adhd - hvordan merkes det? voksne damer.

[AnonymBruker]

Hvordan lever dere med adhd i det dagluge?

Anonymous poster hash: d9454...145

[AnonymBruker]

Jeg fikk ADHD diagnosen i 2012, og jeg er kvinne 23. Jeg ble aldri oppdaget da jeg var yngre selv om jeg var en av gutta og ganske rett fram. Skolen trodde alltid at det var noe med meg, men de fant det aldri ut. Nå har jeg det mye bedre da jeg tar 40 mg strattera daglig.

Ellers har jeg det helt fantastisk, men skal innrømme at jeg har vært noe vill oppgjennom ungdomsårene. Veldig vanlig at jenter med ADHD er guttejenter, samt veldig sosial og glad i alkohol. Jeg selvmedisinerte en god del da jeg var yngre med blant annet hasj og piller, og alkohol.

Det er en lang utredningsperiode om du tenker å gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 0ef74...e6c

[Gjest Blubbs]

Hei!

Jeg er i midten av tyveårene med diagnosen ADHD. En diagnose jeg har hatt i 8-9 år.

ADHD er fryktelig forskjellig fra jente til jente. Jeg har aldri vært en ordentlig guttejente, men vært kjempe sjenert blant folk. Har aldri vært veldig glad i alkohol heller.

Men det er en stor forskjell på meg blant venner og mennesker jeg er trygge på, samt bekjente og ikke fullt så nære venner. Jeg er mye alene, får sjeldent venner, og tar aldri kontakt med folk. Kollegaer oppfatter meg som hoven, og en person de aldri prater med/til. Jeg er superflink, med superkontroll på alt. Og må ha alt planlagt til siste detalj.

Men når jeg er blant venner, så prater jeg som en foss. De slepper dessverre litt lite til. Jeg er høyt og lavt, og med på ALT som skjer. Gøy gøy gøy. Jeg er spontan, energisk og ett stort rotehue. Med masse ubetalte regninger, gjøremål, komme for sen på jobb, huske avtaler. Osv osv.

Store konsentrasjonsvansker, og sliter massivt på skolen. Men elsker å jobbe med oppgaver, aldri lese.

Jeg er lat, og kjedelig. Ikke hyperaktiv, ikke utreagerende på skole, ingenting. Men jeg har det i hode, mitt hode overtenker og kjører 110 % døgnet rundt. Jeg er konstant redd for å glemme avtaler, og må hele tiden planlegge ting for å ikke glemme det. Har bestandig med meg en notatblokk for å skrive ned ting underveis, og en 7.sans. for å ikke glemme gjøremål/avtaler/jobb. Hode mitt overtenker situasjoner og ligger alltid fem skritt forran mine venner. Jeg overanalyserer hva mine venner/kjæreste/familie sier og hva mente de egentlig? Prøver alltid å ta hensyn og føler meg ofte i veien.

Jeg blir veldig veldig fort lei ting. Blir interressert i trening, kosthold, scrap booking, lese, serier, og er intenst på det, for en periode, men så dabber det helt av. Jeg kan bruke tusenvis av kroner på te, bakeutstyr eller annet som jeg er interresert i da, men som etter noen uker bare blir stående å samle støv. Jeg blir lei. Som barn forholdt jeg meg mye til en venn om gangen, men ble lei. De ble også lei (sliten ) av meg, fordi jeg ble veldig fort ferdig med aktiviteter, og stresset de.

Har lest ett sted at mange med ADHD elsker å dusje, noe med ro og stimulens.

Jeg har tatt ett tak med meg selv, og jobber kontinuerlig med forbedring. Jeg må passe på å roe meg ned blant venner, og ikke slite folk ut. La andre prate. Jeg prøver å finne roen til studie/jobb, og tar forhåndsregler med å sitte alene å lese. Jeg tar som nevnt, med seg bok (7.sans.) for å ikke glemme ting. Planlegger økonomi, hverdag, matinnkjøp og det som er mulig å planlegge for å ha kontroll.

Jeg må ha planer og skjemaer, og ha det ryddig rundt meg.

