Barnevernet

[AnonymBruker]

At mistanke om vold (ikke vært snakk om grov vold for vår del, men slag i ny og ne..) skal meldes til BV OG politi er nytt for meg. Det er riktignok ikke lærerne, men ledelse som melder. Aldri hørt at vi har meldt til politi, og slik jeg leser det på nettsteder, er det BV eller politi. Jeg skjønner også at BVs ansatte må følge lover og regler, men at man skal komme på et kaffebesøk til noen som slår barna sine tviler jeg på at avdekker så mye. Vi opplever i hvert fall at det henlegges over en lav sko i vårt område, og der BV er inne blir situasjonen sjelden bedre. Men for all del, vi er sikkert bare uheldige med vårt BV-kontor.

Anonymous poster hash: fa0cc...f62

Meldeplikten gjelder ikke bare helsevesen, lærere og barnehageansatte. En hver voksen som har mistanke om at det et barn er utsatt for vold, har plikt til å melde dette til både politi og barnevern. Dersom det viser seg at en person som burde forstått at et barn utsettes for slikt og ikke melder fra om dette, skal vedkommende straffes. Det er et stort problem at alt for få saker anmeldes. Husk at selv den aller minste mistanke skal anmeldes og føre til etterforskning, om enn ikke nødvendigvis påtale av foreldrene i alle tilfeller. Små endringer i barns adferd, skjult symbolikk i en tegning eller skrevet tekst, ubehag barnet klager over uten åpenbar årsak, kan alle være hint som leder til at mishandling avdekkes når politi og barnevern får etterforske saken.

Anonymous poster hash: 44a15...9d1

[Gjest Whitestripes]

Etter å ha jobbet med barn og unge i over 25 år, har jeg dessverre mistet det meste av tilliten til barnevernet. I mine øyne står foreldrevern sterkere enn barnevern, og det ser ikke ut til å snu med det første. Jeg har sett på nært hold så mange tragiske saker at det er til å gråte og rive seg i håret av. Mange barn lever under så forferdelige forhold at folk ville ikke tro det er sant om de fikk vite detaljer.

Det verste eksempelet jeg vet om, er et par hvor både mor og far er psykisk utviklingshemmet, og de har et barn som også er det. Huset deres er en svinesti, og barnet er selvfølgelig fullstendig understimulert og vanskjøttet, men har likevel fått bo hos foreldrene hele sitt liv. Grusomt.

I byen hvor jeg bor, er BV nå anmeldt av fylkeskommunen pga grov tjenesteforsømmelse i flere saker. Det er så tragisk at jeg finner ikke ord.

[AnonymBruker]

Etter å ha jobbet med barn og unge i over 25 år, har jeg dessverre mistet det meste av tilliten til barnevernet. I mine øyne står foreldrevern sterkere enn barnevern, og det ser ikke ut til å snu med det første. Jeg har sett på nært hold så mange tragiske saker at det er til å gråte og rive seg i håret av. Mange barn lever under så forferdelige forhold at folk ville ikke tro det er sant om de fikk vite detaljer.

Det verste eksempelet jeg vet om, er et par hvor både mor og far er psykisk utviklingshemmet, og de har et barn som også er det. Huset deres er en svinesti, og barnet er selvfølgelig fullstendig understimulert og vanskjøttet, men har likevel fått bo hos foreldrene hele sitt liv. Grusomt.

I byen hvor jeg bor, er BV nå anmeldt av fylkeskommunen pga grov tjenesteforsømmelse i flere saker. Det er så tragisk at jeg finner ikke ord.

Synd å høre, for dette er ikke mitt generelle inntrykk av barneverntjenesten.

Selv om det kanskje ikke er grunnen hos dere, så vil jeg påpeke at enkelte tror at barneverntjenesten skal vite og se alt, men vi trenger at bl.a. barnehager, skoler, helsestasjoner etc sender bekymringsmeldinger og kommer med relevante og viktige opplysninger, når de blir bedt om det.

Og selv om en sak har tiltak fra barneverntjenesten er man også avhengig av å få fortløpende bekymringsmeldinger hvis det dukker opp nye opplysninger i saken.

Barneverntjenesten vet ikke alltid alt som skjer i en sak, hvis man ikke får opplysninger om det.

