Skal alle bli psykologer?

[AnonymBruker]

Jeg går også psykologi profesjon, og kan gjerne skrive litt om hvordan det er Som du skriver er psykologi et veldig populært fag, men du har også ulike retninger som er etterspurt i ulike sektorer innenfor arbeidslivet. Noen velger å ta en femårig grad med bachelor og master, og da kan du selv velge de fagene du ønsker, for eksempel en tverrfaglig grad hvor enkelte fag stammer fra andre retninger. Eller så kan du ta profesjonsutdannelsen, hvor du blir psykolog. Alle retningene har noe særegent, men også mye til felles. Totalt har du vel ca. 300 studieplasser på profesjonsstudiet i året (dette er kun et overslag), så selv om mange ønsker å bli psykologer, er det likevel et begrenset antall som til syvende og sist ender opp som psykologer.

Det virker som om du tenker deg 1+5-ordningen, hvor man først tas opp til årsenheten og deretter profesjonsstudiet, ettersom du skriver at kun noen "går videre"? Uansett hvilken vei du velger, vil det være slik at man kanskje må regne med å forbedre fag, enten på universitets- eller videregåendenivå, før man kommer inn. Men du er ennå ung, og det gjør ingenting om du velger feil hvis du finner ut at det ikke passer for deg Jeg tror mange blir overrasket over hvor mye pensum det er på studiet. Studiet er periodevist veldig tøft, og man går noen runder med seg selv til tider. Men det er også et veldig interessant studieprogram, og fint at utdanningsinstitusjonene stiller krav mens man utdanner seg til psykolog.

Det ser ut til å eksistere en del misforståelser rundt hva psykologstudiet egentlig er. Psykologi defineres som studiet av atferd og mentale prosesser. Det meste går først og fremst ut på å forstå hvordan vi tenker. Dette gjelder for eksempel for normale prosesser, som hvordan vi vurderer andre mennesker og situasjoner, hvordan vi foretar beslutninger, hva som ligger bak fordommer i samfunnet, hva som motiverer oss, eller hvordan hjernen oppfatter lys og farger. Vi lærer også om patologiske tankeprosesser, som hvordan pasienter med angst og depresjoner ofte prosesserer informasjon (tenker/oppfatter), og lærer å se hva som går igjen. Vi lærer også mye om vårt biologiske utgangspunkt og hvordan vi blir som vi blir, og vi lærer om ulike personlighetstyper. Vi lærer også å gjennomføre både IQ-tester og personlighetstester. Og ikke minst er hele psykologifaget veldig forskningsbasert. Vi har mye metode og statistikk i forhold til mange andre studieprogrammer, og noen går videre med doktorgrad. (Grunnen til det er at alt man vet om psykologi baseres på forskning.) Studiet er med andre ord veldig bredt

Kan legge til at man etter utdannelsen normalt tar en spesialisering, og blir psykologspesialist. Her har man flere retninger, for eksempel innenfor klinisk psykologi eller organisasjonspsykologi.

Vet ikke om du lurte på alt dette, men håper noe var til hjelp! Jeg tror mange ikke kjenner til bredden i faget, og at mange har en ganske stereotypisk oppfatning av hva en psykolog er.

Anonymous poster hash: a74d2...326

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts, men har likevel et spørsmål om profesjonsstudiet i psykologi. Kan man forske slik som man kan med en mastergrad etter endt studium? Jeg vet at mange tar mastergrad, og at de kan drive med forskning osv. Kan man dette med profesjonsstudiet også?

Anonymous poster hash: 25576...903

[Gjest Badebuksa]

Nei, noen må jo gå til psykologene, og få penger fra NAV, og...

[AnonymBruker]

Badebuksa tror han er helt

Stolt?

Anonymous poster hash: 405fb...cc2

[AnonymBruker]

Man kan drive med forskning etter å ha gått profesjonsstudiet også ja.

Anonymous poster hash: cc3db...056

[AnonymBruker]

Hvis du har mulighet til å komme rett inn på profesjon, gjør det istedenfor å ta årsstudiet(betyr omtrent ingenting på cv, "alle" usikre førstegangsstudenter tar jo dette).

