Arveoppgjør, barndomshjem

[Lakrisjenta]

Jeg har vært i din lillebror sin situasjon der jeg har kjøpt huset til under markedspris.

Når dette ble aktuelt bodde meg og mine brødre i dette huset og vår far hadde flyttet ut.

Når vi snakket om at jeg skulle kjøpe huset tok vi det opp med mine brødre slik at de skulle få muligheten til å kjøpe huset hvis ønskelig. De har verken ønske eller penger til det og de godtok at jeg kjøpte huset.

Jeg gjorde det på betingelse at vår far skrev testamente at jeg skulle få mindre enn mine brødre i arv den dagen han dør slik at det ikke ble forskjellsbehandling.

Dette for min egen del og jeg ikke skal føle at det er veldig urettferdig.

Og 2 år etter at jeg har kjøpt huset så bor brødrene mine fortsatt i huset som jeg har kjøpt :-P

Jeg ville tatt det opp med dine foreldre. Er ikke kjekt å ha det i bakhodet hele tiden, en dag så sprekker det.

[Gjest Mary Quant]

Jeg ville gitt fanden i huset hvis jeg var TS, men jeg ville spurt om det var nødvendig at han fikk en million i kontanter i tillegg til huset.

Nei, vet du hva. TS skal IKKE finne seg i dette.

Det er ALDRI ok at foreldre oppfører seg sånn. Barna skal ha like deler - og at en er mer robust skal slett ikke tale til den andres fordel.

At en del foreldre aldri lærer men med åpne øyne ødelegger en familie for resten av livet.

Jeg hadde aldri tolerert slik behandling fra mine foreldre ...

Dessuten kan de få en smell fra skattemyndighetene dersom de nå selger boligen til sønnen langt under takst. Dette er noe som myndighetene faktisk sjekker.

[AnonymBruker]

Nei, vet du hva. TS skal IKKE finne seg i dette.

Det er ALDRI ok at foreldre oppfører seg sånn. Barna skal ha like deler - og at en er mer robust skal slett ikke tale til den andres fordel.

At en del foreldre aldri lærer men med åpne øyne ødelegger en familie for resten av livet.

Jeg hadde aldri tolerert slik behandling fra mine foreldre ...

Dessuten kan de få en smell fra skattemyndighetene dersom de nå selger boligen til sønnen langt under takst. Dette er noe som myndighetene faktisk sjekker.

Det som kan ødelegge familien er derimot om Ts lager bråk.

Anonymous poster hash: 21832...f61

[Fubelfal]

Nei, vet du hva. TS skal IKKE finne seg i dette.

Det er ALDRI ok at foreldre oppfører seg sånn. Barna skal ha like deler - og at en er mer robust skal slett ikke tale til den andres fordel.

At en del foreldre aldri lærer men med åpne øyne ødelegger en familie for resten av livet.

Jeg hadde aldri tolerert slik behandling fra mine foreldre ...

Dessuten kan de få en smell fra skattemyndighetene dersom de nå selger boligen til sønnen langt under takst. Dette er noe som myndighetene faktisk sjekker.

Jeg har vært utsatt for noe mye verre. Det er lite man kan gjøre med det, ennet enn å bryte med familien.

Broren kan ikke få "noen smell" i forbindelse med gaven, siden arveavgiften er fjernet.

Men jeg skjønner ikke at TS mener at broren er en uskyldig part i saken. Han har tross alt vært med, sammen foreldrene, om å gå bak ryggen din, TS! Og han burde ha stoppet planen forlengst, ved å snakke din sak og si at dette ville være urimelig overfor deg.

Endret 19. april 2014 av Fubelfal

[AnonymBruker]

Åpenhet og transparency - i mangel av ord på norsk - er alfa omega for å unngå konflikter, som f.eks familietvister og undertrykte følelser. Du vil la dette passere for familiens skyld, barnas skyld? Tror du virkelig du vil klare å undertykke sterke følelser om urettferdiggjøring, barn senser alle ting som foregår mellom linjene, og når de er 15 kommer det plutselig frem under en samtale der de spør hvorfor det er slik mellom dine foreldre og deg?!

