A4-livet er komplett! -Livet som tobarnsmor

[missdior]

Mrdior sier at vi aldri kan flytte til Tverlandet, for der er det bare gangstere!

[Teriyaki]

Mrdior sier at vi aldri kan flytte til Tverlandet, for der er det bare gangstere!

Hahaha, har ikke sett så mange gangstere her altså Faktisk, hvis man tenker narkomiljø og sånt, så er det verre på Mørkved. Er jo der alle narkoboligene er.

[Severus]

Hvilken synd hadde den utført da?

Hørtes godt ut, da

http://www.detsoteliv.no/oppskrift/syndig-eplekake

[Severus]

Hahaha, har ikke sett så mange gangstere her altså Faktisk, hvis man tenker narkomiljø og sånt, så er det verre på Mørkved. Er jo der alle narkoboligene er.

Fyllikene er på Sjysletta

[Lilleninja]

Det var jo slettes ikke ille

Men det er vel fortsatt billigere der enn i byen

[Teriyaki]

Det var jo slettes ikke ille

Men det er vel fortsatt billigere der enn i byen

Det er nok billigere enn i byen, ja. Men de siste husene som har blitt solgt her har blitt solgt for ganske mye. Nabohuset vårt gikk for sånn 3,8 eller noe sånt. Blant annet har jo verdien steget hos hoss nå pga. broen som har kommet, slik at det ikke er trafikk her lenger. Gleder meg til å få verdivurdering på huset når vindu og bordkledning er tatt. Det er nok verdt mye mer både nå og når det er gjort, enn da vi kjøpte huset.

[Severus]

Jeg har bodd på Tverlandet når jeg var lita. Huff

[Teriyaki]

Herlighet, det straffer seg å gå EN dag uten å oppdatere seg i dagbøkene på KG! Har brukt en evighet på å lese nå

Har ikke så mye å si sånn ellers. I går var O hjemme fra bhg, men jeg angret allerede rundt halv ti. Han var ganske vanskelig i går. For å si det sånn da, så har vi dager hvor det meste bare er kos og lite trassing...Men så er det dager som i går, hvor det er trassing og kamper heeeele tiden. Kombinert med at han generelt var trøtt i går, så ble det litt for krevende for meg som generelt sett er ganske sliten for tiden.

Uansett, dagen gikk jo, og fra vi kom hjem (var hos mamma) i tretiden og fram til eggetid så gikk dagen veldig greit. Han roet seg helt da vi kom hjem. Skal sies at han fikk seg jo en halvtime på øyet i bilen da, så kan jo ha noe med det å gjøre.

Deilig lapskaus til middag, før vi dro til vennepar. Da det var tid for kveldsmat dro jeg til byen for å møte noen venner på kafe. Ei som bor i Trondheim som var i byen med kjæresten. Veldig koselig.

Nå ligger jeg enn så lenge på sofaen, men skal gå den daglige turen etter hvert. Må vel få gjort litt husarbeid også...

[Frk.mh]

Hehe merker det jeg også, i og med at jeg følger en del dagbøker her inne nå, så er man borte noen dager så har man mye å ta igjen gitt

Åå nå fikk jeg lyst på lapskaus

[Lilleninja]

Eggetid?

Kjenner til det med at det tar laaang tid å oppdatere seg

[^^Belle^^]

A er også ekstremt vanskelig når hun er trøtt.

[Supramundane]

Jeg var borte fra dagbøkene i over ett år, du må tro et hadde skjedd mye siden sist ...

Kos deg på tur!

[Teriyaki]

Hehe merker det jeg også, i og med at jeg følger en del dagbøker her inne nå, så er man borte noen dager så har man mye å ta igjen gitt

Åå nå fikk jeg lyst på lapskaus

Lapskaus er godt!

Eggetid?

Kjenner til det med at det tar laaang tid å oppdatere seg

Høhø, forsvant visst en L der!

Om ikke annet er det jo koselig å oppdatere seg, men av og til blir det nesten så man bare skummer seg gjennom fordi man "må" få kommet seg gjennom alle

A er også ekstremt vanskelig når hun er trøtt.