Jeg går også på strattera, men er usikker om det er noe jeg vil fortsette på etter endte studier.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som fikk diagnosen som voksen. Det var en lettelse for henne. Og mange brikker falt på plass. Vi som venner har jo sett at hun har slitt, men ikke slik man tror adhd er. Hun er snill, "behersket", blid, sosial, flink, oppegående osv. Men har vært mye sliten opp gjennom. Hun har rett og slett brukt all sin energi på å prøve å ha kontroll på hodet og opptre eksemplarisk, selv om hodet var kaotisk. Lite søvn, konsentrasjonsproblemer, mange tanker på en gang etc. Jeg har ihvertfall lært en del om sykdommen som jeg ikke ante om før.

Anonymous poster hash: be95a...d3a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått diagnosen, men mistenker fortsatt jeg har ADD.Jeg lurer på om jeg skal ta en ny utredning.I korte trekk er livet mitt slik: jeg hyperfokuserer, PC er ikke noe bra for meg, kan sitte flere timer hver dag, og blir sjokkert over hvor mange timer jeg egentlig sitter, merker det ikke selv engang.Jeg orker ikke lese bøker, har ikke ro og konsentrasjon til det, det må i såfall være en spennende bok.Jeg zoomer ut av og til, får ikke med meg det som skjerm på TV eller i en samtale, for plutselig så er hodet mitt en helt annen plass.

Jeg har mange uferdige prosjekter hjemme, jeg utsetter alt, klesvask, regninger, ja, alt, skulle satt noen bilder i et album, blir det gjort ? nei..

Jeg er stille, sjenert av meg, prater mye til venner, da kan jeg plutselig bli veldig utadvendt, men bekjente kan jeg fort bli veldig sjenert.Har dårlig selvtillit, har depresjon, er veldig nærtagende, følsom.Jeg kan også fatte interesse for noe som hekling, men så blir det kjedelig etter en stund.

Anonymous poster hash: 04f2c...b00

[AnonymBruker]

Jeg holder på å utredes for det nå, så er ikke 100 % sikker på at jeg har det, men har i hvert fall mange ADHD-trekk.

Er helt håpløs når det kommer til å huske ting, avtaler, hvor jeg har lagt nøklene, regninger og sånt. Det som hjelper mest er faktisk å godta at jeg mister ting mer enn andre, og ikke bli alt for alt for frustrert. Det er lette å være strukturert hvis ting er litt avslappet.

Har flest guttevenner og synes mange jenter er kjedelige, særlig de som forteller lange historier fra følelseslivet sitt uten poeng. Liker bedre kjappe kommentarer.

Har en jobb hvor jeg er aktiv og det passer meg bra. Men skal studere til høsten og er veldig nervøs for hvordan det vil gå, siden jeg alltid harpleid å gjøre lekser halvferdig og klarer sjelden fullføre noe. Jeg skal studere noe jeg er veldig interessert i og satser på å klare det.

Får hjelp av en psykolog med teknikker som først og fremst stopper snøballen, som jeg liker å kalle det, når jeg blir alt for revet med, sint, irrasjonell osv. Det hjelper å skjønne litt av hva som skjer i hodet mitt og få følelsene litt på avstand. Jeg tok mye speed i ungdommen, så har vel blitt litt allergisk mot ADHD-medisin. Synes bare det er ekkelt og skal prøve å studere uten.

Anonymous poster hash: 42c9b...2f5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått diagnosen, men mistenker fortsatt jeg har ADD.Jeg lurer på om jeg skal ta en ny utredning.I korte trekk er livet mitt slik: jeg hyperfokuserer, PC er ikke noe bra for meg, kan sitte flere timer hver dag, og blir sjokkert over hvor mange timer jeg egentlig sitter, merker det ikke selv engang.Jeg orker ikke lese bøker, har ikke ro og konsentrasjon til det, det må i såfall være en spennende bok.Jeg zoomer ut av og til, får ikke med meg det som skjerm på TV eller i en samtale, for plutselig så er hodet mitt en helt annen plass.

Jeg har mange uferdige prosjekter hjemme, jeg utsetter alt, klesvask, regninger, ja, alt, skulle satt noen bilder i et album, blir det gjort ? nei..

Jeg er stille, sjenert av meg, prater mye til venner, da kan jeg plutselig bli veldig utadvendt, men bekjente kan jeg fort bli veldig sjenert.Har dårlig selvtillit, har depresjon, er veldig nærtagende, følsom.Jeg kan også fatte interesse for noe som hekling, men så blir det kjedelig etter en stund.

