Dersom du plutselig ble uten bil ....

[AnonymBruker]

No problemoo, derfor har vi bein. Når vi har bein kan vi gå, ta trikk osv.

Anonymous poster hash: b1ac5...c05

[_Aries]

No problemoo, derfor har vi bein. Når vi har bein kan vi gå, ta trikk osv.

Anonymous poster hash: b1ac5...c05

Ja så lite realistisk går det faktisk an å være. Ikke alle bor rett ved jobben/trikkelinja skjønner du

[Solstrålemamma]

Bor sentralt i Oslo og klarer mrg bra uten Savner bil en gang i mellom men 70% av tiden går det greit

[Grønt blad]

Ja så lite realistisk går det faktisk an å være. Ikke alle bor rett ved jobben/trikkelinja skjønner du

Det kan jo hende dette er realistisk for AB som du siterte, og hans/hennes familie. Ordet "vi" kan peke på familien, ikke folk generelt.

[Wilmus]

Vel, her er det 2 mil til den lokale matbutikken, og ingen kollektivtransport..Så jeg måtte vel tatt hesten fatt en gang i uka for å handle.. Jobber hjemmefra (gård), så sånn sett hadde det gått greit da.

[Gjest Linneah2013]

Hva om du ikke hadde råd til å reparere eller å kjøpe deg ny?

Hvordan hadde du klart deg da?

Hva ville ha blitt mer vanskeligere?

Hva hadde du savnet?

Noe som hadde blitt umulig?

Anonymous poster hash: e0595...ff8

Problemet hadde vært at jeg hadde blitt 20 min for sein på jobb hver dag.

[Gjest Naria]

Jeg hadde klart meg fint med sykkel og buss. Å gå ville også vært et alternativ. Storhandling ville blitt vanskeligere og jeg hadde nok vært mer hjemme enn jeg er i dag, nettopp fordi det er så lettvint å ta bilen.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort dette noen måneder nå, og det går, jeg kommer meg på jobb, siden jeg bor i Oslo, men jeg bruker i snitt 1 time lengre hver dag i reise, kostnaden er ca den samme. Og storhandel, trening osv utgår, siden logistikken ikke går opp uten bil.

Anonymous poster hash: bccf1...233

[AnonymBruker]

Det hadde gått greit for meg for jeg går til jobb nå uansett, samboeren min hadde ikke klart seg for det går ikke buss til jobben når hun begynner kl 05:30/06.00. Vi må ha bil. Tar ca 1 time å sykle for henne, noe som er 4 ganger lengre enn det tar å kjøre, og det er uansett uaktuelt i vintermånedene.

Anonymous poster hash: fe435...40f

[AnonymBruker]

Det kan jo hende dette er realistisk for AB som du siterte, og hans/hennes familie. Ordet "vi" kan peke på familien, ikke folk generelt.

Nei, for han sier at "vi" har bein, og derfor kan vi gå. Alle har bein, så AB sier indirekte at alle kan gå og ikke trenger bil. Du kan tolke det som at han kun mener en liten gruppe vi, men det er ikke det han sier.

Anonymous poster hash: fe435...40f

[AnonymBruker]

AB er en som nå må klare seg uten bil.

All handling tar tid og siden jeg må bære varene så blir det ikke storhandel. I tillegg så velger jeg tilgjengelige butikker der jeg ferdes og ikke pris/tilbud blir ikke et tema. Jeg slipper unna impulshandling fordi kjøpesentra betinger bil eller planlegging med offentlig transport.
Treningssenteret er oppsagt fordi reiseveien tar for lang tid.

Jeg er veldig lite sosial. Det koster for mye og tar alt for lang tid. Skal jeg til byen så tar det meg knappe en time. Jeg avstår fra mye fordi det blir alt for vanskelig å komme seg dit. Besøk hos famile blir plutselig et dagsprosjekt. Jeg gir blanke i kildesortering siden det betyr at noe avfall må leveres direkte til fyllinga.
Nå tar jeg kollektivtransport til jobb. Samtidig så ser jeg at jeg hadde spart veldig mye tid og krefter ved å kunne ta bil og ikke buss til togstasjonen.

Den sosiale biten er faktisk det verste. Som jeg kjenner mest på.

Anonymous poster hash: e0595...ff8

[AnonymBruker]

Oppvokst i by, bor i by så ikke noe problem.

Anonymous poster hash: 179fa...f84

[Surriball]

Jeg kan ikke kjøre bil akkurat nå pga. en øyesykdom, og her er mine erfaringer:

Hvordan hadde du klart deg da?

Jeg klarer meg helt fint, kan ta bussen.

Hva ville ha blitt mer vanskeligere?

Å komme seg rundt, spesielt med hund. Alt tar litt lenger tid og må beregnes. I utgangspunktet ikke problematisk, men slitsomt.

Hva hadde du savnet?

