Invitert i konfirmasjon -barnefritt

[AnonymBruker]

Et sted må grensen gå. Jeg synes det er greit å si nei til små barn i et slikt selskap (samme med bryllup) og begrense det f.eks til konfirmantens småsøsken eller nevøer/nieser. Om det er snakk om 2 små barn er det ikke noe problem, men det er gjerne 10, eller mer.. Om man sier ja til en, så må man si ja til alle. Så må hele selskapet tilpasses. Man sitter gjerne ved bordet lenge, man er gjerne på steder som ikke er tilpasset barn, maten er "voksen", det er taler, det er begrenset med barnestoler osv.

Barn er i utgangspunktet veldig slitsomme i slike situasjoner. At en person forlater bordet for å roe ned/aktivisere/bytte bleie på/mate et barn, så er det ikke noe styr. Om 5 personer gjør det i løpet av et litt langt måltid så betyr det att det går i ett.

Det er som regel ganske problemfritt å ha en barnevakt eller to som passer barna i samme bygg f.eks, tar dem med ut for å leke, er med dem og ser en film osv mens foreldrene spiser. Så kan man heller vise dem frem når konfirmasjonen er ferdig. Og om ett av barna skulle få trøbbel er det lett å få tak i foreldrene. Det er neppe morsomt for barna i et sånt selskap heller.

Det er ikke alltid så greit for hverken småbarna, foreldrene eller den som feires at det er mange småbarn tilstede i et "voksenbesøk". En konfirmasjon er jo også for å feire overgang fra barn til nesten voksen. Og da må konfirmanten få stå i sentrum.

Vi var i en sølvbryllup i høst der det var invitert "hele slekta". Deriblant 7 barn under 5 år. Ikke kunne de sitte i ro i mer enn et par minutter, ikke likte de maten, bleier måtte skiftes, noen var trøtt mens andre var overtrøtte/hyper, en eller flere skrek og/eller sutret under samtlige taler. For å si det enkelt: Oppmerksomheten var ikke så mye på sølvbryllupsparet, men på slitne og hypre småunger og minst like slitne foreldre. Vi var sjeleglad da vi endelig kunne komme oss vekk fra "galehuset".

Anonymous poster hash: 93c1c...a79

[AnonymBruker]

Min søster fikk ikke ha med sin 6 mnd sønn i fetteren vår sin konfirmasjon. Er liten familie på begge sider, så det var ikke så mange gjester. Da valgte mamma og pappa å ikke gå heller. Jeg var bodde på andre siden av landet, og valgte da og ikke reise hjem. Vi er på morsiden bare 6 fetter og kusiner. Og på andre siden har han noen få og.

Anonymous poster hash: 4bc9d...afa

[Alvelin]

Jeg synes det er veldig rart å ikke invitere hele familien med både voksne og barn i konfirmasjonog dåp. Bryllup uten barn er helt greit.

[Lea2]

Jeg synes det er veldig rart å ikke invitere hele familien med både voksne og barn i konfirmasjonog dåp. Bryllup uten barn er helt greit.

Ja, om man har en liten familie. Men ett sted må grensen altså gå for familie også. Stopper det ved søsken? Søskenbarn? Tremenninger? Firmenninger? Bør man invitere nære venner? Skal de evt. få ta med barna sine? Er det ok å ta med samboer? Kjærester?

Den som arrangerer festen bør få velge hvem som skal inviteres og hvor mange. Akkurat som de selv bestemmer menyen, kleskode, om barne er åpen, hvor festen skal være osv. Mange av disse tingene henger sammen også.

[Gjest Sitronen]

Jeg synes det er veldig rart å ikke invitere hele familien med både voksne og barn i konfirmasjonog dåp. Bryllup uten barn er helt greit.

Jeg spør som Lea2, hvor setter man grensen?

Hadde barna til våre "selvskrevne" gjester (faddere, og foreldre til barnas tre-menninger) blitt invitert, hadde vi måttet utelate andre i nær familie (tanter/onkler).

Hadde dette vært en bedre løsning?

[Alvelin]

Ja, om man har en liten familie. Men ett sted må grensen altså gå for familie også. Stopper det ved søsken? Søskenbarn? Tremenninger? Firmenninger? Bør man invitere nære venner? Skal de evt. få ta med barna sine? Er det ok å ta med samboer? Kjærester?

Den som arrangerer festen bør få velge hvem som skal inviteres og hvor mange. Akkurat som de selv bestemmer menyen, kleskode, om barne er åpen, hvor festen skal være osv. Mange av disse tingene henger sammen også.