Anonymous poster hash: 04f2c...b00

Jeg har sikkert glemt noe om meg selv å nevne, har superkontroll på alt jeg å, veldig ryddig av meg, ellers blir alt kaotisk.Jeg har ikke motivasjon til å gjøre ting, det er fryktelig slitsomt, fryktelig.Jeg har konsentrasjonsvansker, men fikk det mest etter jeg ble ordentlig syk.Husker ikke hvordan det var på barneskolen,ungdomsskolen og videregående, men gikk jo greit å lese da.

Anonymous poster hash: 04f2c...b00

[ohdeergod]

jeg skal til utredning i mai, for å sjekke om jeg har ADHD. Det er ganske sikkert at jeg har det.. Jeg har alltid hatt det vanskelig.. Hvertfall i skolen. Jeg klarer ikke konsentrere meg, fokusere, jeg håper alltid på at vi skal jobbe i grupper, hvis vi skal jobbe med oppgaver, slik at jeg slipper å bruke energi på å tenke og lese, slik at andre kan gjøre det for meg.

Jeg glemmer igjen ting. En gang, glemte jeg igjen kofferten min i en butikk da jeg skulle kjøpe meg noe å spise. Er ganske uoppmerksom, dårlig hukommelse, og klarer ikke gjøre flere ting på en gang. Og innpulsiv da. Kjøper ting uten å tenke meg ordentlig om, ender opp med mye dritt som jeg aldri kommer til å bruke.

Nå går jeg på skole, og jeg sliter med å huske, og skjønne alt. Får ikke med meg et ord av hva læreren sier, alle ordene bare går ut det andre øret igjen.. Jeg vurderer sterkt å droppe et fag, siden jeg klarer rett og slett ikke å få med meg alt. For mye å ta tak i. Blir sliten bare av å tenke. Orker ikke å sitte å lese for meg selv, det er helt utelukket. Det går ikke. Får ikke med meg et ord, må nok lese siden 100 ganger før jeg forstår hva jeg leser, og det har jeg ikke tålmodighet til. Defor stopper jeg bare å lese den første setninga, gir opp med en gang.

[AnonymBruker]

Jeg holder på å utredes for det nå, så er ikke 100 % sikker på at jeg har det, men har i hvert fall mange ADHD-trekk.

Er helt håpløs når det kommer til å huske ting, avtaler, hvor jeg har lagt nøklene, regninger og sånt. Det som hjelper mest er faktisk å godta at jeg mister ting mer enn andre, og ikke bli alt for alt for frustrert. Det er lette å være strukturert hvis ting er litt avslappet.

Har flest guttevenner og synes mange jenter er kjedelige, særlig de som forteller lange historier fra følelseslivet sitt uten poeng. Liker bedre kjappe kommentarer.

Har en jobb hvor jeg er aktiv og det passer meg bra. Men skal studere til høsten og er veldig nervøs for hvordan det vil gå, siden jeg alltid harpleid å gjøre lekser halvferdig og klarer sjelden fullføre noe. Jeg skal studere noe jeg er veldig interessert i og satser på å klare det.

Får hjelp av en psykolog med teknikker som først og fremst stopper snøballen, som jeg liker å kalle det, når jeg blir alt for revet med, sint, irrasjonell osv. Det hjelper å skjønne litt av hva som skjer i hodet mitt og få følelsene litt på avstand. Jeg tok mye speed i ungdommen, så har vel blitt litt allergisk mot ADHD-medisin. Synes bare det er ekkelt og skal prøve å studere uten.

Anonymous poster hash: 42c9b...2f5

Ser du skriver at du har en psykolog å snakke med for å lære teknikker og det å lære mer om hva som skjer i hodet, og hvordan man skal beherske sinne osv..

Jeg har også, for ikke lenge siden, fått diagnosen Adhd. Dette er akkurat det jeg kunne trengt. en psykolog å snakke med. det er ikke lett å skjønne alt selv, og vite hvordan man skal takle ting. Jeg sliter veldig med sinne, dårlig selvtillit pga jeg føler meg annerledes enn andre osv.

Da jeg kom til DPS for oppstart på medisiner, sa jeg at jeg ikke har det bra med meg selv, og kunne trengt en psykolog å snakke med. Da fikk jeg til svar at jeg ikke har krav på en psykolog siden jeg ikke blir sett på som deprimert.

Men jeg syns dette høres veldig feil ut, må det virkelig gå så langt at man blir deprimert før man får psykolog?

Var du deprimert da du fikk det?

Anonymous poster hash: 9b725...d19

[Sillicious]

Helt greit! Folk tror jeg er "fette gal", men jeg trives♥