Dersom du plutselig ble uten bil ....

[AnonymBruker]

Hva om du ikke hadde råd til å reparere eller å kjøpe deg ny?

Hvordan hadde du klart deg da?

Hva ville ha blitt mer vanskeligere?
Hva hadde du savnet?
Noe som hadde blitt umulig?

Anonymous poster hash: e0595...ff8

[BlueBella]

Hadde klart meg helt fint. Blitt som en student igjen. Gått eller tatt bussen over alt. Om det skulle blitt krise har jeg veldig mye familie i nærheten som alltid ville vært villig til å låne bort bilene sine. Det vanskeligste ville vært å dra på fjellet en hel helg med lånt bil, men det ville ikke vært uløsbart.

Edit: Nå har ikke jeg barn, men jeg tror jeg skulle fint klart meg i alle fall så lenge jeg har spebarn. Når det gjelder barnehagebarn ville det selvfølgelig vært avhengig av avstand hjem-barnehage-jobb.

Endret 31. mars 2014 av BlueBella

[AnonymBruker]

Hadde bil i fjor, men nå har jeg bare samboers bil når han ikke bruker den til jobb, skole eller trening.

Hadde klart meg helt fint uten den også, bare at skuldrene mine ikke hadde blitt så glad for å gå med handleposer fra butikken (sliter litt med skuldrene fra før, så bil er greit å ha). Å besøke foreldrene mine hadde også blitt sjeldnere, siden de bor et stykke unna hvor det er dårlig bussforbindelse.

Anonymous poster hash: df795...a48

[AnonymBruker]

om jeg ikke har bil som funker så er jeg landtroll i mitt eget hjem, er totalt avhengig av bilen til alt jeg skal få gjort utenfor hjemmet, siden jeg har en kropp som slett ikke vil som hodet mitt vil

Anonymous poster hash: f9611...dbb

[AnonymBruker]

Vel, da hadde jeg ikke kommet meg til eller fra jobb uten å måtte dra hjemmefra 2-3 timer før jeg begynner, to bussbytter + flere lange gåruter imellom bussene(i tilegg til at jeg hadde kommet 5 min for sent på jobb, og må vente 45min før første bussavgang etter arbeidstid). Så jeg er totalt avhengig av bilen min. Hadde heller kjøpt meg bil på kredittlån enn å vært uten!

Anonymous poster hash: 97f77...c81

[AnonymBruker]

Har levd hele livet uten en bil og klarer alt , selv uten bil

Anonymous poster hash: 03e1a...1f6

[AnonymBruker]

Har klart meg helt fint uten før, men det er unektelig mer praktisk å kunne ta bilen dit man skal enn å måtte planlegge med kollektivtransport som går maks en gang i timen.

Anonymous poster hash: 35858...22e

[Grønt blad]

Det hadde ikke vært noe problem i hverdagen, da vi bor i rimelig avstand til det meste, eller kan ta buss. Til hverdags bruker jeg beina, sykkel eller kollektivtransport, og det fungerer godt.

Det hadde blitt vanskeligere og langt mer tidkrevende å besøke familie. Innkjøp av større varer hadde også blitt vanskelig.

Har man ikke råd til å reparere eller kjøpe en gammel bruktbil, har man kanskje heller ikke råd til å leie bil eller være medlem i et bilkollektiv? I så fall hadde det blitt omtrent umulig å dra på fjellet, og mest sannsynlig hadde vi heller ikke syklet i en-tre timer for å gå på tur, for deretter å sykle tilbake.

[Athene]

1. Jeg kunne ikke gjort jobben min med mindre jobben stilte med taxi, da jeg er avhengig av å flytte meg på kryss og tvers i Oslo flere ganger på en dag.

2. Jeg kunne ikke storhandlet en gang i uka. Nå tar jeg matbutikk+pol+diverse i ett, og må løpe mange ganger mellom hus og bil etter en handletur.

3. Jeg hadde droppet sats medlemskapet og bare trent ute, da det ville tatt for lang tid å komme seg til/fra trening.

4. Jeg hadde blitt mindre sosial, da mange venner og familie bor på kryss og tvers av Oslo og omegn, og det ville tatt for mye tid å ta buss/t-bane over alt.

5. Vi kunne ikke dratt til hytta like ofte, uten å leie/låne bil.

6. Fritiden ville blitt mindre spennede, da vi bruker bil aktivt for å dra på tur og oppsøke nye steder.

I det hele tatt - tviler på at hverdagen hadde gått opp. Selv om jeg bor rett utenfor Oslo.

[AnonymBruker]

Vel, jeg sliter med unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse. Bilen min gikk i stykker for en måned siden. Det er bare dieselpumpen som er ødelagt. Men en slik koster visst over to og et halvt. I tillegg skal verkstedet ha en ti lapper for å bytte den. Det er mer enn jeg har råd til. Så da står bilen.

Og jeg sliter med noe så enkelt som å komme meg på butikken. Ja, jeg vet jeg er patetisk. Men jeg får angst for hva andre tenker om meg når jeg er ute. Jeg er redd naboer skal stirre ut av vinduer og tenke, "haha, der er han ja, den patetiske taperen, og nå er han til og med uten bil, ja siden han ikke har jobb har han vel ikke råd til å reparere den, selv om det ikke kan koste særlig mye å reparere et så gammelt vrak".