Etter å ha jobbet i barneverntjenesten i snart 20 år, så har jeg sett så mye svikt fra samarbeidende instanser når det gjelder o.n. (at det er å "rive seg i håret av"). Heldigvis er noen instanser blitt bedre med årene, men enkelte (eksempelvis barnehagene her i byen) har veldig mye igjen, for å oppfylle pliktene sine.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 419b1...cff

[AnonymBruker]

Slag i ny og ne er straffbart og skal meldes til politiet.

Jeg vet at meldinger går via skoleledelsen, men man må være klar over at alle fagfolk har et ansvar for å melde etter loven, slik at hvis det skulle oppstå en situasjon der ledelsen ikke melder, så fritar det ikke en ansatt fra å melde. Sitter man altså i ettertid og vet at en sak ikke har blitt etterforsket, har man et ansvar for å melde fra.

Som jeg skrev over, så er det ikke barneverntjenesten som skal etterforske vold. Barneverntjenesten tar faktisk ikke kontakt med familien før barn har vært i dommeravhør, for man ikke skal ødelegge politiets etterforskning. Barneverntjenesten skal iverksette undersøkelse etter dette er gjennomført. Slik at en undersøker ikke med uanmeldte hjemmebesøk fra barneverntjenesten, slik det kan se ut som du tenker.

Det virker på meg som du ikke helt forstår de ulike instansene sitt ansvar og arbeidsoppgaver, når det kommer til vold mot barn. Håper dette var litt oppklarende.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

Vi melder alltid saker ved mistanke om vold eller forsømmelse. Virker som de ulike BV-kontorene jobber veldig forskjellig, for her har aldri politiet vært inne i bildet i de sakene dom har dreid seg om mistanke om vold, ei heller noen dommer. Her drar BV på hjemmebesøk for en samtale med familien. Vi har mange familier som er i kontakt med BV, og kjenner greit til hvordan de jobber. De får ingen stjerne i vår bok for å henlegge omtrent alt vi melder inn..

Anonymous poster hash: fa0cc...f62

[AnonymBruker]

Vi melder alltid saker ved mistanke om vold eller forsømmelse. Virker som de ulike BV-kontorene jobber veldig forskjellig, for her har aldri politiet vært inne i bildet i de sakene dom har dreid seg om mistanke om vold, ei heller noen dommer. Her drar BV på hjemmebesøk for en samtale med familien. Vi har mange familier som er i kontakt med BV, og kjenner greit til hvordan de jobber. De får ingen stjerne i vår bok for å henlegge omtrent alt vi melder inn..

Anonymous poster hash: fa0cc...f62

Slik jeg forstår deg så jobber du i skolen. Ved mistanke om vold er du da pliktig til å melde til både barneverntjenesten og politi. At politi aldri har vært involvert handler altså like mye om svikt fra skolen si side.

Hva som ligger til grunn for henleggelse av barnevernsakene du viser til er vanskelig for andre enn de som har fullt innsyn å uttale seg om, så det skal ikke jeg gjøre. Og kanskje ikke heller du???

Hjemmebesøk for samtale kan barneverntjenesten foreta seg, men det er ikke som ledd i etterforskning av voldsaker, da det ikke hører under bv sine arb.oppgaver. Om det blir foretatt er det for å finne rett tiltak, evt. som et veiledningstiltak fra barneverntjenesten.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

[Alja]

Jeg har skrevet en artikkel om barnevernet. Er det noen som har lyst å lese den å gi meg tilbakemelding? Jeg øver meg på å skrive leserinnlegg og artikler.

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å finne ord. Jeg synes BV ofte gjør en bra jobb, og jeg tror også at de innimellom får ufortjent pepper.

Dvs. jeg kan påstå at mit barn blir slått av bv, at de urettmessig vil ta mit barn eller bedy min nabos uskyld. BV kan ikke si noe på det pga taushetsplikt. Vi vil kun få opplyst en side av en tosidig sak og dessverre vil mange ikke klare å se nettopp dette.

