Hvordan er det å ha barn?

[Gjest Merida]

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Men av og til blir jeg overveldet av en intens verpesyke. Men har fått inntrykk av at de mest misfornøyde og gretne folka jeg møter på har barn, så hvorfor forbindes barn med den absolutte lykke?

Så hvordan er det å ha barn? I forhold til livet ditt før? Er du lykkeligere?

[AnonymBruker]

Livet er garantert 1000 ganger bedre etter jeg fikk barn. Kan også nevne at før jeg faktisk ble gravid så kunne jeg ikke fordra barn, syns de var ufysne og ekkle rett og slett. Men etter jeg fikk datteren min så har jeg aldri hatt det bedre, er som om livet har fått en helt ny mening. Er selvfølgelig ikke bare lett alltis iogmed trassalderen osv. Men det er garantert verdt det!

Anonymous poster hash: 816f0...3a3

[AnonymBruker]

Helt jævlig.

Skulle ønske jeg hadde skaffet meg hund istedenfor, da kunne jeg tatt den ut i skauen og skutt den, når jeg ble lei.

Jeg ble bare med på det, fordi kjerringa så absolutt måtte ha.

Vi har nesten ikke sex lenger, heller.

Anonymous poster hash: b48fa...eeb

[AnonymBruker]

Jævelig slitsomt og jævelig dyrt!

jeg angrer bittert.....skulle tatt den aborten

Anonymous poster hash: 43137...46f

[AnonymBruker]

Helt jævlig.

Skulle ønske jeg hadde skaffet meg hund istedenfor, da kunne jeg tatt den ut i skauen og skutt den, når jeg ble lei.

Jeg ble bare med på det, fordi kjerringa så absolutt måtte ha.

Vi har nesten ikke sex lenger, heller.

Anonymous poster hash: b48fa...eeb

Din syke faen! Hunder er liv, akkurat som barn!

du skal da for FAEN ikke skyte et uskyldig liv....håper du holder unna alt som heter dyr!!

Anonymous poster hash: 43137...46f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig slitsomt, skal jeg være ærlig. Selvfølgelig er det gøy også til tider, men hadde nok ikke fått barn om jeg skulle valgt om igjen. Barnet var planlagt, vi er gift og i slutten av tyveårene. Vi har tatt et valg om å ikke få flere barn...

Anonymous poster hash: 3ac56...ec9

[AnonymBruker]

Din syke faen! Hunder er liv, akkurat som barn!

du skal da for FAEN ikke skyte et uskyldig liv....håper du holder unna alt som heter dyr!!

Anonymous poster hash: 43137...46f

Ta det med ro. Enkelte her inne er her KUN for å trolle i tråder.

Anonymous poster hash: 4aa95...b44

[AnonymBruker]

Jævelig slitsomt og jævelig dyrt!

jeg angrer bittert.....skulle tatt den aborten

Anonymous poster hash: 43137...46f

Uff! Hvor gammel er barnet ditt? Håper du "bare" har fått fødselsdepresjon, og at tiden fremover blir bedre. Trodde instinktet vårt slo inn når vi kvinner fikk barn, og vi elsket barnet uansett om det var ønsket eller uplanlagt.

Anonymous poster hash: c0cff...1fb

[AnonymBruker]

Jævelig slitsomt og jævelig dyrt!

jeg angrer bittert.....skulle tatt den aborten

Anonymous poster hash: 43137...46f

Uff! Hvor gammel er barnet ditt? Håper du "bare" har fått fødselsdepresjon, og at tiden fremover blir bedre. Trodde instinktet vårt slo inn når vi kvinner fikk barn, og vi elsket barnet uansett om det var ønsket eller uplanlagt.

Anonymous poster hash: c0cff...1fb

[AnonymBruker]

Det er en god blanding mellom kjempe slitsomt og helt fantastisk. For meg har det gitt meg følelser jeg aldri trodde jeg kunne ha samtidig som det har gitt meg masse bekymring fordi jeg er så redd det skal skje han noe.

