Skal alle bli psykologer?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge lurt på hva jeg skulle bli. Og etter mye frem og tilbake fant jeg ut at psykolog - Det var noe for meg. Helt til jeg innså hvor utrolig populært det er blitt? Jeg føler nesten det bare er et trendstudie, og var nylig innom en russegjeng der 3 av 5 sa de ville studere psykologi, og resten markedsføring, noe jeg også har tenkt på. Ikke meningen å være fordomsfull, men jeg er redd for at studiet kanskje er noe helt annet enn jeg tror det er.og at jeg bare velger det fordi jeg tror det er noe for meg.

Jeg liker å hjelpe folk

Jeg har interesse for faget

Jeg tror jeg kan takle hva det psykisk

Jeg har ingen andre ting jeg heller vil bli.

Men er det nok? Og merker dere at det er unormalt mange 17-18 årige jenter som sier de skal bli psykologer? Eller er det bare meg? Skulle ønske det jeg ville bli ikke var sånn typisk ting som alle vil bli, slik at jeg må krige om arbeidsplasser osv. Også er det jeg ganske vanskelig å komme inn, så jeg vil jo unngå å droppe ut.

Skjønner at dette innlegget virker meningsløst. Og kommer jeg ikke inn, har jeg ikke rett på det mer enn andre, men hvorfor er dette faget så i vinden for tiden? Eller er det bare jeg som innbiller meg det?

Anonymous poster hash: 4c31d...491

[cattleya]

Jeg har lenge lurt på hva jeg skulle bli. Og etter mye frem og tilbake fant jeg ut at psykolog - Det var noe for meg. Helt til jeg innså hvor utrolig populært det er blitt? Jeg føler nesten det bare er et trendstudie, og var nylig innom en russegjeng der 3 av 5 sa de ville studere psykologi, og resten markedsføring, noe jeg også har tenkt på. Ikke meningen å være fordomsfull, men jeg er redd for at studiet kanskje er noe helt annet enn jeg tror det er.og at jeg bare velger det fordi jeg tror det er noe for meg.

Jeg liker å hjelpe folk

Jeg har interesse for faget

Jeg tror jeg kan takle hva det psykisk

Jeg har ingen andre ting jeg heller vil bli.

Men er det nok? Og merker dere at det er unormalt mange 17-18 årige jenter som sier de skal bli psykologer? Eller er det bare meg? Skulle ønske det jeg ville bli ikke var sånn typisk ting som alle vil bli, slik at jeg må krige om arbeidsplasser osv. Også er det jeg ganske vanskelig å komme inn, så jeg vil jo unngå å droppe ut.

Skjønner at dette innlegget virker meningsløst. Og kommer jeg ikke inn, har jeg ikke rett på det mer enn andre, men hvorfor er dette faget så i vinden for tiden? Eller er det bare jeg som innbiller meg det?

Anonymous poster hash: 4c31d...491

altså det er mange studier og arbeidsplasser hvor dette kan inngå. Vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, pedagog, spesial-pedagog, rådgiver, familieterapaut etc... Er det klinisk psykolog du tenker deg???

[AnonymBruker]

En ting er å ha lyst, en annen ting er å klare det De 17-åringene som følger trenden (om det er en trend, jeg studerer psykologi og har ikke sett noe til dette) tar vel et årstudium der mange faller ut. Det er høyt snitt for å komme inn, svært mange søkere og få plasser. Mange som kommer inn faller ut.

Hvis det er noe du virkelig vil, så drit i resten. Ikke bry deg om det er trend eller ikke. Vil du, så kan du

Anonymous poster hash: 223e0...079

[AnonymBruker]

Jeg har søkt meg inn på psykologi. Riktignok ikke profesjonsstudium (men jeg har allerede pensumlitteraturen, og jeg har faktisk lest det ut et par ganger allerede!) Jeg var svært usikker på hva jeg ville bli, og psykologi virket som et interessant emne. Jeg hadde hørt en del "skrekkeksempler" fra studiet, så jeg brukte en del penger på å bare lese gjennom pensum for å se om det ble for utfordrende. Det var jo vanskelig, men jeg oppdaget jo også at dette er et emne jeg kan lese om og om igjen uten at interessen dabber av.

Om du liker psykologi, skader det ikke å prøve. Jeg har en del bekjente som har søkt seg inn på psykologi, enten årsstudium, profesjon eller bachelor, og flesteparten har oppdaget at studiet var noe mer omfattende enn de først hadde forventet seg. Men jeg tror årsaken kan være at interessen for faget egentlig ikke er så stor. De jeg kjenner som faller ut, har innrømt at statusen var fristende, eller så har de bare tatt et årsstudium for å finne ut om det var noe for dem.