Ingen foreldre vil være en dårlig innflytelse eller vite at vi ikke er bra nok, og da er det lettere å sette opp en vrangforestilling av hva som faktisk skjer. (ulike tilfeller og alle saker er ikke like)

Jeg har med årene blitt en ytterst kynisk person, og etter å ha vært mamma i mange år, og jeg tar alt av saker mot barnevernet med sleive salt. og stiller ofte følgende spm til meg selv uten å kunne få et reelt svar:

- Hvorfor kom personene i kontakt med BV?

- Hvorfor omstilte foreldrene seg ikke etter enkle krav fra BV?

- Hvorfor går foreldrene ut med navn og bilde av seg selv, som dagens teknologi ikke sletter?

- Hvorfor mente BV EGENTLIG at barna vil ha det bedre hos fosterfamilie?

Det vil alltid være en %-andel hvor man opplever menneskelig svikt, men vi er mennesker og så sant man finner en akseptabel løsning som ikke går ut over BARNA så er det vel greit i siste ende? I stedet for å fokusere på det negative er det kanskje på tide å fokusere på det positive?

Man skal ikke ha en bachlor for å få barn eller ha skolebarn, det å være foreldre er en utfordring og ingen dag vil noen gang bli lik den forrige.

Når dette er sagt ser jeg ofte (ikke alle, noen) at foreldre i dag er for pysete, de overlater ansvar til offentlige tjenester slik som barnehage og skole uten å skjenke det en tanke. MEN når barnevernet blir koblet inn så er det helt forferdelig fordi da må de selv rette opp i noen problemer hjemme...?

Dette var så nattens synsing og undring. Merk at det ikke er noen konklusjoner i det jeg har skrevet og derfor oppfordrer jeg kun til vidre synsing; jeg har ikke angrepet noen.

Hilsen verdens strengeste alene-mamma uten bachlorgrad.

Anonymous poster hash: dd060...e53

[lissa-]

Jeg har selv vært under barnevernet så jeg kan jo fortelle historien min.

Da barnevernet hadde mottat fire bekymringsmeldinger (fra forskjellige personer inkl skolen) kom de til oss. Det var et avtalt besøk, altså visste vi at de skulle komme. De pratet med både meg, min mor og min farfar samtidig. De spurte ikke engang om å prate med meg alene. (Det sier seg jo selv at et barn ikke forteller foran foreldrene at h*n mistrives og vil flytte derfra) så snart kaken var spist opp reiste de seg og dro.

De gjorde ikke noe mer med saken før jeg hadde forsøkt å ta mitt eget liv. Da fikk jeg en ny saksbehandler og det ble til slutt bestemt at jeg skulle flytte i fosterhjem. De brukte et år på å finne et passende hjem. Når jeg hadde bodd der et år orket jeg ikke mer, hun jeg bodde hos var ustabil og nektet meg å være hjemme fra skolen selv om jeg var likblek, hadde høy feber, forhøyede leververdier og forstørret milt. Mamma hentet meg og ringte barnevernet og sa at dette ikke gikk mer. Etter et par ukers tid dro min mor på møte med barnevernet. Da hun kom hjem hadde saken blitt avsluttet, jeg satt der i Desember uten en eneste krone eller et ordentlig sted å bo (kunne ikke bo hos min mor på grunn av forholdene som gjorde at jeg måtte flytte, og pappa er død)

Er ikke akkurat imponert over måten de behandlet saken min på..

Men dette med når de griper inn synes jeg varierer veldig, noen ganger griper de inn uten grunn mens andre ganger venter de til det er for sent.

Synes også det er helt idiotisk at de melder ifra om besøkene de skal gjøre

[Silfen]

Jeg tror egentlig ikke publikum har den fjerneste anelse om hva som foregår på innsiden av en barnevernssak. Men jeg har også inntrykk av at foreldrene veldig ofte får tvilen seg til gode og at store tiltak skjer i svært ekstreme saker..

Det var nettopp en greie i avisen om en som jobbet i BV og satt både kritikk og endring på dagsorden. Ut fra hennes opplevelser virker det iallfall som om BV er en smule gjengrodd.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært under barnevernet så jeg kan jo fortelle historien min....

Jeg har selv vært under barnevernet så jeg kan jo fortelle historien min.

