De ofrer sine barn

[Flowery]

Har flere ganger lest i avisene at et barn har blitt misbrukt av sin stefar, hvorpå mor velger å fortsette forholdet til denne mannen. Det vil si at etter at han kommer ut av fengselet, flytter han direkte inn igjen til dem.

:o

Da blir jeg litt kvalm. Jeg mener at disse kvinnene ikke kan være helt med sine fulle fem!

De setter sine egne behov foran barnets! Dette barnet er jo livredd for mannen, men mor mener at hun ikke kan leve uten denne mannen! :o

Hva feiler det slike kvinner? De ofrer sine egne barn!! Hvordan kan de ønske å ha et forhold til en mann som har gjort noe slikt?

Er de så redd for å bli alene eller bryr de seg ikke om barna sine?

Noen som har gjort seg noen tanker?

[lille venn]

Det er ganske sykt mener nå jeg. Hvis jeg hadde vært sammen med en mann jeg trodde var snill og grei, og så viste det seg at han misbrukte barna mine, ja da hadde jeg slått meg selv over nevene for å ha tatt så feil av noen og sendt ham på dør. Inn i mitt hus hadde han ikke kommet etter fengsel. Skjønner meg ikke på slike mødre. Har ikke hørt om noen som har gjort dette, men hvis det er tilfelle så er de syke i hodet.

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror dette er skikkelig undertrykte kvinner som kanskje ikke tror at de har andre muligheter. Eller så er det kvinner som bare tenker på seg selv, og ahr ikke barnet i fokus i det hele tatt, for de finnes de også.

Jeg Ville aldri ha valgt en mann fremfor mine barn, og hadde han gjort noe sånt mot mine barn skulle han vært glad om han slapp helskinnet fra det.

[*Shira*]

Jeg hadde ALDRI tatt mannen min tilbake dersom han hadde misbrukt våre barn.

[Gjest ikke pålogget Brekka lill]

De kvinnene som velger å leve med en forbryter etc, er offere..

Jeg kjenner ikke de kvinnene det er snakk om og vet heller ikke om deres væremåte og forhold... Jeg vet ikke om mennene er psykopater..

Hvis det er menn som er flink til å trakassere, både psykisk og fysisk, så klarer de det meste, skal jeg si deg.. de klarer å få kvinnene så langt ned at de ikke stoler på sine egne følelser og tanker. de har ingen tiltro til andre, bare sin mann.. Kanskje har han truet henne??

alle vet at samfunnet ikke makter å beskytte de kvinnene som blir terrorisert og tyrranisert av sine menn...

Dette betyr... Kvinner går med på det meste, de er jo ikke verdt mer og da er ikke avkommet deres verdt mer heller....

Mannen har skremt dem og gitt de så mye angst for det som er der ute, at de ikke tør å tenke.... de bare eksisterer, på nåde, av mannen..

derfor skjer overgrep i hjemmet, uten at moren griper inn..

[Gjest Anonymous]

?? får de beholde barna ogå? Hadde jeg vist om at barn hadde blitt misbrukt av stefar og mor fortsatte forholdet etter fengsel, ja da hadde jeg ringt barnevernet.

Disse kvinnene kan umulig forstå hva de gjør mot barna. Antagelig er de blitt påført skade som tar år for å lege. Det blir aldri glemt.

Skal de samtidig få hjelp imens misbruker bor i samme hus?

Vi kan samtidig se på noe annet. En far som mishandler mor i åresvis imens barna ser på. Drikker i tillegg. De fortsetter samlivet. Hva gjør ikke dette mot barna?

Kjenner et eksempel hvor dette skjedde. Far dengte mor i 30 år.

Sjalusi i tillegg. Hun var ikke ute av huset utenom til å kjøpe mat og jobbe. Så ble han opp i 50 åra og hadde vel ikke mere krefter. De bor fortsatt sammen. Barna har ikke glemt det.

[-Fisken-]

Jeg tror dette er skikkelig undertrykte kvinner som kanskje ikke tror at de har andre muligheter. Eller så er det kvinner som bare tenker på seg selv, og ahr ikke barnet i fokus i det hele tatt, for de finnes de også.

Jeg Ville aldri ha valgt en mann fremfor mine barn, og hadde han gjort noe sånt mot mine barn skulle han vært glad om han slapp helskinnet fra det.

Helt enig!

[Gjest ikke pålogget Brekka lill]

?? får de beholde barna ogå? Hadde jeg vist om at barn hadde blitt misbrukt av stefar og mor fortsatte forholdet etter fengsel, ja da hadde jeg ringt barnevernet.

Disse kvinnene kan umulig forstå hva de gjør mot barna. Antagelig er de blitt påført skade som tar år for å lege. Det blir aldri glemt.

Skal de samtidig få hjelp imens misbruker bor i samme hus?

Vi kan samtidig se på noe annet. En far som mishandler mor i åresvis imens barna ser på. Drikker i tillegg. De fortsetter samlivet. Hva gjør ikke dette mot barna?

Kjenner et eksempel hvor dette skjedde. Far dengte mor i 30 år.

Sjalusi i tillegg. Hun var ikke ute av huset utenom til å kjøpe mat og jobbe. Så ble han opp i 50 åra og hadde vel ikke mere krefter. De bor fortsatt sammen. Barna har ikke glemt det.

Alt er en vanesak... alt... når når vanen har satt inn så....

[Dru]

Det er noe i det der med psykisk og fysisk terror. Mannen knuser kvinnen så til de grader. Alt av selvbilde og tro på et bedre liv forsvinner.