Synes du skal ta det opp med dine foreldre og bror samlet, i en ikke konfronterende tone, men at du ønsker å ha en dialog på det, for å forstå dine foreldres avgjørelse.

Anonymous poster hash: 7abfc...3d0

[Berit]

Jeg ser at jeg tenker annerledes enn mange på arv fra foreldre. Min bror har fått mye mer i forskuddsarv enn meg. Det er noe jeg avogtil kjenner på som veldig sårt og skuffende. Men likevel føler jeg ikke at jeg har rett/grunn til å anklage mine foreldre eller å klage på det lille jeg har fått i forhold til min bror.

Det er foreldrene sine penger og formue som de har rett til å fordele som de har lyst til. Om de har lyst til å donere alt til en organisasjon, så har de rett til det. De har følt for å gi min bror mye mer enn meg, javel, det er sårt, men de har bestemt seg for at det er det de har villet.

Det er urettferdig gjort, men det er deres sak. Det er de som velger å gi. Synes ikke det er rett at noen andre skal si hvordan de skal gi.

Lykke kan ikke fordeles med penger. Normalt ønsker foreldrene like mye lykke til alle sine barn. Viktig å snakke om tingene, så får man høre hverandres syn og måte man har tenkt på med hensyn til hvordan ting blir gjort.

Ts, jeg synes du skal si at du har følt det sårt fordi det har blitt gjort urettferdig, og spørre hvorfor de har valgt å gjøre det slik. Da du foreslo det med sommerhuset, tok du med det med at siden din bror hadde fått rett på huset? Skulle ikke tro det var nødvendig å si, men likevel. Hør hvorfor de tenker slik de gjør, og hva du tenker.

Endret 20. april 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt å ta det opp.

Som flere skriver over har foreldrene sitt på det tørre juridisk - men kanskje klarer de ikke å se TS følelser oppi det hele? At det er TS som skal holde kjeft, og alene ta ansvar for å holde de vonde følelsene under overflaten syns jeg er dobbelt urettferdig.

Det er helt sikkert ikke så lett å få snakket om dette uten at det virker konfronterende - men jeg ville forsøkt. Om ikke annet for min egen mentale helses skyld. Dette er typisk en sånn sak man sier at man "hever seg over", men som likevel kan bli kilden til mye sårhet og usikkerhet i mange år fremover.

Selv om foreldrene ikke ombestemmer seg, kan det være godt å få en begrunnelse på hvordan de har tenkt, og hvorfor. I bunnen av slike saker ligger jo gjerne et par spørsmål: Er foreldrene mine mindre glad i meg enn mitt søsken? Er jeg mindre verdt i mine foreldres øyne? Jeg ville fortalt hva slags følelser jeg satt igjen med. Enten ER faktisk foreldrene mer glad i det ene av barna - ellers har de fulgt en slags egen logikk, uten å forstå hva slags konsekvenser dette kan gi. Jeg tror ikke forholdet blir noe bedre hverken mellom foreldre og barn, eller mellom TS og hennes bror ved å la denne forskjellsbehandlingen bli et tabu-emne man ikke snakker om for å bevare familiefreden... Det tror jeg ikke blir noen god fred.

Anonymous poster hash: a0725...390

[Wolfmoon]

Når jeg leser dette, så må jeg bare få si: Tusen takk for odel som gjør at hvem som får eiendommen allerede er bestemt, med mindre mine søsken sier den fra seg.

Har ikke så mye å komme med til deg TS, annet enn at du ikke kan endre noen andre eller hvordan de handler, bare hvordan du selv tenker og handler.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde å bli forfordelt, til tross for at jeg er den med betydelig svakere økonomi og usikre fremtidsutsikter. Vi hadde alltid opp gjennom oppveksten hørt om at alt skulle alltid fordeles likt.

