AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #1 Skrevet 12. mars 2014 Jeg er moderat aktiv her inne, så mange ville nok visst hvem jeg var.. Jeg sliter veldig tungt av og til, selv om jeg er ganske oppegående til vanlig. Ihvertfall utad. Syns det meste i livet bare er et forbanna ork, og jeg syter med tanke på jobb/utdannelse, sosialisering, og anskaffelse av materielle goder som man bare "MÅ" ha, i form av hus, bil osv.. Dette virker så meningsløst for meg.. Ingenting slikt er egentlig interessant. Samfunnspresset gjør meg syk, og jeg bortimot hater verden av og til. Ingenting av det alle andre klarer, klarer jeg. Jeg føler jeg må klatre over et 100 ganger større gjerde enn alle andre, for å oppnå det samme.. Dessuten ser jeg ikke poenget med jobb, karriere, familie, hus og bil, når man faktisk ganske snart (i historisk sammenheng) skal forsvinne fra det hele uansett. Jeg HATER å sosialisere meg med andre mennesker, for de gjør meg uansett bare deprimert. Folk snakker bare om jobb, jobb og jobb.. Tror ikke folk egentlig tenker over hvor lite givende og verdiløst livet faktisk er. De som er "lykkelige" lurer bare seg selv, egentlig. Blir bare forbanna over at jeg måtte ha så uflaks, og være den av mangfoldige millioner som ble befruktet og født. Helt ærlig, sånn tenker jeg ofte. Jeg har mista mange familiemedlemmer i tidlig alder, og spår at jeg også kommer til å dø ganske ung, av sykdom.. Det eneste som holder meg på beina, er den familien jeg har. Anonymous poster hash: 5d2fb...cce
Gjest Kv84 Skrevet 12. mars 2014 #2 Skrevet 12. mars 2014 Livet er så rart, for man skal gjøre ting i riktig rekkefølge. Utdannelse, så gifte seg og så få barn. Hvorfor, når man bare skal leve for noen tiår og så gå bort? Jeg skjønner ikke annet, enn at ting man gjør i livet ikke har særlig betydning siden en skal dø. Ikke så mye koselig, men er så irriterende at ikke folk som er lykkelige forstår at ting tar slutt. Om man hadde vært mer klar over at døden nærmer seg, så hadde de forstått oss som ikke føler livet har noe særlig betydning.
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #3 Skrevet 13. mars 2014 Kjipt at ingen bryr seg, egentlig. Anonymous poster hash: 5d2fb...cce
Gjest Kv84 Skrevet 13. mars 2014 #4 Skrevet 13. mars 2014 Kjipt at ingen bryr seg, egentlig. Anonymous poster hash: 5d2fb...cce Var derfor jeg skrev igår, så dritt at folk ikke bryr seg. Sender deg en klem.
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #6 Skrevet 13. mars 2014 Jeg har det akkurat slik også. Men akkurat nå spiste jeg en hel melkesjokolade. Det var jammen meg godt, og ga meg kort glede. Det er de små gledene i livet som gjør livet verdt å leve ts. :-) Anonymous poster hash: e2b15...eed 1
kari2 Skrevet 13. mars 2014 #7 Skrevet 13. mars 2014 Har det på samme måte. Har du en sykdom? Jeg tenker da på spådommen din..
Gjest Vevila Skrevet 13. mars 2014 #9 Skrevet 13. mars 2014 Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Prøver å fokusere mer på de små tingene i hverdagen som jeg setter pris på. Å passer på at mesteparten av det jeg gjør er på grunn av at jeg ønsker, og ikke at det er forventet av meg.
Solstrålemamma Skrevet 14. mars 2014 #10 Skrevet 14. mars 2014 Viktig det hybelkaninen sier her. Mange sliter med dette. Inkludert meg selv! Å tenke at man snart skal dø blir vel depressivt- livet er jo tross alt langt. Jeg siterer faren min en gang jeg nevnte at jeg ikke syntes det var vits å pusse opp en leid leilighet for vi skulle jo flytte engang. Da svarte han: Men du skal jo tross alt ha det hyggelig mens du bor der". Ikke glrm det folkens Lykke til !
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2014 #11 Skrevet 14. mars 2014 Jeg synes dette var vemodig lesning og håper det går bra med deg. Du er ikke unik i å føle meningsløsheten i livet. Sender deg en klem. Anonymous poster hash: f2457...3e1
Gjest Dorosseru Skrevet 14. mars 2014 #12 Skrevet 14. mars 2014 Jeg kjenner meg igjen i det ts skriver. Synes livetfor det meste er ett ork. Jeg har heldigvis en samboer jeg elsker over alt på jord og som er grunnen til at jeg orker å fortsette livet mitt.
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2014 #13 Skrevet 14. mars 2014 Har det på samme måte. Har du en sykdom? Jeg tenker da på spådommen din.. Nei, ingen fysisk sykdom. Men kreft er utbredt i familien, og jeg klarer ikke ta forholdsregler hva gjelder kosthold. Ellers, takk for alle klemmer Anonymous poster hash: 5d2fb...cce
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2014 #14 Skrevet 14. mars 2014 Tenker egentlig at det å være menneske er helt umenneskelig. Du blir født inn i noe som du vet du ikke kommer levende ut av, og du vet om det. Anonymous poster hash: 7232d...bd9
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2014 #16 Skrevet 18. mars 2014 Det høres ut som depresjon. Hvorfor ikke ta en sjanse, siden alt er så meningsløst likevel, på å dra til fastlegen til uka for utredning og behandling? Anonymous poster hash: 9dc4b...b4a
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #17 Skrevet 27. mars 2014 Ikke gøy å ha det sånn. Jeg sliter også med det samme. Sender deg en klem !Anonymous poster hash: ba073...ebf
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå