Gå til innhold

Angst - Noe jeg kan gjøre?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har lenge slitt med angst. Har nok alltid hatt lett angst siden jeg var liten, men var først under en plutselig "krise" i familien at jeg fikk kraftig angst og depresjon i en periode. Jeg har kommet meg etter dette, men sliter med perioder med angst, og tåler f.eks. stress veldig dårlig.

Angsten min går på en indre uro, redd for å besvime, angst anfall og ikke så glad i tog, kinosaler osv. Men jeg fungerer helt fint i hverdagen. Alikvel er det to ting jeg er veldig redd for, eller alt for redd for og som i perioder plager meg mye. Jeg er veldig redd for at noen skal være sure på meg, skuffet over meg, eller synes jeg er en byrde, dermed er jeg også redd for at familie eller/og venner skal forlate meg, eller ikke like meg lenger. Jeg sliter noen ganger med å tro at noen kan være glad i meg.

Jeg er redd for at noe kriseaktig skal skje, altså noe plutselig og uventet, og går noen ganger med en følelse av av at noe forferdelig skal skje, plutselig sykdom i familie eller at jeg selv skal bli syk (kreft, hjerteinfarkt, en sjelden sykdom), at noen dør, at jeg plutselig får store økonomiske problemer, at jeg glemmer noe kjempevitkig etc. Jeg kan finne på å gå inn på nettbanken min 4-5 ganger om dagen fordi jeg er redd for at jeg har glemt noe eller at penger skal bli trukket, jeg kan gå å sjekke kjøkkenet flere ganger etter jeg har lagt meg fordi jeg er redd for at jeg ska ha glemt å skru av platen på komfyren. Jeg ligger også mye søvnløs pga problemer med å "slå meg til ro".

Jeg vet med meg selv at ting kan skje, men at det å gå rundt å engste seg så mye som jeg gjør ikke er konstruktivt. Jeg har gått til psykolog fast en periode, og det hjalp meg endel, men nå er det lenge siden jeg har vært der. Men er det noen her som har noen tips til hva jeg selv kan prøve å tenke/gjøre for å roe denne engstelsen. Jeg har noen teknikker, men tar gjerne imot litt inspill her. Da jeg er redd for at jeg har kommet i en fase hvor jeg har låst meg litt fast i tankene mine igjen. Noen som har eller har hatt det lignende?



Anonymous poster hash: 4ec6a...728
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg selv har slitt en god del med angst, og har det enda, men ikke like ille som før.

Jeg er også redd noe uvented skal skje, redd for at noen i familien dør, redd for å bli syk, redd for og ikke ha penger, and so on. Det du forteller kjenner jeg meg enkelt og greit ganske godt igjen, for å si det slik da.

Jeg kom meg igjennom ett års helvete helt alene, og noen perioder var det så ille at jeg trodde jeg skulle bli gal. Altså, ting skjedde som jeg ikke kunne forklare, (aner virkelig ikke hvordan jeg skal forklare det heller) og jeg gikk rundt og var konstant redd.

Det som funket på meg, var og finne logiske forklaringer på hvorfor ting jeg var redd, nettopp ikke skulle skje. Det hjalp også å åpne det jeg tenkte på med noen andre, fortelle hva jeg var redd for. Det halverte vel omtrent angsten min når det var på det sterkeste, jeg følte meg sååå mye bedre etter bare å ha fortalt noen hva jeg var redd for.

Du sier du er redd for å f.eks få kreft. La oss si du finner en kul. Hver gang jeg fikk en kul på meg (jeg fikk det ofte, tror det var pga jeg tenkte så mye på det, drømte at jeg fikk masse symptomer og slikt) og du gjør som meg, tenker at nå har jeg kreft og nå kommer jeg til å dø osv osv. Det jeg gjorde da, var og tenke, hvor stor er sansynligheten for at den kulen er akkurat det, kreft? Googlet på nettet (aldri gjør det om du har angst for sykdommer!!!) for å finne ut hvor mange forskjellige kuler man kunne ha, og hva som faktisk var helt ufarlig. Det var noen få som var farlige, og sikkert 6-7 andre typer som var helt ufarlige. Altså, sjansen for at det var kreft jeg hadde, var ganske liten.

