Når man ikke egentlig finnes...

[Edvarda]

Så interessant beskrevet!

[AnonymBruker]

Så interessant beskrevet!

Tusen takk.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Jeg så en veldig interessant dokumentar om dette, hvor blant annet en voksen kvinne hadde en annen (eller flere) personlighet hvor hun var et barn. Skal google og se om jeg finner den, om du vil se den da

Anonymous poster hash: d449b...2f2

[AnonymBruker]

Jeg så en veldig interessant dokumentar om dette, hvor blant annet en voksen kvinne hadde en annen (eller flere) personlighet hvor hun var et barn. Skal google og se om jeg finner den, om du vil se den da

Anonymous poster hash: d449b...2f2

Ja takk.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: d449b...2f2

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig tøft av deg å fortelle, men vær forbredt på at du kan få en del slemme kommentarer og prøv å ignorer de.

Anonymous poster hash: 1c0c7...0cf

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig tøft av deg å fortelle, men vær forbredt på at du kan få en del slemme kommentarer og prøv å ignorer de.

Anonymous poster hash: 1c0c7...0cf

Takk for det, og ja, jeg er forberedt. "Heldigvis" er jeg vant til slemme kommentarer, så det skal nok gå greit.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Vi burde kanskje ikke det, men nå er vi nå av ulike grunner her. Og klart det er et problem å være mange som deler samme kropp. Det er haugevis av problemer med det, men jeg er ikke enig i at det er vi som deler kroppen som er problemet, men det og de som har gjort det nødvendig for oss å bli flere.

Dette du sier her kan stemme. Noen ganger kan personlighetspalting forekomme når original personligheten er for dårlig til å takle det daglige liv psykiske påkjenninger, andre ganger kan det komme av en skade. Det ene er ment som positivt for organismen og det andre er oftest negativt.

Hvis de ekstra personlighetene kom fordi original personligheten var for dårlig, bør den mest tilpasningsdyktige personligheten ta over kroppen for seg selv, hvis det er mulig.

Anonymous poster hash: fd584...3cf

[AnonymBruker]

Dette du sier her kan stemme. Noen ganger kan personlighetspalting forekomme når original personligheten er for dårlig til å takle det daglige liv psykiske påkjenninger, andre ganger kan det komme av en skade. Det ene er ment som positivt for organismen og det andre er oftest negativt.

Hvis de ekstra personlighetene kom fordi original personligheten var for dårlig, bør den mest tilpasningsdyktige personligheten ta over kroppen for seg selv, hvis det er mulig.

Anonymous poster hash: fd584...3cf

Tull og tøys. Dissossiativ identitetsforstyrrelse kommer alltid av traumer. Traumer som er for store til at en person både kan leve med det som skjer/har skjedd og samtidig fungere i hverdagen. Det har ingenting med å "være for dårlig" å gjøre, det er en overlevelsesmekanisme.

At det er upraktisk å være flere når man ikke lenger lever med de grusomhetene som førte til at man måtte splitte, er det ingen vits å nekte for, men når det skjer, er det nødvendig for å overleve.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[Djungelvrål]

Når er du 30 og når er du 12...? Og hvorfor tror du at du henger igjen i den alderen hvor du hadde det vondest? Klarer du alle de voksne tingene er hverdag krever av en 30 åring? Vil du være 2 personligheter eller kunne du tenkt deg å miste jenta på 12.....?

[AnonymBruker]

Når er du 30 og når er du 12...? Og hvorfor tror du at du henger igjen i den alderen hvor du hadde det vondest? Klarer du alle de voksne tingene er hverdag krever av en 30 åring? Vil du være 2 personligheter eller kunne du tenkt deg å miste jenta på 12.....?

Jeg er alltid 12. Grunnen til at jeg fremdeles er 12 er sannsynligvis at de vanskeligste tingene jeg opplevde skjedde da kroppen var rundt den alderen, og at jeg ikke har opplevd særlig mye annet etter de traumene. Kanskje vil jeg begynne å vokse etterhvert som jeg får hjelp til å bearbeide dem, kanskje ikke.

Nei, jeg greier ikke alle de voksne tingene som kreves i hverdagen. Jeg greier en del, men absolutt ikke alt. Stort sett er det de voksne personlighetene som gjør voksne ting.

Om jeg kunne tenke meg å miste jenta på 12? Nei, det er jo meg og jeg har ikke lyst til å forsvinne. Men jeg skjønner ikke helt hva du mener med å "miste" meg heller. Jeg kan ikke bare plutselig forsvinne, enten noen vil det eller ikke. Det som kan skje, etter årevis med terapi, er at enkelte personligheter kan integrere i hverandre, eller "blandes" om du vil.