Jeg skulle presisert at jeg synes det er naturlig å invitere konfirmantens tanter, onkler, søskenbarn og evt disses familie. Sånn er det hos oss, selv om det innebærer ca 70 stykker. Men folk får nå velge selv...og heller oppfattes som litt rare i mine øyne.

[AnonymBruker]

Ja, om man har en liten familie. Men ett sted må grensen altså gå for familie også. Stopper det ved søsken? Søskenbarn? Tremenninger? Firmenninger? Bør man invitere nære venner? Skal de evt. få ta med barna sine? Er det ok å ta med samboer? Kjærester?

Den som arrangerer festen bør få velge hvem som skal inviteres og hvor mange. Akkurat som de selv bestemmer menyen, kleskode, om barne er åpen, hvor festen skal være osv. Mange av disse tingene henger sammen også.

Tremenningen og firmenniger???!!

Det er da helt unaturlig å gå så vidt til en konfirmasjon. Det hører slekstreff til.

Konfirmantens søsken, tanter, onkler, søskenbarn, foreldre og besteforeldre er standard til en konfirmasjon.

Anonymous poster hash: 3941f...c8b

[Lea2]

Jeg bare spurte hvor det stopper Om søskenbarn er siste ledd.. skal da søskenbarns barn være med?

Dette er veldig individuelt. Noen har liten familie, andre har knapt nok kontakt med tanter og onkler. I stedet har de kanskje et tante/onkel-forhold med en nabo. Det er den som skal feires (og kanskje foreldrene i dette tilfellet) som bør bestemme hvem som skal komme i selskapet.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært borti barnefri konfirmasjon, men så har jeg også relativt liten familie, og det har ikke vært noe problem å ha barn i de konfirmasjonene jeg har vært i (deriblant min egen). Konfirmasjoner er jo også gjerne på våren/sommeren, og ofte er man heldig og har rimelig greit vær, så det har vært mye barnelek utendørs i konfirmasjonene jeg har vært i. Dermed slipper man så mye bråk inne. Dette har også foregått på landet slik at uteområdene var store og trygge, uten biltrafikk tett innpå.

Jeg skjønner dog at det kan være greit med barnefri konfirmasjon om man har stor familie med mange småbarn, og/eller konfirmasjonen skal foregå i et relativt lite lokale uten uteområder til avlastning og til å springe av seg overskuddsenergi.

Jeg ville rett og slett bare snakket med konfirmantens foreldre og spurt vennlig om dere skjønner det riktig at barnet ikke er invitert? Lagt til at dere isåfall skjønner godt at det kan bli for mye om man skulle invitert alle barna, men beklaget at dere dessverre ikke finner barnevakt til hele helgen, så én eller begge må nok takke nei til invitasjonen. Vennlig og åpent - og så har dere både fått avklart situasjonen fullstendig, og fått respondert på invitasjonen så vertskapet vet om dere kommer eller ei. Skulle de så si at de heller ønsker at dere tar med barnet enn at dere ikke kommer, så får dere bare ta det som en hyggelig bonus.

For øvrig synes jeg forslaget til Lea2 i hennes første innlegg var bra, og verdt å sjekke ut.

Anonymous poster hash: c2cbb...980

[Chia]

Jeg kan på en måte forstå det om det er veldig mange småbarn i slekta som kommer til å løpe rundt og hyle. Det er jo ingen barnebursdag liksom.

[Greengrass]

Det virker som veldig mange overhodet ikke har kontroll på barna sine.. Jeg for min del har sjelden vært i selskap der barn har løpt hylende rundt og ødelagt festen. I såfall er det sikkert mulig å ta med ungen ut av lokalet. Litt mer støy er naturlig med barn tilstede, men heldigvis har ikke familien min arrangert så stive lag at litt barnelatter/skrål ødelegger stemningen.

Da jeg var konfirmant ble alle søskenbarn under konfirmasjonsalder invitert, rett og slett for de vi er spredd på flere kanter av landet, og det er veldig unaturlig å sette igjen små barn hjemme.

I mine gutters konfirmasjon var søskenbarn både over og under konfirmasjonsalder tilstede, vi var ca 45 stk totalt - og koste oss veldig! Ingen av barna løp ukontrollert rundt under maten, og alle hørte talene. (Ikke mange og lange, riktignok..)

Skjønner ikke hvilken erfaring mange her inne har med unger, de fleste barn oppfører seg ikke som hodeløse høns.