Å kunne dra hvor jeg vil til akkurat det tidspunktet som passer meg.

Noe som hadde blitt umulig?

Å handle større ting på IKEA.

[Gjest Daenerys]

Det hadde gått greit, men alt ville blitt mer tungvindt. Ikke å komme seg til jobb/byen annet enn at det tar lengre tid, men skulle jeg ha besøkt folk måtte jeg regnet med kanskje 1t buss i stedet for 15 min bil. Tror jeg ville blitt mindre sosial

[Mann 42]

Hva om du ikke hadde råd til å reparere eller å kjøpe deg ny?

Hvordan hadde du klart deg da?

Hva ville ha blitt mer vanskeligere?

Hva hadde du savnet?

Noe som hadde blitt umulig?

Anonymous poster hash: e0595...ff8

Jeg ble plutselig uten bil for noen år siden, og det gikk helt greit. Jeg bor i en by med ganske greie bussforbindelser både til kjøpesenter og andre viktige ting, så til daglig er det lite problemer. Jeg tar med meg en trillebag og en ryggsekk når jeg skal handle stort (særlig når det skal handles inn mel og frukt og grønnsaker for en uke eller mer) og det er null problem.

Skal man kjøpe møbler, så kan man få dem bragt hjem til seg. No problemo.

[AnonymBruker]

jeg hadde greid meg uten bil, men ikke med barn. Det er få jeg syntes så synd på som de som reiser med to, tre, fire barn på busen i rushen... Det er min egen lille versjon av helvete tror jeg...

Anonymous poster hash: ed55e...ad1

[Sapientia]

På tross av bussholdeplass rett utenfor døra, så kommer jeg meg ikke til og fra jobb uten bil (går ingen buss hjem igjen når jeg er ferdig på jobb) så det hadde blitt ganske vanskelig å klare seg uten.

Fikk heller klare meg uten strøm om jeg måtte velge...

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke i by. Sykler (ski på vinteren) til bussholdeplassen og tar bussen til jobb, venner, butikker osv. Går helt fint å storhandle med buss, sykkel og ben. Skjønner ikke hva folk skal med bil i hverdagen. Det tar uansett en time å komme seg til jobben, hvorfor ikke ta bussen slik at jeg kan jobbe eller lese ombord.

Anonymous poster hash: 6bfc6...b3c

[AnonymBruker]

Vel, jeg sliter med unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse. Bilen min gikk i stykker for en måned siden. Det er bare dieselpumpen som er ødelagt. Men en slik koster visst over to og et halvt. I tillegg skal verkstedet ha en ti lapper for å bytte den. Det er mer enn jeg har råd til. Så da står bilen.

Og jeg sliter med noe så enkelt som å komme meg på butikken. Ja, jeg vet jeg er patetisk. Men jeg får angst for hva andre tenker om meg når jeg er ute. Jeg er redd naboer skal stirre ut av vinduer og tenke, "haha, der er han ja, den patetiske taperen, og nå er han til og med uten bil, ja siden han ikke har jobb har han vel ikke råd til å reparere den, selv om det ikke kan koste særlig mye å reparere et så gammelt vrak".

Jeg vet at folk har mer enn nok med seg selv. Likevel så er følelsen, frykten, angsten der for at folk ser på meg nedsettende og tenker nedsettende om meg. Så uten bil kommer jeg meg ikke ut rett og slett. Bilen er for meg en slags krykke. Den gjør at jeg føler meg trygg på så måte at hvis jeg får for mye angst kan jeg bare kjøre hjem. Det betyr ikke at jeg gjør det. Men den tryggheten som det skaper gjør at jeg får mindre angst enn når jeg ikke har den tryggheten. Uten bil er angsten så mye større. Jeg får ikke helt til å "slappe av".

Anonymous poster hash: 38f65...248

Jeg har samme diagnose som deg, og bilen min har noe feil på bremsene. Får ikke fikset før påsken er over. Heldigvis får jeg låne bil, ellers hadde jeg vært stuck..

Du er ikke alene og vi burde ikke skamme oss pga diagnosen

Anonymous poster hash: 20e97...885

[Guybrush]

Jeg ville mistet minst 1,5 timer fritid hver eneste dag pga kollektivtransportens ineffektivitet. Og jeg bor i Norges 3 største by og jobber og bor ganske sentralt.

Jeg ville ikke kunnet besøke slekt uten å bruke 3 ganger så lang tid samt betale rundt 500 kroner selv om det kun tar meg 30 min å kjøre selv.

Muligheten til å besøke folk på hverdager etter jobb ville blitt svært redusert.

Aktiviteter som krever at jeg lå komme meg raskt fra jobb, så hjem og så dra for. å delta måtte jeg sluttet med.

Mangel på fleksibilitet, privatliv og tid altså. Effektiv individuell transport er et av menneskets største fremskritt.