Gruppeintervju..?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg søkte på en jobb for en stund siden, og har nå blitt innkalt til et gruppeintervju. Lest litt på nettet om det, og ettersom jeg har forstått det, blir jobben først presentert, også skal vi fortelle oss litt om oss selv. Dette gruer jeg meg veldig til, i og med at jeg ikke kommer til å klare og konsentrere meg om selve stillingen da det sitter mange andre rundt meg (10-15 stk). Og hva jeg skal si i min "presentasjon" av meg selv, veit jeg heller ikke. Har ikke god jobberfaring.

Noen som har vært på et gruppeintervju og kan fortelle litt om hvordan dere opplevde det? Og hva burde jeg legge vekt på å si om meg selv når jeg skal presentere meg? Uff, vurderer nesten å droppe hele greia når jeg leser at folk har så negative erfaringer med det.

Anonymous poster hash: d7f5b...27e

[AnonymBruker]

Øv deg hjemme først, se for deg situasjonen og tenk over hva du skal si:) tenk at dette skal du klare :0)

Anonymous poster hash: 872d1...933

[Fluffy]

Hvilken type stilling er det?

Jeg har vært, og fikk jobben.

Anbefaler deg å øve godt på presentasjonen din, ta med utdannelse, jobb erfaring/annen erfaring, hva du har lært. Motivasjonen din for å få akkurat denne stillingen og litt om privatlivet ditt, gift/barn/hobbyer.

Det viktigstet et at du øver/kan det utenat og ikke leser opp fra et ark.

[AnonymBruker]

Sivilstand og antall barn har strengt tatt ingenting i et jobbintervju å gjøre.

Jeg synes slike gruppeintervjuer er bare tull, så sant man ikke søker stillinger der presentasjoner inngår i selve jobben.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[Fluffy]

Derfor jeg spurte om type stilling, noen arbeidsgivere synes det er ok å vite selv om det ikke har noe med stillingen å gjøre. Helheten sier noe om deg.

Jeg bare nevnte det kort(gift/antall barn) så fortalte jeg om fritidsinteresser og hvilken lærdom/erfaring jeg hadde opparbeidet meg gjennom dette.

Min arbeidsgiver ga tilbakemelding om det var en ok måte og gjøre det på. Fikk jobben av 80 søkere så helt feil var det nok ikke.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke lov å spørre kandidater om privatlivet på jobbintervju?

http://www.hegnar.no/kvinner/karriere/article688473.ece

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[Edvarda]

Det er vel ikke lov å spørre kandidater om privatlivet på jobbintervju?

http://www.hegnar.no/kvinner/karriere/article688473.ece

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

Selvsagt vil de bli såpass kjent med kandidaten at gift/barn er relevant! Å nekte å fortelle om man har barn fremstår som mildest talt merkelig, og ikke lite paranoid. Du sikrer deg ingen jobb med det, uavhengig av rettighetene dine.

[AnonymBruker]

Selvsagt vil de bli såpass kjent med kandidaten at gift/barn er relevant! Å nekte å fortelle om man har barn fremstår som mildest talt merkelig, og ikke lite paranoid. Du sikrer deg ingen jobb med det, uavhengig av rettighetene dine.

Poenget er at det er regler for hva som er lov å spørre om på et jobbintervju, slik det fremgår av linken over. En seriøs arbeidgiver følger disse reglene.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[Gjest New_Girl]

Hadde vært veldig merkelig å ikke skulle fortelle at jeg er gift og har barn når jeg skal snakke om meg selv, når de er det som er viktigst i livet mitt.

Skjønner godt at du gruer deg ts, jeg får helt noia av slike situasjoner selv. Men øv deg masse hjemme først, og husk å smile! Når man er nervøs er det veldig lett å se litt morsk ut

Kanskje du kan ta kontakt med arbeidsplassen på forhånd? Da kan det hende de forteller deg litt om hvordan intervjuene foregår og hva de ser etter, samtidig som du viser litt ekstra interesse.

[Gjest Bud]

Var på et slik et da jeg søkte på jobben jeg har i dag.

Det var en utfordring å sitte blant folk som hadde skyhøy kompetanse i forhold til lille meg, så jeg tenkte at jeg måtte "finne min plass" liksom.

Når vi satt der og snakket så jeg fort at det var et par kandidater som umiddelbart begikk karrieremessig selvmord ved å skryte for mye.

Det som fungerte best for meg var å holde kjeft, ble jeg spurt om noe så svarte jeg kort og konsist, dog høflig, med rene fakta.

Bare slapp av og vær deg selv

[Fluffy]

Et annet tips er å lese om arbeidsplassen/bedriften. Har de visjoner/holdninger/historie/teorier/et spesielt syn på noe/osv

Bruk dette, trekk samenligninger og vis at du er interessert, har lest, viser engasjement osv

[AnonymBruker]

Hadde vært veldig merkelig å ikke skulle fortelle at jeg er gift og har barn når jeg skal snakke om meg selv, når de er det som er viktigst i livet mitt.

