Hvordan er det å ha barn?

[Druid]

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Men av og til blir jeg overveldet av en intens verpesyke. Men har fått inntrykk av at de mest misfornøyde og gretne folka jeg møter på har barn, så hvorfor forbindes barn med den absolutte lykke?

Så hvordan er det å ha barn? I forhold til livet ditt før? Er du lykkeligere?

Jeg er ikke lykkeligere. Men på den annen side var jeg ikke ekstremt fokusert på å få barn heller; det var det helst kona som var.

Jeg har ikke angret på å få barn, det har vært gøy, og har gitt minner jeg ellers ikke ville hatt fått. Som man også kan si om å kite en sesong på Bali.

Motivasjonen til å få barn må ligge i deg. Det er som alt man gjør; hvis man virkelig liker det man gjør, kan selv husvask bli gøy, og hvis man misliker det, blir tilog med sex kjedelig.

[AnonymBruker]

Nå er det sikkert depresjonen din som snakker...

Anonymous poster hash: f5918...fdb

Må man være deprimert for å si at man hadde valgt å ikke få barn om man fikk velge igjen?

Jeg er ikke deprimert, har en herlig mann, fast jobb, hus, bil og alt vi kan tenke oss. Likevel er jeg ikke helt sikker på om jeg hadde valgt å få barn om jeg fikk valget igjen.

Nå er jeg kanskje midt i den mest slitsomme perioden, mulig jeg tenker annerledes om noen år. Mistenker at det bare blir mer og mer jobb, men håper det blir bedre enn nå (nattevåk, tanntrøbbel, gulp, bæsj og ihvertfall den ene krever masse underholdning).

Anonymous poster hash: 04960...b2d

[NovaFlare]

Helt ærlig... Jeg ønsket meg ikke barn, men hoppet i det fordi jeg som deg plutselig ble verpesyk... Lykken er å ha ETT barn ❤️❤️ Hun er min stolthet, hun elsker meg, digger meg, trenger meg og synes jeg er det beste på jord, og det er så gjensidig fra min side. Men fordi jeg kun har henne er det også enkelt å få barnevakt innimellom, det er ikke så dyrt (har arvet masse og kjøpt brukt) og jeg merker ikke tidsklemma. Hobby har jeg også tid til. Altså pose og sekk. Sambo føler det på samme måte. Vi er veldig lykkelige fortsatt og enda mer lykkelige etter vi fikk henne. Men vi føler ikke behov for fler, da blir nok situasjonen langt mer dyr, slitsom, og tidkrevende.

[Mekkapekka]

Helt ærlig... Jeg ønsket meg ikke barn, men hoppet i det fordi jeg som deg plutselig ble verpesyk... Lykken er å ha ETT barn ❤️❤️ Hun er min stolthet, hun elsker meg, digger meg, trenger meg og synes jeg er det beste på jord, og det er så gjensidig fra min side. Men fordi jeg kun har henne er det også enkelt å få barnevakt innimellom, det er ikke så dyrt (har arvet masse og kjøpt brukt) og jeg merker ikke tidsklemma. Hobby har jeg også tid til. Altså pose og sekk. Sambo føler det på samme måte. Vi er veldig lykkelige fortsatt og enda mer lykkelige etter vi fikk henne. Men vi føler ikke behov for fler, da blir nok situasjonen langt mer dyr, slitsom, og tidkrevende.

Ett barn har vi også - og det er nok tenker vi! Som du sier, vi får mer tid, både til barnet og oss selv.

Jeg trodde jeg hadde lyst på en til, men jeg innså at den "lysten" kun var at det forventes at man skal ha flere enn ett barn!