Psykologi er jo et bredt felt, og man kan jobbe med mye annet enn å bare være psykolog. Du skriver at du vil bli psykolog, og jeg har forstått det slik at det er stor etterspørsel. Jeg tror det er mange som søker seg inn på psykologi, men som senere slutter eller faller ut. Jeg syns du skal drite i det du opplever som en trend, og sats på det!

Anonymous poster hash: 2aa0f...6eb

[AnonymBruker]

Nei! Og jeg kunne virkelig aldri tenke meg å bli det heller.

Anonymous poster hash: 80102...619

[fasterpussycat]

Jeg har ikke lagt merke til at psykologi er noe "trendstudie". Selv tar jeg psykologi som valgfag på vgs, men ingen i min klasse har tenkt å studere psykologi videre, hverken "vanlig" psykologi, profesjonsstudie eller årsstudie. Om jeg skulle dratt frem noe "alle" utdanner seg til, er det siviløkonomer og sykepleiere, ikke psykologer. Vet imidlertid om en som vil bli barnepsykolog, men slik jeg skjønte det var det bare en idé som ble luftet, ikke en plan.

Edit: Jeg er forresten klar over at det er forskjeller mellom psykologi som valgfag på vgs og psykologi på universitet/høgskole, jeg la det bare inn som et eksempel siden mange kanskje ville testet ut psykologi på vgs før de eventuelt utdannet seg videre

Endret 10. april 2014 av fasterpussycat

[AnonymBruker]

Da jeg var 19 gikk jeg årsstudium i psykologi, mest fordi det var noe som virket interessant. Jeg var usikker på hva jeg ville bli, og ønsket ikke å begynne på et bachelorstudie når jeg ikke var helt sikker. Jeg har ikke merket at det er et trend-yrke, men jeg merket at alle der jeg gikk ville bli og skulle bli psykologer. Selvfølgelig ble de fleste av oss ikke det. Det skal mye til å komme inn på profesjonsstudiet, og hva psykologi faktisk innebærer er noe jeg tror folk ofte misforstår. Mange jeg møtte skulle bli psykologer fordi "de likte å hjelpe folk og var vennegjengens psykolog". Det tror jeg er en vanlig misoppfatning. Studiet er ikke om å være flink å lytte eller flink å gi råd. Det er ren vitenskap, med tungt stoff som biologi og nevrovitenskap, for eksempel. Når jeg møter unge mennesker nå som snakker om at de skal bli psykolog fordi de er flink å lytte, eller liker Criminal Minds, trekker jeg litt på smilebåndet.

Men TS, du burde absolutt gå for det selv om du vet mange andre ønsker det samme. Bare jobb hardt så du kommer inn på profesjon Når du først er inne er ikke konkurransen hard og du er garantert jobb. Det vanskeligste vil egentlig være å komme inn på profesjon. Lykke til

Anonymous poster hash: ea6e2...ac1

[AnonymBruker]

En liten kommentar fra meg: Vær sikker på at du vil studere pyskologi av den "rette" årsaken. Jeg har sett en del eksempler på ungdom som rett og slett ikke er psykisk sterke nok (du skal ha ganske sterk psyke for å komme deg gjennom et profesjonsstudie i psykologi), og som ser for seg at de ved å studere psykologi skal "komme til bunns i seg selv". Det er litt farlig, har sett noen eksempler hvor det gikk rikttig så galt.

Men om du er psykisk robust og ikke ønsker å studere psykologi av hensyn til deg selv og eventuelt egne problemstillinger, så kjør på.

Anonymous poster hash: b826d...a2a

[AnonymBruker]

Jeg er en av de få som faktisk valgte psykologi bachelor(på tross av at jeg kunne kommet inn på profesjon) fordi jeg ikke ønsker å jobbe klinisk, men ønsker heller en mastergrad i psykologi. Jeg har merket at det var VELDIG mange som falt av underveis i årsstudium og også tidlig i bachelorløpet. Årsaken kan være til at mane tror det er lett noe det absolutt ikke er. Jeg tror også det er veldig mange, som AB nevner over meg her, som rett og slett ikke er egnet til å være klinisk psykolog men som velger det på grunn av tittelen.

Anonymous poster hash: cd03a...876

[Nuttery]

Jeg vurderer å studere psykologi. Ikke fordi jeg vil bli psykolog i seg selv, men fordi det ville vært utrolig hjelpsomt i det yrket jeg vil inn i.

