Kresne barn, tips?

[AnonymBruker]

Dattera vår på fire år er ekstremt kresen. Spesielt når det gjelder middag. Vi lager aldri laget noe annet med mindre det har vært f.eks bacalao eller biff. Hun får det vi får servert og må vente til neste måltid om hun ikke spiser. Hun må smake.

I det siste har det blitt ekstremt. Hun begynner å brekke seg når hun får noe hun ikke liker i munnen. Noen ganger kaster hun opp.

Hva kan vi gjøre? Ungen kan jo ikke leve på pasta hele livet. Hun spiser frukt og brødmat/knekkebrød, men grønnsaker/kjøtt/fisk går ikke ned. Jeg har pratet med helsesøster, men hun sier vi ikke skal presse på og at det kommer av seg selv.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bare høre på helsesøster da? Det kommer av seg selv.

Anonymous poster hash: 78706...b5a

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bare høre på helsesøster da? Det kommer av seg selv.

Anonymous poster hash: 78706...b5a

Jo selvfølgelig. Det er jo det vi har gjort i alle år. Så leser jeg sånne tråder her da om at det er så viktig at man lærer barna sine å spise maten man får servert. Også blir jeg usikker. Kan jo aldri sende henne på overnatting da

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[AnonymBruker]

Hun er fire år. Ikke alle blir supersære pg kresne som eldre barn. Det er bare et fåtall som oppfører seg slik etter de har nådd en viss alder. Har en treåring selv her jeg altså som ikke spiser noenting omtrent. Liker ikke sier hun til alt nytt. Jeg tar det helt piano. Spiser hun ikke middag får hun vente til kvelden og brødskiver. Jeg var kresen som barn selv. Likte ingenting. Som voksen er jeg altetende. Det kommer en tid i livet hvor den sosiale settingen gjør det pinlig å ikke spise det manfår servert.

Anonymous poster hash: 78706...b5a

[AnonymBruker]

Har desverre ingen tips, ville bare si at vi har det helt likt!

Er kunn pølser og pasta som spises, og hun brekker seg/kaster opp når hun smaker på rent kjøtt/kylling...

Hun startet med dette når hun var 1,5 år, og er like ille enda nå som hun er 4..

Det er utrolig frustrerende, men man kan jo ikke presse maten ned i halsen på dem heller, så er jo ikke så mye mer enn du allerede gjør å få gjort:(

Anonymous poster hash: 016be...f7f

[Maximillian Cohen]

Jeg hadde en mor som presset i meg stort sett alt da jeg var liten. Det førte ikke til annet enn utallige krangler og at jeg ble ekstremt kresen. Selv ting jeg egentlig ikke hadde noe i mot nektet jeg å spise for å ikke la henne "vinne". Dette forsvant heldigvis da jeg flyttet hjemmefra og måtte lage maten min selv. Nå liker jeg det aller meste, og selv det jeg ikke er så glad i kan jeg fint spise om jeg får det servert.

Min erfaring med min egen datter, som riktig nok bare er litt over 2 år, er at hun liker "alt" så lenge hun får være med og lage maten. Det er ikke grenser for hva hun hiver i seg så lenge hun har kuttet det opp selv. I tillegg elsker hun jo å være med meg på kjøkkenet, så at det hjelper på matlysten er jo bare et ekstra pluss.

En annen ting er jo å lage god mat. "Ihjelkokte" grønnsaker med noe ubestemmelig fiskeaktig ved siden av blir aldri spennende nok til at en skeptiker lar seg friste.

Endret 5. april 2014 av Maximillian Cohen

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at det jeg sitter og tenker er: Hvorfor får hun noe annet hvis dere har bacalao eller biff?

Har dere ubevisst en forventning om at hun ikke skal like all mat?

Anonymous poster hash: 22cbc...9ad

[Pringle]

La ungen være med på matlagingen, lag god mat, ikke bland for mye sammen, ikke stress, press og mas.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at det jeg sitter og tenker er: Hvorfor får hun noe annet hvis dere har bacalao eller biff?