Skjønner godt at du gruer deg ts, jeg får helt noia av slike situasjoner selv. Men øv deg masse hjemme først, og husk å smile! Når man er nervøs er det veldig lett å se litt morsk ut

Kanskje du kan ta kontakt med arbeidsplassen på forhånd? Da kan det hende de forteller deg litt om hvordan intervjuene foregår og hva de ser etter, samtidig som du viser litt ekstra interesse.

Greit nok, men det har jo lite med selve jobben å gjøre om du er singel, gift, enke,skilt eller separert og uten barn eller med.Å f.eks. spørre om legning eller religion er ikke lov.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[Gjest New_Girl]

Greit nok, men det har jo lite med selve jobben å gjøre om du er singel, gift, enke,skilt eller separert og uten barn eller med.Å f.eks. spørre om legning eller religion er ikke lov.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

Selv om de ikke spurte så hadde jeg nok frivillig gitt ut informasjon om min sivilstand dersom jeg ble spurt om å fortelle litt om meg selv. Hadde vært helt unaturlig å utelukke det.

Det har ingenting med selve stillingen å gjøre ja, men de er jo interessert i å bli kjent med deg som person også.

[AnonymBruker]

Selv om de ikke spurte så hadde jeg nok frivillig gitt ut informasjon om min sivilstand dersom jeg ble spurt om å fortelle litt om meg selv. Hadde vært helt unaturlig å utelukke det.

Det har ingenting med selve stillingen å gjøre ja, men de er jo interessert i å bli kjent med deg som person også.

Forstår at det blir unaturlig å utelukke ja, og du står selvsagt fritt til å fortelle det av egen fri vilje.

Men arbeidsgiver har på sin side ikke lov å spørre om ting som faller innenfor privatliv så sant det ikke har betydning for utførelse av jobben.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[AnonymBruker]

Hvis du nekter å svare på spørsmål om sivilstand på intervju så ansetter de noen andre som er villig til å svare. Du kan ikke klage heller, det kalles bare at den de ansetter ga et bedre inntrykk på intervjuet og virket til å passe bedre inn. Å stå på lov og rett er ikke alltid en fordel.

Anonymous poster hash: ba87c...42e

[AnonymBruker]

Hvis du nekter å svare på spørsmål om sivilstand på intervju så ansetter de noen andre som er villig til å svare. Du kan ikke klage heller, det kalles bare at den de ansetter ga et bedre inntrykk på intervjuet og virket til å passe bedre inn. Å stå på lov og rett er ikke alltid en fordel.

Anonymous poster hash: ba87c...42e

En arbeidsgiver som bryter loven er heller ikke noe å hige etter.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[Gjest Ciegus]

Forstår at det blir unaturlig å utelukke ja, og du står selvsagt fritt til å fortelle det av egen fri vilje.

Men arbeidsgiver har på sin side ikke lov å spørre om ting som faller innenfor privatliv så sant det ikke har betydning for utførelse av jobben.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

Men kjære vene, her er det snakk om hva man skal dele om seg selv når man presenterer seg selv, ikke hva man blir spurt om! Så hva loven sier er da helt irrelevant.

Arbeidsgivere setter ofte pris på at folk deler av seg selv. De skal jo bli kjent med deg som person også, du er jo en fremtidig kollega. Alle intervjuer jeg har vært på har spurt hva jeg liker å gjøre når jeg ikke jobber, da er det helt naturlig å fortelle om det. Har man barn kan man jo fortelle at man liker å bruke tid på barna.

Man vil fremstå som ekstremt sær om man er den eneste på et gruppeintervju som ikke vil fortelle om seg selv utenom jobb, og det helt uten at arbeidsgiver har stilt et eneste spørsmål.

[AnonymBruker]

Men kjære vene, her er det snakk om hva man skal dele om seg selv når man presenterer seg selv, ikke hva man blir spurt om! Så hva loven sier er da helt irrelevant.

Arbeidsgivere setter ofte pris på at folk deler av seg selv. De skal jo bli kjent med deg som person også, du er jo en fremtidig kollega. Alle intervjuer jeg har vært på har spurt hva jeg liker å gjøre når jeg ikke jobber, da er det helt naturlig å fortelle om det. Har man barn kan man jo fortelle at man liker å bruke tid på barna.

Man vil fremstå som ekstremt sær om man er den eneste på et gruppeintervju som ikke vil fortelle om seg selv utenom jobb, og det helt uten at arbeidsgiver har stilt et eneste spørsmål.

Det er nettop dette som en faren med sånt gruppetull. Man må "følge på" det de andre sier.Om folk legger ut om unger og alt mulig annet vil mange føle seg presset til å måtte gjøre det samme av frykt for å bli sett på som sær og rar. Alt er et sirkus og et show.

Anonymous poster hash: 8d5f0...4a0

[Gjest New_Girl]

Men hva i alle dager er det man skal oppnå med å holde tilbake informasjon om sivilstand? Er det om å gjøre fremstå mest mulig mystisk da eller?

[Erazor]

Men hva i alle dager er det man skal oppnå med å holde tilbake informasjon om sivilstand? Er det om å gjøre fremstå mest mulig mystisk da eller?

Man kan si det man selv vil. Men jeg kan se for meg eksempler hvor man ikke akkurat føler for å brette ut om sivilstand.

Som oftest går det fint an å fortelle om seg selv uten å nevne familien.