Gå til innhold

Morfar er veldig syk.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Min kjære morfar er blitt veldig syk. Han har fått slag, og etter det har han blitt veldig glemsk. Det er tirist å se ham sånn, min kjære morfar som alltid har vært der å passet på meg opp igjennom årene. Han har ikke lenge igjen nå tror jeg, virker som han har gitt opp håpet selv også. Det gjør litt vondt å tenke på. Jeg håper så inderlig at han vil bli frisk! :( Jeg er så ufattelig glad i ham.



Anonymous poster hash: 9589c...e54
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Sender deg en god klem :-) Veldig trist, du får bare være sammen med han og huske alle de godene minnene du har :-) Det er dessverre slik livet er, at eldre blir syke og ikke har så lenge igjen..



Anonymous poster hash: 2e4e5...e24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Winza

Jeg håper han blir frisk. Jeg mistet morfaren min i en tragisk båt ulykke for 8 år siden og jeg savner han dypt fortsatt): Håper han blir frisk og du får gleden av å ha han i flere år av livet ditt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre at han har hatt slag, og ikke er bra. :( Har legene sagt at han bare vil bli verre? Forstår at dette er tungt både for deg, han, resten av familien. Tøft for alle som er glad i han, og særlig de som har et så nært og godt forhold til han, som du tydeligvis har til din morfar. Sender mine varmeste tanker og håp + en stor klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vi har en famvenn som fikk slag. Ingen trodde det skulle gå bra.

Han fikk et slag til, rett etter det første. Han husket lite, kunne ikke snakke noe.

Var lenge på sykehus, rehab. Når han kom hjem fikk han logoped for å lære å snakke på nytt.

Han ble lam i ene armen. Nå etter to år, sitter han i rullestol, kan snakke. Språket er ikke det samme,men vi forstår.



Anonymous poster hash: f3c54...1d9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så leit!

Prøv å ta vare på deg selv og øyeblikkene dere to har sammen. I en slik situasjon kan man ikke annet enn å være der for den syke. Alle har vi en begynnelse og alle skal vi ha en slutt, det er verdens mest naturlige ting og allikevel så vondt.

Tror det er viktig å få lov å sørge, både sammen og alene, og kanskje blir sorgen en fin ting (hvis du skjønner hva jeg mener) å se tilbake på. Liksom et siste minne dere deler sammen.

God klem til deg.

Anonymous poster hash: f1313...21b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...