Etterhvert ser du om det passer for deg:)

Dersom du da vil bli lærer i stedenfor, er det jo bare positivt med noen år på (ordentlig) psykologi først.

Anonymous poster hash: e30cd...d62

[AnonymBruker]

Jeg er jurist og et overveldende flertall av jentene (inkludert alle jeg kjente og var på grupper sammen med) hadde årsstudium i psykologi. Det er enkelt å komme inn, det er mange plasser, og typisk jentete. Drt er ingen ny trend nei. Det er jo bare en bitteliten del som kommer seg inn på den kliniske utdannelsen, nesten alle fortsetter på helt andre ting, ett år eldre, og med mer erfaring.

Anonymous poster hash: e1be7...877

[AnonymBruker]

Psykologi har vel alltid vært noe "alle" har vurdert, men etter at UiO og NTNU begynte med direkte opptak på vgs-karakter har vel studiet blitt mer synlig.

Jeg ser noen her skriver at det på profesjonsutdanningen ikke er vesentlig å være god på å snakke med folk. Det er ikke min erfaring. Studiet og yrket handler jo nettopp om å kunne igangsette og gjennomføre prosesser i samarbeid med andre.

Vi har selvsagt en stor del basalfag også. Både ulike områder av psykologi som personlighet, sosial, nevro, biologi, gruppe +++ -psykologi. Likevel er det evnen til å gjennom god kommunikasjon og god forståelse av metoder som danner grunnlaget for yrket.

De første årene er veldig teoretiske, og deretter settes denne teorien i bruk de siste 3 årene. Man møter pasienter og jobber med mye rollespill for å bli gode praktikere.

Studiet krever at du er interessert i mennesker, og har et sterkt ønske om å gi andre en bedre hverdag. Du kommer ut av studiet som generalist i psykologi, og gjennom jobber kan du spesialisere deg.

Et fantastisk spennende studie!

Anonymous poster hash: 37db4...7df

[Frappuccino]

Takk for mange flotte svar! Men er det ikke bedre å gi seg etter et årstudium, enn å droppe ut av profesjon? Anbefaler dere meg og ta 1+5 eller 6 hvis jeg er usikker på om faget er noe for meg? Er så redd for at jeg ikke er faglig sterk nok heller til å gjennomføre :-(

[Frappuccino]

Er dette forresten en studieretning dere som går anbefaler? Og var det slik dere trodde?

[AnonymBruker]

Takk for mange flotte svar! Men er det ikke bedre å gi seg etter et årstudium, enn å droppe ut av profesjon? Anbefaler dere meg og ta 1+5 eller 6 hvis jeg er usikker på om faget er noe for meg? Er så redd for at jeg ikke er faglig sterk nok heller til å gjennomføre :-(

Hvis du klarer å komme inn, som krever gode karakterer fra vgs eller toppkarakterer fra årsstudium, så tror jeg at du mestrer profesjonsstudiet faglig. Og selv om årsstudium er krevende, klarer de fleste i det minste bestå studiet. Hvis du har karakterer nok til å komme inn på integrert 6-årig i Oslo eller NTNU, så ville jeg valgt det, siden det er vanskeligere å gå videre fra årsstudium hvis du bestemmer deg for det. I tillegg begynner du rett på profesjonsstudiet, og møter "profesjonsfag" fra første semester, og sikkert har veiledere og tettere oppfølgning slik at valget blir enklere. På årsstudium nevnes så vidt klinisk psykologi, så hvis det er dette du vil teste, så burde du gå rett på profesjonsstudiet. Men hvis du ikke kommer inn, ville jeg selvfølgelig valgt årsstudium framfor å forbedre vgs-karakterer.

Kan forøvrig anbefale psykologi sterkt! Handler om så mye mer enn bare terapi som mange tror. Det er også mange muligheter dersom du finner ut etterhvert at klinisk terapi blir en stor belastning.

