Venninne vil ta livet sitt

[Meg12345]

Vi er begge 16 år. Vi er gode venner, men fra min side er vi ikke SÅ nær. Men hun finner støtte i meg og jeg er alltid her for henne når hun trenger noen å snakke med. Hun sliter med selvmordstanker, fortalte meg i går at det hadde vært like før hun tok livet sitt igjen. Hovedårsaken er at forholdet til foreldrene er veldig dårlig og hun føler seg alene. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, syns situasjonen er veldig vanskelig. Ingen voksenpersoner vet om det, selv om hun går til psykolog. Tror selv at å si ifra til noen ikke er det riktige å gjøre, da hun er vanskelig å nå ut til for andre, og det ville ødelagt forholdet vårt - noe som hun selv sier ville gitt henne enda mindre å leve for. Hva ville dere gjort hvis dere var i samme situasjon?

[Lilla-damen]

Dette et alt for mye for deg å takle alene. Gå til helsesøster på skolen din enten alene eller sammen med henne.

Du skal ikke måtte sitte med dette ansvaret alene. Det er viktig å skaffe henne hjelp og du kan ikke klare å hjelpe henne alene.

Håpet du ikke lar deg selv bli sittende med dette ansvaret. Det hjelper ikke henne og det er ikke bra for deg.

[Gjest Evans]

Jeg tror ikke forholdet deres blir ødelagt om snakker med noen voksene om dette - det gjør du for å hjelpe henne. Om hun ikke forstår det med en gang, vil hun forstå det etter hvert.

Dette er som Lilla-damen sier, alt for mye for deg å sitte med alene. Kontakt helsesøster eller snakk med foreldrene dine.

Du er en god venninne som ønsker å hjelpe.

[AnonymBruker]

Hva er verst;

Hun blir sur på deg, fordi du forteller noen profesjonelle om selvmordstankene.

Hun tar livet av seg, og du angrer på at du ikke fortalte det til lege/helsesøster/psykolog?

Anonymous poster hash: 74b76...644

[AnonymBruker]

Dette må du snakke med profesjonelle om:

Mental Helses Hjelpetelefon (hele døgnet)

telefon 116 123

Ring! Der får du et hyggelig menneske på tråden, som kan gi deg råd og veiledning :-)

Anonymous poster hash: 81862...034

[Meg12345]

Hva er verst;

Hun blir sur på deg, fordi du forteller noen profesjonelle om selvmordstankene.

Hun tar livet av seg, og du angrer på at du ikke fortalte det til lege/helsesøster/psykolog?

Anonymous poster hash: 74b76...644

Visste at alle ville foreslå dette, men nei, jeg tror ikke jeg skal snakke med noen voksne. Hun har fortalt det til tre venninner, så vi er flere som sitter med det. Hun har adhd og noen flere diagnoser, noe som gjør saken litt annerledes. Hun har allerede mange voksenpersoner rundt som vet at hun sliter(men ikke hvordan), og det vil for hennes del skape enda mere ubalanse i livet hennes hvis jeg sier noe. Jeg tror ikke det i alle situasjoner er det beste.

[Timza]

Si at hun må slutte å tenke på seg selv. Det å ha slike tanker er ekstremt egoistisk, og det vil ramme alle rundt henne om hun skulle finne på å fullføre det.

Si at du er nødt til å fortelle dette videre, både for din egen del som flyr rundt og føler at du må passe på henne og for hennes del som tydeligvis trenger å bli satt på plass.

[AnonymBruker]

Visste at alle ville foreslå dette, men nei, jeg tror ikke jeg skal snakke med noen voksne. Hun har fortalt det til tre venninner, så vi er flere som sitter med det. Hun har adhd og noen flere diagnoser, noe som gjør saken litt annerledes. Hun har allerede mange voksenpersoner rundt som vet at hun sliter(men ikke hvordan), og det vil for hennes del skape enda mere ubalanse i livet hennes hvis jeg sier noe. Jeg tror ikke det i alle situasjoner er det beste.

Jo det er det. Du kan forsøke å ta kontakt med det helsepersonellet hun allerede har rundt seg, eller foreldrene dine. Det er viktig for henne, og du skal slippe å ha dette ansvaret som 16-åring. Så si fra til noen. En lærer eller hva som helst.

Anonymous poster hash: 7bf36...c5f

[AnonymBruker]

Visste at alle ville foreslå dette, men nei, jeg tror ikke jeg skal snakke med noen voksne. Hun har fortalt det til tre venninner, så vi er flere som sitter med det. Hun har adhd og noen flere diagnoser, noe som gjør saken litt annerledes. Hun har allerede mange voksenpersoner rundt som vet at hun sliter(men ikke hvordan), og det vil for hennes del skape enda mere ubalanse i livet hennes hvis jeg sier noe. Jeg tror ikke det i alle situasjoner er det beste.