Da barnevernet hadde mottat fire bekymringsmeldinger (fra forskjellige personer inkl skolen) kom de til oss. Det var et avtalt besøk, altså visste vi at de skulle komme. De pratet med både meg, min mor og min farfar samtidig. De spurte ikke engang om å prate med meg alene. (Det sier seg jo selv at et barn ikke forteller foran foreldrene at h*n mistrives og vil flytte derfra) så snart kaken var spist opp reiste de seg og dro.

De gjorde ikke noe mer med saken før jeg hadde forsøkt å ta mitt eget liv. Da fikk jeg en ny saksbehandler og det ble til slutt bestemt at jeg skulle flytte i fosterhjem. De brukte et år på å finne et passende hjem. Når jeg hadde bodd der et år orket jeg ikke mer, hun jeg bodde hos var ustabil og nektet meg å være hjemme fra skolen selv om jeg var likblek, hadde høy feber, forhøyede leververdier og forstørret milt. Mamma hentet meg og ringte barnevernet og sa at dette ikke gikk mer. Etter et par ukers tid dro min mor på møte med barnevernet. Da hun kom hjem hadde saken blitt avsluttet, jeg satt der i Desember uten en eneste krone eller et ordentlig sted å bo (kunne ikke bo hos min mor på grunn av forholdene som gjorde at jeg måtte flytte, og pappa er død)

Er ikke akkurat imponert over måten de behandlet saken min på..

Men dette med når de griper inn synes jeg varierer veldig, noen ganger griper de inn uten grunn mens andre ganger venter de til det er for sent.

Synes også det er helt idiotisk at de melder ifra om besøkene de skal gjøre

Er det mange år siden du var i kontakt med barneverntjenesten?

Barneverntjenesten har vært under kontinuerlig forandring siden jeg begynte der for snart 20 år siden.

Eksempelvis skal en snakke med barna alene. Har en ikke rutiner for det, og Fylkesmannen har tilsyn, vil dette være en av de sakene de ber en om å rette på.

Det blir også foretatt uanmeldte hjemmebesøk, der man har lovgrunnlag for det.

Jeg skulle ønske folk kunne vært med barneverntjenesten en uke, og sett hvordan jobben egentlig blir gjennomført. Det er så tydelig i denne tråden at det er endel manglende kunnskap om hvordan barneverntjenesten faktisk jobber i 2014.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at det er altfor mange barn som lever i familier som ikke er gode, men som allerede har BV inne i stor grad. Mange av disse hadde hatt bedre av å bli fosterbarn for mange år siden, enn å fortsette å være i familien sin. Det er likevel ikke alltid et pluss å ta barn fra familien, og mange barn vil nok slite nesten like mye med å bli tatt fra mor og far. En lærers store sorg er likevel alle gangene vil melder til BV for vold i hjemmet, og vi ikke hører noe tilbake og saken henlegges etter et annonsert besøk i hjemmet..

Anonymous poster hash: fa0cc...f62

Da må dere alltid fortsette å melde fra! Jo flere bekymringsmeldinger bv mottar jo mer helhetlig bilde får de av situasjonen. Dere kan jo ikke la det være med dn melding som blir henlagt om dere har så sterk mistanke. Jeg jobber i en av samarbeidsinstansene til barnevernet og man skal alltid melde fra en gang for mye enn en gang for lite.

Anonymous poster hash: 551e7...108

[MockingJay]

Bare et lite spørsmål til dere som kan dette.

Kan man ikke frigjøre barnevernet for taushetsplikten? Altså, jeg tenker om man virkelig ikke har gjort noe så skulle det ikke skade?

[AnonymBruker]

Bare et lite spørsmål til dere som kan dette.

Kan man ikke frigjøre barnevernet for taushetsplikten? Altså, jeg tenker om man virkelig ikke har gjort noe så skulle det ikke skade?

Ja, part i en sak kan oppheve taushetsplikten, men barneverntjenesten skal ta hensyn til barna også, slik at det er ikke bare å gi ut opplysninger selv om foreldre sier det er greitt.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

[MockingJay]

Ja, part i en sak kan oppheve taushetsplikten, men barneverntjenesten skal ta hensyn til barna også, slik at det er ikke bare å gi ut opplysninger selv om foreldre sier det er greitt.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

Så da kan barnevernet bare velge selv når det gagner de å gi ut opplysninger? Grovt sett mener jeg. Tenker at det kan bli mye synsing fra enkelt mennesker.