Anonymous poster hash: ad51a...ce6

[Frappuccino]

Tusen hjertelig takk alle sammen for flotte utfyllende svar! Jeg bor langt nord, så for meg er det egentlig best å gå i Tromsø, ,men det har de bare 5+1. Skal ikke lyve og si at det er så forferdelig vanskelig å få gode karakter på VGS skolen jeg går på, og er redd spranget fra VGS og til Universitetet blir ekstremt stort. Er også redd for at det er mye naturfag osv. Dere som går Profesjon? Var dere glad i biologi, kjemi, naturfag osv på VGS? Og var dere god i matte? Matte er mitt svakeste fag der jeg har 4 i standpunkt fra P1, men prøver å klare en 5er i år i P2,også tenkte jeg evt ta opp P1 til neste år og se om jeg klarer forbedre karakteren min. Går VG 2 forresten

I gjen takk for svar! Da tror jeg jeg prøver å komme inn i Trondheim, og hvis jeg trives/Klarer det tror jeg jeg hopper over på Lektorstudiet. Så får Tromsø og uit være plan B. Har lite lyst å flytte til Oslo.

Var redd Psykologi bare var et trendstudiet alle tok, og var livredd jeg skulle ta det av de feile grunnene, og ikke være psykisk sterk nok.

Forresten er det noen som vet hvordan det er å droppe av midt i et studiet? Gjøres stipendet om til gjeld? Eller hvordan fungerer det?

[Frappuccino]

Jeg går også psykologi profesjon, og kan gjerne skrive litt om hvordan det er Som du skriver er psykologi et veldig populært fag, men du har også ulike retninger som er etterspurt i ulike sektorer innenfor arbeidslivet. Noen velger å ta en femårig grad med bachelor og master, og da kan du selv velge de fagene du ønsker, for eksempel en tverrfaglig grad hvor enkelte fag stammer fra andre retninger. Eller så kan du ta profesjonsutdannelsen, hvor du blir psykolog. Alle retningene har noe særegent, men også mye til felles. Totalt har du vel ca. 300 studieplasser på profesjonsstudiet i året (dette er kun et overslag), så selv om mange ønsker å bli psykologer, er det likevel et begrenset antall som til syvende og sist ender opp som psykologer.

Det virker som om du tenker deg 1+5-ordningen, hvor man først tas opp til årsenheten og deretter profesjonsstudiet, ettersom du skriver at kun noen "går videre"? Uansett hvilken vei du velger, vil det være slik at man kanskje må regne med å forbedre fag, enten på universitets- eller videregåendenivå, før man kommer inn. Men du er ennå ung, og det gjør ingenting om du velger feil hvis du finner ut at det ikke passer for deg Jeg tror mange blir overrasket over hvor mye pensum det er på studiet. Studiet er periodevist veldig tøft, og man går noen runder med seg selv til tider. Men det er også et veldig interessant studieprogram, og fint at utdanningsinstitusjonene stiller krav mens man utdanner seg til psykolog.

Det ser ut til å eksistere en del misforståelser rundt hva psykologstudiet egentlig er. Psykologi defineres som studiet av atferd og mentale prosesser. Det meste går først og fremst ut på å forstå hvordan vi tenker. Dette gjelder for eksempel for normale prosesser, som hvordan vi vurderer andre mennesker og situasjoner, hvordan vi foretar beslutninger, hva som ligger bak fordommer i samfunnet, hva som motiverer oss, eller hvordan hjernen oppfatter lys og farger. Vi lærer også om patologiske tankeprosesser, som hvordan pasienter med angst og depresjoner ofte prosesserer informasjon (tenker/oppfatter), og lærer å se hva som går igjen. Vi lærer også mye om vårt biologiske utgangspunkt og hvordan vi blir som vi blir, og vi lærer om ulike personlighetstyper. Vi lærer også å gjennomføre både IQ-tester og personlighetstester. Og ikke minst er hele psykologifaget veldig forskningsbasert. Vi har mye metode og statistikk i forhold til mange andre studieprogrammer, og noen går videre med doktorgrad. (Grunnen til det er at alt man vet om psykologi baseres på forskning.) Studiet er med andre ord veldig bredt

Kan legge til at man etter utdannelsen normalt tar en spesialisering, og blir psykologspesialist. Her har man flere retninger, for eksempel innenfor klinisk psykologi eller organisasjonspsykologi.