Uff, ja! Noen barn ser ut til å bare bli rolig og salig når de er trøtt, men jammen ikke alle. Vil tro de fleste får en eller annen negativ reaksjon/oppførsel av å være trøtt. Noen barn blir dritsure og får totalt melt downs for den minste ting. O blir skikkelig destruktiv. Han hører ikke etter, tester alle grenser til tusen, og gjør rampestreker, som her om dagen hvor han sprang fra der vi satt til disken på en kafe og tok et rundstykke. Da måtte jeg jo betale det.. Hvis jeg da ikke får tilrettelagt for han slik at han får slappet av eller sovet, SÅ bikker det til slutt over til der at han blir dritsur, men da er det gjerne fordi at jeg må irettesette han pga oppførselen hans, også takler han det ikke.

gudbarnet til R, som er 6 mnd eldre enn O, har aldri blitt destruktiv på den måten. Han blir bare sinnsykt sutrete og til slutt ender opp med å klikke totalt i vinkel og hyyyylskrike for en liten bagatell. Vet ikke hva jeg synes er verst jeg, sånn som O er, eller sånn som denne gutten. Begge deler er i alle fall ganske slitsomt.

Hvordan blir A?

Jeg var borte fra dagbøkene i over ett år, du må tro et hadde skjedd mye siden sist ...

Kos deg på tur!

Haha, ja da hadde det nok skjedd en del

Tusen takk for det! Turen var veldig fin.

____

21 uker i dag og opp 4,6 kg! Er det mulig! Har gått opp nesten to kg på 2,5 uker eller noe sånt. Skal si vektoppgangen har skutt i været. Håper jeg bare har en periode med et vekthopp, for hvis det fortsetter i dette tempoet så blir det jo 24 kg denne gangen også. Nesten i alle fall.

Sist gang hadde jeg gått opp 8 kg da jeg var 23 uker på vei hvis jeg ikke husker feil, så ligger jo enn så lenge bedre an, men det er enda to uker til uke 23, så kan jo godt hende det bare blir sånn ett kg unna hvis det fortsetter å stige sånn. Samtidig klarer jeg ikke skjerpe meg når det gjelder de små godene jeg tillater meg i hverdagen. Sånn som en iskaffe en dag, et glass oboy eller middagsrester til lunsj. Vet jo at jeg havner i kalorioverskudd, men vet også det at jeg ikke har lagt på meg like fort av slike vaner som ikke-gravid, i perioder hvor jeg ikke har vært så flink med kosthold.

Går jo tur hver dag, gjør husarbeid og er sammen med O, men det er jo ikke til å stikke under en stol at det blir en del tid på sofaen også. Er vel kanskje der det ligger. I forrige svangerskap jobbet jeg jo ca 3 dager i uken, og fikk mer bevegelse på den måten.

Føler jeg blir veldig opphengt i vekt igjen nå, og det er veldig kjedelig, for jeg vil jo nyte graviditeten, men jeg vil så gjerne være "flink". Vet det høres dumt ut, men jeg klarer ikke å tenke "jaja, så lenge jeg ikke trykker i meg drit hele tiden, så må jeg bare ta den vekta som kommer". Tenker jo på tiden etterpå også, at veien tilbake skal være kortere denne gang enn sist.

Noen som har noen kloke ord som kan få meg til å slutte å tenke så mye på kg når jeg er gravid?! Jeg klarer som sagt ikke å kutte ut alt, sånn som iskaffe osv. Jeg spiser lite snop i helgene, det kan bli en bolle eller en sjokolade for eksempel, også spiser jeg og R alltid taco eller noe sånt en av dagene, men som sagt så skeier jeg ut med ett eller annet smått nesten hver dag. Det blir liksom en liten glede i hverdagen nå som jeg går så mye hjemme. Den iskaffen gir meg en slags lykkerurs. Hver gang jeg har drukket iskaffe i det siste, så har jeg blitt så gira at jeg har tatt initiativ til sosiale ting med venninner, gjort noe husarbeid type organisering i klesskapet osv. sendt søte meldinger til R osv Også må jeg jo spise når jeg er sulten. Kan nok med fordel redusere mengden lunsj litt, men ellers er det ikke så mye med selve måltidene jeg burde gjøre noe med.

