Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #1 Skrevet 18. mars 2014 Hvorfor vil jeg leve, jeg vil ikke en dritt med live, ikke interessert i å trene, være sosial, spise Sundt hele tiden, lese og drive med aktiviteter. Jeg kan ikke fatte at jeg bare lever fordi jeg er redd for døden?!
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #3 Skrevet 18. mars 2014 Kanskje fordi vi er så mange mennesker på jorda at ingen er spesielle lengre. Å være redd for å dø er vi programmert til å være fra naturens side. Anonymous poster hash: a69d2...5f8
Capricorn Skrevet 18. mars 2014 #4 Skrevet 18. mars 2014 Muligens fordi du har BARN?! Så de uten barn er ikke redd for å dø? 2
Silfen Skrevet 18. mars 2014 #5 Skrevet 18. mars 2014 Så de uten barn er ikke redd for å dø? Eh, det er ikke poenget. 1
Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #6 Skrevet 18. mars 2014 Vi alle skal jo dø uansett. Hvorfor få det på avstand når livet suger?
Capricorn Skrevet 18. mars 2014 #7 Skrevet 18. mars 2014 Eh, det er ikke poenget. `Hva er poenget ditt da? Kan vel ikke si at: "Fordi du har barn" kan missforståes.
Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #8 Skrevet 18. mars 2014 Vi er født med redsel for å dø og det vi skal jo til slutt. Hva om vi var uten denne redselen, hadde vi levd mer da?
rouge noir Skrevet 18. mars 2014 #9 Skrevet 18. mars 2014 `Hva er poenget ditt da? Kan vel ikke si at: "Fordi du har barn" kan missforståes. Men, kjære vene. Om brukeren du siterte vet at TS har barn, kan dette være en motivasjon til ikke å ønske å dø. Dersom vedkommende ikke hadde barn, kunne man ha skrevet noe annet, som 'fordi du har en flott ektefelle', 'fordi du snart er ferdig med utdanningen din', eller hva som helst. Og vær så snill; ikke spør om jeg mener at folk som ikke har ektefeller, utdaning eller barn ikke har noen grunn til å leve. Til TS: du opplever ingen mening med noe lenger, er det sånn å forstå? Har du hatt det sånn lenge? 1
Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #10 Skrevet 18. mars 2014 Men, kjære vene. Om brukeren du siterte vet at TS har barn, kan dette være en motivasjon til ikke å ønske å dø. Dersom vedkommende ikke hadde barn, kunne man ha skrevet noe annet, som 'fordi du har en flott ektefelle', 'fordi du snart er ferdig med utdanningen din', eller hva som helst. Og vær så snill; ikke spør om jeg mener at folk som ikke har ektefeller, utdaning eller barn ikke har noen grunn til å leve. Til TS: du opplever ingen mening med noe lenger, er det sånn å forstå? Har du hatt det sånn lenge? Jeg har hatt det sånn lenge, det er ikke mening med en eneste ting, det er jo ingen som kommer til å huske det jeg gjorde eller ikke gjorde etter mange generasjoner.
rouge noir Skrevet 18. mars 2014 #11 Skrevet 18. mars 2014 Jeg har hatt det sånn lenge, det er ikke mening med en eneste ting, det er jo ingen som kommer til å huske det jeg gjorde eller ikke gjorde etter mange generasjoner. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og har funnet folk å snakke med om dette. For meg har det hjulpet å høre hva etterlatte etter selvmord sitter igjen med av følelser. Jeg mener ikke at man skal leve sitt liv for andre, men det har satt litt spor i meg å vite hva man evt. påfører andre. I tillegg har du kanskje hatt det annerledes en gang? Det er jo mulig å komme tilbake, selv om det ikke oppleves sånn. Har du forsøkt å snakke med noen om dette? 1
Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #12 Skrevet 18. mars 2014 Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og har funnet folk å snakke med om dette. For meg har det hjulpet å høre hva etterlatte etter selvmord sitter igjen med av følelser. Jeg mener ikke at man skal leve sitt liv for andre, men det har satt litt spor i meg å vite hva man evt. påfører andre. I tillegg har du kanskje hatt det annerledes en gang? Det er jo mulig å komme tilbake, selv om det ikke oppleves sånn. Har du forsøkt å snakke med noen om dette? Jeg snakker med noen om akkurat dette med døden, men har snakket med lege før om mine ting. Men det er så vanskelig å tippe opp i ting hver eneste gang jeg gikk til han, så sa tilslutt at det ikke hjelper å snakke. For meg hjelper det ikke å tippe opp i ting og så måtte være super glad etterpå, jeg tenker igjen på de tingene som er blitt sagt og alt bare er der hele tiden, alt som er trist. Jeg synes det er rart at en lege får meg til å bli verre, ved å tenke og snakke om alt som er kjipt.