[Gjest Haaploes]

Mine søskenbarn eier ikke oppdragelse, og farmoren min blir til en hodeløs høne i nærheten av dem. De fikk ikke være med i konfirmasjonen min.

Klart, fikk noen grinete kommentarer fra tanter og onkler, men det var det verdt.

[estrella]

Når jeg konfirmerte meg så var det bare gøy å ha yngre søsken/søskenbarn tilstede. Jeg hadde ikke så stor interesse for å kun prate med voksne (nå er jeg eldst av både alle søskenbarna + søskenflokken, så hvis kun de over f.eks konfirmantalder skulle vært der, så hadde det vært meg + foreldre, tanter/onkler og besteforeldre. Tjohei så spennende!). Men det er vel for å redusere kostnadene at de har valgt det slik? Litt merkelig, synes nå jeg, men vi tenker alle ulikt og ønsker ulike ting. Men igjen, litt kjedelig for konfirmanten ser jeg for meg?

[Jade]

Jeg ville ringt, takket for invitasjonen og sagt at vi fikk dessverre ikke barnevakt, så det blir kun xx (den som er i slekt med konfirmanten) som kommer. Kanskje moren da sier at det er greit at barnet kommer?

[Kattugla]

Det er forskjell på en konfirmant og en 2-3-4 åring? Det er konfirmantens dag, blir kjedelig for h*n hvis disse småtroll stjeler all oppmerksomhet med denne hylingen og skrikingen og gud vet hva

Anonymous poster hash: 2f4fe...cf7

Det får jo være måte på oppmerksomhetsbehovet til ungdom nå til dags! Hvis de ikke takler at en 2 år gammel slektning får litt oppmerksomhet fra de andre, så har foreldrene bommet i oppdragelsen. Konfirmanten blir ikke noe mindre midtpunkt selvom andre barn er til stede!

[Lea2]

EN 2-åring er ikke problemet, men om den ene får lov å komme, så er det plustselig 4-5 andre smårollinger som også har krav på å komme i selskapet.

Den som har festen bestemmer hvem som skal inviteres.. sånn er det bare. Så får man bare takke nei om man ikke klarer å skaffe barnevakt.

[AnonymBruker]

Hørtes merkelig ut. Litt styr blir det jo uansett når det stelles til fest. Det er jo en konfirmasjon, ikke bryllup hvor det pleier å være alkohol. Nei, da hadde jeg spurt om å ta med barnet eller holdt meg hjemme. Alle eller ingen.

Anonymous poster hash: 0b6ca...3bb

[Ræll]

Min konfirmasjon hadde eget barnebord, i alder 4-10. Det fungerte veldig greit:)

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie. I vår datter og sønn sine konfirmasjoner har vi invitert tante, med type og fetter med kjæreste. Og så onkel som er alene. Dette er de to tante og onkel ungene har. Jeg en søster og min mann en bror. Så vi inviterte mine og mannen sine tanter og onkler i Norge. Svigermor har en del familie i et annet land. Der har vi som regel åpen invitasjon til de. Kusinene til mannen ble og invitert, da vi har mye kontakt med de. Kusinen sine barn ble ikke invitert. Vi ble litt over 30 personer. Ikke så ofte pappa sine søsken treffes, og de var glade for å bli invitert.

Anonymous poster hash: 4bc9d...afa

[AnonymBruker]

Vi ble invitert i min eldste nevøs konfirmasjon for tre år siden. Det vil si, vi foreldrene, uten barnet.

Selskapet skulle bestått av femten personer: konfirmanten og hans søster, far og mor (min søster); min andre søster, hennes mann og deres to barn (på 11 og 13 år); konfirmantens farmor, farfar og onkel; ett vennepar av konfirmantes foreldre; min mann og meg.

Barnet vår var syv måneder og ble fortsatt ammet (og var en flaskenekter). Vi hadde uansett ingen som kunne være barnevakt en hel dag (måtte grunnet avstand reist kl. 8 og vært hjemme ca. kl 20). Konfirmasjonen ble holdt hjemme hos min søster. Vi spurte pent om vi kunne få til en mellomløsning ved at mann/barn ble med, men at de "holdt seg i bakgrunnen" (brukte underetasjen som base og at jeg gikk ned til dem for å amme barnet).

Min søster sa nei.

Vi dro ikke i konfirmasjonen.

Jeg har ikke hørt fra min søster siden.

Anonymous poster hash: 2d3e6...d6f