Slike ting hjalp meg mye, bare det å finne forklaringer. Selvom det er enklere sakt en gjort, så kan det også hjelpe å gjenta for deg selv at det er bare i hodet ditt. Spør deg selv hva du egentlig er redd for. Når det kommer til at du er redd familien din f.eks ikke skal like deg lenger, gjør de noe som tilsier at de ikke gjør det? Tenk etter hva de har gjort for deg, hvordan de er mot deg osv. Tenk etter om de er noe de gjør som sier at de ikke skal være glade i deg lenger. Finner du noen ting som sier så? Om ikke, da kan du jo tenke på at igjen, så er det bare i hodet ditt.

Jeg også må alltid dobbeltsjekke komfyren hver gang før jeg går å legger meg. Kan det kansje hjelpe deg om du neste gang skal legge deg, at den er av, så sier du til deg selv at nå har du skrudd av komfyren (virkelig få det inn i hodet dit, om du skjønner) så nå kan du legge deg?

Jeg er ikke så veldig flink på slike ting som det her, men jeg har selv veldig mye erfaring med det å ha angst, så dette var hvertfall det beste jeg kunne mekke sammen..

Ønsker deg alt godt, lykke til (og om du sier pyskolog hjelper litt, så fortsatt å gå!)



Anonymous poster hash: 937ea...fff
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låser du døren eller blåser ut lyset så skal du si det høyt til deg selv. "Nå har jeg låst døren eller nå har jeg blåst ut lyset". Dette hjelper deg å huske.. Angst ja, det er noe dritt. Jeg liker å tenke at angst ødelegger selvtilliten men selvtilliten knuser angsten. Jeg er bynt med jogging og yoga etterpå. Tenke på pusten, pust sakte inn og langsomt ut. Prøv psykomotorisk fysioterapi, litt lang ventetid. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør noe for å få kontakt med kroppen igjen. Stamp bena hardt i gulvet flere ganger, beveg knærne opp og ned. Fokuser på å puste inn og ut, med magen. Trekk inn så mye du klarer, hold litt, for så å puste sakte ut med munnen. Inn med nesa.. Angst gir høy mental aktivitet, tankene er bare irrasjonelle. Derfor er det lurt å jorde seg ned i kroppen sin igjen. Det kan også hjelpe på å minne seg selv på at tankene er irrasjonelle, for så å flytte fokuset over på kroppen. Det kan hende du må gjøre dette flere ganger før angsten roer seg. Knytt et sjal stram rundt magen og hoftene. Tenk mindfullness ;) ikke la tankene flyte, men tving tankene og fokuset til å følge med på det du gjør i øyeblikket. Det tvinger deg til å roe ned, som igjen roer ned ditt indre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente tærne, ikke knærne! Mens fotbladet hviler mot underlaget. Trykk gjerne fotene og hælene ned, mens du beveger på tærne. Husk, ha fokus på "nå beveger jeg tærne.." O.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Sliter en del med det samme.

Jeg skal begynne i ny jobb snart, og dette er krise.

I dag har jeg hatt skikkelig panikkanfall. Jeg gråter, hyperventilerer, har lyst til å kaste opp..MEN jeg kan ikke forklare hvorfor annet enn at jeg har en enorm angst for det ukjente!

Ellers kjenner jeg meg igjen i det meste av det du skriver. Er fryktelig slitsomt å leve slik i lengden, hos meg er angsten for forandringer det største problemet. Nye ting er skummelt.

Takler virkelig ikke stress, og stress oppstår når jeg blir sliten eller usikker...

Tenkte å bestille meg time hos psykolog i dag, men fikk panikk for at det blir dyrt, og så førte det til nye bekymringer.

Jeg er eksperten på å ta sorgene på forskudd- jeg bekymrer meg syk for ting som som regel ender med å gå bra uansett:/



Anonymous poster hash: 97130...162
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...