Synes det høres litt ekkelt ut at man ikke kan frita for taushetsplikt. Mulig jeg tenker feil.

[AnonymBruker]

Så da kan barnevernet bare velge selv når det gagner de å gi ut opplysninger? Grovt sett mener jeg. Tenker at det kan bli mye synsing fra enkelt mennesker.

Synes det høres litt ekkelt ut at man ikke kan frita for taushetsplikt. Mulig jeg tenker feil.

Siden det er barn inni bildet, som skal leve resten av livet med opplysninger som blir offentliggjort, skal barneverntjenesten ta hensyn til det. I de fleste saker ville det vært bedre for barneverntjenesten om folk fikk innsyn, men nå er det ikke hva som gagner barneverntjenesten en skal være opptatt av her.

Også media skal ta dette hensynet, når de offentliggjør opplysninger der det er barn inni bildet.

Jfr. http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten : "4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.".

Anonymous poster hash: 743fd...c33

[Gjest Whitestripes]

Synd å høre, for dette er ikke mitt generelle inntrykk av barneverntjenesten.

Selv om det kanskje ikke er grunnen hos dere, så vil jeg påpeke at enkelte tror at barneverntjenesten skal vite og se alt, men vi trenger at bl.a. barnehager, skoler, helsestasjoner etc sender bekymringsmeldinger og kommer med relevante og viktige opplysninger, når de blir bedt om det.

Og selv om en sak har tiltak fra barneverntjenesten er man også avhengig av å få fortløpende bekymringsmeldinger hvis det dukker opp nye opplysninger i saken.

Barneverntjenesten vet ikke alltid alt som skjer i en sak, hvis man ikke får opplysninger om det.

Etter å ha jobbet i barneverntjenesten i snart 20 år, så har jeg sett så mye svikt fra samarbeidende instanser når det gjelder o.n. (at det er å "rive seg i håret av"). Heldigvis er noen instanser blitt bedre med årene, men enkelte (eksempelvis barnehagene her i byen) har veldig mye igjen, for å oppfylle pliktene sine.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

Vel, hvor mange bekymringsmeldinger og rapporteringer skal til før BV faktisk gjør noe aktivt for å bedre livet for mange barn? Jeg alene kan fortelle om tre meget tunge saker jeg har vært involvert i gjennom jobb, hvor det gikk mange år før det skjedde vesentlige endringer for de barna det gjaldt.

I alle tre saker var BV allerede inne bildet, vi i barnehagen rapporterte inn nye bekymringer omtrent ukentlig uten at det skjedde noe som helst. I den ene saken ble barna fjernet fra hjemmet da den elste var 10 og den yngste 7 år gamle. Da hadde BV vært involvert i saken i 8 år! Man kan trygt si at disse barna er ødelagt for livet.

Barnehager må helt klart bli flinkere til å melde bekymring, men det er klart man mister motet når en opplever slik som dette gang på gang, over mange år.

[AnonymBruker]

Vel, hvor mange bekymringsmeldinger og rapporteringer skal til før BV faktisk gjør noe aktivt for å bedre livet for mange barn? Jeg alene kan fortelle om tre meget tunge saker jeg har vært involvert i gjennom jobb, hvor det gikk mange år før det skjedde vesentlige endringer for de barna det gjaldt.

I alle tre saker var BV allerede inne bildet, vi i barnehagen rapporterte inn nye bekymringer omtrent ukentlig uten at det skjedde noe som helst. I den ene saken ble barna fjernet fra hjemmet da den elste var 10 og den yngste 7 år gamle. Da hadde BV vært involvert i saken i 8 år! Man kan trygt si at disse barna er ødelagt for livet.

Barnehager må helt klart bli flinkere til å melde bekymring, men det er klart man mister motet når en opplever slik som dette gang på gang, over mange år.

Trist å lese. Jeg forstår at den ene saken startet for iallfall for over 8 år siden. Og det finnes nok slike saker fra tidligere "over alt", men det har som jeg tidligere har nevnt vært en endring de siste årene til det bedre. Som TS senere i tråden skriver " Fra 2011-2012 var det en vekst på 500 barn som havnet under barnevernets omsorg, noe som er den kraftigeste oppgangen på 5 år". Det er mindre av de sakene der det ikke skjer noe. Det er i dag krav om evalueringer av tiltaksplaner, samt opplæring rettet direkte mot dette, for å unngå slike saker som du beskriver.

