50 mg zoloft

[AnonymBruker]

etter en tragedie i familien er jeg satt på 50 mg zoloft. Jeg har god effekt av dem, men er så redd for at det kan skade meg på lang sikt. Noen som har erfaring og vet om det kan være ugunstig over lang tid? Som sagt er jeg veldig abhengig av dem nå, og kommer til å være det i mange år fram. håper på tilbakemeldinger fra dere

Anonymous poster hash: b38bc...a99

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har begynt på Zoloft 50 mg for 3 uker siden, men effekten merkes ikke før 4-6 uker, har jeg hørt. Du kan lese mer om bivirkninger på www.felleskatalogen.no. Husk at alle er forskjellige og i felleskatalogen står det opplistet alle bivirkninger som er rapportert.

[AnonymBruker]

Har gått på zoloft i over fire år. Totalt 12 år på antidepressive av forskjelige slag. Ingen skader eller bivirkninger:)

Anonymous poster hash: 33f56...db9

[AnonymBruker]

så godt å høre.. Men hva er det liksom som kan skje med langtids bruk? Jeg tror som sagt at jeg må bruke disse i mange mange år. Jeg har ingen bivirkninger og gått på det nå i 2 mnd.

ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99

[Gjest LadyAntebellum]

Jeg var kjempeskeptiSk til zoloft, antidep generelt. Ønsket ikke og starte med dem, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Jeg står på 200 mg dagen. Hadde endel bivirkninger i starten men nå har jeg ikke det:) nå er hverdagen lettere på alle måter.. Aner ikke hva langtidsvirkningene kan være, annet enn at hvis jeg kan velge så velger jeg ihvertfall ikke langtidsvirkningen av klinisk depresjon, for det var jævlig!

[mandel92]

Går på 150 mg zoloft, og har gjort det siden starten av 2011, har ikke hatt noe særlig med bivirkninger, om jeg hadde noen var det nok helt i oppstarten av behandlingen.

[AnonymBruker]

men hvorfor er det så mange som vegrer seg (som meg) for å ta antidepresiva hvis det ikke er skadelig? ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99

[AnonymBruker]

Jeg hadde kun dose på 50 mg zoloft men fikk forferdelige bivirkninger. Jeg ble helt likegyldig til alt; til vennene mine, til skolegangen min og til meg selv, jeg brydde meg ikke om jeg levde eller ikke. Nedstemtheten ble nesten helt borte på zoloft, så det var bare det at jeg ikke brydde meg om noen ting som gjorde at jeg nesten tok livet mitt. Jeg var ikke suicidal før jeg startet på dem. Slutta et par mnd etter.

Anonymous poster hash: 2de5f...f58

[AnonymBruker]

Jeg hadde kun dose på 50 mg zoloft men fikk forferdelige bivirkninger. Jeg ble helt likegyldig til alt; til vennene mine, til skolegangen min og til meg selv, jeg brydde meg ikke om jeg levde eller ikke. Nedstemtheten ble nesten helt borte på zoloft, så det var bare det at jeg ikke brydde meg om noen ting som gjorde at jeg nesten tok livet mitt. Jeg var ikke suicidal før jeg startet på dem. Slutta et par mnd etter.

Anonymous poster hash: 2de5f...f58

Skal også nevnes at jeg hadde dette lenge etter denne startperioden på 4-8 uker

Anonymous poster hash: 2de5f...f58

[AnonymBruker]

men hvis man ikke er plaget med bivirkninger, hva er det da som er så "farlig "med dem?

ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe farlig med dem. Problemet er at seponering (avvenning av medisinen) er tøff. Man er ikke fysisk avhengig, så man får ikke fysiske absistenser som en herionmisbruker eller noe sånt, men det kan være tøft psykisk. Man kjenner man får en psykisk knekk, og så må man bare gå opp igjen på sin faste dose, for man klarer ikke det psykisk. Men du står på så lav dose at du trenger ikke å bekymre deg for det.

Anonymous poster hash: b2f61...344

[Gjest]

Problemet med alle medisiner er bivirkninger man får de første ukene, og da slutter gjerne folk fordi de tror de varer for alltid!

Jeg hadde bivirkninger på zoloft. Jeg var kvalm, konstant sulten og enda mer deprimert, men etter 1 måneds tid gikk de over og etter det merka jeg aldri noen ting igjen. Hadde ikke en eneste plage når jeg slutta heller, eller jo, litt økt matlyst, men den ignorert jeg og så gikk de over etter ei ukes tid!