[AnonymBruker]

Takk for godt svar! Jeg begynner nesten å lure på om jeg vil studere psykologi av de feile årsakene. For JA jeg er vennegjengens psykolog, og jeg trives faktisk ganske godt av det. Men er redd for at biologi, og nevrovitenskap kanskje ikke er helt slik jeg ser for meg. Skal ikke lyve å si at naturfag var favorittfaget mitt på skolen. Er også redd for at jeg innerst inne bare vil bedre meg selv. Jeg leser mange bøker nå som som handler om terapi osv, slik at jeg kan bli den beste utgaven av meg selv. Jeg leser jo også det som ikke handler om meg selv, men bøkene er sikkert mye mer lettleste en en typisk pensum bok.

Har tenkt litt på tanken med å bli lektor(Lærer på VGS) , men jeg syntes mulighetene virker som mange fler ved å jobbe som psykolog. Tenkte først å søke meg inn på Profesjon i Trondheim hvis jeg klarte å komme inn, men begynner å lure på om jeg heller skal ta et årstudium i Tromsø først, og ta det derifra. Og hvis jeg ikke kommer inn på resten i Norge kan jeg ta det i Danmark hvis jeg liker faget.

Noen som har noen innspill? Eller synspunkter? Er så forvirret, trodde endelig jeg hadde funnet MIN greie, men er så usikker. Føler at jobber jeg som Lærer er det det samme hele tiden, for jeg ønsker kun jobbe på VGS da. Mens er jeg psykolog kan jeg spesialiserere meg, jeg kan jobbe for meg selv, på sykehhus, med forskning undervisning, terapigrupper osv.

Anonymous poster hash: 4c31d...491

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å studere psykologi. Ikke fordi jeg vil bli psykolog i seg selv, men fordi det ville vært utrolig hjelpsomt i det yrket jeg vil inn i.

Hva vil du bli? Hvis du ønsker å si det? :-)

altså det er mange studier og arbeidsplasser hvor dette kan inngå. Vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, pedagog, spesial-pedagog, rådgiver, familieterapaut etc... Er det klinisk psykolog du tenker deg???

Takk for mange gode forslag! Ja er klinisk psykolog!

Har hørt at man ikke burde velge sosionom, i stede for psykolog som en lettvint løsning. Og har hørt at de som oftest jobber hos NAV med en kontorjobb.Føler mange av de jobbene er en del papirarbeid og praktisk? Men kan hende jeg misforstår helt. Jeg fant ikke så mye informasjon om familieterapaut og hvordan du blir det? Men det hørtes interessant ut

Anonymous poster hash: 4c31d...491

[AnonymBruker]

Glemte helt og signere, men TS over her som dere sikkert så.

I gjen tusen takk alle sammen som orker å svare!! Er det noen som studerer psykologi og vil fortelle litt om faget? Eller jobber som VGS lærer og vil fortelle litt om du ville anbefalt jobben, eller at dere kjenner noen som jobber som noen av delene. ROP UT!! Setter stor pris på alle svar

Hilsen en forvirret meg

Anonymous poster hash: 4c31d...491

[Nuttery]

Hva vil du bli? Hvis du ønsker å si det? :-)

Takk for mange gode forslag! Ja er klinisk psykolog!

Har hørt at man ikke burde velge sosionom, i stede for psykolog som en lettvint løsning. Og har hørt at de som oftest jobber hos NAV med en kontorjobb.Føler mange av de jobbene er en del papirarbeid og praktisk? Men kan hende jeg misforstår helt. Jeg fant ikke så mye informasjon om familieterapaut og hvordan du blir det? Men det hørtes interessant ut

Anonymous poster hash: 4c31d...491

Jeg tenker å gå inn i barn og ungdomsenheten i politiet, og jobbe preventativt med rus og problematisk ungdom. eventuelt barnevernet.

[Lillemø]

Heihei!

Flere gode innspill rundt det du lurer på. Ja, psykologi blitt mer populært den siste tida. De fleste starter årsstudium med en drøm om å komme inn på profesjon, men oppdager at dette ikke var noe for dem. Nettopp fordi psykologi er en vitenskap, og ikke bare et "snakke yrke". Det er altså ikke å være "vennegjengens psykolog". Slenger du på en god dose motivasjon, en god evne til å ta til seg kunnskap og et brennende ønske om å hjelpe mennesker - da kan du være på rett vei.

Jeg studerer psykologi profesjonsstudium og er veldig fornøyd med at jeg har valgt dette. Valget stod mellom dette og jus - valgte psykologi da dette interesserer meg mest. Bachelor i psykologi var ikke aktuelt for meg da jeg ønsket å jobbe klinisk. Psykologi er et veldig bredt fag og det kan brukes til alt. Sjekk for.eks. uit's sider for årsstudiumet og google psykologi på nett.