Har dere ubevisst en forventning om at hun ikke skal like all mat?

Anonymous poster hash: 22cbc...9ad

Det var eksempler. Typisk "voksenmat" blir neste steg.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[AnonymBruker]

La ungen være med på matlagingen, lag god mat, ikke bland for mye sammen, ikke stress, press og mas.

Hadde bare dette funket. Hun kan godt være med å lage mat, men det hjelper ikke på spisingen. Blander aldri.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[AnonymBruker]

Det var eksempler. Typisk "voksenmat" blir neste steg.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

Når man ikke får gulrøtter i barnet en gang så velger man litt ut hva man forventer. Men vi har selvsagt prøvd

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[AnonymBruker]

Det var eksempler. Typisk "voksenmat" blir neste steg.Anonymous poster hash: 37f9b...546

Hos oss er ingenting voksenmat og har aldri vært det. Mat er mat.

Anonymous poster hash: 22cbc...9ad

[Gjest Coolaid]

Hos oss er ingenting voksenmat og har aldri vært det. Mat er mat.

Anonymous poster hash: 22cbc...9ad

Akkurat.

Vi har barn som alltid har spist det meste. Det er fordi det er det som har vært på bordet. Ingen forhandlinger, ingen tvang eller press. Vi andre som spiser går foran som gode forbilder. Barn speiler voksne.

Syns også rådet fra helsesøster i første innlegg er løsningen.

[AnonymBruker]

Akkurat.

Vi har barn som alltid har spist det meste. Det er fordi det er det som har vært på bordet. Ingen forhandlinger, ingen tvang eller press. Vi andre som spiser går foran som gode forbilder. Barn speiler voksne.

Syns også rådet fra helsesøster i første innlegg er løsningen.

Fordi det er det som har vært på bordet? Jaja, det er det her også 28/30 dager i måneden eller mer. Nekter å tro at de få gangene skaper kresenheten.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[Cinzia]

Vi hadde det på nesten samme måte lenge. Da hun var mindre (er nå 4), lagde vi sågar av og til egen mat til henne, gjerne pasta og pølser etc. (Sluttet nok med det for et par år siden). Men så løsnet det plutselig nå nylig, og nå er det stas å få smake på ny mat. Hun himler i seg frukt og grønt, og spiser stadig nye middagsrett. Det er utrolig godt, for en periode føltes hvert måltid som en liten kamp. Har vel ikke noen gode råd til deg, men håper du kan få troen på at det vil ordne seg til slutt!

[Gjest Coolaid]

Fordi det er det som har vært på bordet? Jaja, det er det her også 28/30 dager i måneden eller mer. Nekter å tro at de få gangene skaper kresenheten.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

Det er umulig for oss andre å si hva som skaper kresenhet hos ditt barn. Det var ikke der jeg ville. Jeg bare delte erfaringer Jeg har jobbet ganske mye med barn. Noen ganger ser man tydelig at foreldrene spiller en stor negativ rolle, andre ganger ikke. Det finnes ikke alltid svar på hvorfor det er slik at et fåtall barn har problemer med mat (er ekstremt kresen) mens andre spiser alt de får. Håper dere finner ut av det.

[AnonymBruker]

Dette er frustrerende, har en viss erfaring med dette vedr egne barn, men ikke så langvarig som det du beskriver, og ikke med oppkast som resultat.

Kan komme med litt tips på ting som funket (noen ganger... ) på mine barn:

ikke saft/juice å drikke mellom måltidene eller til middag, gi vann slik at ungen ikke "drikker bort sultfølelsen"

Noen ganger kommer matglede når man drar ut på tur og har med mat for å spise ute/steke på bål.

God og avslappet stemning

Stor middagstallerken med lite mat på i gangen, så det ikke virker uoverkommelig å få i seg maten

Antar dere har utelukket fysiske problemer med svelg/smerter ved tygging.