[Antoinette]

Det er ingen som trenger 50 mg zoloft i "mange år" etter en familietragedie . Det høres ut som om du har bestemt deg for at dette skal du gå på okke som og det høres veldig rart ut.

[AnonymBruker]

ja det hørtes gjerne ut som jeg hadde bestemt meg for det,men ikke på den måten. Er bare redd jeg må det om du skjønner. Men etter mange fine innlegg her, så bekymrer jeg meg ikke så mye lenger. Og dessuten høres det jo ut som det ikke er så uvanlig?! ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99

[AnonymBruker]

ja det hørtes gjerne ut som jeg hadde bestemt meg for det,men ikke på den måten. Er bare redd jeg må det om du skjønner. Men etter mange fine innlegg her, så bekymrer jeg meg ikke så mye lenger. Og dessuten høres det jo ut som det ikke er så uvanlig?! ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99

Å ta antidepressiva? Nei det er nok vanligere enn det burde være. Jeg har gått på høyeste dose Cipralex i noen år nå, og det reddet faktisk livet mitt. Jeg er sikker på at jeg hadde gjort slutt på livet hadde jeg ikke begynt på de. Har redusert til 3/4 dose nå, mine bivirkninger er konsenstrasjonsvansker og dårlig hukommelse og er litt lei av det, så jeg skal bare se om jeg tåler å gå på lavare dose.

Anonymous poster hash: b2f61...344

[2shy]

ja det hørtes gjerne ut som jeg hadde bestemt meg for det,men ikke på den måten. Er bare redd jeg må det om du skjønner. Men etter mange fine innlegg her, så bekymrer jeg meg ikke så mye lenger. Og dessuten høres det jo ut som det ikke er så uvanlig?! ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99

Jeg håper du heller fokuserer på å jobbe deg gjennom det som har skjedd, da antidepressiva aldri vil være noe annet enn en krykke. Ingen medisiner kommer uten bivirkninger. Bivirkninger dreier seg ikke bare om du føler kvalme etc, men hvordan langvarig bruk faktisk får kroppen i ubalanse. Mange mister seg selv totalt på antipressvia, noen blir suicidale, mens for andre er det livreddende.

Jeg sier ikke "aldri ta antidepressiva", men det bør ikke være første utvei. Slår er slag for terapi og det å kjenne på følelsene fremfor å bedøve seg selv (nå snakker jeg ikke akutte og alvorlige hendelser)

[AnonymBruker]

Jeg håper du heller fokuserer på å jobbe deg gjennom det som har skjedd, da antidepressiva aldri vil være noe annet enn en krykke. Ingen medisiner kommer uten bivirkninger. Bivirkninger dreier seg ikke bare om du føler kvalme etc, men hvordan langvarig bruk faktisk får kroppen i ubalanse. Mange mister seg selv totalt på antipressvia, noen blir suicidale, mens for andre er det livreddende.

Jeg sier ikke "aldri ta antidepressiva", men det bør ikke være første utvei. Slår er slag for terapi og det å kjenne på følelsene fremfor å bedøve seg selv (nå snakker jeg ikke akutte og alvorlige hendelser)

men hvis man ikke får bivirkninger, hvorfor kan man da ikke ta de i lang tid med god samvittighet?

Anonymous poster hash: b38bc...a99

[2shy]

men hvis man ikke får bivirkninger, hvorfor kan man da ikke ta de i lang tid med god samvittighet?

Anonymous poster hash: b38bc...a99

Fordi du kjenner gjerne ikke bivirkningene av langtidsbruk før det har gått lang tid. Ta sovemedisin f.eks; mange kjenner ingen bivirkninger mens de taes, men ved lang tids bruk er det stadfestet at de øker faren for å få Alzheimer betraktelig. INGEN medisiner kommer uten bivirkninger.

[2shy]

men hvis man ikke får bivirkninger, hvorfor kan man da ikke ta de i lang tid med god samvittighet?

Anonymous poster hash: b38bc...a99

Visste du at du f.eks tredobler risikoen for å utvikle diabetes?

[AnonymBruker]

men hvis jeg nå ser for meg en periode på 5-10 år med 50 mg zoloft, kan dette være så "farlig" at jeg tredobler sjansen for diabetes og at jeg kan bli dement? ... nå vet jeg ikke om jeg vil fortsette på dem. ts

Anonymous poster hash: b38bc...a99