For meg høres det ut som at et årsstudium i psykologi er et godt valg for deg. I løpet av året finner du mest sannsynlig ut om dette er noe for deg, du får et bredere perspektiv og du har flere muligheter videre. Hvis ikke psykologi passer for deg er årsstudiumet ikke dumt å ha på CV'n og du har fått et lite innblikk i universitetsverdenen.

[Micolina]

For noen måneder siden kom jeg i snakk med en fyr som skal begynne å studere til høsten. Han gløda opp da han fortalte at han tenkte på enten psykologi eller markedsføring. Jeg begynte faktisk å le da han fortalte det, det var ikke meninga å såre han, men ja. Etter å ha studert noen år, så ser man enkelte ting som går igjen.

Du har som andre har nevnt det tidligere i tråden, vennegjengens pyskolog eller folk som har slitet litt med seg selv, som gjerne vil hjelpe andre.

Det er ikke noe i veien med psykologi og markedsføring, men jeg har opplevd at disse to er veldig veldig populære. Det som er greiene er at i markedsføring burde man ha master for å få seg jobb, men da får man ofte en veldig stressende jobb.

Da jeg studerte var det utrolig mange som gikk på årsstudium i psykologi, mange tok faktisk det året tre ganger for å prøve å komme inn på profesjon!

Altså, mitt tips til folk som vil studere disse to studiene er at om du virkelig vil det, så kjør på, men da burde du være sikker. Jeg tror heller ikke at man kommer så langt med en bachelor i psykologi eller markedføring.

[Frappuccino]

Heihei!

Flere gode innspill rundt det du lurer på. Ja, psykologi blitt mer populært den siste tida. De fleste starter årsstudium med en drøm om å komme inn på profesjon, men oppdager at dette ikke var noe for dem. Nettopp fordi psykologi er en vitenskap, og ikke bare et "snakke yrke". Det er altså ikke å være "vennegjengens psykolog". Slenger du på en god dose motivasjon, en god evne til å ta til seg kunnskap og et brennende ønske om å hjelpe mennesker - da kan du være på rett vei.

Jeg studerer psykologi profesjonsstudium og er veldig fornøyd med at jeg har valgt dette. Valget stod mellom dette og jus - valgte psykologi da dette interesserer meg mest. Bachelor i psykologi var ikke aktuelt for meg da jeg ønsket å jobbe klinisk. Psykologi er et veldig bredt fag og det kan brukes til alt. Sjekk for.eks. uit's sider for årsstudiumet og google psykologi på nett.

For meg høres det ut som at et årsstudium i psykologi er et godt valg for deg. I løpet av året finner du mest sannsynlig ut om dette er noe for deg, du får et bredere perspektiv og du har flere muligheter videre. Hvis ikke psykologi passer for deg er årsstudiumet ikke dumt å ha på CV'n og du har fått et lite innblikk i universitetsverdenen.

Takk for utfyllende svar! Vet du noe om hvordan fadderordningen er? Har du først en faddergruppe på årstudium og deretter når du studerer de fem siste årene?

Er jo selvfølgelig litt risikabelt om jeg ikke kommer inn etter årstudium da jeg vet det er hard kamp om plassene ,og jeg har over 5 i snitt og kunne kanskje kommet rett inn på profesjon. Men føler at da har jeg muligheten til å hoppe over til noe annet hvis jeg ikke trives. Og krysser fingrene for at hvis jeg vil inn så kommer jeg inn til slutt.

[Frappuccino]

¨Glemte å huke av som anonym, heheh. Men gjør vell egentlig ikke så mye!

[Gjest Blomst83]

Det er jo forskjell på å studere psykologi og det å ta psykologutdannelse. Så nei alle skal ikke bli psykologer.

[Lillemø]

Takk for utfyllende svar! Vet du noe om hvordan fadderordningen er? Har du først en faddergruppe på årstudium og deretter når du studerer de fem siste årene?

Er jo selvfølgelig litt risikabelt om jeg ikke kommer inn etter årstudium da jeg vet det er hard kamp om plassene ,og jeg har over 5 i snitt og kunne kanskje kommet rett inn på profesjon. Men føler at da har jeg muligheten til å hoppe over til noe annet hvis jeg ikke trives. Og krysser fingrene for at hvis jeg vil inn så kommer jeg inn til slutt.

Fadderordningen varierer fra studiested til studiested, men hvor jeg studerer har du en fadderordning for årsstudium.Profesjon har en egen fadderuke.