Egoistisk å ha bare ett barn?

[bruker_K]

Min søster var 9år eldre enn meg, så jeg vokste opp omtrent som enebarn (hun flyttet ut så fort som mulig).

Jeg maste og maste om å få en lillesøster. Var kjempemisunnelig på vennenne mine som hadde. irriterte meg lenge at jeg ikke hadde yngre søsken.
Nå, når jeg er voksen, er jeg stort sett fornøyd med at jeg ikke fikk søsken. Forstår nå hvorfor jeg ikke fikk, men følte lenge at jeg manglet noen.
Egoistisk synes jeg er feil ord... men jeg ser så mange positive ting med å ha flere unger.
Alt i alt er det deres valg. Dere må ikke føle dere tvunget til å gjøre noe dere ikke vil, og i hverfall ikke få et barn som dere ikke ønsker.

lykke til

[Anglofil]

Å få barn er det motsatte av egoisme. Det er faktisk ingen ting som er så lite egoistisk, og så oppoftrende som å få barn. Man setter for alltid seg selv som nr.2, fra den dagen barnet blir født. Det er alltid noen å tenke før seg selv. Man har mentalt sett ikke fri fra foreldrerollen noen sinne. Man legge til side drømmer og planer det kanskje aldri vil være mulig å gjennomføre med barn. Man kjøper klær til barnet før seg selv. Man velger feriemål etter barnet. Man velger helgeaktiviteter mtp barnet. Man prioriterer å la barnet få være med på aktiviteter på kveldstid, fremfor å betale treningssenter for seg selv. Barn koster tid OG penger. Hvordan i all verden kan det få barn være egoistisk? Er det fordi det er "slemt" å bidra til befolkningsvekst og den regla der kanskje? Er det ikke mer egoistisk å leve et forlenget ungdomsliv til man er 45, bruke tid og penger kun på seg selv, og beholde den berømte friheten? Synes kommentarer om at å få barn er egoistisk virker utrolig lite gjennomtenkt.

Anonymous poster hash: 47113...0b9

Men jeg skrev da ikke det å få barn er egoistisk? Enten var jeg uklar eller du har misforstått meg. Jeg skrev "det er ikke mer egoistisk enn å få barn i utgangspunktet". I det mener jeg at jeg egentlig ikke mener at det er særlig egoistisk, og at det i grunn ikke spiller noen rolle hvor mange barn man får i utgangspunktet. Det vil være like egoistisk, eller ikke-egoistisk, alt ettersom hvordan man velger å se det.

Mvh Yvonne

Endret 28. mars 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Spesielt i perioden der hennes foreldre ble skilt var hun svært glad hun ikke hadde søsken. Hun så hva det gjorde med andre søskenflokker rundt seg med samme problem.

Jeg tenker akkurat det motsatte, mine foreldre skilte seg når jeg var barn og jeg og min lillesøster har hatt stor støtte av hverandre.

Anonymous poster hash: badda...4ca

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med 3 søsken, mannen er enebarn.

Jeg hadde ikke leke"venner" i mine søsken, faktisk mislikte vi hverandre ofte oppigjennom barndommen - hadde vonde krangler og den ene kan jeg faktisk ikke ha særlig kontakt med den dag i dag heller(vi er så forskjellige at vi aldri i verden ville hatt kontakt om vi ikke var i familie).

Mannen kunne sikkert tenkt seg søsken generelt, men savner det ikke sånn sett.

Jeg hadde ikke møtt argumentene - og dersom jeg etterhvert følte jeg ikke orket flere spørsmål hadde jeg vurdert en hvit løgn om at vi ikke klarte få flere og at jeg ikke ville snakke om det.

Anonymous poster hash: c9fac...591

[Cata]

Cata: kusinen min har vokst opp som enebarn. Hun savnet alltid søsken. Siden hun var "alene", fikk vi litt søskenforhold, i motsetning til forholdet jeg har med mine andre søskenbarn. Man kan absolutt få lignende relasjoner til søskenbarn! Man har jo en helt spesiell bakgrunn og må bare være flinke til å pleie kontakten!

Visst hjelper det, men jeg innbiller meg likevel at det ikke blir riktig det sammen som med et eget søsken. Spesielt når foreldregenerasjonen dør, så innbiller jeg meg at jeg kommer til å merke det, for mine "reservesøsken" vil da ha hverandre å dele belastningen med, mens de aldri fullt ut kan dele min sorg. Men vi vil nok alltid være der for hverandre, og vi er bevisste på å holde god kontakt også nå i voksen alder. (Jeg har vært riktig heldig med mine reservesøsken, det må sies. )

[Teeny]

Det som er egoistisk er og sette barn til verden.

Alt er vel relativt. Enkelte mener det er egoistisk å få barn andre mener det er egoistisk å ikke få barn. For noen vil det å ha 1 barn være egoistisk, mens andre ser på det som at man investerer alle ressursene på dette barnet. Og 3 barn er for mange for noen, for da vil ikke barna få nok oppmerksomhet og ressurser fra foreldrene. Det spørs vel på øyet som ser? Det beste er vel å vurdere selv hva som føles rett for dere. Ikke gi etter for all gruppepress. Det er jo dere som til syvende og sist skal leve med og ha ansvar for barna.

[Gjest Corto Maltese]

Alt er vel relativt. Enkelte mener det er egoistisk å få barn andre mener det er egoistisk å ikke få barn. For noen vil det å ha 1 barn være egoistisk, mens andre ser på det som at man investerer alle ressursene på dette barnet. Og 3 barn er for mange for noen, for da vil ikke barna få nok oppmerksomhet og ressurser fra foreldrene. Det spørs vel på øyet som ser? Det beste er vel å vurdere selv hva som føles rett for dere. Ikke gi etter for all gruppepress. Det er jo dere som til syvende og sist skal leve med og ha ansvar for barna.

Det er faktisk mer egoistisk og få barn. Spesielt med tanke på hvor mange mennesker det er der ute som ikke burde ha barn.

[Teeny]

Det er faktisk mer egoistisk og få barn. Spesielt med tanke på hvor mange mennesker det er der ute som ikke burde ha barn.

Da lønner det vel seg å adoptere