Vet ikke om du lurte på alt dette, men håper noe var til hjelp! Jeg tror mange ikke kjenner til bredden i faget, og at mange har en ganske stereotypisk oppfatning av hva en psykolog er.

Anonymous poster hash: a74d2...326

Tusen takk for svar snille! Var til stor hjelp!!

Elsker å lese litt om hvordan studiet faktisk er. For føler også det er litt vanskelig å skjønne hva det innebærer.

Hvordan kom du inn? 1+5, eller 6?

[AnonymBruker]

Jeg syntes du burde se på pensum fra psykologi studiet. Dette vil hjelpe deg fastslå hvorvidt du burde satse på psykologi.

Anonymous poster hash: a0079...e3e

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar snille! Var til stor hjelp!!

Elsker å lese litt om hvordan studiet faktisk er. For føler også det er litt vanskelig å skjønne hva det innebærer.

Hvordan kom du inn? 1+5, eller 6?

Bare hyggelig! En bruker her inne mener noen profesjonsstudenter har skrevet at gode samtaleevner ikke er så viktig. Hvis det var meg hun siktet til mente jeg overhodet ikke det, men at psykologstudiet er mye mer enn hva folk ser ut til å tro

Ikke bekymre deg for hvordan det vil gå hvis du først kommer inn. Så lenge du er interessert og liker å lese, kommer du deg igjennom.

Når det gjelder lån og stipend, omgjøres lån til stipend for hvert fag du består. Det spiller ingen rolle om du dropper ut etter noen år. Det går an å ta et årsstudium først for senere å søke seg over til profesjon eller bachelor, hvis du synes det er interessant. Å prøve og feile er helt normalt, og litt kunnskaper innenfor psykologi kommer godt med uansett hvor du til slutt ender opp

Anonymous poster hash: a74d2...326

[AnonymBruker]

Takk for mange flotte svar! Men er det ikke bedre å gi seg etter et årstudium, enn å droppe ut av profesjon? Anbefaler dere meg og ta 1+5 eller 6 hvis jeg er usikker på om faget er noe for meg? Er så redd for at jeg ikke er faglig sterk nok heller til å gjennomføre :-(

Velg det du kommer inn på Jeg kjenner flere som har årsstudiet først og senere flytter til Oslo eller Trondheim for å gå profesjon der, fordi de ikke klarte A-snittet. Jeg kjenner også de som tar årsstudiet fordi de mangler poeng for direkteopptak til UiO og NTNU. Det er med andre ord ingen perfekt sammenheng mellom hvem som får høyt snitt på videregående, og hvem som får det på universitetet. Sats på det du føler er riktig for deg

Anonymous poster hash: a74d2...326

[Lillemø]

Tusen hjertelig takk alle sammen for flotte utfyllende svar! Jeg bor langt nord, så for meg er det egentlig best å gå i Tromsø, ,men det har de bare 5+1. Skal ikke lyve og si at det er så forferdelig vanskelig å få gode karakter på VGS skolen jeg går på, og er redd spranget fra VGS og til Universitetet blir ekstremt stort. Er også redd for at det er mye naturfag osv. Dere som går Profesjon? Var dere glad i biologi, kjemi, naturfag osv på VGS? Og var dere god i matte? Matte er mitt svakeste fag der jeg har 4 i standpunkt fra P1, men prøver å klare en 5er i år i P2,også tenkte jeg evt ta opp P1 til neste år og se om jeg klarer forbedre karakteren min. Går VG 2 forresten

I gjen takk for svar! Da tror jeg jeg prøver å komme inn i Trondheim, og hvis jeg trives/Klarer det tror jeg jeg hopper over på Lektorstudiet. Så får Tromsø og uit være plan B. Har lite lyst å flytte til Oslo.

Var redd Psykologi bare var et trendstudiet alle tok, og var livredd jeg skulle ta det av de feile grunnene, og ikke være psykisk sterk nok.

Forresten er det noen som vet hvordan det er å droppe av midt i et studiet? Gjøres stipendet om til gjeld? Eller hvordan fungerer det?