Dette ble jo dritlangt. Hvis noen i det hele tatt gidder å lese, men jeg fikk skrevet av meg litt frustrasjon om ikke annet. Så ikke føl at dere må lese bare fordi jeg har skrevet av og til. Kan til tider være litt vel bablete om ting som ikke interesserer andre enn meg

Ellers i dag så skal jeg en tur til byen for å kjøpe inn stoff til babynestet. Hvis noen av dere Bodø-jenter føler for å traske litt i byen så er det bare å si fra. Så skal jeg få gått tur også har jeg litt småtterier av husarbeid, men nå har jeg kommet såpass ajour at jeg har ikke nok husarbied å gjøre til at jeg kan holde på i halvannen time liksom. Eller, nå lyver jeg. Kan så klart organisere kjøkkenskapene, vaske vegger, organisere R sine klær osv. osv. Men jeg må spare noe til slutten av svangerskapet når nesting-syndromet kikker inn. For da MÅ jeg ha noe å henge fingrene i. Den trangen til å gjøre alt perfekt til nedkomsten er så sterk at det er rett og slett fasinerende.

Nå skal jeg slutte å skrive. Rabler jo bare ned tusenvis av ord som sikkert kunne vært skrevet med halvparten så få.

[Sushi]

Jeg synes det virker som du stresser for mye med vekta. Ligger det noe mer bak? (Bortsett fra at du syntes det ble for mye sist svangerskap.)

Du spiser jo sunt og lite sukker, og jeg synes ikke middagsrester til lunsj er noe å ta på vei for! Men nå er middagsrester ofte sunnere enn typisk brødmat i mine øyne, uten at man skal overdrive selvsagt (og det kommer jo an på middagen også). Og selv blir jeg mett lenger og får mindre søtsug av å spise et varmt, sunt måltid.

Men nå skravler visst jeg også i vei. Hvis du tenker veldig mye på dette (og det virker det som du gjør) så kan det kanskje hjelpe å snakke med jordmor om det?

[^^Belle^^]

A blir begge deler når hun er trøtt! Heldigvis ikke begge deler på én gang, men det går litt om hverandre. Forrige gang hun ble sånn var på tirsdag da vi var i selskap hos søster. Gøy. Da var hun sur, grinete, kjeftete og klikket hvor hver minste lille ting. Etterhvert bikket hun over, og ble herjete og overtrøtt. Oh joy.

[Teriyaki]

Jeg synes det virker som du stresser for mye med vekta. Ligger det noe mer bak? (Bortsett fra at du syntes det ble for mye sist svangerskap.)

Du spiser jo sunt og lite sukker, og jeg synes ikke middagsrester til lunsj er noe å ta på vei for! Men nå er middagsrester ofte sunnere enn typisk brødmat i mine øyne, uten at man skal overdrive selvsagt (og det kommer jo an på middagen også). Og selv blir jeg mett lenger og får mindre søtsug av å spise et varmt, sunt måltid.

Men nå skravler visst jeg også i vei. Hvis du tenker veldig mye på dette (og det virker det som du gjør) så kan det kanskje hjelpe å snakke med jordmor om det?

Ja det ligger nok litt mer bak. Etter en oppvekst med masse mobbing og drit, så ble det fra jeg var 16 år veldig viktig for meg å se bra ut. Så jeg begynte å trene osv. og fikk en veldig fin og flott kropp. Treningen gav meg så klart mye positiv energi også, så var ikke bare utseende som var motivasjonsfaktor. Så hadde jeg klart å komme meg til et punkt nå etter O hvor jeg igjen var fornøyd med både vekt, muskler og kondisjon. Nå stresser jeg allerede over å måtte "begynne på nytt" og jeg legger nok veldig mye i det å være fornøyd med utseende mitt. Er sikkert mer opptatt av det enn det som er sunt. Klarer ikke å godta kroppen min som den er med mindre jeg synes den er fin og flott. Er veldig streng med meg selv på det punktet der. Kan allerede sitte og tenke ut planer for hvordan jeg skal få trent meg tilbake fortest mulig (når de første seks ukene er over) etter fødsel. Det er ganske slitsomt egentlig, men for meg så steg både selvtillig og livskvalitet i takt med at jeg ble "stram og fit", og på en måte kan vel si at det ble en falsk lykke, den oppmerksomheten jeg fikk fra både venninner som skrøyt meg opp i skyene, og gutter som så på meg som ei "strøken dame". Så der har du meg, forfengeligheten selv! Samtidig er jeg veldig laid bakc når det kommer til sminke og sånn. Bruker kun mascara, og hvis jeg drar på byen så supplerer jeg med lipgloss. Men det bunner nok bare ut i at jeg er fornøyd med meg selv og ikke føler for å dekke over noe - Så lenge kroppen er der den skal være i forhold til vekt.