Hvorfor i all verden spør du om råd da? Hvordan kan det å ha flere diagnoser medføre at saken stiller seg annerledes (mindre alvorlig om jeg tolker deg rett)?

Anonymous poster hash: 74b76...644

[Gjest Lille-pus]

Jeg 'tror' absolutt du skal snakke med noen voksne.

Og jeg tror 'noen voksne' er den som tar telefonen hos Mental Helse.

Dette er situasjoner de er borti mange ganger, og de er virkelig flinke til å hjelpe.

Så det du skal gjøre er å ta mobilen din og ringe dem, - det er gratis å ringe til dem:

116 123

[Meg12345]

Hvorfor i all verden spør du om råd da? Hvordan kan det å ha flere diagnoser medføre at saken stiller seg annerledes (mindre alvorlig om jeg tolker deg rett)?

Anonymous poster hash: 74b76...644

Nei, ikke det jeg mener. Men det gjør at hun alleredet er veldig ustabil følelsesmessig, og dette er jeg veldig sikker på at både familie og bup vet. Hvis jeg kontakter noen kan hun finne på å ta livet sitt på sekundet, det har hun selv sagt mellom linjene. Men det at hun nå kan snakke med meg uten at jeg blander inn noen har i flere måneder vært eneste som har holdt hun unna å faktisk ta livet sitt..

[AnonymBruker]

Nei, ikke det jeg mener. Men det gjør at hun alleredet er veldig ustabil følelsesmessig, og dette er jeg veldig sikker på at både familie og bup vet. Hvis jeg kontakter noen kan hun finne på å ta livet sitt på sekundet, det har hun selv sagt mellom linjene. Men det at hun nå kan snakke med meg uten at jeg blander inn noen har i flere måneder vært eneste som har holdt hun unna å faktisk ta livet sitt..

Så hun bruker deg som psykolog og truer med å ta livet sitt om du ikke ønsker det ansvaret?

Det skal litt til å faktisk gjennomføre selvmord, og jeg tviler på at det at du forteller andre om selvmordstankene vil føre til at hun tar livet sitt. Men å være en "terapeut" for en som er så ustabil følelsesmessig når du ikke har kompetanse til det, er derimot veldig risikabelt. Det skal du ikke gjøre. Du skal være hennes venninne, ikke psykolog. Det burde du bli litt mer bevisst på, og sette grenser for den belastende rollen.

Anonymous poster hash: 74b76...644

[Gjest Lille-pus]

Nei, ikke det jeg mener. Men det gjør at hun alleredet er veldig ustabil følelsesmessig, og dette er jeg veldig sikker på at både familie og bup vet. Hvis jeg kontakter noen kan hun finne på å ta livet sitt på sekundet, det har hun selv sagt mellom linjene. Men det at hun nå kan snakke med meg uten at jeg blander inn noen har i flere måneder vært eneste som har holdt hun unna å faktisk ta livet sitt..

Hør litt på meg nå, TS.

Du er 16, hun er 16. Du er en god venninne, men om du ikke lar noen voksne hjelpe deg med å sette noen grenser for hva som er ditt ansvar og hva du faktisk kan hjelpe venninen din med... så kan det komme til å bli slik at du alltid har dårlig samvittighet og aldri kan reise bort, aldri ta en fest, aldri møte en gutt og gå på en date, aldri tørre å bli forelsket.

- fordi da vil det være noen andre, noe annet som 'stjeler' din tid fra henne som alltid trenger deg som en livbøye å henge på.

Du kan ikke overta ansvaret for hennes liv og fremtid, du må ha noen å snakke med om dette, slik at du får den hjelpen du trenger til å være en god venninne.

Har du ringt ennå?

Nei... tenkte meg vel det.

Lov meg å ringe. Vær så snill.

Endret 30. mars 2014 av Lille-pus

[Meg12345]

Hør litt på meg nå, TS.

Du er 16, hun er 16. Du er en god venninne, men om du ikke lar noen voksne hjelpe deg med å sette noen grenser for hva som er ditt ansvar og hva du faktisk kan hjelpe venninen din med... så kan det komme til å bli slik at du alltid har dårlig samvittighet og aldri kan reise bort, aldri ta en fest, aldri møte en gutt og gå på en date, aldri tørre å bli forelsket.

- fordi da vil det være noen andre, noe annet som 'stjeler' din tid fra henne som alltid trenger deg som en livbøye å henge på.

Du kan ikke overta ansvaret for hennes liv og fremtid, du må ha noen å snakke med om dette, slik at du får den hjelpen du trenger til å være en god venninne.

Har du ringt ennå?

Nei... tenkte meg vel det.

Lov meg å ringe. Vær så snill.

