tanker)

Beklarer for langt og rortete innlegg..men håper noen tok seg tid til å lese den og svare meg på erfaringer og sånne ting alikevell..

Anonymous poster hash: c1956...3bf

Å gå til psykolog er positivt! Du lurer på om det er negativt med tanke på å få barn, men ved å gå til psykolog kan du løse evt. problemer du har i stedet for å slite med det når du får barn.

Jeg begynte hos psykolog da jeg var sytten, og i begynnelsen følte jeg som deg; at jeg var syk og svak. Men det er faktisk ikke tilfellet. Det er et tegn på styrke å våge gå til psykolog, våge å be om hjelp!

Dessuten trenger man ikke ha store problemer for å ønske snakke med noen. Jeg hadde gått gjennom en periode med mobbing, og hadde ingen andre problemer enn at jeg ønsket snakke med noen.

Noe av det jeg syns det å gå til psykolog hjalp mest med, var at jeg begynte å tenke mer rasjonelt. Jeg begynte å tenke over hva som var viktig i livet, "hvem er jeg?" osv. Jeg ble mye mer komfortabel med meg selv etter en stund!

Hvis du velger å oppsøke en psykolog syns jeg du skal vite at du må ha litt tålmodighet. Resultatene kommer ikke etter en time, heller ikke to. Vær åpen og ærlig med psykologen og med deg selv! Og hvis du etter lang tid føler at det ikke er noe hjelp i det, så kan det ganske enkelt være at du og psykologen ikke har så god kjemi.

Jeg ønsker deg lykke til! Og husk at det å gå til psykolog IKKE er et tegn på svakhet!

Anonymous poster hash: 384ac...193

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for svar, snille dere! Det betyr mye at noen orker å ta seg tid til å svare meg. Føler det hjelper veldig å høre fra andre som har vært der hvor jeg er nå.

Jeg skal takke ja til psykolog og være åpen

Ts

Anonymous poster hash: c1956...3bf

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for svar, snille dere! Det betyr mye at noen orker å ta seg tid til å svare meg. Føler det hjelper veldig å høre fra andre som har vært der hvor jeg er nå.

Jeg skal takke ja til psykolog og være åpen

Ts

Anonymous poster hash: c1956...3bf

Bare hyggelig! Det er jeg glad for å høre at du skal

Anonymous poster hash: 384ac...193

[AnonymBruker]

Du må ikke tenke sånn! Tenk deg to personer på samme alder som deg. Begge sliter med ting, den ene er litt umoden og synes det er flaut å gå til psykolog og derfor søker hun heller ikke behandling. Den andre tar tak, finner ut at dette må hun få hjelp med og tar kontakt med psykolog for å endre den negative livssituasjonen hun er i. Hvem synes du er sterkest av de to? Og når begge disse jentene er 25, hvem tror du har kommet lengst med eventuell utdannelse, og hvem tror du har det best sosialt? :-) . Et annet eksempel, du går på byen, du drikker for mye og det ender med at du snubler og skader deg. Neste morgen våkner du opp og ankelen din er i dobbel størrelse, og du klarer ikke å bevege den. Lar du vær å gå til lege fordi det er for flaut å fortelle legen at du har falt i fylla? Og hvis du hadde syntes det var for flaut og latt være å gå til lege, latt den mest sannsynlig brukne ankelen gro av seg selv slik at den grodde skjeivt, hadde ikke det vist en utrolig umodenhet hos deg? Styrke er jo for eksempel det at man søker hjelp når man trenger det, det er slik det er å bli voksen. Når du nå søker hjelp først hos fastlege og så eventuelt hos psykolog, så viser det at du begynner å bli moden, du tar tak i den egen situasjon og prøver å endre noe= gratulerer du begynner virkelig å bli voksen :-) .

Anonymous poster hash: c3db5...08f

[AnonymBruker]

Du må ikke tenke sånn! Tenk deg to personer på samme alder som deg. Begge sliter med ting, den ene er litt umoden og synes det er flaut å gå til psykolog og derfor søker hun heller ikke behandling. Den andre tar tak, finner ut at dette må hun få hjelp med og tar kontakt med psykolog for å endre den negative livssituasjonen hun er i. Hvem synes du er sterkest av de to? Og når begge disse jentene er 25, hvem tror du har kommet lengst med eventuell utdannelse, og hvem tror du har det best sosialt? :-) . Et annet eksempel, du går på byen, du drikker for mye og det ender med at du snubler og skader deg. Neste morgen våkner du opp og ankelen din er i dobbel størrelse, og du klarer ikke å bevege den. Lar du vær å gå til lege fordi det er for flaut å fortelle legen at du har falt i fylla? Og hvis du hadde syntes det var for flaut og latt være å gå til lege, latt den mest sannsynlig brukne ankelen gro av seg selv slik at den grodde skjeivt, hadde ikke det vist en utrolig umodenhet hos deg? Styrke er jo for eksempel det at man søker hjelp når man trenger det, det er slik det er å bli voksen. Når du nå søker hjelp først hos fastlege og så eventuelt hos psykolog, så viser det at du begynner å bli moden, du tar tak i den egen situasjon og prøver å endre noe= gratulerer du begynner virkelig å bli voksen :-) .Anonymous poster hash: c3db5...08f

Det å lese det der ga meg faktisk ganske mye! Tusen hjertelig takk!

Ts

Anonymous poster hash: c1956...3bf