Det ble avtalt at forskuddsarven skulle fordeles likt, men etter måneder med forsøk på praktiske avklaringer, så ble det "tatt tilbake" og omgjort i siste øyeblikk, slik at jeg bare fikk 1/3 og min bror fikk resten.

Livet blir ikke helt det samme etter å oppleve sånnt svik!

Anonymous poster hash: 3e4b5...1c8

[Gjest Mary Quant]

Jeg opplevde å bli forfordelt, til tross for at jeg er den med betydelig svakere økonomi og usikre fremtidsutsikter. Vi hadde alltid opp gjennom oppveksten hørt om at alt skulle alltid fordeles likt.

Det ble avtalt at forskuddsarven skulle fordeles likt, men etter måneder med forsøk på praktiske avklaringer, så ble det "tatt tilbake" og omgjort i siste øyeblikk, slik at jeg bare fikk 1/3 og min bror fikk resten.

Livet blir ikke helt det samme etter å oppleve sånnt svik!

Anonymous poster hash: 3e4b5...1c8

Nei, det gjør ikke det. Og jeg har sett familier ødelegges totalt av dette.

Jeg kan ikke fatte og begripe hva som får en mor og en far til å gjøre noe sånt mot sine egne barn. Har sett dette i min manns familie og prøvd å forestille meg at jeg skulle gjøre noe sånt mot mine egne barn .. men jeg klarer ikke å forestille meg det. Foreldre som gjør det må mangle normalt gangsyn.

Min manns familie er blitt ødelagt av dette - og det er slett ikke den første familien som er blitt ødelagt av foreldrenes manglende rettferdighetssans.

Hva slags foreldre er det som ønsker å gå i graven vel vitende om at de har gitt et av barna store verdier på bekostning av det/de andre barna?

Min manns søsken har ikke kontakt lenger på grunn av foreldrenes urettferdighet og at den ene bare har sittet og tatt imot uten å stoppe det hele.

Jeg er i hvert fall sjeleglad for at jeg har en mor og far som aldri har gjort noe sånt.

[AnonymBruker]

Folkens, dette er jo en gammel tradisjon. Brødre får brorparten, som et 2/3. Slik var det i gamle dager, og noen må da få praktisere det fremdeles om de vil det.

Anonymous poster hash: 21832...f61

[cocoon]

Folkens, dette er jo en gammel tradisjon. Brødre får brorparten, som et 2/3. Slik var det i gamle dager, og noen må da få praktisere det fremdeles om de vil det.

Anonymous poster hash: 21832...f61

Eh nei, det må de ikke. Det er en idiotisk tradisjon!

[AnonymBruker]

Folkens, dette er jo en gammel tradisjon. Brødre får brorparten, som et 2/3. Slik var det i gamle dager, og noen må da få praktisere det fremdeles om de vil det.

Anonymous poster hash: 21832...f61

Hvis du refererte til mitt eksempel så var det selvfølgelig prinsipelt riktig, noe forvrengt av anonymiseringsgrunner, men jeg skjønner at du ønsker å ødelegge tråden med et viktig og vanskelig tema, ved å trolle.

Gå tilbake til freak.no eller diskusjon.no, du!

Anonymous poster hash: 3e4b5...1c8

[AnonymBruker]

Hvis du refererte til mitt eksempel så var det selvfølgelig prinsipelt riktig, noe forvrengt av anonymiseringsgrunner, men jeg skjønner at du ønsker å ødelegge tråden med et viktig og vanskelig tema, ved å trolle.

Gå tilbake til freak.no eller diskusjon.no, du!

Anonymous poster hash: 3e4b5...1c8

Arv får virkelig fram det verste i folk. Jeg klarer meg godt selv og har ikke bruk for arv fra noen. Ts får masse fra sine foreldre, har god økonomi, men lurer likevel på om hun skal ødelegge hele forholdet til familien fordi 'jammen han får huset som er verd sånn og sånn.' Only in Norway.