Selvom jeg til tider føler jeg bare vil legge med ned og dø fordi ting har vært så hektisk så ville jeg aldri vært foruten. Barnet mitt gir meg en større mening med livet og å se det lille mennesket jeg har båret frem utvikle seg gjør noe med meg som ikke kan beskrives med ord. Han er en del av meg og jeg kommer aldri til å angre på at jeg fikk barn, selvom det til tider er veldig slitsomt.

Anonymous poster hash: 60611...4ec

[kisskissbangbang]

Definitivt lykkeligere, gleder meg til hver eneste dag.

Synes livet med barn er morsomt, koselig, litt skummelt, og klart bedre enn livet uten barn.

Nå har jeg foreløpig bare én, men jeg kan ikke si at jeg er sliten i det hele tatt. Han er i hvert fall aldri grunnen til at jeg blir det.

[Gjest Vevila]

Du får nok like forskjellige svar som det finnes mennesker. For meg var det fantastisk! Dog var jeg ikke lykkelig før, så det har kanskje litt å si. Før fløt jeg liksom bare med, uten mål og mening. Ikke synes jeg det er så slitsomt som folk skal ha det til heller. Det er spennende siden han stadig lærer nye ting, jeg ler mer enn før, jeg er motivert for å komme meg opp og frem i livet og å ta vare på helsa. For meg er han det beste som har skjedd

[Ciara]

Jeg koser meg veldig med barna mine og ville ikke hatt det annerledes

Det er slitsomt i blant, men som regel ikke, synes jeg. Og fordelene er uansett mye større - synes det er utrolig berikende å få ta meg av dem, leke med dem, høre det morsomme eldstemann sier - det er en helt ny verden. Og nå mens de er små er det jo en egotripp uten like - det er fantastisk å få bety så mye for noen!

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Men av og til blir jeg overveldet av en intens verpesyke. Men har fått inntrykk av at de mest misfornøyde og gretne folka jeg møter på har barn, så hvorfor forbindes barn med den absolutte lykke?

Så hvordan er det å ha barn? I forhold til livet ditt før? Er du lykkeligere?

Har 3 stykker, to tenåringer og en rundt 10. Jeg har hatt et innholdsrikt liv både før og etter at jeg fikk barn.

Ungene har gitt meg mange gleder og mange bekymringer. Det har vært dager da jeg virkelig har hatt lyst til gi opp alt som heter ansvar, stikke av og bare la andre overta dem. Jeg har hylt og grått, revet meg i håret og gjort ting jeg nesten ikke tør fortelle til andre. Så har det vært dager der alt har vært kos, glede og komplett lykke.

Ungene begynner å bli store nå. Det er deilig. Ser at jeg begynner å høste frukter av alt slitet. Det er 3 flotte unger som jeg er ufattelig stolt av og som jeg elsker over alt på jord. Ville aldri vært dem foruten, og det er verdt alt slitet.

Anonymous poster hash: 8cbd4...024

[AnonymBruker]

Jeg var lykkelig før jeg fikk barn, men det bringer en ny dimensjon til livet føler jeg. På godt og vondt, men hadde jeg droppet barn hadde jeg virkelig gått glipp av en stor del av det å være menneske, føler jeg. Litt skremmende å tenke på at jeg kunne ha droppet det. Det gir meg drypp av den dypeste lykke. Men jeg var absolutt lykkelig før jeg fikk barn og. Men da vet man jo ikke hva man går glipp av. Det er jo et stort ansvar, og det bringer jo en del slit og styr. Men livet skal ikke bare være en lek vel? Da går man glipp av mye fint og:)

Anonymous poster hash: 826e3...adf

[AnonymBruker]

Ekstremt slitsomt, totalt livsforandrende, fantastisk, givende og utmattende. Vil man ikke ha barn vil jeg ikke råde noen til å at sjansen. Det er fryktelig mer slitsomt enn man kan tenke seg (i alle fall med min temperamentsfulle lille reser av ei jente) men for meg også mer fantastisk enn jeg kunne tenke meg til. Det er veldig godt når vi en skjelven gang har henne på overnatting kjenner jeg likeve fort at livet hadde vært meningsløst uten henne og at det kjennes veldig tom ut uten henne i hus.