Mennene lover gull og grønne skoger, og angrer seg ihjel på at de slo både henne og barna. Hun tror på det, gang på gang. "Men han er jo egentlig snill", "Han mener det egentlig ikke, han bare går gjennom en tøff periode", "Denne gangen kommer han ikke til å gjøre noe, det har han lovet" osv.

Disse mennene setter seg selv i en maktposisjon overfor kvinnene, og manipulerer i den grad at kvinnene ikke ser at det er en verden utenfor med menn som ikke er sånn. Menn kan påpeke en hel rekke forhold som gjør at kvinnene ikke klarer å komme seg ut. "Du er så feit at ingen menn vil kikke to ganger på deg", "Du er så dum at du ikke har mulighet til å klare deg", osv. Og det brenner seg fast i en allerede skadet sjel. Menneskets psyke er en skjør ting.

Om da kvinnen er oppsatt på å komme seg ut, så er det mye som hindrer det likevel. Hvordan blir livet etterpå? Kommer han til å terrorisere henne? Må han ha kontakt med ungene? Det er vanskelig å bevise slik terror, og det skal mye til for at mannen ikke skal få ha kontakt med ungene. Det minste av to onder er kanskje å bli hos mannen? Da har man iallfall en mikroskopisk mulighet til å beskytte barna litt mer enn om de var alene hos han. Det er bedre at mamma får bank mens ungene er på skolen, enn at ungene får bank mens mamma er langt borte.

Hensynet til ungene ligger nok til grunn for handlingene, uansett hvordan det ser ut utenfra. Jeg har vanskelig for å tro noe annet. Men det gjelder å velge mellom det minste av to onder, pest eller kolera.

Og så det er sagt, jeg har hatt litt å gjøre med kvinner som enten er i et slikt forhold, eller har brutt ut. Så dette er ikke tatt ut av løse lufta. Men det finnes flere typer også. Ikke bare de som har et terrorvelde hjemme, men også de som "bare" har et problem med aggresjon, uten å nødvendigvis være enerådende i hjemmet. Men like ille er det uansett. INGEN fortjener et slikt liv!

[Gjest Muslingen]

Om jeg hadde oppdaget at min datter ble misbrukt, ville jeg skutt vedkommende. I magen....slik at han kunne blødd sakte ihjel. Jeg koker over av sinne bare av å tenke på småbarn som må oppleve slike ting.

En jeg kjenner ble misbrukt av sin far. Moren tok avstand fra henne da det kom fram, fortsatte å leve sammen med faren. Helt vanvittig.

[Gjest GreenSky]

Jeg prøver å forstå, men beklager, jeg klarer bare ikke å sette meg inn i situasjonen. Kvinnene er nedbrutt psykisk men... En skal ikke dømme andre før en har vært i den andres sko, men.... Nei. Jeg kan bare ikke fatte det. Hadde det ikke vært for at barna da ville endt opp uten to foreldre, tror jeg jeg ville skutt ballene av fyren, eller noe. En rører da bare ikke barn!! Syke, syke menneker! Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig å våkne "opp" når en ser at også barna blir ødelagt.

[Gjest Ikke innl *Fiona*]

Jeg blir bare fly forbanna...

Jeg har vært i et forhold med en med psykopatiske trekk, og fått smakt på hvor skrullete og ute av stand man kan bli til å ta glupe avgjørelser på egne vegne. Men ETT sted går grensen - om noen hadde gått direkte ut mot mitt barn på noen måte, uansett hvor langt nede jeg var, så ville varselklokkene kimt så jeg ikke hadde tenkt på annet enn å komme meg ut av situasjonen. Så enkelt er det. Kvinner som prioriterer mann foran barn er like ille som mannen og kunne fått en kule i panna for alt jeg bryr meg om - barn må beskyttes!!!

[Gjest Anonymous]

Tro om barnevernet hadde vist det så har mor fått et valg.

[Gjest Rosefine]

Om jeg hadde oppdaget at min datter ble misbrukt, ville jeg skutt vedkommende. I magen....slik at han kunne blødd sakte ihjel. Jeg koker over av sinne bare av å tenke på småbarn som må oppleve slike ting.

En jeg kjenner ble misbrukt av sin far. Moren tok avstand fra henne da det kom fram, fortsatte å leve sammen med faren. Helt vanvittig.

ENIG

[Gjest Anonymous]

Det som skrives her om kvinnens dårlige selvtillit, angst og manglende evne til å se andre muligheter stemmer. Jeg ble mishandlet både fysisk og psykisk i 13 år. Over 100 ganger totalt. Barna så og hørte ofte mishandlingen. Nå er forholdet endelig slutt. Men han har gått til rettsak og har mer enn vanlig samvær med barna. Barna tilbringer altså ca 30% av nettene sammen med den voldsmannen som de har sett har sparket, slått, lugget, dyttet mm og truet med våpen. Barna får oppfølging ved barne og ungdomspsykiatrisk avdeling på grunn av dette. Jeg får også behandling på grunn av posttraumatisk stresslidelse. Har misten troren på norsk rettsvesen.

Man kan ikke klandre en kvinne som ikke våger å bryte ut av et forhold om man ikke samtidig også kritiserer rettsvesenet for å tvinge barna til samvær med en voldelig person/overgriperen. Da er det nesten bedre å bli i forholdet for å være nær barna. Dette blir jo kun en problemstilling når det er den biologiske faren.

[Gjest *Fiona*]

Går helt fint for meg, kan gjerne kritisere rettssystemet i samme slengen... Hadde jeg vært så på tur at jeg hadde latt ting gå utover ungen min, håper jeg jaggu noen hadde tatt ham fra meg så jeg fikk en oppvekker!