Anonymous poster hash: 21832...f61

[Gjest Mary Quant]

Arv får virkelig fram det verste i folk. Jeg klarer meg godt selv og har ikke bruk for arv fra noen. Ts får masse fra sine foreldre, har god økonomi, men lurer likevel på om hun skal ødelegge hele forholdet til familien fordi 'jammen han får huset som er verd sånn og sånn.' Only in Norway.

Anonymous poster hash: 21832...f61

Ehh - det er foreldrene som ødelegger familier når de forskjellsbehandler.

[AnonymBruker]

Ehh - det er foreldrene som ødelegger familier når de forskjellsbehandler.

Har Ts vist interesse for å overta barndomshjemmet? Har hun foreslått å eie det sammen med broren? Hva om eiendomsmarkedet går i dass? Han har vel ikke tenkt å selge huset med det første, så at 'markedsverdien' i dag er høyere enn kjøpsprisen, det kan slå annerledes ut om noen tiår.

Anonymous poster hash: 21832...f61

[AnonymBruker]

Ehh - det er foreldrene som ødelegger familier når de forskjellsbehandler.

Og søsken som aksepterer uretten mot den som blir skadelidende!

Men til TS, du bør ta det opp, og se hvordan de har tenkt rundt dette, om de i det hele tatt har gjort det.

Anonymous poster hash: 3e4b5...1c8

[Gjest Mary Quant]

Har Ts vist interesse for å overta barndomshjemmet? Har hun foreslått å eie det sammen med broren? Hva om eiendomsmarkedet går i dass? Han har vel ikke tenkt å selge huset med det første, så at 'markedsverdien' i dag er høyere enn kjøpsprisen, det kan slå annerledes ut om noen tiår.

Anonymous poster hash: 21832...f61

Les hva TS skriver. De har tatt denne avgjørelsen sammen med broren hennes uten engang å involvere henne.

Der har man den nøyaktige oppskriften på splitt og uvennskap i en familie.

Hadde mine foreldre gjort noe sånt så hadde jeg kuttet kontakten med dem tvert over - og det samme med de av mine søsken som hadde vært med og forhandlet fram "avtalen".

[Gjest Gjest]

Nei, vet du hva. TS skal IKKE finne seg i dette.

Det er ALDRI ok at foreldre oppfører seg sånn. Barna skal ha like deler - og at en er mer robust skal slett ikke tale til den andres fordel.

At en del foreldre aldri lærer men med åpne øyne ødelegger en familie for resten av livet.

Jeg hadde aldri tolerert slik behandling fra mine foreldre ...

Dessuten kan de få en smell fra skattemyndighetene dersom de nå selger boligen til sønnen langt under takst. Dette er noe som myndighetene faktisk sjekker.

Men det er ikke TS`s problem.

[AnonymBruker]

Greit nok at TS føler dette er urettferdig og at hun føler de ikke har inkludert henne i avgjørelsen.

Men fakta er at dette er foreldrenes penger/eiendeler og de kan gjøre akkurat hva de vil med dem så lenge de lever.

Å i det hele tatt forvente arv er for meg noe som virker galt og ikke minst ekstremt griskt.

Nå får TS en million i forskuddsarv. Da har faktisk TS fått det som kan "kreves" ihht loven. Alt annet kan foreldrene nå faktisk testamentere til andre om de ønsker det. Eller de kan gi bort alt så lenge de begge lever til den ene ungen uten å gi de/den andre noe som helst.

Om TS velger å la dette ødelegge det hun kaller et godt familieforhold får være opp til henne.

Men tenk gjennom det at man som barn faktisk ikke har krav på et øre så lenge foreldrene lever, og arv kan kun kreves av det som er igjen etter dem.

Anonymous poster hash: eb28a...166