Til tider føler jeg at man blir sett ned på om man ikke har 2+ barn… Vi vet liksom ikke "hvor utroooolig slitsomt" det er med f.eks 2 barn. Da tenker jeg i mitt stille sinn "vel, du har selv valgt å få 2 barn, deal with it"

Vårt barn krever ganske mye (4 år). Har en vilje fra helvete og sta som et esel, og soving om natten er jo bare helt "ut" Men men. Gevinsten av å ha barn kommer vel om 20 år…

[NovaFlare]

Vi har ett barn fordi jeg føler det er det jeg har kapasitet til, og kjenner min egen begrensning. Jeg VET at jeg er en veldig god mor, jeg er konsekvent, utrolig kjærlig, tar bevisste valg og tenker igjennom det pedagogiske i min oppdragelse utfra min egen oppvekst osv. MEN, jeg tror ikke jeg hadde vært en like "fullkommen" versjon av meg selv med to eller fler barn, fordi jeg kan ha liten tålmodighet og må ofte telle til 10, samtidig som jeg også er veldig avhengig av søvn for å være mitt beste jeg, og jeg liker å ha TID til meg selv ved siden av... Jeg synger i band og har et liv til hvor jeg ikke bare er mamma, og dette er lettere å kombinere når jeg har ett barn. Jeg fikk heldigvis en unge som bestilt! Hun er snill og enkel, og har godt sovehjerte, oppå det hele har jeg og hennes far det veldig godt sammen <3. Jeg er i tillegg selv skilsmissebarn, og vokste opp under trange kår med uføretrygdet mor som var alene med meg og min søster, uten at min far stilte opp økonomisk på noen måte. Jeg ønsker å ha økonomisk frihet, og at min datter skal vokse opp og se sine foreldre elske hverandre. Jeg ser på oddsene for at jeg og sambo holder sammen resten av livet som større, dersom vi har romsligere økonomi og har mye tid til hverandre som kjærester uten å være helt utslitt. På lørdag henter vi en valp, og det gleder vi oss til. MEN jeg må understreke, jeg er GLAD for at jeg fikk barn og ikke lot være, for det ER så fantastisk som jeg håpet. Men jeg tror det er viktig å velge hva som er rett for en selv, og ikke følge strømmen. For Gud VET det er mange som burde stoppet på ett barn, og noen burde slett ikke hatt noen. Alle er ikke laget for å ha like mange barn- og alle er ikke laget for å HA barn heller. Folk er forskjellige

[Gjest Riskjeks]

Men må man være en så utrolig "fullkommen versjon av seg selv", da? Høres utrolig slitsomt ut, som om man er pedagog i stedetfor forelder.

[ara]

Jeg ELSKER å være mamma! Det er det beste som har hendt med. Barna mine ga livet en helt ny mening.

Ja, det er slitsomt og jeg savner noen ganger friheten før jeg fikk barn, da jeg fredag etter jobb kunne sette meg ut i den deilige vårsola med et vinglass og slenge beina på bordet. Eller bare sove bort hele lørdagen. Spise akkurat hva jeg ville når jeg ville.. Men dette er bare filleting og jeg har aldri angret på valget med å få barn. De gir meg livsgnist og lyst til å stå opp om morran!

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Men av og til blir jeg overveldet av en intens verpesyke. Men har fått inntrykk av at de mest misfornøyde og gretne folka jeg møter på har barn, så hvorfor forbindes barn med den absolutte lykke?

Så hvordan er det å ha barn? I forhold til livet ditt før? Er du lykkeligere?

JAAAAAA:)

Anonymous poster hash: 841f1...489

[NovaFlare]

Men må man være en så utrolig "fullkommen versjon av seg selv", da? Høres utrolig slitsomt ut, som om man er pedagog i stedetfor forelder.

Neida, slapp av, hehe, jeg er absolutt ikke "sånn" Derfor jeg skrev "fullkommen" Men jeg mener bare at jeg rett og slett er en bedre mor for én, enn jeg ville vært for to, iallefall hvis jeg hadde endt opp med to tette, noe som absolutt ikke er noe for meg. Jeg må ha ett småbarn om gangen, og det blir nok 5-6 år mellom hvis det i det hele tatt blir fler.