Og om jeg vil være to personligheter? Det er ikke snakk om hva jeg eller vi vil eller ikke vil, det er ikke noe vi har bestemt selv. Forresten er vi ikke to personligheter, vi er 48.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[Djungelvrål]

Jeg er alltid 12. Grunnen til at jeg fremdeles er 12 er sannsynligvis at de vanskeligste tingene jeg opplevde skjedde da kroppen var rundt den alderen, og at jeg ikke har opplevd særlig mye annet etter de traumene. Kanskje vil jeg begynne å vokse etterhvert som jeg får hjelp til å bearbeide dem, kanskje ikke.

Nei, jeg greier ikke alle de voksne tingene som kreves i hverdagen. Jeg greier en del, men absolutt ikke alt. Stort sett er det de voksne personlighetene som gjør voksne ting.

Om jeg kunne tenke meg å miste jenta på 12? Nei, det er jo meg og jeg har ikke lyst til å forsvinne. Men jeg skjønner ikke helt hva du mener med å "miste" meg heller. Jeg kan ikke bare plutselig forsvinne, enten noen vil det eller ikke. Det som kan skje, etter årevis med terapi, er at enkelte personligheter kan integrere i hverandre, eller "blandes" om du vil.

Og om jeg vil være to personligheter? Det er ikke snakk om hva jeg eller vi vil eller ikke vil, det er ikke noe vi har bestemt selv. Forresten er vi ikke to personligheter, vi er 48.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

48.........ok fikk inntrykk av at du var 2, en voksen og en på 12. Jeg har aldri hørt om schizofrene som har så mange personligheter, ikke på film en gang. Trodde ikke det var mulig........

[maria b]

Hei. Spennende det du forteller. All respekt for det. Men dette høres jo ut som relativ tung psykiatri. Finnes det ikke gode medikamenter for schizofrene nå?

[Lou Salome]

Har du lest boken: "En dåre fri" av Beate Grimsrud? Det du skriver minner veldig om hennes beskrivelse av sine personligheter, og hvordan det er.

[Tippy]

Takk for det, og ja, jeg er forberedt. "Heldigvis" er jeg vant til slemme kommentarer, så det skal nok gå greit.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

Dette var interessant å lese, skriv gjerne mer, kanskje du skulle laget en blogg som vi kunne følge?

Det er mye man kan få ut ved å skrive og vite at andre "ser" deg

Og vær så snill alle dere som skulle være negative: IKKE skriv noe negativt i denne tråden, sitt på hendene deres og gå ut av tråden, ikke ødelegg mer for denne personen, tror hun har hatt nok negativt i livet sitt om hun ikke skal få det på et forum også

[AnonymBruker]

48.........ok fikk inntrykk av at du var 2, en voksen og en på 12. Jeg har aldri hørt om schizofrene som har så mange personligheter, ikke på film en gang. Trodde ikke det var mulig........

Hei. Spennende det du forteller. All respekt for det. Men dette høres jo ut som relativ tung psykiatri. Finnes det ikke gode medikamenter for schizofrene nå?

Punkt 1: Schizofrene har bare en personlighet, akkurat som de fleste andre.

Punkt 2: Jeg vet ingenting om medikamenter for schizofrene. Det vil vel uansett være et tema for eventuelle schizofrene pasienters behandlere og ikke for meg? Jeg er ikke psykiater.

Punkt 3: Dette er en tråd som er ment å handle om meg, mitt liv og hvordan det er å leve med Dissossiativ Identitetsforstyrrelse. Hvis dere veldig gjerne vil diskutere schizofreni, foreslår jeg at dere enten starter deres egen tråd eller at dere finner en tråd som faktisk handler om nettopp det.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Har du lest boken: "En dåre fri" av Beate Grimsrud? Det du skriver minner veldig om hennes beskrivelse av sine personligheter, og hvordan det er.

Takk for tips, den skal jeg spørre etter på biblioteket senere i dag.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Dette var interessant å lese, skriv gjerne mer, kanskje du skulle laget en blogg som vi kunne følge?

Det er mye man kan få ut ved å skrive og vite at andre "ser" deg

Og vær så snill alle dere som skulle være negative: IKKE skriv noe negativt i denne tråden, sitt på hendene deres og gå ut av tråden, ikke ødelegg mer for denne personen, tror hun har hatt nok negativt i livet sitt om hun ikke skal få det på et forum også

Tusen takk. Vi har tenkt på det, men vet ikke om det blir noe av.

Ja, det hjelper å skrive om ting.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[Timza]

Start en blogg og skriv om dette. Det var interessant lesning og det er jo noe som man trenger lese om, så jeg trur du vil kunne bruke bloggen din om dette og faktisk tjene litt på det. Så kan du fremdeles være 12 år og tjene penger for de andre som er eldre.

[AnonymBruker]

Interessant lesning. Du er en dyktig skribent.

Barn håper jeg du ikke velger å få; barn trenger friske foreldre, og 48 forskjellige personligheter fanget i én kropp er ikke et særlig bra utgangspunkt.

Anonymous poster hash: 210ed...016