Takk for svar Men jeg blir fortsatt usikker.. Hva vil skje om jeg tar kontakt med noen? Jeg har visst om det et halvt år ca, så kommer ikke til å ringe på sekundet, nei. Vurderer å snakke med de to andre som vet om det, og bli enige med de om hva som er det beste å gjøre.

[Gjest Lille-pus]

Takk for svar Men jeg blir fortsatt usikker.. Hva vil skje om jeg tar kontakt med noen? Jeg har visst om det et halvt år ca, så kommer ikke til å ringe på sekundet, nei. Vurderer å snakke med de to andre som vet om det, og bli enige med de om hva som er det beste å gjøre.

Hva tror du kan skje?

De på Mental Helse kjenner ikke deg, de kjenner ikke henne, - de gir deg en voksen å snakke med, gode råd.

Den ryggsekken med ansvar du føler at du bærer nå, den er alt for tung å bære helt alene, uansett om man er 16 eller 60 uten noen å snakke med.

Får lyst til å gi deg en god klem jeg, fordi jeg synes du fortjener det....og fordi du kanskje trenger en klem nå.

[Meg12345]

Hva tror du kan skje?

De på Mental Helse kjenner ikke deg, de kjenner ikke henne, - de gir deg en voksen å snakke med, gode råd.

Den ryggsekken med ansvar du føler at du bærer nå, den er alt for tung å bære helt alene, uansett om man er 16 eller 60 uten noen å snakke med.

Får lyst til å gi deg en god klem jeg, fordi jeg synes du fortjener det....og fordi du kanskje trenger en klem nå.

Tusen takk for det <3 Så folk blir ikke koblet inn i forhold til henne? Jeg kjenner jo henne godt, og tror ikke hun vil takle det særlig bra.. Faktisk føler jeg at jeg ikke klarer å ta henne seriøst nok, noe jeg syns er veldig ubehagelig og skjemmes litt over.. Hun er veldig flink til å lage problemer sånn ellers, og er kanskje det som gjør det.. Jeg tror på henne og vil henne hennes beste, men jeg føler det ikke som en byrde..

[Rhyth]

Ringer du Mental helse kan du snakke med noen om saken uten at hun eller noen andre får vite om det og da vil heller ikke skje noe

Hadde selv venner da jeg var 16-18 år som slet og pratet på selvmord. Det er tøft og bære på og bare det og snakke med andre om det hjelper.

Også bør du prate med venninna di om at hun må fortelle hvordan hun egentlig har det til noen voksne rundt seg. Fortell at du er redd for og miste henne og at du derfor vil at hun skal få hjelp.

Men det at hun har fortalt det til dere er jo positivt for det viser at hun innerst inne vil ha hjelp

[Meg12345]

Ringer du Mental helse kan du snakke med noen om saken uten at hun eller noen andre får vite om det og da vil heller ikke skje noe

Hadde selv venner da jeg var 16-18 år som slet og pratet på selvmord. Det er tøft og bære på og bare det og snakke med andre om det hjelper.

Også bør du prate med venninna di om at hun må fortelle hvordan hun egentlig har det til noen voksne rundt seg. Fortell at du er redd for og miste henne og at du derfor vil at hun skal få hjelp.

Men det at hun har fortalt det til dere er jo positivt for det viser at hun innerst inne vil ha hjelp

Jaa, du har nok rett i det at hun innerst inne ønsker hjelp.. Hun har desverre ingen voksne rundt seg hun kan snakke med. Dette er noe av det som gjør ting så vanskelig, at hun føler seg ekstremt alene fordi foreldrene ikke er der for henne slik hun ønsker.

[Linkas]

Du er fullstendig anonym når du ringer dit.. De er dyktige på dette, så vil råde deg til å ringe.

Og ha en slik byrde som 16åring er tungt. Jeg fikk en farvellmelding fra ei venninne som sleit fælt, og ringte tvært til politiet. Hun var sur på meg en stund, men vet du hva....det dreit jeg i! Jeg var bare glad for at jeg ikke mistet en venninne. Idag er hun mor til 2 flotte barn, og er snart ferdig med utdannelsen sin

[LA14]

TS, ta kontakt med en voksen!! Ta rådet fra ei som har vært der din venninne er....jeg gikk så langt at jeg tok piller og var døden nær......

Jeg gikk ikke å sa til andre at jeg hadde prøvd, eller at jeg hadde tenkt å ta livet mitt.

Så det at hun forteller det til dere 3 jentene er egentlig et ROP om hjelp.

Og da syns jeg du skal hør. De fleste som virkelig vil ta livet sitt, forteller det ikke til andre!! Hjelp henne med å si i fra til en voksen!!!

Hilsen ei som har funnet gleden i å leve igjen!!