Og så noe som jeg ikke er heelt sikker på er pedagogisk riktig, men som vi som fortvilte foreldre har brukt noen ganger; Nei, du kan jo ikke få dra på barnetrim i dag, du har ikke gitt kroppen din noe mat-bensin for å klare å springe å hoppe. Først må magen få litt bensin.

Vet ikke om dere ser noe mønster i om det er mat av spesiell konsistens som får ungen til å brekke seg, eller om det er tilfeldig. Her kaster jeg ut noe i blinde uten å ane noe om ditt barn i så måte; enkelte barn er overfølsomme når det gjelder matens konsistens, akkurat som enkelte barn kan føle ubehag og smerte ved lapper og sømmer på klær.

Anonymous poster hash: cf1a9...bf2

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat lik da jeg var liten.

Likte virkelig ikke middagsmat.

Legen sa til foreldrene mine at sansen for smaker kan utvikles forskjellig fra person til person, og at man ikke skal lage noe dårlig stemning rundt det, f.eks presse i de mat, tvinge til å spise opp, hoppe over måltider osv. Dette for å forebygge spisevegring og negative assosiasjoner til mat. Når man får små barn til å hoppe over måltider, så er ikke dette bra for veksten deres heller.

Jeg forstår at dere vil at barnet deres skal ha i dere varierte næringsstoffer, men denne perioden vil ikke være for alltid, og da ble det bedre for foreldrene mine med "alt er bedre enn ingenting" metoden.

Så når de andre spiste middag, satt jeg med to kneipbrødskiver med syltetøy på og et glass melk. Hver eneste dag til middag. Holdt vel på sånn i 1 år eller 2.

Men vet du hva? Det gikk veldig bra Som voksen spiser jeg det meste, som alle andre.

Du får lure i henne næringsstoffer på andre måter, du sier hun liker frukt, så bra da! hva med youghurt osv. Lag et barnevennlig kosthold tilpasset henne.

Anonymous poster hash: 254e9...a44

[AnonymBruker]

Det er kun middagsmat hun ikke vil ha. Utenom pasta. Det har bare blitt verre og verre. Fra å spise alt, til ingenting. Hun bare sluttet liksom. Spiser brødskiver, men helst knekkebrød eller kavring. Spiser variert pålegg, og kan også spise agurk. Elsker smoothies (helst Ellas osv., men også fra Bend It) og en sjelden gang hjemmelaget. Så spiser frukt og korn hver dag.

Siden det er som det er både med måltider og tidspunkt for når pappaen kommer hjem fra jobb så blir middagen servert en liten time før kveldsmaten. Har vi pasta til middag blir kveldsmaten gjerne bare en yoghurt og en banan.

Har ikke sjekket fysisk ang. brekninger, for jeg har bare tenkt at hun spiser jo mye annen mat så lenge det ikke er middag.

Og som jeg skrev før: Vi prøver å få henne til å delta i matlaging, serverer kun en rett, prøver å ikke vise stress over dette her, lager mat fra bunn som vi voksne synes er god og ser god ut. Lager det enkelt som regel (men noen ganger vil jeg ha wok eller masse bare masse stekte grønnsaker til middagen). Har prøvd ulike smaker, ulikt tilbehør....

Men vi får vel bare fortsette som vi gjør og satse på at det går over en eller annen gang.

Anonymous poster hash: 37f9b...546

[AnonymBruker]

Jeg har også et barn som ikke er så glad i middag. Kun pasta, pølser og pannekaker. Men jeg maser aldri om det. Han får alltid litt på tallerken, ev forsyner seg selv, Jeg tvinger ikke til å smake, men oppfordrer han til å smake.

Han er veldig glad i brødmat, knekkebrød, frokostblandinger, frukt og grønsaker. Så jeg er ikke redd for at han ikke får i seg det han trenger. Han er 6 år.

Jeg var veldig kresen som barn og er fortsatt over gjennomsnittet skeptisk til mat Så jeg vet hvordan det er, og tvinger aldri.

Anonymous poster hash: a2eb8...57b