Jeg savner henne når jeg er på jobb og gleder meg til å hente henne i barnehagen men så når kvelden kommer gleder jeg meg også til hun er i seng.

Anonymous poster hash: 69908...7b6

[Hedda-78]

Som flere av de andre her skriver, så er det både fantastisk og slitsomt. Gjerne helt samtidig.

Som når treåringen krabber oppi senga mi klokka to om natta, romsterer rundt, planter en albue i panna mi, ruller over meg, hoster meg i ansiktet, stjeler puta mi, legger seg på tvers.. - for så å avslutte med å kysse meg på kinnet og sovne inntil meg. Utrolig irriterende, og utrolig deilig.

Eller når femåringen overhode ikke blir ferdig med å kle på seg om morgenen, fordi han holder på å fortelle en fantastisk historie han dikter i farten. Utrolig slitsomt å mase på ham, og utrolig fascinerende å høre hvordan et fantasien i et barnesinn utvikles.

Jeg trodde at jeg ikke hadde temperament og ikke kunne bli sint. Så fikk jeg barn. Jeg har noen ganger blitt så sint at det har fysisk svartnet for meg... Men jeg har heller aldri vært så lykkelig som når jeg er sammen med barna mine, de gir en glede som ikke noe annet eller noen andre kan gi meg.

Jeg tror at hvordan det oppleves å ha barn varierer veldig med hvilken personlighet barna dine har. Jeg har en som er aktiv, engasjert, har sterke meninger og er en naturlig leder, og en som er konsentrert, nøye, undrende og ikke liker å bli pushet. Hadde begge barna vært av samme "ulla", hadde hverdagene sikkert fortonet seg annerledes enn de gjør i dag, og opplevelsen av å være forelder hadde vært annerledes.

[GirlInterrupted]

Det er en god blanding mellom kjempe slitsomt og helt fantastisk. For meg har det gitt meg følelser jeg aldri trodde jeg kunne ha samtidig som det har gitt meg masse bekymring fordi jeg er så redd det skal skje han noe.

Selvom jeg til tider føler jeg bare vil legge med ned og dø fordi ting har vært så hektisk så ville jeg aldri vært foruten. Barnet mitt gir meg en større mening med livet og å se det lille mennesket jeg har båret frem utvikle seg gjør noe med meg som ikke kan beskrives med ord. Han er en del av meg og jeg kommer aldri til å angre på at jeg fikk barn, selvom det til tider er veldig slitsomt. Anonymous poster hash: 60611...4ec

Dette<3

[SummerJoy]

Syns det er (har vært) utrolig slitsomt, men har aldri vært lykkeligere. Livet er veldig meningsfullt. Syns også det er veldig godt å ha noen som trenger meg. Ha noen å stå opp for hver morgen og stå på for. Gleder meg over dagen i dag og fremtiden med dem. Alt vi skal oppleve sammen!

[SummerJoy]

Jeg savner henne når jeg er på jobb og gleder meg til å hente henne i barnehagen men så når kvelden kommer gleder jeg meg også til hun er i seng.

Anonymous poster hash: 69908...7b6

Kjenner meg litt igjen i dette. Gleder meg hver dag til å hente de i barnehagen, men av og til så er det sånn at når vi da kommer hjem og ungene er sure og trøtte og alt er gale og de sloss så busta fyker så tenker jeg for meg selv der jeg står med stress-svetten under armene og rødkokte kinn: "hva var det jeg gledet meg sånn til?" Og når de da er i seng er det bare utrolig godt.

Men når de da har lagt seg så tar jeg meg selv i og likevel ofte måtte snike meg inn for å beundre de litt, der de ligger så uskyldige og søte og sover så søtt.

Og neste dag gleder jeg meg igjen, og da får vi gjerne en fantastisk ettermiddag hvor alt er koselig og kjekt. Opp og ned, sånn er livet. Men lykken i meg er der konstant.

Endret 18. mars 2014 av SummerJoy