Hadde en periode hvor jeg måtte slutte å gå på vekta fordi jeg ble for opphengt i det. Og hvor jeg hadde en fot innenfor "begynner å utvikle spiseforstyrrelse/ortoreksi", og en fot innenfor "sunn helse og livsstil".

Middagsrester er jo sunt så klart, men jeg er fæl til å spise litt for mye. Jeg er klassisk kjedespiser. Det var det jeg gjorde etter skolen hver dag da jeg ikke hadde så mange venner å ty til. Så da ender jeg opp med å spise mer enn jeg trenger - fordi jeg kjeder meg.

[Teriyaki]

A blir begge deler når hun er trøtt! Heldigvis ikke begge deler på én gang, men det går litt om hverandre. Forrige gang hun ble sånn var på tirsdag da vi var i selskap hos søster. Gøy. Da var hun sur, grinete, kjeftete og klikket hvor hver minste lille ting. Etterhvert bikket hun over, og ble herjete og overtrøtt. Oh joy.

Huff, det skal ikke være lett Tenker tilbake på da O var to år og engelen selv. NOE mer utfordrende med en nesten treåring altså

[^^Belle^^]

Huff, det skal ikke være lett Tenker tilbake på da O var to år og engelen selv. NOE mer utfordrende med en nesten treåring altså

A har heldigvis/uheldigvis (alt etter hvordan man ser på det) alltid vært sånn, så vi er vant til det. Vi pleier å være flinke til å takle det før det kommer så langt, men av og til skjer det bare.

[kisskissbangbang]

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med, hadde det jo sånn selv i mitt svangerskap. Og endte opp med mangemange kilo, selv om jeg passet på hva jeg spiste.

Søstera mi er tynn som ei fjøl, alltid vært. Sist hun var gravid gikk hun opp 25 kg, og gikk ikke ned de siste 10 eller så før hun slutta å amme, da raste de av uten at hun endret vanene sine. Nå er hun gravid igjen, er i uke seks, og har gått opp 3.5 kg allerede Vi har faktisk bare konkludert med at det er sånn kroppene våre reagerer på graviditetshormoner, sjøl om det virkelig ikke er gøy overhode!

Jeg har jo fortsatt endel kilo igjen ned til pre-preggo, og skal ned enda noen til etter det, men jeg ser jo at jeg er på vei dit. Kroppen min har jo nettopp vært gravid, og jeg ammer, den er jo ikke en normaltilstand. Så hva så, om kroppen min ikke ser ut som jeg ønsker i til sammen et par år? Det er så lite i den store sammenhengen (prøver jeg å fortelle meg sjøl ).

Men jeg skjønner frustrasjonene dine godt, altså. Selv om du jo i mine øyne har gått opp kjempelite hittil.

Endret 10. oktober 2014 av kisskissbangbang

[Teriyaki]

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med, hadde det jo sånn selv i mitt svangerskap. Og endte opp med mangemange kilo, selv om jeg passet på hva jeg spiste.

Søstera mi er tynn som ei fjøl, alltid vært. Sist hun var gravid gikk hun opp 25 kg, og gikk ikke ned de siste 10 eller så før hun slutta å amme, da raste de av uten at hun endret vanene sine. Nå er hun gravid igjen, er i uke seks, og har gått opp 3.5 kg allerede Vi har faktisk bare konkludert med at det er sånn kroppene våre reagerer på graviditetshormoner, sjøl om det virkelig ikke er gøy overhode!

Jeg har jo fortsatt endel kilo igjen ned til pre-preggo, og skal ned enda noen til etter det, men jeg ser jo at jeg er på vei dit. Kroppen min har jo nettopp vært gravid, og jeg ammer, den er jo ikke en normaltilstand. Så hva så, om kroppen min ikke ser ut som jeg ønsker i til sammen et par år? Det er så lite i den store sammenhengen (prøver jeg å fortelle meg sjøl ).

Men jeg skjønner frustrasjonene dine godt, altså. Selv om du jo i mine øyne har gått opp kjempelite hittil.

Ja, noen legger vel bare på seg mer når de er gravide. Kjedelig!

Har ikke gått opp såå mye enda nei, men sist gang var jeg jo på 8 kg i uke 23. Likevel gikk jeg opp 24 kg, så er jo definitivt de siste 20 ukene jeg virkelig går opp i vekt. Så hvor mye det blir gjenstår å se.