Jeg vet at folk har mer enn nok med seg selv. Likevel så er følelsen, frykten, angsten der for at folk ser på meg nedsettende og tenker nedsettende om meg. Så uten bil kommer jeg meg ikke ut rett og slett. Bilen er for meg en slags krykke. Den gjør at jeg føler meg trygg på så måte at hvis jeg får for mye angst kan jeg bare kjøre hjem. Det betyr ikke at jeg gjør det. Men den tryggheten som det skaper gjør at jeg får mindre angst enn når jeg ikke har den tryggheten. Uten bil er angsten så mye større. Jeg får ikke helt til å "slappe av".

Anonymous poster hash: 38f65...248

[debattanten]

Jeg ville spart 50-100.000 i året. Jeg måtte samtidig brukt 1 time mer hver dag i reising til jobben, brukt mer tid på å handle mat, mer tid på handle ting til ungen som stadig trenger noe. Måtte generelt brukt veldig mye mer tid som jeg/vi aldri får igjen. Ville nok også fått masse gratis trening.

[Gjest Belle âme]

Har aldri hatt bil så intet problem :D

[AnonymBruker]

Store problemer - jeg er "allergisk" mot å ta bussen, så det hadde "kostet meg" mye å klare å komme meg på bussen. Har 1,3 mil til jobben, mulig jeg hadde syklet, men om ikke så måtte jeg stått opp supertidlig, måtte butte buss 1 gang før den kjører store omveier før den endelig kommer såpass i nærheten av min arbeidsplass til at jeg kan gå av. Samme leksa hjem igjen.

*Glad i bilen min*

Anonymous poster hash: be386...464

[AnonymBruker]

Jeg var ekstremt glad i bilen min. Jeg hadde også angst for å ta buss, og måtte derfor kjøre til jobb. Jeg kjørte over alt og hele tiden.

Men så begynte bilen å bli gammel og slitt, og jeg hadde ikke råd til ny. Så da tok jeg meg selv i nakkeskinnet og kom meg over den tåpelige angsten for å ta buss (var ikke lett, men det gikk). Livet er veldig enkelt uten bil, og jeg sparer enormt mye penger. Jeg bruker 10 minutter til jobb med kollektiv, har de fleste venninner innenfor en radius på en kilometer. Jeg bor bare fem minutter unna treningssenteret også.

Nå har jeg hatt fri tilgang på bil i to måneder og jeg har rett og slett ikke brukt bilen. Til slutt satte jeg meg i bilen og bare kjørte en tur. Bare for å ha brukt den.

Men det er forskjell på vinter og sommer. Jeg kommer til å savne bil i perioder på sommeren, for da blir det generelt mer farting.

Anonymous poster hash: 10822...bf2

[Gjest Trøffel]

Hva om du ikke hadde råd til å reparere eller å kjøpe deg ny?

Hvordan hadde du klart deg da?

Hva ville ha blitt mer vanskeligere?

Hva hadde du savnet?

Noe som hadde blitt umulig?

Anonymous poster hash: e0595...ff8

Det meste hadde nok blitt ganske så håpløst. Ikke hadde jeg kommet meg på jobb uten at det tok timevis hver vei og henting/levering i barnehage hadde nok tatt 1 time ekstra hver dag. Ikke hadde jeg kommet meg på matbutikken og ikke hadde jeg fått besøkt familie eller venner uten at det hadde krevd MYE planlegging, mange ekstra timer og diverse bussbytter... Ganske så avhengig ja Savner ofte årene jeg bodde i Oslo, når jeg kunne slenge meg ned og halvsove mens trikken/banen/bussen tok meg dit jeg skulle. Boligprisene tvang oss dessverre et godt stykke utenfor storbyen når vi trengte noe større... Men jeg kjører el-bil da

Endret 1. april 2014 av Trøffel

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 07b11...097

[AnonymBruker]

Gå ikke kjør!

Anonymous poster hash: 07b11...097

[_Aries]

Hva om du ikke hadde råd til å reparere eller å kjøpe deg ny?

Hvordan hadde du klart deg da?

Hva ville ha blitt mer vanskeligere?

Hva hadde du savnet?

Noe som hadde blitt umulig?

Anonymous poster hash: e0595...ff8

Det tør jeg nesten ikke tenke på. Har vært uten bil et par dager da den har vært på service, utlån etc. OG for å være ærlig.. jeg gikk bare å tenkte på hvordan jeg skulle klare meg uten bil. ALT ble vanskelig.. Kom meg ikke til skolen, hadde heldigvis ikke jobb på den tiden. Da hadde det blitt litt av en kabal for å få det til. Bare å komme seg til butikken hadde vært vanskelig.. Ingenting hadde vært umulig, MEN det er begrenset med busser som går forbi her, så alt hadde blitt veldig mye mer innviklet.

[debattanten]

Politikerene sørger jo for at dette blir et stadig mer aktuelt problem for folk. Her jeg bor skal arbeidsgiveren min bygge et stort kontor med plass til opp mot 2000 av firmaets ansatte. Politikerene i byen har gjort det vanskelig, det skal være 450 parkeringsplasser. Kun 16.6% av firmaets ansatte bor i nærheten av bygget, kollektivtrafikk er håpløst.. Skikkelig bra!

[_Aries]

Politikerene sørger jo for at dette blir et stadig mer aktuelt problem for folk. Her jeg bor skal arbeidsgiveren min bygge et stort kontor med plass til opp mot 2000 av firmaets ansatte. Politikerene i byen har gjort det vanskelig, det skal være 450 parkeringsplasser. Kun 16.6% av firmaets ansatte bor i nærheten av bygget, kollektivtrafikk er håpløst.. Skikkelig bra!

Ja, utviklingen har blitt sånn, og dessverre er det mange lignende saker rundt om