Venn Skrevet 10. mars 2014 #1 Skrevet 10. mars 2014 Heisann jenter! Jeg har hatt ei veninne nå i endel år, som alltid har hatt sine problemer. Av gode årsaker, nå har noen av tingene blitt litt bedre. Og jeg har alltid vært klar over hennes forhold til mat.. Det har seg sånn at hun har spiseforstyrrelser, om hun spiser. Så kaster hun opp, og føler seg veldig uvel. Det eneste hun spiser er igrunn 1 knekkebrød, og ikke hver dag heller. Det har tatt veldig lang tid, kun å konfrontere hun med dette, ettersom hun ender i et raseriutbrudd hver gang jeg prøver å ta det opp. Nå har vi endelig komt et skritt videre, og jeg har fått hun til å innrømme at hun kanskje ikke spiser som normalt , i det minste. Jeg nevner ikke vekt eller høyde av respekt for hun. Men det kan sies det på bmi skalaen sier det undervektig. Det er såpass ille, at hun ikke engang får mensen lenger. Foreldrene hennes før har prøvd å tvangsfore hun. Det hjalp litt, men skapte et utrolig dårlig forhold mellom dem, så dette er noe jeg ikke ønsker å prøve før det er siste stopp. Så det jeg håpte på , var det at kanskje noen av dere her inne har tidligere personlig erfaring med dette. Evt kjenner noen som har gått igjennom det samme.. Som kan komme med tips til både mat , som er lettere å holde nede. Hvordan og muligens angripe situasjonen, uten tvangsinnleggelse med det første. Der man prøver målrettet på og lage middag som er lett å holde nede, og at det serveres muligens i veldig små porsjoner, delt utover dagen.. Jeg har ingen tidligere erfaring med dette, så det kan være helt på jordet det jeg har tenkt ut. På forhånd takk fra bekymret mann.
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #2 Skrevet 11. mars 2014 Jeg velger å poste denne anonym, med tanke på at jeg bruker mitt eget bilde som profilbilde her. Det beste for meg personlig var diverse salater, og av en grunn fiskeboller/fiskepudding. Dette er veldig individuelt, men lett mat var det beste. Grønnsaker, salater og den type ting. Yndlingsmaten min, fiskeboller/fiskepudding var også det jeg startet igjen med. Hadde noen tvangsforet meg, tror jeg aldri jeg kunne tilgitt dem. Og det sier jeg i tillegg nå i ettertid, når jeg er bedre. Så prøv virkelig ALT først, kan ikke understreke dette nok. Om hun klarer å begynne å ta kontroll på problemet, er det noen ting som er litt vesentlige (fremdeles etter min personlige erfaring, er individuelt). Når dere da spiser sammen, ikke glan eller si ting som "er det alt du skal spise?" osv. Oppfør dere naturlig, som om dere ikke "vet" hun har en spiseforstyrrelse. Ikke kommenter vekt, eller få "angst" når hun går på do. Håper hun klarer å bli bedre, det å være der for henne er det viktigste. Nei, da tenker jeg ikke på tvangsforing/innleggelse, jeg personlig hadde som sagt aldri klart tilgi dette. Min kjæreste var ikke støttende i det HELE tatt, og skjønte ikke greien med hvorfor jeg ikke bare kunne spise som normale folk. Det såret. Eks nå da. Har egentlig ikke veldig gode ting å komme med her, som sagt veldig individuelt, men begynn i det små! Ikke forvent at hun kommer til å spise en full middag med en gang, men om hun feks spiser mer foran deg, er det et stort skritt, selvom det kanskje ikke virker sånn. Jeg har fremdeles problemer med å spise foran diverse folk, ikke alle, om jeg ikke er full og natt-mat-sulten. Om du har noen konkrete spørsmål, kan jeg svare så godt jeg kan Ønsker dere ihvertfall lykke til! Anonymous poster hash: 6cf82...cf9
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #3 Skrevet 11. mars 2014 Et lite ps her, det er jeg over der også, jeg hadde en som var helt "hvorfor gjør du dette mot meg?!" osv. IKKE SPØR disse spørsmålene. Vi hadde aldri holdt på slik om vi følte vi hadde noe valg. Ingen som vil slite med dette her, jeg hadde gruelig dårlig samvittighet fra før av. Prøv gjerne å finne ut hva yndlingsmatene hennes er, lettere å spise noe man er så glad i. Gjerne med lite folk rundt Anonymous poster hash: 6cf82...cf9
Venn Skrevet 11. mars 2014 Forfatter #4 Skrevet 11. mars 2014 Takker for et langt og utfyllende svar Anonym. Må bare presisere at innleggelse og tvangsforing ville vært en siste utvei. Altså så ille at hun er døden nær, for jeg vet det at hun ville ha hatet meg sterkt. Når det kommer til lette måltid har jeg også tenkt på det. Men hun blir dårlig av melk liksom så jeg har på en måte blitt litt motløs. Men jeg tenkte og prøve ut litt kalde retter for hun, morgen som kveld. Kanskje lure inn litt ekstra proteiner med smakløst pulver så hun får i seg litt mer næring såfall. Når det kommer til yndlingsmat så har jeg faktisk ingen ide, hun sier aldri hun er sulten. Og de få gangene jeg har sagt at "okay nå har det gått 4 dager, nå er det på tide" Så går hun og spiser et knekkebrød,dette tror jeg er mest for da er det gjort og jeg maser ikke mer tenker hun. Og takk for headsupen, kommer ikke til å stille det spørsmålet. Men, jeg har noen spørsmål til som har komt etter dette. Er det noen spesielle faretegn jeg bør se etter, sånn feks "nå er det på tide og ta ting alvorlig". Sånn at jeg muligens kan ta tak i problemet, før det blir for alvorlig, og man må til med drastiske hjelpemidler. Har du selv noengang vært innlagt , hvis. Hvordan opplevde du dette ?
Adhara Skrevet 11. mars 2014 #5 Skrevet 11. mars 2014 Hei TS. Her på KG er det ikke lov å diskutere spiseforstyrrelser, derfor må jeg stenge tråden din. Du kan ta kontakt med IKS: http://www.iks.no/tilbud/, 22 94 00 10 for å få noen råd der heller. Lykke til! Mvh Irrlys, mod.
Fremhevede innlegg