Hetero, også vært lesbisk hele livet?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært interessert i gutter. Fra barneskolen til videregående. Jeg så på dem, synes de var pene, forelsket meg i dem. Da jeg møtte jenta jeg forelska meg i for første gang, synes jeg hun var litt rar. Så rar at jeg ble fascinert. Også forelsket.

Jeg mener: Er det virkelig mulig? Jeg har egentlig ingen problemer med å fortelle det til noen, men greia er at når du tror at en ting er på en måte i så mange år, også finner du ut at det ikke stemmer lengre, da faller ting litt sammen. Og man blir jævla usikker.

Egentlig burde jeg ha skjønt det. Jeg har prøvd å være med gutter, men det blir så feil for meg. Nå er jeg ikke lengre interessert i gutter..

Er det noen andre skeive som har hatt det sånn? At dere kanskje plutselig finner ut at dere tiltrekkes mer av samme kjønn, enn av det motsatte kjønn?

Anonymous poster hash: 25225...fd4

[Sylvari]

Har det noe å si? Folk forandrer seg gjennom hele livet. Det du likte i går er ikke nødvendigvis det du liker imorgen

[Gjest Lincoln]

Helt normalt at jenter er "lesbiske" en liten periode i sin unge voksenalder.

[AnonymBruker]

Det er det mange som har opplevd. Noen har i intervjuer og i bøker forklart at det skyldes at de nok ubevisst har fortrengt hva de egentlig føler, mye på grunn av forventinger fra andre. Vi vokser jo alle opp med den samme forventingen, at man skal finne en av motsatt kjønn, få familie osv.

For å ta meg selv som eksempel. På barneskolen og ungdomsskolen forsøkte jeg ganske hardt å få følelser for gutter. Jeg hadde venninner som var så interessert i gutter og vi snakket selvsagt ofte om hvem vi syntes var kjekke (kjendiser og sånt). Men jeg fikk jo aldri noen dypere følelser for noen av dem. Jovisst var det gutter og menn som var kjekke, noen mer enn andre, men det var ikke noe mer der. Men jenta i klassen over, hun var virkelig det store. Og ikke minst alle de flotte damene, det også kjendiser. Og etter noen års grubling kom jeg jo fram til at de sterke og rare følelsene jeg hadde for hun i klassen over og for andre jenter og damer var forelskelse. Og nå i voksen alder har jeg møtt på flere lesbiske som har hatt noenlunde samme opplevelser som ungdommer.

Noen trenger bare litt lenger tid på å bli kjent med, forstå hvilke følelser man har.

Anonymous poster hash: 5308c...6ae

[Rainbow]

Det er vel definitivt det som er mest vanlig! Spesielt når du nevner at perioden du har følt deg hetero har vært i ungdomsår. Vi vokser opp i et samfunn der ting er veldig heteronormative. Alle regner med at alle er hetero, og da tror man det er sånn selv. Jeg var forelska i gutter, opptatt av kjekke boyband og trodde jeg var hetero. Men jeg likte guttene best på avstand og trodde lenge det var noe galt med meg fordi jeg ikke greide å føle nok til å bli sammen med en gutt eller la ham kysse meg.

Jeg begynte ikke å tenke at jeg kunne like jenter før i tjueåra. Først trodde jeg at jeg var bi, fordi jeg syntes jo noen gutter var kjekke. Det syns jeg fortsatt. Men det er ikke som med jenter. Jeg innså ikke at jeg er lesbisk før jeg var ca 24.

Og jeg brukte myyye tid på å prøve å forstå hvorfor jeg ikke skjønte det før, hvordan jeg kunne være lesbisk når jeg hadde likt så mange gutter osv. For min del tror jeg at jeg ikke tenkte på muligheten engang. Alle rundt meg og overalt var jo hetero, så jeg stilte ikke spørsmål om noe før følelser jeg aldri hadde hatt dukket opp.

Prøv å ikke tenke og analysere deg selv så mye. Jeg lover at ting faller på plass etter hvert. Bare vær med en partner som gjør deg lykkelig. Samme hvilket kjønn det er eller hvilken bås du putter deg selv i. Det er egentlig ikke så viktig!

[Gjest black nailpolish]

Vi fortelles jo fra vi er små at det er gutt+jente som er riktig, det er det som forventes av oss, og når folk attpåtil slenger rundt seg med "homo" som skjellsord tilpasser vi oss. Jeg gikk også rundt og så på gutter først og fremst et stykke opp i tenårene. At jenter var en helt annen verden seksuelt fortrengte jeg så mye at jeg ikke innså det selv. Tenkte bare at jenter som er så fine er det vel helt normalt å like uansett.

Jeg endra meg slik som deg - jeg var med gutter, men det føltes feil både seksuelt og romantisk, og når jeg tok steget og tillot meg selv å være med jenter var det noe helt, helt annet. Etter det kan jeg være omringet av femti kjekkaser i bar overkropp og ikke bry meg en døyt.

Kanskje du er lesbisk, kanskje du er bifil som for tiden heller mot jenter, kanskje du eksperimenterer.. Alt er greit og jeg synes du skal lene deg tilbake og nyte det, uansett hvem du måtte tiltrekkes av i morra.

[AnonymBruker]

Hei dere

Takk for fine svar. Ja, det er jo sant som dere sier: Samfunnet er temmelig heteronormativt, og dyrker selvsagt det heterofile - at gutter og jenter, eller menn og kvinner er det normale. Kanskje jeg alltid har hatt det i meg, at jeg kan forelske meg i jenter, men at jeg ikke innså det før jeg møtte den jenta for første gang.

Jenter gir meg noe som jeg aldri har fått fra gutter. Nå synes jeg gutter er fine og kjekke, men å ligge med en gutt kunne aldri ha falt meg inn.

Problemet mitt er også dette med å komme ut av skapet. Jeg vil nok vite når jeg føler at det er riktig for meg, men ja.. jeg har kommet ut for 3 venner og 1 familiemedlem. Men samtidig.. hva om jeg kommer ut, og finner ut at jeg bare var i en periode? Egentlig så tviler jeg sterkt på at det bare er en periode. Jeg fortrengte det jo lenge, men jenter dukket alltid opp igjen i huet mitt.

Anonymous poster hash: 25225...fd4