nattsvermer Skrevet 18. mars 2014 #13 Skrevet 18. mars 2014 Jeg snakker med noen om akkurat dette med døden, men har snakket med lege før om mine ting. Men det er så vanskelig å tippe opp i ting hver eneste gang jeg gikk til han, så sa tilslutt at det ikke hjelper å snakke. For meg hjelper det ikke å tippe opp i ting og så måtte være super glad etterpå, jeg tenker igjen på de tingene som er blitt sagt og alt bare er der hele tiden, alt som er trist. Jeg synes det er rart at en lege får meg til å bli verre, ved å tenke og snakke om alt som er kjipt. Jeg synes du skal få deg time hos psykolog som kan lære deg teknikker som endrer tankemønsteret ditt. Det virker som om du har rota deg inn i en skikkelig kjip nedadgående spiral. 1
rouge noir Skrevet 18. mars 2014 #14 Skrevet 18. mars 2014 Jeg snakker med noen om akkurat dette med døden, men har snakket med lege før om mine ting. Men det er så vanskelig å tippe opp i ting hver eneste gang jeg gikk til han, så sa tilslutt at det ikke hjelper å snakke. For meg hjelper det ikke å tippe opp i ting og så måtte være super glad etterpå, jeg tenker igjen på de tingene som er blitt sagt og alt bare er der hele tiden, alt som er trist. Jeg synes det er rart at en lege får meg til å bli verre, ved å tenke og snakke om alt som er kjipt. Jeg er enig med nattsvermer. Vet du, det finnes dårlige leger og psykologer, og det finnes gode. Om du føler deg dritt hver gang du snakker med din, passer ikke vedkommende for deg. Det er helt åkei, og lurt å avslutte. Det er ikke sånn at man skal rippe opp i vonde ting og så føle seg glad, men ofte vil en psykolog kunne hjelpe deg bedre om hun eller han vet litt om din bakgrunn. Dette er ikke hele jobben, vedkommende skal også få deg til å mestre det du står i, på den måten at du klarer det selv. Det kan se sort ut, men jeg kjenner at jeg håper du finner deg en å snakke med som passer dine behov. Det du opplever er ikke unormalt, og mange har kommet gjennom det, selv om det ikke føles sånn for deg nå.
Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #15 Skrevet 18. mars 2014 Jeg er enig med nattsvermer. Vet du, det finnes dårlige leger og psykologer, og det finnes gode. Om du føler deg dritt hver gang du snakker med din, passer ikke vedkommende for deg. Det er helt åkei, og lurt å avslutte. Det er ikke sånn at man skal rippe opp i vonde ting og så føle seg glad, men ofte vil en psykolog kunne hjelpe deg bedre om hun eller han vet litt om din bakgrunn. Dette er ikke hele jobben, vedkommende skal også få deg til å mestre det du står i, på den måten at du klarer det selv. Det kan se sort ut, men jeg kjenner at jeg håper du finner deg en å snakke med som passer dine behov. Det du opplever er ikke unormalt, og mange har kommet gjennom det, selv om det ikke føles sånn for deg nå. Jeg har snakket med psykolog, venner, familie og lege. Og hver eneste gang blir jeg dårligere, når jeg ikke snakker med noen på dagevis, så føler jeg meg bedre, litt bedre ihvertfall. Det å snakke om negative ting, setter igang tankene på alt det negative. Jeg skulle ønske jeg ikke kunne tenk så mye, det er tankene og praten med venner og familie som ødelegger meg.
nattsvermer Skrevet 18. mars 2014 #16 Skrevet 18. mars 2014 Jeg har snakket med psykolog, venner, familie og lege. Og hver eneste gang blir jeg dårligere, når jeg ikke snakker med noen på dagevis, så føler jeg meg bedre, litt bedre ihvertfall. Det å snakke om negative ting, setter igang tankene på alt det negative. Jeg skulle ønske jeg ikke kunne tenk så mye, det er tankene og praten med venner og familie som ødelegger meg. Men har du gått til psykolog over tid? Noe sånt som dette kan ikke forsvinne bare ved å knipse med fingrene. Du må være villig til å jobbe med deg selv. Mye.
Gjest Kv84 Skrevet 18. mars 2014 #17 Skrevet 18. mars 2014 Men har du gått til psykolog over tid? Noe sånt som dette kan ikke forsvinne bare ved å knipse med fingrene. Du må være villig til å jobbe med deg selv. Mye. Jeg går ikke til psykolog, fordi jeg vil ikke leve igjennom barndommen og perioder etter det omigjen.
rouge noir Skrevet 18. mars 2014 #18 Skrevet 18. mars 2014 Jeg har snakket med psykolog, venner, familie og lege. Og hver eneste gang blir jeg dårligere, når jeg ikke snakker med noen på dagevis, så føler jeg meg bedre, litt bedre ihvertfall. Det å snakke om negative ting, setter igang tankene på alt det negative. Jeg skulle ønske jeg ikke kunne tenk så mye, det er tankene og praten med venner og familie som ødelegger meg. Det finnes terapeuter som mener at man skal fokusere på nuet, det som har skjedd får man ikke gjort noe med, mens det du gjør nå kan du endre. Dette kan jo kanskje være noe for deg? Det er lov å si at noe ikke passer for en selv. 1
Sillicious Skrevet 18. mars 2014 #19 Skrevet 18. mars 2014 Kanskje du skulle flyttet? En ny plass, så det blir noe nytt, kanskje også nytt liv :-) Det blir fort sånn når man er på samme plassen hele tiden og har den tankegangen du har.. Jeg flyttet til en ny plass, fikk ny jobb, ny mann (haha), rettogslett nytt liv :-) 1
Rainbow Skrevet 18. mars 2014 #20 Skrevet 18. mars 2014 Tråden er ryddet for persondebatt. Kjære TS. Jeg er nødt til å stenge tråden din. Tråder med selvmordstema har vi regler mot på KG. Det er ikke fordi vi vil tabulegge emnet, men fordi det er vanskelig å vite hva slags svar du får, og vi kan ikke følge med hele døgnet for å passe på svarene. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med legen din, eller eventuelt bytte lege hvis du ikke føler du får den hjelpen og støtten du trenger. Som du får svar på her i tråden finnes det mange behandlere som ikke fokuserer på fortiden, men på nåtiden. Ellers bør du ta kontakt med Mental Helse. De kan du ringe på 116 123. Tjensten er døgnåpen. Du kan også skrive til sidetmedord.no. Håper du får den hjelpen du trenger slik at du får et bedre liv! Rainbow81, mod 1
Fremhevede innlegg