Hvor langt nord bor du da? Kommer du inn under nord-norges kvoten? Denne gjelder også ved inntak til profesjon i Tromsø, så her kan snittet være litt mindre enn ved ordinær søknad. Som jeg har nevnt tidligere tror jeg ikke årsstudium er et dårlig valg om du ikke er helt sikker på hva du vil og ikke kom inn på 6-årig psykologi profesjon. Da får du en smakebit av hva psykologi virkelig er og dette er noe du interesserer deg for. En av fordelene med 1:5 ordningen i Tromsø og Bergen er nettopp det lave frafallet på studiet. De som kommer inn vet at det er dette de vil.

Ja, det er en del biologi og jeg mener det er en fordel å ha det på VGS. Når det er sagt er det mange som går profesjon nå som ikke har hatt disse fagene.

Siden psykologstudentene utdannes innen både forskning og klinisk psykologi vil det derfor være litt matte på studiet. Dette er ikke veldig komplisert matte og er helt overkommelig.

[Frappuccino]

Hvor langt nord bor du da? Kommer du inn under nord-norges kvoten? Denne gjelder også ved inntak til profesjon i Tromsø, så her kan snittet være litt mindre enn ved ordinær søknad. Som jeg har nevnt tidligere tror jeg ikke årsstudium er et dårlig valg om du ikke er helt sikker på hva du vil og ikke kom inn på 6-årig psykologi profesjon. Da får du en smakebit av hva psykologi virkelig er og dette er noe du interesserer deg for. En av fordelene med 1:5 ordningen i Tromsø og Bergen er nettopp det lave frafallet på studiet. De som kommer inn vet at det er dette de vil.

Ja, det er en del biologi og jeg mener det er en fordel å ha det på VGS. Når det er sagt er det mange som går profesjon nå som ikke har hatt disse fagene.

Siden psykologstudentene utdannes innen både forskning og klinisk psykologi vil det derfor være litt matte på studiet. Dette er ikke veldig komplisert matte og er helt overkommelig.

Tusen akk for veldig nyttig svar!! Jeg kommer inn under nord-norges kvota ja! Bor i Nordland. MEN det er jo rundt 500 søkere til profesjon og 33 av 44 plassert reservert til folk fra nord, om jeg har skjønt det riktig. Så vet ikke hvor mye det hjelper, kan hende jeg har misforstått!

[Lillemø]

Tusen akk for veldig nyttig svar!! Jeg kommer inn under nord-norges kvota ja! Bor i Nordland. MEN det er jo rundt 500 søkere til profesjon og 33 av 44 plassert reservert til folk fra nord, om jeg har skjønt det riktig. Så vet ikke hvor mye det hjelper, kan hende jeg har misforstått!

Det går rundt 500 på årsstudium i år i Tromsø, dette er nytt av året og det begrenses igjen fra neste høst etter det jeg har forstått. Av denne grunn vil nok søkertallene til profesjon være litt høyere enn normalt i år, men ikke alle 500 søker på profesjon. Til neste år begrenses inntaket på årsstudiet igjen, selve snittet for å komme inn på profesjon vil nok variere litt fra år til år. men har du gode karakterer på årsstudium vil NN kvota nesten garantere deg en plass på profesjon. Når jeg kom inn på profesjon var det f.eks 250 søkere og 46 kom inn. Det er et hardt år, ja - men verdt det om du finner ut at det er dette du virkelig vil. Har du VGS karakterene til Trondheim er jo valget lett, men om dette ikke er tilfellet og du er litt usikker på hva du vil videre er årsstudium et greit valg.

For å gi et lite eksempel: ca. 75% sier de har lyst å komme inn på profesjon når de først starter på årsstudium, ved årsskifte har dette tallet sunket til ca.45%. Konkurransen er fremdeles hard, men det er gjennomførbart

[Fysikeren]

Jeg tør påstå at jeg kjenner veldig mange, og jeg kjenner ingen som skal bli psykolog. Når det er sagt, så kjenner jeg mange som har snakket om å bli det en gang i tida. Jeg tror veldig mange ikke innser at man må ha veldig gode karakterer for å bli det.