Barneverntjenesten har altså forandret seg de siste årene. Det har også vært fokus på opplæring av samarbeidspartnere og deres melde- og opplysningsplikt. Men vi skal aldri være fornøyd, det vil alltid være forbedringspotensiale. Det vi i barneverntjenesten altfor ofte opplever er vegring fra samarbeidspartnere vedr. å faktisk opplyse om bekymring, når de blir bedt om det. Vi får opplysninger som ikke gir oss grunn til bekymring i en undersøkelsessak, men så kan det komme frem på et annet tidspunkt at de har bekymringer de ikke skriver. Vi i barneverntjenesten er ikke synsk, og trenger å få dette skriftlig, for å kunne bruke det i våre vurderinger og konklusjoner.

Til slutt vil jeg si at du som jobber med barn ikke har lov til å miste motet/slutte å tro på at det er vits i å melde til barneverntjenesten. Det vil iallefall ikke føre noen vei.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

[Gjest Whitestripes]

Trist å lese. Jeg forstår at den ene saken startet for iallfall for over 8 år siden. Og det finnes nok slike saker fra tidligere "over alt", men det har som jeg tidligere har nevnt vært en endring de siste årene til det bedre. Som TS senere i tråden skriver " Fra 2011-2012 var det en vekst på 500 barn som havnet under barnevernets omsorg, noe som er den kraftigeste oppgangen på 5 år". Det er mindre av de sakene der det ikke skjer noe. Det er i dag krav om evalueringer av tiltaksplaner, samt opplæring rettet direkte mot dette, for å unngå slike saker som du beskriver.

Barneverntjenesten har altså forandret seg de siste årene. Det har også vært fokus på opplæring av samarbeidspartnere og deres melde- og opplysningsplikt. Men vi skal aldri være fornøyd, det vil alltid være forbedringspotensiale. Det vi i barneverntjenesten altfor ofte opplever er vegring fra samarbeidspartnere vedr. å faktisk opplyse om bekymring, når de blir bedt om det. Vi får opplysninger som ikke gir oss grunn til bekymring i en undersøkelsessak, men så kan det komme frem på et annet tidspunkt at de har bekymringer de ikke skriver. Vi i barneverntjenesten er ikke synsk, og trenger å få dette skriftlig, for å kunne bruke det i våre vurderinger og konklusjoner.

Til slutt vil jeg si at du som jobber med barn ikke har lov til å miste motet/slutte å tro på at det er vits i å melde til barneverntjenesten. Det vil iallefall ikke føre noen vei.

Anonymous poster hash: 743fd...c33

I mine øyne kan jeg ikke se noen stor forandring hos BV, dessverre. Det hjelper ikke å argumentere med at den ene saken jeg trakk fram er minst 8 år gammel, da mine erfaringer er helt like i dag. Jeg skjønner at du vil forsvare din yrkesgruppe, og jeg skjønner at dere har en krevende og tøff jobb, og det kan hende at BV i din kommune er flinkere enn de to kommunene jeg har erfaring fra. Det gjør det ikke mindre tragisk for de ungene som er så uheldige å bo i feil kommune...

[AnonymBruker]

I mine øyne kan jeg ikke se noen stor forandring hos BV, dessverre. Det hjelper ikke å argumentere med at den ene saken jeg trakk fram er minst 8 år gammel, da mine erfaringer er helt like i dag. Jeg skjønner at du vil forsvare din yrkesgruppe, og jeg skjønner at dere har en krevende og tøff jobb, og det kan hende at BV i din kommune er flinkere enn de to kommunene jeg har erfaring fra. Det gjør det ikke mindre tragisk for de ungene som er så uheldige å bo i feil kommune...

Å bruke din erfaring for å illustrere hvordan "hele barneverntjenesten" fungerer blir iallefall feil, siden faktiske opplysninger støtter det jeg skriver. Hvordan vil du ellers forklare at det har vært en drastisk økning i omsorgsovertagelser, hvis det er slik du hevder?

Anonymous poster hash: 743fd...c33