Lov til å ønske seg litt arbeidsledig-tid etter utdanning?

[Jotunjenta]

Tråkker vel i salaten nå, for det er jo veldig vanskelig å være arbeidsledig. Noen som vil fortelle hvordan de har det?

Jeg er snart ferdig med fem år som sivilingeniør og hører at det er veldig veldig få som får jobb nå om dagen på akkurat mitt fagfelt. Jeg har jobba og slitt i mange år, men klarer liksom ikke å få bedre enn C. Har noen B'er, men ikke så mange, så jeg stiller ikke først i køen for å få jobb, heller. Jeg føler meg sliten, og har lyst til å gjøre andre ting. Bake brød. Lage ordentlig middag. Lære meg interiørting. Få meg en hobby. Lese en vanlig bok. Sånne ting.

Så til saken: jeg gleder meg til jeg er ferdig, og så få ett år eller noe som arbeidsledig. Det skumle er vel om en får jobb etterpå. ...når en er lei av å være uten arbeid.... Melder man seg virkelig ut av arbeidslivet om en er arbeidsledig litt? Det går vel fint an å vente ett år med å søke på stillinger? Eller er man da uinterressant? Sånn generelt sett?

Økonomisk vil jeg klare det veldig bra å være uten jobb ett år, da jeg arvet ganske mye penger for noen år siden.

Det ble kanskje en del spørsmål dette. Håper noen kan svare. Advare meg, oppmuntre meg, konfrontere meg med spørsmål jeg kanskje ikke hadde tenkt på, osv.

Tusen takk!

[floyel]

Hei!

Først av alt: Når du er ferdig med studiet synes jeg du fortjener en skikkelig ferie! Ta deg 1-2 måneder fri, nyt livet og tenk deg om.

Et år er imidlertid lenge å gå uten å ha søkt jobb. Kanskje du ikke får jobb med det første, og da begynner det å gå vel lang tid siden du var ferdigutdannet.

Trives du med det studiet du har tatt? Har du tenkt på hvilke jobber du kan få, og ser du for deg at du kan like dem? Hvis grunnen til at du ikke har lyst på jobb med en gang, er at du egentlig mislikte studiet ditt, synes jeg du kan tenke på følgende:

- Mange jobber i stillinger som ikke direkte bruker lærdommen man tilegnet seg under studiet.

- Det går an å skifte jobb - evt. ta en tilleggsutdannelse for å bli noe annet.

Dette ville jeg tenkt på i to måneder mens jeg dinglet med beina, leste bøker og bakte brød, var jeg deg.

mvh

Fløyel

[Gjest Ethereal]

Det er gradvis blitt lettere å få seg jobb som siv.ing, men fortsatt utnytter arbeidsgivere det faktum at det finnes mange ledige siv.inger på markedet. Sambo er siv.ing (fysikk), og sitter i en jobb der han er overkvalifisert, men får gradvis mer krevende oppgaver. Men lønna kunne vært bedre. Samtidig får han relevant erfaring, som sikkert ikke er så dumt.

Så bare slapp av, du

[Jotunjenta]

Takk for svar!

Har virkelig lyst til å dingle med beina en stund, ja! :-) Samboeren min jobber frilans og jobber akkurat så mye han vil og når han vil. Han tjener veldig bra nå, og kan ta seg fri når som helst. Vi liker å reise mye.

Jeg liker studiet mitt, men det er ganske krevende. Jeg er ikke overivrig, men vet jo at jeg må ha meg en utdannelse.

Jeg bør vel søke på jobber når sommeren er over. Og kanskje satse på at jeg ikke får noe. Men får jeg, så kan jeg jo bare ta den. Fornuften tilsier jo det... Men kun fire-ukers ferie hvert år skremmer meg. Hvor blir det av friheten? Jeg trenger ikke pengene så veldig, da det blir peanuts i forhold til hva samboeren drar inn. Nå har jeg jo 2,5 måned sommerferie. Tror søren at jeg tar videre utdannelse, altså. Livet blir jo aldri så fritt som nå.

Men samtidig så er det kanskje ikke så ille som jeg skal ha det til å jobbe? Man har jo fri fra kl. 16 hver dag. Og slipper lekselesing.

Så vanskelig å uttrykke seg, for jeg vet liksom ikke hva jeg vil.

[Gjest Chica.]

Ang. ferie: Du rekker mye på de fem ukene du har til disposisjon. Når jeg studerte jobbet jeg hele sommeren untatt to uker. Påskeferien gikk med på å lese til eksamen, det samme med alle mai-dagene. Så nå som jeg jobber kan jeg reise bort i påska + fem uker i tillegg.

Jeg personlig ville begynt å sett etter jobb sånn smått ganske fort, men ikke takket ja til hva som helst om jeg ikke måtte.

[Gjest TomKrus]

Du bør ikke bare drive dank i sabbatåret ditt iallfall. Du bør heller "finne deg selv", eller "realisere deg selv". Arbeidsgivere vil muligens spør seg om hullet i CV'en din.

Jeg vil uansett tippe at noen måneder er mer enn nok. Men det vet du så klart best selv. Søker du jobb nå, og får den, så er det ingen som sier at du må begynne å jobbe med en gang.

[Gjest Anonymous]

Kan noen ønske seg ledighet?

har jobbet og slitt i mange år. Ja, jeg føler meg dønn sliten, men å bli ledig bare for å drive dank? Nei. Kunne tenke meg lengre ferier. Tiden strekker ikke til for det jeg har lyst ti å gjøre.

Er du alene ? Når du er slik etter 5 års skolegang, hvordan tror du det vil arte seg etter år på arbeid. Med flere barn, fam, hus og hjem.

Kom tilbake om noen år.

[Gjest Jeg vil anbefale deg FRI]

Jeg har selv tatt en ganske lang utdanning og forstår godt hva du snakker om og lurer på.

Jeg vil absolutt anbefale deg et friår. Arbeidsgivere skal du ikke bekymre deg over: "hull" i CV kan forklares med "har bodd hos venner i utlandet eller har hjulpet til med en syk bestemor" etc. eller rett og slett bare si at du hadde lyst til å ha et år fri etter den lange utdanningen. Det er faktisk LOV!

Husk at folks valg er basert på frykt: hva om jeg ikke får noen bedre enn denne mannen? Jeg kan da ikke si opp denne jobben, hva om jeg ikke får den andre jeg egentlig har lyst på? Jeg kan ikke flytte for tenk om jeg ikke får det til der? Osv...

Hvis du kan forsvare overfor deg selv at et friår er helt ok, vel, så er det det!

Selv tar jeg friår ved hver etappe/epoke i mitt liv. F.eks. etter gymnaset. Etter universitetsutdanningen. Etter samlivsbrudd. Etter barn. Ethvert menneske burde unne seg et friår i ny og ne. Kunsten å reflektere over ting, ta seg tid, bare slumse rundt: det er bare sunt. Livet er travelt nok som det er fra før.

De so mer flinke til å slappe av, ta fri og reflektere: de har noe (en

innsikt) som veldig mange andre ikke har...

Lykke til med friåret,

hilsen ambisiøs jente, 32